Jeg liker å feriere på Gran Canaria og bryr meg ikke om dette - men er glad vi bor privat og ikke midt i et travelt charterindustriområde. Hvis du liker å være 'ensom nordmann' på tur - ja da velger man ikke Anfi del Mar - men man er da ikke rar av den grunn. Folk er så forskjellige.
Det kommer jo helt an på hva man ser på som "arbeid". Jeg er vant til store hippieferier med mange familier, barn i alle aldre, og jeg fikk aldri intrykk av at foreldrene våre syns det var "arbeid" å gjøre ting med oss. Jeg har nevnt det tidligere også, jeg personlig er ikke så begeistret for trenden med ferier som tilbyr at familier skal gjøre aktiviteter ved siden av hverandre, ikke sammen.
Snuppa skjønner ikke helt at Praha ikke er syden. Men er opphengt i at flytiden bare er to timer, og siden vi skal snakke engelsk så er det jo sånn som i syden.
Naboen har fått seg samboer og hun lurer også veldig på hvilket språk han snakker, det er ikke engelsk, men heller ikke norsk.
Han er trønder. :knegg:
Da vi var i Riga for to uker siden var det en gjeng med unge menn som tydeligvis trodde at de hadde kommet seg unna steder hvor folk kunne gjenkjenne dem og forstå hva de sa. De gikk og delte høylydt hvor lenge de klarte å holde et samleie gående og hvilke damer de hadde holdt ut lengst med.
Ser ikke for meg at det er tema hos Hyacinth på gata altså. :hehehe:
Ellers forstår jeg godt hva du mener. Jeg synes det er skikkelig nedtur å være i en skandinavisk ghetto i utlandet. Når vi skal reise på ferie så vil jeg høre andre språk rundt meg og jeg er ikke opptatt av å få meny på norsk.
Jeg har ingen problemer med at folk velger charter med bamseklubb osv. Folk har ulike behov når de reiser på ferie og om noen synes det er avkobling å slikke sol og å være på et resort en uke så ser jeg ikke på det som mindreverdig i forhold til å slappe av på ei hytte på høyfjellet, noe som står for meg som enda mer kjedelig og uinteressant som ukesferie som det å være på et resort.
Behovene er ulike og det er helt greit. Jeg er reisenerd på mange måter og kjeder meg fort med bading, sandleking og sol... og norsk høyfjell og vidder og en liten tømmerhytte.
Ikke om temaet nei, men å høylydt navngi damene med for og etternavn tror jeg kanskje ikke akkurat denne gruppen hadde gjort på gata i Stavanger. :hehehe:
Helt uvesentlig om det var ment som ironi fra din side, om du vil kalle det læringsmål eller om det er naboens, dine eller mine unger. En del av de punktene du nevner er ypperlige å snakke med barna om når ferieturer skal planlegges.
Selvsagt. Vi bør også bruke dagene i Bergen i forkant på å studere skipsmotorer, så vi kan ha et godt utgangspunkt for å undersøke motoren på Bergensfjord eller hvilken ferge vi nå skal ta.
Vi pleier ikke å dra på steder med Bamseklubb vi heller. Men vi har vært på steder med sånne greier. Det betyt ikke at vi ikke gjør andre ting enn å være på hotellet. Gutta våre vil være sammen med oss.
Det fascinerer meg at det finnes folk der ute som bryr seg og mener noe om at barn omtalter stedet de har vært på ferie som "syden".
Det du peker på synes jeg er mye viktigere. Om Per beskriver ferien med spesifiserte stedsnavn og riktig uttale, og Ola sier "syden" når noen spør hvor de har vært er veldig lite å henge seg opp i. Da får man heller se litt på hvordan Lise har det, der foreldrene kanskje ikke hadde råd til buss og inngangsbilletter til nærmeste offentlige bad en eneste gang den sommeren.
Sydenturistene avsløres på om de har bodd på samme hotell hele ferien. Det gir minuspoeng. :nemlig:
Ellers er jeg egentlig mest på nett med malou her, jeg synes reising er en glimrende anledning til å lære barnet om verden rundt oss. At det er forskjeller i språk, i typen mat man spiser, i hvilke vaner folk har osv. Så om vi skulle reist på en sydentur ville jeg nok lagt litt iver i å fortelle om landet vi skulle til okkesom, selv om vi bare skulle henge ved poolen og spise pølser til middag på hotellets restaurant.
Jeg liker IKKE Syden. Som barn var det derimot supermoro. Bading og sandslott, fletter i håret og restaurantmat hver eneste dag! O' lykke! I voksen alder har jeg faret til Syden to ganger, og halvveis i, gledet meg til hjemreisen. Jeg takler virkelig ikke denne type ferie. Omringet av pensjonister og "Special price for you, my friend" drømmer jeg meg bort fra den glorete tilværelsen hvor de innfødte livnærer seg på kopiklokker og -smykker og gammel-dame-gensere med stygge mønster og "Gran Canaria" skrevet i glitter, og over til storbyferier, kjørerturer gjennom Amerika, eller ut i skogen hvor teltlivet og primusen rår! :hjerter:
Ferie i telt og med primus er da ikke ferie! :skremt:
Jeg har vært på både charterferie og egendefinert ferie med ungene. Om vi bor på ett eller flere hoteller er meg revnende likegyldig, likeså om vi velger maten vår fra en norsk eller engelsk meny. Det viktigste er at alle sammen har det kjekt sammen. :klisje, men sant: Med to barn i barnehagealder er det mer stas å hoppe i bassenget enn å farte rundt i leiebil og studere arkitektur. Så får vi heller endre ferieønskene våre ettersom ungene blir eldre og endrer behov.
Det var en tråd om det for ikke så lenge siden her. Mange mente at det ikke var bra nok. At man burde kreve mer for sin egen del i ferien. At det å si "har barna det bra har jeg det bra" ikke var tilstrekkelig, sort of. Husker ikke tråden, men husker jeg tenkte at vi nok en gang la lista for lavt.
Det handler sikkert om personlighet også. Jeg liker aller best fred og ro og å ha fri. Bare i permisjonstida var jeg stort sett hjemme alene hver dag, om jeg ikke skulle noe spes. Elsker fred og ro. Men jeg synes også det er fint at ungene får gjøre ting som de liker. Bade, evt. dra til fornøyelsesparker. Deres opprømthet og glede gjør at jeg har det bra inni meg. Jeg har tunge perioder i ny og ne, og når jeg føler at de har det bra, ja så trenger jeg ikke så mye mer. Men utover det så har jeg ingen krav egentlig. Jeg ville ikke dratt rundt og sett på ting uten barn heller. Å gjøre ingen ting er flott. Å sitte i en stol hjemme hos foreldrene mine mens ungene og de er ute i hagen, og jeg er langt borte i en bok noen timer. Ferie!!!
Nå har vi ikke vært i syden enda da med barn, men feriert i Norge foreløpig. Er så heldig at vi bor et sted med fine badeanlegg og ofte fin sommer. Vi drar ellers ofte nordover en tur, men når minstemor blir eldre så er målet klart for storesøster og lillebror. De skal til syden, for det har de sett bilder fra og reklame på tv.
Hm, jeg kan ikke huske en slik tråd. Hva andre gjør for å slappe av er jo fullstendig opp til dem, jeg føler at jeg dør litt innvendig om jeg ikke kommer meg ut og opplever og lærer noe nytt. Det er det som gir meg energi. Det handler i såfall ikke om at jeg syns andre legger lista for lavt, selv om det hadde vært for lavt for meg.
Jo, men det handler litt om det også. For utgangspunktet var utsagnet "bare ungene har det bra, så har jeg det bra." At noen reagerte på det. Men så kan man jo vri på det og si at det ikke er noen motsetninger der egentlig, så lenge man ikke legger opp til aktiviteter der barna ikke har det bra. Eller vri enda mer på det og si at så lenge man velger (blant så uttallige tilbud) å dra på ting som man selv synes er ok også, så er det jo egentlig ikke en problemstilling. Det blir vel først når kompromiss blir aktuelt det kan bli et problem.
Jeg vet at ungene hadde storkost seg på en Sydenferie, men vi har altså valgt noe veldig annerledes i år (og kommer til å fortsette med det) for at alle skal trives og ha det gøy. Så når det gjelder ferie, er jeg definitivt ikke en av de som har det bra bare ungene har det bra.
Jeg legger opp til at vi skal ha det bra, som familie. Jeg syns det er så utrolig gøy å reise som familie, med fare for å høres veldig kvalmende ut, jeg ser virkelig verden med nye øyne.
Og alle må nok ofre litt, for at familien skal få best utbytte av det hele. F. eks. måtte jeg være med på Hamleys og Legoland i sommer, mens Glitterbarnet måtte være med oss på litt kjedelig restaurant og tur gjennom blomstermarkedet.
Alt i alt føler jeg at vi får maks utbytte av feriene våre, for min del syns jeg det er synd å bruke opp kvalitetstid sammen på bamseklubb og generiske anlegg.
Det fine med sånne barneopplegg er at da kan de voksne og de minste barna ta det helt piano i babybassenget eller på stranda mens de store får sosialisert seg med jevnaldrende og løpt av seg. Så er alle klar for noe felles etterpå. Det er som regel ikke slik at det er bamseklubb hele dagen, vi snakker om 2-3 timer på formiddagen.
Jeg er helt enig i at det er fint å oppleve nye steder sammen og fnne på ting sammen. Men med barn i ulik alder og med ulike behov er det av og til godt å sette bort litt aktivisering av de største, det er ikke alt de kunne tenke seg som er så gjennomførbart med lillebror på slep.
:jupp: Dessuten blir tålmodigheten til både store og små større av å ikke tråkke oppå hverandre hele tiden. Jeg syntes det var langt enklere å finne på morsomme utflukter da vi bare hadde ett barn. (Uten at det er noe stort problem, vi deler oss gjerne. :))
Synes dette er litt morsomt. For en stund siden hadde vi en diskusjon om det var ok å ta ungene ut av skolen for å dra på ferie. Da var det MANGE som mente at ungene lærte SÅ MYE MER på ferie enn på skolen av geografi, historie, kultur, osv. Må le bittelittegranne når jeg leser denne tråden nå - tror kanskje ikke ungene får med seg så veldig mye på ferie...
Jeg ler ikke av akkurat det, derimot ler jeg litt av alle de som mente at 2 uker på ei strand i syden gir barnet like mye som en hvilken som helst annen feire.
Vi skal til "syden" i to uker i sommer, eller mer bestemt Tenerife. Ferien er riktignok betalt av pappa og den ene uka skal vi være 13 stk sammen. Men det er ikke snakk om å ligge på stranda eller bare være på hotellet. Vi skal utforske Spanias høyeste fjell, som også er en vulkan, vi skal i dyrehage og vi skal kjøre øya på kryss og tvers den første uka. Det blir ikke mye rolig ferie den første uka i allefall.
Jeg var på husmorsferie alene en uke i sommer på Gran Canaria. Da holdt jeg ut 4,5 dager ved bassenget. Da måtte jeg ut og farte litt så det ble handletur til Las Palmas og en tur i fugleparken.
Det tror jeg nok det gir, de fleste barn jeg kjenner elsker å hoppe opp og ned i bassenget i timesvis, leke med bøtter og spann, ballspill og bademadrasser på stranda, ta en tur med tråkkebåt, gå tur i området og spille kort under parasollen. Man trenger ikke å sette alt opp i mot hverandre, og en uke eller to i "syden" betyr ikke at ungene ikke får oppleve teltliv, utflukter og andre typer opplevelser ellers om sommeren og resten av året.
Helt enig, alt her i verden er ikke enten eller, ei heller i forhold til ferier. Det er ikke sånn at i det øyeblikk man bestiller tur til et sted med bamseklubb så kaster man all kvalitetstid på båten. det er jo bare noen få timer hver dag, og også bare et tilbud. Likeledes er det ingenting som sier at dersom man velger "syden"-ferie innimellom så velger man automatisk vekk alle opplevelsesferier og gjør ikke noe som man lærer av eller hvor man opplever noe nytt.
Hva barnet gjør resten av året (og sommeren) blir irrelevant når man sammenligner ferier (jmfr. tråden det ble vist til). Så jo, noen ganger kan man sette ting opp mot hverandre og vurdere utifra det.
Sånn er min eldste også. Og de to på museumsbesøk var jo rent fornøyelig. Guiden kunne ikke hatt mer interesserte gjester på besøk tror jeg.
Jeg skjønner jo at ikke alle barn er likt mitt, men jeg hadde også blitt overrasket over en syvåring som ikke vet annet om feriemålet enn at det er "i syden". Både Vesla og hennes venninner har alltid full kontroll på sånt.
Jeg er med ungene i parker. Til nød. Da må de finne seg i å tråle bruktmarkeder, gallerier, keramikkverksteder og interiørbutikker med meg. Og ungene vet selvsagt hvor vi reiser om sommeren. I år blir sjette året til nøyaktig samme sted. :D
Hm. Jeg skjønte ikke helt denne her jeg. Det er jo bøtter og spann av folk her som nå sier at de er opptatt av at barna skal lære mye når de er på tur. Det er da konsistent det?
Jeg er en sånn som sender barna på ferie med mine foreldre, og de kommer da hjem med detaljkunnskap om hva den og den byen i Frankrike het, hva den stranda het, hvordan man sier ditten og datten på fransk et cetera et cetera. Min mor babler mye. (Hun er bergenser.)
Jeg tror at om barna kommer hjem fra utenlandstur og ikke vet hvilket land de har vært i, så har ikke dette blitt nevnt så altfor mange ganger.
Jeg syns det er naturlig å snakke om landet, språket + se på kart og bilder i forkant (å glede seg til turen er som kjent halve moroa), snakke om landet når man er der (Jammen fint her i England!, Som de kjører fort her i Italia! etc), lære et par gloser på språket samt fortelle gud&hvermann om hvor man har vært og hva man har gjort når man kommer hjem.
Da er det nær sagt umulig å glemme navnet på landet, liksom.
Du har litt selektiv hukommelse, ja? Det som ble hevdet i den tråden var vel at man kan lære ANDRE TING på ferier enn det skolen kan lære bort. Man var også inne på dette med at det var forskjell på type ferie, og at ferier faktisk kan romme mer enn strandbesøk.
Jeg er nok en geografisk ignorant datter, mamma var nemlig i syden rett før påske, og når folk spurte hvor hun var, svarte jeg alltid syden, for jeg husket vel ikke helt hvor det var hun var :knegg:
Min mann reiser ofte i jobben og min mor blir gal av at jeg ikke alltid vet om han er i Tyskland eller Frankrike eller et annet sted. Jeg hefter meg jo ikke. Borte er han jo okke som. Og rødvin får jeg jo så sabt det er utlandet. :D
Nei! Jeg bare husker godt den forrige diskusjonen hvor det var et enormt fokus på at barn lærte så masse på ferie. Så leser jeg denne diskusjonen, og her var det mange som var opptatt av at det ikke er nødvendig å lære noe spesielt på ferie. Derfor syntes jeg det var litt morsomt - i og med at det er samme forum. Men det trenger jo absolutt ikke være de samme brukerne. Så som sagt - bare noe jeg trekker på smilebåndet av.
Forøvrig kan jeg bidra med egne erfaringer: Mine barn lærer masse på ferie. Vi er to lærere og har dermed aldri mulighet til å reise på "billigtidspunkter". Dermed kommer de aldri til å bli tatt ut av skolen for å ha ferie. Så jeg er "ja takk, begge deler"-innstilt. Ferie er lærerikt, skole er lærerikt.
Alle her er i hvertfall supergiret på fossiler og jeg skal dra på biblioteket og låne fossilbøker med en gang!
Jeg er forøvrig veldig enig i at ferie med familien handler om å være sammen som familie og å sørge for at alle får sitt. Min sjels elskede må få litt fred, jeg må få vin og/eller bok, eldste må få undersøke ting og treffe folk, minste må få pelle, åme og plukke. Og så må vi kose oss og være sammen og få noen felles opplevelser.
De var aldeles herlige! :hjerter: "Sier du, det, altså? Det var interessant." Ungen husker fremdeles detaljer fra den turen når vi ser på bilder og kan nevne Fakta Om Bardehvaler og Ting Du Ikke Visste Om Hvalfangst. :knegg:
Jeg kan vel bare slutte meg til Polyanna her. Si meg, er ikke du lærer? Det virker ikke som du er videre bevandret i logikk?
Jeg kan vel bare konkludere med at du ikke helt fikk med deg essensen av det enkelte prøvde å forklare i tråden. Du får nå bare trekke hånlig på smilebåndet av det. :knegg:
Jeg har en sønn som brukte evindelig tid på å forstå forskjellene på land og by og verdensdeler og landsdeler. Han kunne mye om plassene vi var på, men å navgi de var komplett umulig for han.
Vel, vi driver for tiden å drar på en del ferier til "syden". For å være helt ærlig ser vi veldig lite til det landet vi er i. Vi reiser bort for å få billigere mat, sikrere vær og komplett ferie.
Vi forteller ungene hvor vi skal og hva landet heter, men om vi befinner oss på Mallorca eller Side, Tyrkia merker de lite til. Folka de omgis med snakker norsk/svensk/dansk. Vi drar IKKE på disse feriene som en kulturell opplevelse. Vi gjør det for å slappe av og få sol.
Jeg er ikke særlig geografisk ignorant, bare litt bedagelig anlagt i feriene mine.
Nei, men det er jo komisk at man først har en diskusjon hvor det blir veldig fokus på alt barn kan lære i ferien, så kommer det opp en sjokkert tråd hvor man har et barn som (tilsynelatende) ikke har lært noe som helst og da kommer det en masse folk og sier at man ikke trenger å ha fokus på læring i ferien. Trådene motsier seg selv - men det er jo ikke så veldig rart ettersom det ikke er samme folkene med i tråden, forutsetningene i tråden er forskjellig (i den ene tråden ble barna tatt ut av skolen, i denne tråden står det ikke noe om det, jeg tenker da "vanlig" ferie). Men det ser morsomt ut for det.
Jeg synes ikke at personkarakteristikker i tråder er bra diskusjonsteknikk heller.
Jeg syns ikke trådene motsier hverandre. Jeg har deltatt i den andre, og der hvert på "lære noe i ferien"-siden. Det er fordi det er slik våre ferier foregår. Ingen i den andre tråden påstår at alle barn lærer noe i ferien, og at det er forskjell på ferier. Vi er dermed ikke sjokka over at et lite barn ikke har fått med seg flagg, språk og naboland.
Jeg presiserte jo at det ikke var snakk om de samme brukerne.
Å få rød prikk for at jeg trekker en paralell til en annen tråd synes forresten jeg er lavmål (ikke til deg, glitterchick). Og jeg er forresten kjent for å være en veldig logisk person, safran. Det kan jo være mulig at det er andre som ikke er så flinke forstå det jeg skriver, det kan kanskje bli litt for avansert. him og Zoe forstod det jo, så helt umulig kan det jo ikke være.
Mitt poeng et at det kan være de samme, men at trådene omhandler ulike scenarier. Lære på ferie omhandlet egne barn, denne omhandler hva man kan forvente av alle andre.
Jeg synes å huske at det også i den andre tråden var mange som stilte seg skeptiske til hvor mye barn egentlig lærer på ferie. Og det blir alltid gnisninger når noen snakker spesifikt (enten det er om seg selv eller om naboen) og andre prøver å være generelle eller prinsipielle. (Som i "ta barna ut av skolen"-tråden - jeg synes det er helt riktig av skolen å være striks på å gi barn permisjon for å dra på ferie, blant annet fordi det ville være arbeidskrevende og potensielt konfliktfremmende å skulle vurdere hver enkelt tur og hvert enkelt barn. Jeg synes det er så enkelt som at dersom barnet ikke er på skolen, så regnes dette som fravær fra undervisningen, enten barnet skal tilbringe to uker i og ved et barnebasseng sammen med andre skandinaver, eller på franskspråklig kurs i historisk arkitektur og menneskerettigheter.)
Mine barn lærer hver eneste dag, både på skole og fritid. Er vi på ferier så er det ikke alltid like stort fokus på faktaopplysninger, men som oftest så får de med seg en del. Språk derimot, der ser vi en rivende utvikling hver gang vi har vært i utlandet. Barna får ferievenner og det er utrolig fasinerende hvor fort de lærer å kommunisere.
Ok, jeg kan bare ikke huske å ha sett noen klage på reglene på FP? :undrer: Jeg er helt enig i at reglene er viktig og bra, og fravær er fravær, uavhengig av reisemål. Men på enkeltnivå, mener jeg helt klart at det er forskjell på ferier hvis poenget er at alle skal lære noe.
Det kan godt hende - det sa jeg vel ikke heller? Det var en generell betraktning. (Jeg er ganske sikker på at jeg har hørt om klaging på reglene på FP, godt mulig det var fra lærere som har sagt at det hender foreldre klager.)
Absolutt forskjell, det er jeg helt enig i. :nikker: Og det at jeg ikke synes skolen skal godkjenne en ferie som skoletid betyr jo ikke at jeg ikke synes det er bra eller lærerikt med ferier. (Det ville jo også være uhyre lærerikt å f.eks. sende et barn på japansskkurs hver onsdag, men det betyr ikke at jeg uten videre synes det er greit å ta barnet ut av vanlig skole hver onsdag for å gjøre det, liksom.)
Jeg synes ikke det vitner om inkompetent opplysning fra voksne at barnet ikke vet hvor de har vært. Syden holder vel lenge. :knegg:
Det er først nå poden på 7 ha begynt å lure på ting og tang om geografi og er oppriktig interessert på eget initiativ. Tidligere når vi har vært ute på tur, så har vi selvsagt fortalt hvor vi har vært, litt historie rundt landet/stedet, osv. Men han har ikke vært videre "svamp" av den grunn, og det skyldes ikke oss voksnes innsats.
Sønnen min på 16 år har kun vært i Bulgaria for to år siden på "sydenferie". Han liker å sette seg inn i ting og studerte kartet og googlet osv. I juni skal vi for første gang reise til "syden" sammen. Sønnen vår fortalte meg sjokkert i dag at mange i klassen hans som har vært i syden før og som skal dit nå visste ikke hvor de skulle. Verken hvilket land de skulle til eller sted. De skulle til "syden". Det var det viktigste. Jeg har oppfordret barna til å finne fram på kart og vi har lånt en bok om dit vi skal.
Jeg hadde nok, som HI, blitt litt forundret over at en 7 åring ikke visste hvor han hadde vært på ferie. Men det er nok fordi det er komplett umulig å tenke seg at min 7 åring skulle kunne ha vært på ferie uten å vite en masse detaljer om det... Hun elsker verdensdeler, land, byer, flagg og all tilhørende herligheter. Men barn er så forskjellige.
Etter å ha lest denne tråden hadde jeg en liten samtale med eldstemann i går. Jeg lurte på om han visste hvilke land han hadde vært i. Svaret var: Spania, Danmark, Sverige og Syden :knegg:. Vi måtte ta en ny runde på sydenkonseptet.
:juhu: Jeg forsto det også. Men så er jo jeg over gjennomsnittet logisk og smart, så jeg teller kanskje ikke med. :glis:
Enig.
Det jeg reagerte mest på i HI var at små barn ble intervjuet så til de grader om ferien. Jeg kan godt tenke meg at mine barn hadde blitt så irritert over et kryssfohør hos naboen at de godt kunne funnet på å svare "vet ikke" på det meste.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.