Ine sa for 14år siden:

Tror du det å være fastlege er mer enn en normalt krevende jobb? Og eventuelt hva ved jobben tror du gjør den krevende?

De velger vel ofte selv hvor mange pasienter de vil ha på listen sin, så det er vel en faktor en selv kan bestemme over.

Flubby sa for 14år siden:

Normal arbeidstid :nemlig:

Malama sa for 14år siden:

Spørs jo veldig på hva man sammenligner med, men ja, å være lege anser jeg som langt mer krevende enn mange andre jobber. Lege generelt, fastlege eller ei.

Jeg pleier trøste meg med "jaja, om jeg gjør noe galt, så er det bare tall, vi kan alltids tilbakeføre og prøve på nytt neste måned, det er ville vært verre om jeg var lege. Det er ingen som dør om jeg har en differanse i regnskapet"

Det er noe med det der med ansvaret for andre menneskers liv i ytterste konsekvens... det anser jeg som langt mer krevende enn mye annet man kan finne på i livet. Hvorvidt det er krevende, gitt at man uansett er lege, har jeg for lite innsikt i uliek legestillingers realitet til å kunne ha en formening om.

nolo sa for 14år siden:

Jeg tror det er en svært krevende jobb. Tenk på alle de forskjellige problemstillingene og alle de forskjellige menneskene de skal forholde seg til. Mennesker i krise, folk som er redde/sinte/krevende/urimelige/farlige.

Miss Norway sa for 14år siden:

Det kommer nok litt an på. Men det er mye ved legejobben pasientene ikke ser. Den pålagte faglige oppdateringe, alt papirarbeidet, alle klagesakene (de fleste koker ut i kålen) etc.

Esme sa for 14år siden:

Jeg tror det å være fastlege er en helt vanvittig krevende jobb som gjør at man lett blir utbrent. Man får stadig mer oppfølgingsansvar og de fleste som jeg kjenner som jobber som allmennpraktikere sitter langt utover kveldene og jobber.

I de større byene er det ikke fullt så tungt fordi der er man litt anonym, det er ikke sånn at absolutt alle kjenner deg, og så slipper man unna med lite legevakt. På de mindre stedene kjører man ofte legevakt og selv om man har vært oppe hele natten så har man ikke fri dagen etter. Jeg var på et lite sted en gang og var en hel uke på vakt fordi den andre legen var syk og jeg sov altså omtrent 2-3 timer hver natt med full jobb på dagtid.

Dessuten er det mindre interessant nå enn før, jeg kunne tenkt meg å være allmennpraktiker før i tiden da folk var litt mer realitetsorientert og kom da de var syke. Nå kommer folk i stor grad på grunn av livssmerter av forskjellige slag, de ønsker seg time for å bitche om mannen sin, eller de har en jobb hvor de ikke greier å si ifra til sjefen eller forskjellige ting og så skal de ha sykemelding da. For alt mulig. Det er utrolig slitsomt å sitte der og skal vurdere liksom om de kan jobbe eller ei, man har null forutsetninger for å gjøre det og man kan ikke sykemelde absolutt alle heller.

I tillegg så ønsker de fleste pasienter å bli sendt avgårde til spesialist for alskens småtteri, og fastlegen skal ha en portvaktfunksjon, det som kan behandles hos fastlege skal behandles hos fastlege og man kan ikke sende alle til spesialisthelsetjenesten, da får ikke de som trenger det, nødvendig hjelp.

Så nei, å jobbe som fastlege er en av de verste jobbene på jord, jeg hadde heller gnagd av meg en fot enn å jobbe som det. Og de fleste er jo ikke så lenge i jobben heller. De blir spist opp.

shute sa for 14år siden:

Det vil jeg da tro. Leger har jo generelt stort ansvar, og fastlegen har fordelen av en noenlunde regulert arbeidstid. Samtidig har vel mange et mindre fagmiljø, selv om det selvsagt varierer hvor stor en praksis er.

Fastlegen min tar ganske nøyaktig syv minutter lunsj, og ringer gjerne tilbake for å opplyse om ting fredag kveld klokka 19, så jeg antar det ikke er noen veldig sedat arbeidsdag.

Malama sa for 14år siden:

Min fastlege (den forrige, vi har fått tildelt ny siden han sluttet) spiste somregel underveis tydeligvis, det lå gjerne ei påbegynt brødskive på bordet jeg tror han spiste litt mellom hver pasient eller noe sånn. Og var konsekvent, alltid forsinket med timene. time klokka tolv? Greit det, man kommer kanske inn før klokka ett... Når de da booker timer frem til rundt fire er nok klokka godt over fem før den siste er ferdig. Også er det alt det de gjør etterpå.

Ikke min drømmejobb nei. Men så er jeg da heller ikke lege. Og ejr veldig glad noen tar de jobbene også, det er jo kjekt å ha en fastlege...

Miss Norway sa for 14år siden:

Signerer Esme helhjertet altså. Men som noen sier har man muligheten til å jobbe redusert og ha færre pasienter på listen og da blir det nok roligere.

Og Esme, du glemmer alle dem som kommer og er helt friske, men som bare skal ha ATTEST på ett eller annet. Førerkort. Forsikring. På at de MÅTTE kansellere sydenturen da kjæresten slo opp; kan ikke du skive legeerklæring? :gal: Og så bortetter.

Daisy sa for 14år siden:

Hehe, jeg skulle til å svare at å være fastlege måtte vel være mye roligere enn f.eks å jobbe på sykehus, arbeidstiden er bedre osv. Men etter å ha lest Esme sitt innleg innser jeg ikke vet noen ting. :knegg:

shute sa for 14år siden:

Slike må da være ypperlige å ha innimellom, for å ta igjen forsinkelser? Svusj, printe, ferdig, hadet bra, liksom?

Jeg er helt fascinert over de små forsinkelsene på legesenteret mitt, tatt i betraktning at fastlegen helt konsekvent bruker mer enn de avsatte femten minuttene på meg. Noen må jo da ha de superkjappe konsultasjonene.

LittLemen sa for 14år siden:

Sist jeg var hos fastlegen sa han noe om at min jobb måtte være krevende (jeg er lærer), så sa jeg at hans jobb var vel rimelig krevende, den også. Han svarte at den var det, men det var i hvertfall ikke så mye bråk :humre:

Esme sa for 14år siden:

Ja! Disse legeerklæringene som fok skal ha for alt mulig. Som om en legeerklæring er noe som helst verdt om det ikke går på direkte medisinske ting. Legeerklæring på at de må ha kontoret i hjørnet "for jeg får vondt i hodet doktor av de andre", legeerklæring på at "jeg må komme litt senere på jobb, doktor, fordi jeg blir så trøtt jeg om jeg må stå opp tidlig" og whatever.
Så hva skal man gjøre? Informere pasienten om at man kan godt lage en papirlapp hvor det står hva pasienten føler, men at en attest som de har diktert selv ikke er bindende for noen andre, hverken arbeidsgivere eller andre eller nekte å skrive ut tåpelige attester og ta krangelen på det.

Gud bedre jeg kjenner jeg er så glad for at jeg ikke er allmennpraktiker. :grøsser:

Puslingen sa for 14år siden:

Eg bur i ein kommune uten sjukehus, så her har fastlegane i tillegg legevakt. Eg har sete meir enn ein gang på venterommet bare for å oppdaga at ambulansen svinger innom og plukker opp min lege. Då er da berre å bestilla ny time. Eg kan også treffa på han same kveld på legevakten.

Minty sa for 14år siden:

Jeg kjenner jeg blir helt overgitt over hva folk faktisk får seg til å syte og klage om og attpåtil kreve attest på.

Jeg tror jeg er en behagelig pasient for min fastlege; jeg er der max 1-2 ganger i årt og ærendet tar sjelden mer enn 10 min, inkl GU. :knegg: Som regel må jeg vente minst 45 min og da har hun ofte et lett oppgitt ansiktsuttrykk pga pasienten foran meg. :fnis:

shute sa for 14år siden:

Haha, jeg var til en vikar i januar. En kirurg, som neppe hadde vært i allmennpraksis på en stund. Introduksjonen hans - en god time forsinket - gikk omtrent slik: "Hei, hei, ja, jeg beklager ventetiden, dette er jo helt skrekkelig, ja, det er greit nok med det medisinske, men herregud, folk tror jo man er både prest og sosialkurator, det er jo virkelig ikke måte på hvor mange tullinger man møter! Ja, hva kan jeg gjøre for dere?"

Guava sa for 14år siden:

Jeg vil tro det avhenger veldig av personligheten. Jeg har flere bekjente som jobber som fastleger og har gjort det i årevis. Både her i bygda og i småbyen jeg kommer fra sitter fastlegene lenge i stillingene sine. I hjembygda til mannen blir de ikke værende, men det gjør heller ingen andre som kommer inn utenfra og har lang utdannelse.

Legesenteret hvor jeg gikk da jeg flyttet hjemmefra for 16 år siden har de samme tre legene ansatt fremdeles og de har jommen sittet i samme stilling i over 20 år. Det samme gjelder en god del av legene her i bygda.
Enkelte av dem har også lange lister selv om de stregt tatt ikke MÅ fordi det er ganske grei legedekning og enkelte leger trenger pasienter.

Hvorvidt man synes livshjelp-biten eller "fikse konkrete problemer"-biten er mest interessant avhenger av personlighet.
Jeg har enkelte bekjente som grøsser av tanken på allmennpraksis etter at de var ferdig med turnus, mens andre liker jobben godt.

Det med vakt har jeg skjønt varierer fra sted til sted. Her i bygda er det sjeldnere vakter nå enn før siden legevaktområdet ble utvidet og det er også turnusleger som villig tar på seg vakter for andre.

Selv kunne jeg ikke tenke meg å være lege i det hele tatt tror jeg.

Hondacrv sa for 14år siden:

OG jeg kjenner jeg er glad for at du ikke er min fastlege :knegg:

Fruktflua sa for 14år siden:

Min fastlege er så dedikert til jobben sin at jeg får fnatt av å tenke på og skulle ha en sånn jobb. Ikke at jeg tror det hadde vært mindre slitsomt om hun var mindre dedikert, men jeg ser at hun er sliten og jeg får vondt av henne hver gang jeg er der. Men som hun selv sier; "Hadde jeg hatt barn i tillegg til denne jobben, så hadde det nok ikke fungert sånn som det gjør i dag".

Ja, jeg tror at å være fastlege er en veldig krevende jobb som i tillegg er vanskelig å legge fra seg når en kommer hjem.

him sa for 14år siden:

Jeg tror jo du er inne på essensen der. Skal man være fastlege bør man være interessert i mennesker ut over det rent medisinske (i parantes bemerket er det ofte dette som skjærer seg når fagpersoner plutselig får personalansvar. Alle er sikre på at x passer perfekt til jobben som leder for h*n er så faglig dyktig, men så viser det seg at ting blir katastrofalt).

Jeg tror at det å være fastlege er veldig tungt, på grunn av ansvaret man sitter med. Det er nok utrolig mye støy i en slik jobb, og at man ikke glipper en pasient med begynnende kreft etc må være et tungt ansvar midt i denne "sytingen" som er beskrevet ovenfor. (Jeg tror jo ikke det bare er pasientene, men også systemet rundt innkluderende arbeidsliv, trygdeytelser, refusjoner etc som bidrar til dette.)

Miss Norway sa for 14år siden:

DET kommer ihvert fall an på personligheten! :knegg: couldn't care less

Minty sa for 14år siden:

:knegg:

shute sa for 14år siden:

Jeg var litt glad jeg ikke var der for f.eks å be om henvisning til psykolog. :D

Den stakkars mannen var så stresset at han gikk i ring hele konsultasjonen og mumlet for seg selv og knapt fikk med seg noe som ble sagt. Mens hun han vikarierte for aldri virker stresset et sekund. Erfaring, selvsagt, men jeg vil tro personlighet er noget essensielt også.

Tøtto sa for 14år siden:

Jeg tror at legeyrket generelt er veldig krevende. Men de som blir leger nok nok klar over dette på forhånd, og om de ikke er det før de begynner på utdannelsen sin finner de nok ut av det underveis.
Min fastlege er før øvrig skjeldent forsinket, hun er alltid blid og hyggelig og det virker ikke som om hun ser ned på pasientene sine slik som jeg får inntrykket av at noens fastleger gjør. Hun har ikke så mange pasienter på listen sin som mange andre, og hun er ikke med på legevaktordningen fortalte hun meg for en stund siden så jeg antar at det er litt roligere da.

Sykehuslegene jeg har møtt har ofte virket ganske stresset. Men hva vet jeg, det blir jo uansett bare synsing siden jeg ikke vet hvor mye de forskjellige jobber utenom arbeidstid osv.

Snippa sa for 14år siden:

Det er jo ikke pasientenes skyld at de må ha legeerklæringer for førerkort og sånt, da. Det er jo et krav for at man skal få visse typer førerkort, og for en del som skal ha forsikringer.

Min fastlege har vært fastlegen min siden jeg var 12. Han er ikke utbrent. 4 barn har han også. Han synes det er relativt hektiske dager, men at arbeidstiden og arbeidsveien er veldig fin. Alle jobber med mennesker innebærer vel at man faktisk må takle å møte forskjellige folk, så det ser jeg ikke at er veldig spesielt for fastleger.

Esme sa for 14år siden:

Du vet da overhodet ikke hvordan jeg er som lege i møte med pasienter.

Joy Stark sa for 14år siden:

I tillegg til vanlig kontortid er de pålagt å ha legevakt jobbing kveld/natt/helg, helsestasjondag og tilsyn ved sykehjem/gamlehjem. Legene sitter også i ansvarsgrupper for noen av sine pasinter. Det er ikke uvanlig at de jobber 60 timers uke, men det får de også godt betalt for da. Jeg ville ikke hatt den jobben de har og er derfor ikke utdannet til lege.

Matilda sa for 14år siden:

De som har best betalt er vel de som driver for seg selv, og da skal de jo gjerne betale leie av lokaler, lønne en legesekretær og så videre. Da blir det plutselig ikke så god lønn som det kan høres ut til likevel ... Noen (turnus-)legevenner av meg påpekte dette for en stund siden. Han ene var for øvrig ikke videre interesser i å være fastlege, tror jeg; han syntes ikke distriktspraksisen var det mest spennende han hadde vært borti. Mye liktorner og øreskyllinger, hadde jeg inntrykk av. :knegg:

Jeg har også ei god venninne som er legebarn, begge foreldrene er fastleger. Som barn syntes jeg det var ganske eksotisk at de hadde vaskehjelp og bestilte take away hver fredag, det var slett ikke vanlig i disse traktene da, så de måtte jo ha god råd! Sannheten er vel at de var nødt til det for å få hverdagen til å gå rundt. De jobber støtt. Skulle jeg vært lege, måtte det vært fordi jeg var virkelig, virkelig interessert i medisin. Jeg jobber heller 60-timersuker som lærer, vi får da i det minste en hel masse fritid som kompensasjon.

morgana sa for 14år siden:

Signerer helhjertet! Og normal arbeidstid finnes ikke som fastlege.

Hondacrv sa for 14år siden:

Neida, det vet jeg ingenting om, det var bare måten du beskrev fastlegeyrket som fikk meg til å skrive det jeg skreiv. Det at du er lege har ingenting med deg svaret jeg skreiv å gjøre.

Ine sa for 14år siden:

Er dette virkelig tilfelle altså? Synes å se at de fleste som jobber i fastlegeordningen blir ved sin lest, og at det er vanskelig å få fastlegestilling i de store byene?

Leste en interessant artikkel i A-magasinet i dag, om legetabber. Artikkelen avsluttes med et utdrag fra Hippokartes læresetningener: Aldri skal du skade. Iblant skal du lege. Ofte skal du lindre. Alltid skal du trøste.

Tror nok veldig mange som går til lege er ute etter trøst også, feks info om at dette etter all sannsynlighet blir bedre feks. Ofte synes jeg fastleger ikke er så bra på den siste setningen; alltid skal du trøste. Og virkelig gi til uttrykk for at de ser og forstår pasienten, at pasienten ikke bare er et medisinsk case, men et menneske der psyke og fysikk er gjensidig avhengig av hverandre.

I artikkelen jeg nevnte refereres det til at ca 2000 pasienter dør hvert år pga feilbehandling eller uforutsette hendelser. 15000 blir hvert år varig skadet. (tall fra Norge) I gjennomsnitt vil hver 10. pasient utsettes for en uønsket hendelse på sykehus.

Basert på dette, og at enhver feilbedømming en gjør i verste fall kan ha dødelig utfall, blir jeg imponert over de som sier "couldn´t care less" om det å ta med seg jobben hjem!

Guava sa for 14år siden:

Ikke for nyetablerte, men veletablerte fastleger har god inntekt tross i utgifter til sekretærer osv. Dette hevder i alle fall sykehusleger som ofte snakker om at de tjener det halve og med vanskelige arbeidstider.

Guava sa for 14år siden:

Finnes det noen statistikk på hvor lenge fastleger er i jobben?

Jeg vet jo at det ute i grisgrendte strøk er stor utskiftning av leger og andre stillinger som krever kompetanse som hentes inn utenfra (psykologer, BV-ansatte, prester, organister, lektorer osv), men jeg synes det virker som om fastleger ofte blir ved sin lest på middels og større steder.

Jeg gløttet så vidt på fastlegeoversikten i Stavanger og det var sannelig mange navn jeg kjente igjen fra da jeg bodd der for 7 år siden. I hjembyen min (når jeg kikket etter) har 8 av 13 jobbet som allmennleger i 15 år eller mer. 3 av dem vet jeg har holdt på i godt over 30 år. Kun to av dem har så vidt jeg vet begynt de siste 8 årene.

Matilda sa for 14år siden:

Ja, det ble vel også nevnt av han jeg kjenner, men det koster jo litt å komme dit da. Han fortalte også hva startlønn for en sykehuslege var, jeg husker ikke summen, men ble overrasket over hvor lite det var - sånn relativt sett da. Det var ikke langt i fra det jeg tjener selv, i alle fall.

Forresten har legesenteret der min fastlege holder til hatt de samme legene i minst 15 år, så det er jo noen som blir.