Poden hadde besøk av en kompis på 7 år som hadde tilbragt påsken på ferie utenlands. Jeg må innrømme jeg ble litt sjokka av følgende samtale jeg hadde med han:
Meg: "Hvilket land var dere i?"
Han: "Syden."
Meg: "Hvilket land er det da?"
Han: "Vet ikke helt."
Meg: "Vet du hvilke andre land det lå i nærheten av da?"
Han: "Hakke peiling."
Meg: "Hva slags språk snakka de der?"
Han: "Vet ikke, men ikke norsk i alle fall."
Meg: "Så du et flagg noen steder og så hvilke farger det hadde?"
Han:" Nei, tror ikke at de har flagg der."
:herregud:Er dette virkelig de geografiske fakta unger sitter igjen med etter endt ferieopphold i utlandet? Har det blitt akseptabelt at unger i fullt alvor tror at steder med strand og bademuligheter er landet "Syden"? Bør de i det minste ikke bli informert om hvilket land de skal reise til?
Det er jo godt mulig at de har informert, men at det ikke har gått helt inn. Følgende samtale fant nemlig sted her i går. Snuppa er normalt sett en særdeles oppegående 5-åring:
Snuppa: jeg vil dra på ferie
Jeg: ja, vi skal på ferie, men det er på sommeren
Snuppa: hvor skal vi da?
Jeg: Vi skal til Tyrkia, til en by som heter Side
Snuppa (med forhåpning i stemmen): Kommer Lollo og Bernie til å være der?
Jeg: Ja, og det blir strand og basseng akkurat som sist, men det kan hende at maten er litt anderledes.
Snuppa: supert. Da blir det helt likt som der vi var på ferie sist.
... og det har hun helt rett i. Selv om vi da var på Mallorca og at vi nå skal til Tyrkia. Det viktige for barn er sol, basseng, is og Lollo og Bernie. Hvilket land de er interesserer dem mindre. Siden hun har med en lillebror også, så begrenser det seg hvor mange utflukter man gidder å ta når man er på ferie.
Gutta mine sier at de vil til "syden" når de snakker om ferie. 4 åringen vet jo ikke så mye, men 2. klasingen min vet hva øyene vi har vært på heter. Men han sier likevel syden.
Det er ganske stor forskjell på hvor interesserte barn er i den typen informasjon. (Ikke så overraskende, siden det er ganske stor forskjell på hvor interesserte voksne er!) Poden var veldig opptatt av at vi skulle til Tyrkia den ene gangen vi har vært der, selv om han var bare drøyt tre, og han husker det fremdeles og nevner det gjerne hvis noen snakker om Tyrkia. Mens en av de jevnaldrende kameratene hans (det vil si at han også går i andre klasse) virker veldig uinteressert i slike ting, og er ganske vag på ting som hvilket land de nylig har vært i for å besøke slektninger og hvilket land faren hans opprinnelig kommer fra.
Nei, det tenkte jeg også på - som sagt er en av vennene til Poden litt uklar på hvilket land faren hans kommer fra, men jeg ville jo aldri konkludere med at foreldrene hans ikke vet det av den grunn. :knegg:
Signerer Skilpadda. Min seksåring er særdeles opptatt av land og kart og flagg og sånt og er mer geografisk flink enn både meg og faren omtrent. Så hun vet alltid hvor vi skal og plasserer en god del land på kartet osv. Men det er stor forskjell på barn og jeg synes ikke det er rart om hennes venner ikke vet like mye om geografi som henne altså, for hun er spesielt opptatt av dette. Nå hadde jo jeg fortalt hvilket land vi skulle til uansett da, jeg hadde ikke bare sagt vi skulle til Syden, men det kan jo hende foreldrene hans HAR sagt det men at han har glemt det, eller ikke bryr seg. Han er jo bare 7 år.
Men okei, vi reiser jo så sjelden at hver gang vi skal til utlandet sitter vi (som regel jeg og 6-åringen) helt hypre og pugger gloser og slikt sammen, og lærer alt om landet vi skal til, flagget, maten, språket osv. :knegg:
Jeg har også inntrykk av at det kommer an på barnet hvor interessert de er i forskjellige temaer. Eldste kan flere hovedsteder enn meg, elsker kart og geografi, graver og spør om alt slikt.
Yngste er litt mer opptatt av om vi kan bade, om de får is hver dag og om det er barnedisco (gjorde inntrykk under en ferie for et par år siden :knegg: ). Men spør henne om blomster, da får du svar, hun er fantastisk opptatt av det, og ville sikkert visst endel om det fra landet vi hadde besøkt, men det er slett ikke sikkert hun hadde fått med seg navnet på landet eller språket de snakker der.
Tror ungene utgjør den store forskjellen her, kanskje?
Vår eldste er verdens mest takknemlige turist, hun suger til seg informasjon, elsker å se ting og utbryter begeistret "for et nydelig fossefall", "for en vakker landsby" og lignende gammeldame-aktige ting når vi er på tur. Og hun er like begeistret om vi er i utlandet eller bare på vei til østlandet og på en transportetappe.
Den samtalen der kunne du opplevd med min sønn også, og han er alltid vel informert om hvor vi skal, hvilket språk de snakker, etc. Men han er en distre liten skapning, så han kan glemme, pluss at han i noen tilfeller er mer enn fornøyd med å rett og slett bare kalle det syden.
Jeg kjenner ikke foreldrene hans så godt - men de er sikkert helt ok :) Jeg tenkte mer på at unger generelt bør få litt mer geografisk innsikt når de er ute og reiser. Jeg synes faktisk det er ille at det eneste de vet om det stedet de har vært på er at landet heter Syden.
Poden svarer gjerne "vet ikke" på alle direkte spørsmål, samme hvor godt han kan svaret. Han liker nemlig ikke så godt å bli spurt ut. Greit å vite at vi da fremstår som ignorante... :himle:
Sorry, men jeg synes ikke du har rett til å mene noe som helst om foreldrene på grunnlag av den samtalen. Den sier ingenting om i hvilken grad foreldrene har informert ham om hvor de har vært.
Ja, neste gang bør han holde seg hjemme, hvis han ikke kan lære seg vesentlige fakta om landet han skal til. :skuffet:
Jeg foreslår at du utvikler læringsmål for ferierende nabounger og hører dem når de kommer hjem. Minste minimum er:
Spania: Gjøre rede for riksvåpen og flagg, kunne minst 3 tilgrensende land og navn på største fjellkjede og elv. Gjøre rede for hvilke øyer som tilhører Balearene og den etymologiske opprinnelsen av navnet Kanariøyene. Navnet på nasjonale/regionale matretter, populære danser og de mest populære turistmålene. Pluss for en grei forklaring av Maurerperioden, forholdet til Portugal og Francoperioden.
Tyrkia: Gjøre rede for riksvåpen og flagg, kunne minst 3 tilgrensende land og navn på største fjellkjede og elv. Gjøre rede for kurdernes historie og relasjon til majoriteten, Islam for under og etter Atatürk og de geologiske fenomenene i Kappadokia. Navnet på nasjonale/regionale matretter, populære danser og de mest populære turistmålene.
Feilformulering av meg, foreldrene til denne gutten er egentlig ikke viktig - jeg vet ikke hva de har fortalt han i forkant av turen, kun det han fortalte meg.
Se heller på spørsmålet mitt som mer generelt, det finnes faktisk unger der ute som ikke aner hvor de har vært på ferie, er det greit eller ikke?
Min snart-femåring er veldig interessert i hvor vi drar og hvilke land som er hvor, det har hun vært siden hun var sånn ca 2! Men jeg regner med at ikke alle barn er like interessert. Jeg er voksen, og har store problemer med Norgesgeografi. :o Jeg vet ikke engang helt hvor jeg har vært om jeg har vært i Lørenskog engang. Nja, sånn ca at det er nord-øst for Oslo, og jeg kan veien sånn ca med bil, da. Enda verre er det når jeg kommer utover i Bærum, og ut av Akershus.
Forresten, når det gjelder begrepet "Syden", så er det et ord som faller svært unaturlig for meg. Jeg har aldri vært i "Syden" på badeferie. Og om jeg skulle ha dratt, tror jeg nok det ville falt meg mer naturlig å omtale destinasjonen som "Mallorca" eller "Hellas" eller navnet på byen vi skulle til, og sånn sett hadde jeg regnet med at Kløver også ville omtalt stedet vi hadde vært på, som det landet eller den byen vi besøkte. Men for andre er vel "Syden" et såppass innarbeidet ord at det kommer helt av seg selv. :vetikke:
Og så opplever jeg at andre voksne blir (positivt) sjokkert når min seksåring forteller om ferien han har hatt. Han legger ut om land, språk, kultur og historie. Vi reiser mye rundt når vi er på ferie, og jeg har en guttunge som plukker opp det meste.
Men jeg synes ikke slike samtaler forteller noe om hvorvidt ungen faktisk vet dette eller ikke. Den sier bare noe om hvorvidt de gidder å informere deg om noe de kanskje ikke synes du har noe med.
Snuppa vet veldig mye hjemme hos oss som hun ikke gidder å fortelle til alle som spør.
Dessuten; hun vet hvor vi har hytte. Men for henne er det en ganske uinteressant opplysning. For henne er det mer spennende at den er like ved et vann hvor vi kan fiske og at vi har bålplass og en maurtue like ved. Det er slike ting hun liker å informere om, for det er det som er spennende for henne.
Vel - jeg er tilbøyelig til å støtte Safrans teori. Min krølle kan meget vel finne på å glemme slike ting, selv om vi snakker mye rundt det. Vet ikke hvor mange ganger vi har snakket om at vi skal til Tyrkia. Han husker ikke det neste gang vi spør hvor vi skal reise.
Som jeg skrev over her så er min jente lik din gutt når det gjelder det å suge til seg historie og sånt på reiser, hun er virkelig interessert i det. Men hun har i mange år vært en "vet ikke"-person når det gjelder andre mennesker. Feks. så kunne hun, på spørsmål om hvor vi hadde vært på ferie, si "Italia" og "jeg vet ikke" på resten av spørsmålene, mens til meg og faren kunne hun legge ut i det vide og det brede og fortelle detaljer VI ikke hadde fått med oss osv. Det samme med bosted, spurte noen hvor hun bodde kunne hun godt si "jeg vet ikke", men det visste hun utmerket godt. Så noen barn er bare sånn, de VET men de liker ikke å fortelle det til fremmede eller andre enn foreldre og venner feks. Det trenger absolutt ikke å si noe om hvor lite eller mye ungen vet.
Heldigvis går det over, eldste min har det siste året forandret seg veldig på det området, sikkert pga. skolestart, for der har de stort fokus på å la ungene fortelle om ferier, hva de har gjort i helgen og diverse.
Jeg er sikker på at min gutt kunne sagt noe lignende. Men han kunne også svart på spørsmålene uten problemer om han var i rett humør. Så dette ble litt for vagt.
Poden på 4,5 år vet forøvrig godt at tanten hans bor i Danmark, og at det var der vi var i påsken. Men han foretrekker å fortelle folk at vi var i Legoland. Vi foreldre vet også at Legoland ligger i Danmark. Nærmere bestemt Billund, på Jylland, ca 1,5 times kjøring sørover fra Holstebro, hvor vi bodde.
Jeg tror likevel, uavhengig at hovedinnlegget, at mange foreldre ikke forteller eller vet særlig mye om landet de skal til/ har vært i. Det er bare en følelsr jeg har etter å ha snakket med foreldre av mine barns venner, elevers foreldre etc. Ikke alle, men mange. Det er i hvert fall ikke uvanlig.
Jeg møtte en amerikansk offiser i Kosovo som var helt sikker på at han var i Bosnia. Det var dit han angivelig skulle, så da hadde han jo selvsagt blitt transportert dit. Han ble nesten aggressiv da jeg ikke ville gi meg på at vi var i Kosovo.
Det kan godt stemme. Mange tenker kanskje ikke over det. For oss er det en absolutt selvfølge at vi leser og snakker mye om det landet vi skal til hver gang. Da vi skulle til Italia for noen år siden, begynte vi flere måneder i forveien å øve litt på enkle gloser, vi malte flagget, snakket om maten og laget den hjemme, så på kartet og snutter/bilder fra landet osv. Det samme da vi skulle til Danmark i fjor. Vi gjør alltid det og synes det er stor stas, og vesla lærer utrolig mye av det. Men så er jeg helt barnslig entusiastisk selv overfor reiser og festdager og sånt da.
Dame:"Vi har vært i Syden."
Fnatten: "Hvilket land?"
Dame: "Vi har vært i Puerto Rico."
Fnatten: Det høres utrolig spennende ut, var det ikke lang reise?"
Dame:"Nei det var egentlig ikke det."
Fnatten spiller naiv: "Ååh var det til et sted som het Puerto Rico. I hvilket land ligger der?"
Dame: Tja..?? Land?? Øhh.. Det er jo på.. eh.. la meg se.. Las Palmas.. KANARIØYENE er det ja.
Vi har heller ikke vært i syden på ferie, men jeg kan si at vi skal til syden i sommer. Da mener jeg at vi har planer om å reise til varmere strøk, men at land ikke er bestemt ennå.
Men det er jo bare for å late som om du ikke har vært på pakketur, men har reist individuelt og dyrt og ordentlig, er det ikke?
Folk flest har vært i Syden, mens vi i middelklassen prøver å gjøre oss finere enn vi er og insisterer på at vi har vært i et spesifikt land, når vi egentilg bare har ligget på en strand sammen med folk flest.
Ja og jeg uttaler meg om min situasjon. Man kan farte mye rundt og se masse selv om man har med seg babyer. Sønnen min sier likevel at han vil til "syden", og at han forbinder steder med Lollo og Bernie.
:snurt: Det er vel ikke å late som, vel. Hvis jeg skulle dratt på "Sydenferie", ville jeg vel sagt at jeg skulle til Las Palmas eller Mallorca, eller Aya Napa eller hva de nå heter de stedene, ikke "Syden", og antakelig ikke "Spania" eller "Tyrkia". Sist jeg dro til Spania, dro jeg ikke til "Spania", men til "Barcelona", når jeg tenker meg om. Og da jeg dro til Tyrkia, omtalte jeg vel reisen som "turen til Istanbul".
Men det er vel ytterst tvilsomt at det skulle bli aktuelt for meg å ytre en setning ala "Vi skal til Las Palmas i høstferien". :overlegen:
Haha nei, det faller meg rett og slett bare ikke inn å si Syden, jeg sier alltid landet. Det blir unaturlig for meg å si at jeg skal til Syden, rett og slett. Det er ikke en bevisst handling, det er bare sånn. Jeg kan godt til til mannen "årh, det hadde vært deilig å reise til Syden", men bestiller jeg reise og folk spør hvor vi skal, sier jeg jo navnet på landet, evt. byen. Er ikke det vanlig altså?
Stranda hater jeg, spesielt med barn, så jeg reiser ikke på strandferie. Charter har jeg ingenting imot, men har bare vært på det én gang, vi reiser som regel til mindre byer der vi kan oppleve masse historie og sånt. Jeg takler ikke rene strandferier, det er ubegripelig kjedelig.
Det er mulig jeg kunne ha sagt at jeg skulle på "sydenferie" til Spania, for å beskrive reisen og dens formål. Men "Syden" som begrep på et landområde, faller ikke naturlig for meg. Men igjen, høyst hypotetisk. :p
Man, du liksom. Du kan farte rundt. Andre kan ikke det med små barn. Jeg lot meg blende av denne "man kan ta med småbarn hvor som helst i verden, det er bare bakstreversk, harry og teit å dra på pakketur bare fordi man har barn"-holdningen og tok i flere år med meg yngstemann på turer vi IKKE burde ha reist på i et forsøk på å leve opp til kravet om u-harry og spennende ferier. I ettertid ser jeg at jeg burde gitt opp etter første forsøk.
Lille er også litt som Mims eldste. Det kan være litt morsomt til tider når hun kommer med utbrudd, for om vi hadde sagt det på samme måte som Lille, så hadde det vært for å være ironisk eller sarkastisk. :knegg:
Ja vi er heldige som kan farte mye rundt selv om vi har hatt/har små unger. Poenget med hele uttalelsen var igrunn at selv om vi har kjørt på kryss og tvers på alle øyer vi har vært, med unger, så vil de likevel til "syden". Og de forbinder steder med Lollo og Bernie, ikke at det er Mallorca, Gran Canaria eller hva det nå må være. Danmark forbinder de kun med Legoland, de vil til Legoland og glemmer hele Danmark.
Den samtalen som er referert i HI kunne godt vært med min mellomste.
Før hun startet skolen viste hun knapt at hun bodde i Rogaland...og hva det het de stedene vi dro var helt likegyldig for henne. Hva vi kunne gjøre var mye mer spennende :)
Eldste og yngste er helt annerledes enn mellomste. De sugre til seg informasjonen de får (og jeg har en tendens til å informere myye ;) , og kan greie ut i lange baner om hvor de skal og hvor de har vært. Vi har ofte disse samtalene i bilen på vei til og fra byen/aktiviteter o.l, eller rundt middagsbordet, så alle hører det samme.
Minsten øver nå på adressen til mine foreldres hytte. (han er 4 1/2), mellomste vet nå hvor hytta ligger, ihverfall hvilken kommune, og at den er brun :D
Da er jeg geografisk inkompetent, altså, som ikke klarer å få femåringen til å skjønne forskjellen på Norge og andre land og byer.
Iben trodde vi var i et annet land når vi reiste til Stavanger. For henne har reising stort sett vært forbundet med utenlands. Ikke skjønner hun forskjell på byer heller. Vi har stadig samtaler om byer i Norge og at det kan være mange byer i Norge og at det er mange byer i andre land. Det hele er så abstrakt for henne at det rett og slett ikke går inn.
Nettopp, her er du inne på mye bra!! Dattera på fem hadde sikkert nøyd seg med navnet på landet, språket og hvor det befant seg på globusen hennes. Storebror hadde nok lurt på litt mer. Ungene og jeg tar fram Barneatlaset når vi skal ut og reise og spørsmålene deres kommer ofte av seg selv. En reise eller et land blir ofte så spennende som man gjør det til selv.
Jeg vet ikke helt. Kommer veldig an på formålet med reisen. Vi i vår familie har vært på typisk "syden-reiser" og andre reiser. Jeg merker med meg selv at vi legger mer vekt på land, kultur, flagg etc på "de andre reisene". :vetikke: Men at det skal være et mål i seg selv er jeg mer usikker på. Jeg er faktisk usikker på om "ren" kunnskap er et mål i seg selv?
Det kommer så an på barnet... Datteren vår har vært i "syden" flere ganger, og har selv en stor bevissthet på hvor vi har vært, selv om vi kun var på hotellområdet den ene gangen (Tyrkia). Nå er hun generelt veldig interessert i den type faktaopplysninger.
Jeg tenker også at man ikke aner hva barnet faktisk har fått vite her. Når det er sagt, er jeg enig i at foreldrene bør fortelle hvilket land man faktisk er i, men det kan jo godt hende de har gjort det. Min femåring vet godt at vi var i Hellas ifjor (selv om Lollo og Bernie var der) og han vet om Sverige og Danmark, der har vi også vært. Men det er jo ikke gitt at alle barn husker slikt.
Videre informasjon om historie og geografi? :lol:
Tja, jeg føler ikke at man er forpliktet til å sette seg inn i slikt og å sette barna inn i slikt på ferie jeg. Det avhenger da helt av ferietypen og av interesse. Har jeg lyst på en avslappende ferie av typen Resort, gidder jeg ikke sette meg inn i historie og geografi selv heller. Jeg er helt ærlig på at jeg generelt er fullstendig uinteressert i historie. Jeg vet jeg burde være interessert, men i en alder av 35 har jeg innsett at jeg ikke er det, og jeg gidder ikke lenger late som om jeg er det.
Når det gjelder historie og geografi synes jeg ikke det er noe foreldre nødvendigvis MÅ formidle til sine barn når de er på tur, men det er noe vi prioriteter ganske høyt uansett reisemål. Til og med når vi kjører i Norge er kartbok og info langs veien noe vi bruker tid på, med mindre vi har kjørt der så mange ganger at det meste er sagt og oppdaget.
Dette er noe jeg husker godt fra turene i barndommen. Jeg har en far som fortalte oss ting underveis og gav oss kartbøker osv. Det gjorde de fleste turer spennende.
Nja nei, det har vel med interesse å gjøre. Vi er jo helt despo når vi skal på ferie og både jeg og eldste elsker kultur og historie og sluker alt vi kan om landet vi skal til før vi reiser. Vi hadde nok muligens ikke gått sånn opp i det om vi ikke hadde brydd oss om sånt. Mannen min er mer lunken, han tenker knapt på at han skal reise, pakker dagen før (evt. samme dag) og reiser, mens jeg og eldste er vanvittig barnslig engasjerte og nesten hysterisk entusiastiske.
Sånn har vi da det fortsatt. Jeg kommer jo selv fra NordLAND, og hva slags land er det? De snakker tydeligvis annerledes og man pakker når man skal dit, ergo så er det vel et eget land som andre land. ;) Det kan være vanskelig å forklare skiller mellom by, landsdel, land og verdensdel når de ikke har helt 100% greie på åssen dag det er en gang. Det kan også variere fra barn til barn. Eldstemor har mye mer oversikt over ting enn broren på 5, og ikke bare ut fra alder, men hun har generelt vært sånn fra hun var yngre.
Forøvrig er det da stor stas å dra til syden. Jeg vet barn snakker om det, og at det tilsvarer en ferie der det er vamt, basseng, mye gøy og mye is. Det burde da være bra nok? Eldstemor snakker om syden, og vet at Spania er syden. Hvis vi snakker om andre land, så kan hun spørre om det er syden - for det er i bunn og grunn bare det som gjelder: er det syden eller er det ikke?
Hvis man har vært på et all inclusive-sted, så vil jeg nesten påstå at man kun har vært i det udefinerbare landet "syden". Det er ikke mye lokal kultur, språk eller geografi å spore der altså.
Jeg syns ikke samtalen var spesielt sjokkerende, ei heller at foreldrene ikke har fortalt så mye. Det finnes ulike ferier, og det finnes ulike barn. Barn kan også være interessert i ulik grad. Samme barnet kan f.eks. ha fremstått som mer "opplyst" etter en tur til London, enn til et lukket all innclusive-resort i "syden".
Helt enig. Vi var i Gøteborg nå i helgen, og ikke at det er så eksotisk, men det ble mer geografisk utbytte av den turen enn av Hellasturen ifjor, for å si det sånn.
:nikker:
Det er ikke lenge siden Vesla (nå 7) klarte å koble dette sammen til noe som gav mening. Samtidig har hun visse begreper om verden - som da hun ringte besteforeldrene i Harstad (vi bor i Tromsø) og spurte hva klokken var hos dem akkurat NÅ! :lol: For Harstad var ikke Norge, må skjønne....:nemlig:
Forøvrig - jeg synes det er viktig at barn, når de skal ut å reise, i forkant får vite litt om hvor de skal. Vi har også et slikt barneatlas, og bruker det flittig, både dersom Vesla skal være med, eller om Høstmannen og/eller jeg skal ut å reise alene. Det er da mye morsommere å være en liten verdensborger dersom man kjenner litt til verden, ikke sant? :)
Men, for den saks skyld, samtalen av typen "vet ikke" kunne man hatt med Vesla også om hun var i det humøret - evt. svar av typen "Kan du ikke bare slå det opp i boka, da?" :lol:
Nå har jeg aldri vært på Mallorca, men kjenner mange som har. Noen drar to uker på all inclusive, de elsker å ha fri fra jobben og bare ligge ved bassenget og kun røre seg de få metrene fra basseng til restaurant.
Så kjenner jeg noen som har dratt til andre steder på Mallorca. De har bodd i Palma, de har leid bil og brukt en hel uke på å kjøre rundt på øya, hver eneste dag. De forteller om vakkert landskap, flott arkitektur, nydelig lokal mat og i det hele tatt.
Jeg tror nok noen av de du har snakket med kan ha rett.
Jada, sikkert, men jeg tenker mer på generelle uttalelser av typen som går på at man føler man kjenner landet kjempegodt etter å ha bodd på et Star Tour anlegg og holdt seg der stort sett hele ferien.
Skjønner hva du mener, men vi har faktisk bodd på et Star Tour-anlegg, hatt det som base og likevel brukt minst halve ferien på å reise rundt i landet og se oss om.
Mens jeg som ikke har lappen gjør ikke sånt. Og det er ikke aktuelt å dra på disse dagsturene, da jeg ikke har funnet noen av dem som er veldig barnevennlige. Men jeg tror det blir lenge til neste charter, det er lite givende for hu mor.
Jeg vet nesten ikke om jeg tør si det engang, men jeg synes faktisk det er helt greit å kjøpe seg pakketur til det udefinerbare sydenlandet og reise dit for å bli underholdt av bamseklubb og skandinaviske guider sammen med basseng og sol og dra hjemover etter å ha ladet opp solcellene sine uten å ha tenkt så mye på land og kultur. Jeg synes det er greit for voksne, og jeg synes det er greit for barn. Og jeg mener at det må være lov til å dra på ferie med barn uten å ha som mål at de skal lære så mye i løpet av turen. Jeg foretrekker også å bruke landets navn fremfor "syden", men jeg vet ikke helt om det utgjør den store forskjellen. For barna mine er kreta sol, bad, is og bamseklubb uansett.
Og før jeg blir stemplet som geografisk ignorant: jeg synes også ferieturer med kulturelt innhold og leiebil er mer interessante enn resort-ferier. Men jeg synes ikke det på noen måte er en mindreverdig ferie om vi kun fokuserer på sol, is og bad en uke.
Jeg sa ikke at det var umulig, men jeg sa at det ikke var sånne som dere jeg tenkte på. Dersom man bare holder seg på et anlegg og koser seg der, synes jeg nesten det er bedre at man ikke gir ungene inntrykk av at man opplever landets lokale kultur enn at man krampeinnprenter dem med hvor man er.
Jeg blir nok stemplet som geografisk ignorant. Å reise rundt, se på ting, besøke gamle kulturelle saker. Kjeeeeedelig. Vil aldri skje. Ferie er soling, bading og 5-6 bøker i kofferten. Når barna er små så må nok bøkene vike litt da ungene må passes på, men bortsett fra det ønsker jeg ikke å gjøre noe som helst i ferien. Jeg er den politisk ukorrekte "har barna det bra har jeg det bra", og heldigvis liker jeg og barna mye av det samme. ;)
Man kan jo også bruke både syden og landets navn hvis man skal være litt våggal.
Min 5-åring sliter også med å forstå sammenhengen mellom sted, by, landsdel, land, avstander, osv.
Til og med den VELDIG greografiske interesserte 7-åringen kan glippe helt på veldig elementære ting.
Men ellers er han veldig interessert, og meddelsom. Her om kvelden satt vi med norgesatlaset og leste om Norges naboland, og regnet ut innbyggertall per kvadratkilometer og okket og aiet oss over hvor STOR Norge var og hvor LITE Danmark var i forhold, med NESTEN like mange folk, hvor lange grensene var, etc., og fikk en lang prat om Svalbard og strategisk interesse, den kalde krigen og terrorbalanse. :p
Jeg har reist Malloca og sør-Spania på kryss og tvers, og det er ikke store forskjellen. Mallorca har noen fantstiske perler med både særpreg og kultur.
Jeg får egentlig fullstendig klaustrofobisk følelse av et resort langt fra byen og ingen andre planer om strandliv. Rastløsheten melder seg bare ved tanken her. :knegg: Men jeg er også veldig på den at har barna det bra, så har jeg det bra også. Så resortferie blir det på oss også noen år.
Heldigvis er vi ulike. Hvis dette er ferie for deg, så synes jeg du skal kose deg med det. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn det du nevner som kjedelig. :D Og jeg hører mange som sier at "har barna det bra, så har jeg det bra". Jeg er dessverre ikke laget sånn. Jeg må ha det kjekt selv også. Derfor gjør vi alltid begge deler. Barna lærer seg å sette pris på kultur, historie og arkitektur, jeg øver meg på å sette pris på bassengbading. ;) Jeg har ifølge mannen min veldig godt av det sistnevnte. Jeg er generelt en altfor rastløs person som vil oppleve noe hele tiden. Jeg ville følt ferien som bortkastet og pengene ut av vinduet dersom jeg kom hjem etter en ferie der jeg ikke hadde fått sett meg om.
Jeg er nok litt lik deg. Mannen og jeg har blitt kalt for egoistiske siden vi ikke ville funnet på å reise et sted hvor det ikke var noe av interesse og ting å se (selv om Bamseklubben var super).
Min 11 åring hadde fått i oppgave på skolen om å skrive fra påskeferien sin (5. klasse).
Han skrev følgende (sånn noenlunde):
"Vi hentet mamma, kjøpte et spill og så kjørte vi hjem."
Det var noe lenger skrevet, men dette er kort sitert fra meg.
Sannheten:
Dette foregikk fredag ettermiddag før palmehelgen.
I påsken dro vi på høyfjellet på hyttetur med skigåing og bygging av figurer i snøen, hentet hund, overnatting hos mormor og morfar etc. så det var ganske mye å fortelle.
Vi har aldri lagt noen demper på ham ang. hva han får lov å fortelle eller ikke, men hans svar til læreren da hun etterlyste en lengre fortelling, så sa han bare at han delte ikke privatlivet sitt med andre. :knegg:
Derfor tenker jeg at man ikke kan konkludere noe om familien ut fra hva barna forteller eller ikke. Det betyr heller ikke at han har glemt ut noe eller ikke vet hvor han har vært.
Vi vil se noe når vi drar på tur. Men vi velger likevel barnevennelige hoteller og steder. Bamseklubb betyr ikke at stedet/Landet/øya er kjedelig og ikke har noe annet å tilby.
Det er helt sikkert sant. Men jeg er merkelig anlagt. Jeg får nemlig en klaustrofobisk og paranoid følelse når det er mye skandinaviske turister rundt meg. Jeg liker å være på ferie og kunne si hva jeg vil uten at noen skjønner det. Vi gikk innom Anfi del Mar i fjor, og jeg fikk angst. Nordmenn på alle kanter. Som skjønte hva vi snakket om (noe av gleden ved å være på ferie er å kunne diskutere absolutt alt helt uhemmet med mannen min..). Jeg kan ikke hjelpe for det, men jeg hater det. Jeg har egentlig ingen annen god forklaring heller. Vi har bodd på ferieanlegg med mye greske turister, og det føles helt ok. Jeg er rar.
Akkurat som det å velge vekk bamseklubb ikke betyr at man ikke tar hensyn til barna. Jeg tror ærlig talt ikke ferieopplevelsene til Glitterbarnet hadde blitt så innmari mye bedre med en bamseklubb. Anderledes, men ikke nødvendigvis bedre.
akkurat som hos oss det. Storesøster klok og forstandig og har sjarmert alle på sin vei og vært med overalt hele tiden.
Mens lillebror har store problemer med å sitte i ro i det hele tatt, så utflukter blir således nedprioritert. At det fungerer rundt han gjør at hele familien slapper bedre av.
Vi reiser jo alltid til det samme stedet og storesøster hos oss vet godt hvilket land, hvilket språk osv, det ville hun nok ha visst om vi hadde reist andre steder også - men hun har alltid likt kart, flagg og geografi. På et tidspunkt i 4-årsalderen kunne hun koble sammen over 100 flagg og land. Denne interessen har nå gått over, men hun har ikke glemt alt.
Men jeg kan godt se for meg at nevnte lillebror blåser en lang marsj i språk, land og myntenheter når han blir større. Unger er så forskjellige og godt er egentlig det.
Man kan for all del lage fantastiske ferier for barn uten bamseklubb. Litt mer arbeid hvis man har med seg flere barn og i ulike aldre, men det er fullt mulig. Men det kan være god ferie uten å lære så mye også.
Enig, og selv om vi snakker mye om det vi ser og opplever på tur så har jeg ingen forventning om at andre skal gjøre det på samme måte. Jeg synes det er så middelklasse eller PK, eller hva det nå heter å være "sjokkert" og forvente at hele samfunnet vil ligge på den gjennomsnittslinjen vi streber etter å enten heve oss over eller i hvertfall ikke ligge under.
Det kommer aldri til å bli slik, noen unger kommer ikke engang til å få seg en tur ut fra sin egen gate i ferien. Slike senarioer er et langt større problem enn at nabogutten som har fått seg en ferie ikke har fått vite/ alternativt ikke husker hvor han har vært. Flott at man snakker om dette på skolen og lærer å fortelle, det finnes drøssevis av barn som gruer seg til denne samtalen i klasserommet hvert år, ikke fordi de ikke husker, men fordi de ikke har vært noe sted.
.jpg)
