Ser jo at det å kjøpe julegaver på salg i januar er litt "white trash".....
For julegaver skal kjøpes med følser og innlevelse?
Vel, vi kjøper julegaver til ca 30 barn i alderen 0 til 15 år.....
Er det virkelig en uting å handle LEGO og Hello Kitti på salg i januar altså?
Burde jeg skamme meg, og heller handle til hvert enkelt barn, med omtanke og zen i sinnet, og ha spurt på forhånd hva de ønsker seg?
Er det sånn det foregår?
( til egene barn, mann og mine aller nærmeste bruker jeg både tid og omtanke for å finne det rette, men de andre pliktgavene bruker jeg ikke mye tid på, utover å sjekke at LEGO`en harmonerer med alder og at konfirmanten ikke får Babyborn klær....)
Jeg kjøper gaver, (jul, bursdag og random) året rundt.
Med innlevelse og følelser, og det hele. :knegg:
Jeg går etter "åhguri, DEN skulle ha hatt!"-metoden.
Jeg har veldig få barn å kjøpe til, det hjelper sikkert. Og jeg kjøper ikke pliktgaver, for å være helt ærlig.
Lego kan forøvrig være ektefølt som bare pokker det. Jeg kjøpte lego til en kompis til jul for et par år siden (og han fikk legokalender året etterpå siden han skulle bort i hele desember), og det var det lagt en hel haug med omtanke i. :p
Jeg sa ikke at det var white trash, altså. : presiserer: Dersom jeg skulle handlet inn til så mange barn, kan det jo hende at jeg også hadde kjøpt noe lego på tilbud. Vi kjøper bare til nieser og nevøer, og da er det snakk om ca 8 stk. Noen av dem er også ganske store= veldig "gavebevisste." Hvis de ønsker seg noe dyrt, går vi vanligvis sammen med søsken for å kjøpe det. For meg blir det altså litt feil å starte den prosessen i januar, men jeg hadde muligens gjort det hvis jeg hadde fryktelig mange presanger å kjøpe, eller veldig dårlig råd. Jeg tenker ikke noe spesielt om folk som velger å kjøpe julegaver på salg iallfall. For en som omtrent legger pinnekjøttet i vann tre timer før middagen, er det uansett usannsynlig å skulle være så langt på forskudd med noe som helst. :humre:
Jeg handler ofte underveis i året til jul.
Om det er en helt spesiell ting til akkurat den ene, er den jo like fin om jeg har kjøpt den på salg?
Når en skal kjøpe mange gaver, og spesielt til barn, er det snakk om mange penger og jeg synes at når,jeg kan gi bort det jeg har planlagt eller tenkt meg spiller det liten rolle om det er kjøpt på salg.
Vi har massevis av tanteunger og venner som skal ha jule og bursdagsgaver, så ja, jeg kjøper ofte noe på salg. Jeg kjøper jo for en fast sum sånn ca til hvert av tantebarna, og handler jeg på salg, så kan jeg jo få mer for pengene. Men jeg tenker jo over hva som passer den enkelte.
Om det er white trash, så bryr det meg ikke det slag :hehehe:
Å kjøpe julegaver er noe av det verste jeg gjør, så det blir alltid til at jeg utsetter og utsetter...til ca lille julaften. Og da er jeg gjerne så stresset at de gavene blir i hvert fall ikke kjøpt med følelser og innlevese.
Hvis jeg hadde vært så lur at jeg hadde begynt å kjøpe julegaver i januar, så hadde gavene kanskje blitt kjøpt med sånne følelser og innlevelser. :nikker:
Alle gavene er valgt ut med omtanke her, men jeg kjøper bare gaver til 7 barn, jeg da, og da er mine egne barn inkludert. Hvis jeg skulle kjøpe gave til så mange at jeg måtte ty til samlebåndshandel, ville jeg heller kutte ut å kjøpe gaver til dem. Jeg har generelt ikke noe til overs for "pliktkjøp" av gaver og ønsker heller ikke å motta slike gaver fra andre.
For meg er det å glede meg over å kjøpe (eller lage, de sjeldne gangene det skjer) fine gaver som jeg tror vil falle i smak hos mottakeren hele poenget med julegavene. Skulle jeg hamstret i januar, hadde jeg heller droppet hele greia.
Omtanke og omtanke, jeg kjøper jo gaver jeg regner med mottakeren vil like, selv om jeg ikke alltid planlegger i to uker hva den og den skal få og hva det skal koste og hvordan det skal pakkes inn og hvordan gaven skal overrekkes, liksom.
Til barn jeg ikke kjenner så godt (feks. klassebursdager) går det ofte i lego, spill, bøker eller evt. barnefilmer, det slår aldri feil. Jeg kjøper helst ikke plastikkræl.
Jeg kan godt kjøpe gaver på salg til klassebursdager og ha liggende her hjemme til bursdager fremover, for da kjøper jeg jo "unisex-ting" som lego, spill osv. Og kommer jeg over noe jeg vet feks. ei venninne eller mamma eller noen hadde ELSKET, kan jeg godt kjøpe det og ha det liggende i noen måneder fremover, til bursdagen eller jul.
Som Jane sier så trenger det ikke være noen likhet mellom det å kjøpe julegaver tidlig på året og det å være helt uten omtanke i gavekjøpene sine. Som hun sier så kan det ligge MER omtanke i tidlige julegavekjøp enn de som er kjøpt i siste liten.
Vil si jeg gir bort gaver med omtanke ja, men så har jeg ikke en haug å kjøpe til heller. Vi kjøper bare til 10 stk (par får sammen) utenom vår egen lille familie. Men ja, jeg kan gjerne kjøpe på salg hvis det er noe jeg tror kan falle i smak hos mottakeren. Men handle julegaver i januar klarer jeg ikke. Her begynner bursdagsrushet rett etter nyttår så da er det bursdagsgaver som gjelder.
Og her tror jeg faktisk interessen forandrer seg fra januar til jul ja, hvertfall hos guttas kusiner.
Ja det er de, men jeg kan da fint kjøpe på salg av den grunn. Jeg vet hva både barn og voksne liker, å finner jeg det på salg så kjøper jeg det.
Vi har 40 gaver å kjøpe, så vi fordeler kjøpene utover året.
Jeg er full av følelser i januar også, jeg. :nemlig:
Jeg kjøpte denne i dag:
Er den ikke kul! :D (Jeg tror også det blir en innertier, eller kanskje en innerfemmer hos han jeg skal gi den til.)
Kommer veldig an på hva jeg gjør med forskjellige gaver. Noen legger jeg masse omtanke i, noen grubler jeg masse på, noen kjøper jeg lang tid i forveien, noen rett før.
Jeg setter for øvrig ikke noe likhetstegn mellom det å kjøpe gaver på salg og det å ikke legge ned omtanke i gavene. Jeg er strående fornøyd når jeg finner noe på salg som jeg ellers ikke ville hatt råd til å gi bort.
Jeg kan godt finne på å kjøpe inn fine ting som jeg ikke helt vet hvem er til der og da, men som jeg etterpå finner ut at kan passe til den eller den.
Lego og hello kitty, som man vet at mottakerne vil bli glad i, spiller vel ingen rolle om er kjøpt i januar eller desember. Bortsett fra evt muligheten for å bytte det.
Jeg kjøper jo gaver med tanke på hvem som skal få dem. Kjøper ikke i hytt og pine, hvis det er det du tenker på. Men heller ikke jeg kjøper til så mange altså. Skjønner behovet for å "strømlinjeforme" prosessen hvis man har så mange gavemottakere. :knegg:
Nei, jeg skal være ærlig å si at jeg ikke legger spesiell omtanke, følelser og zen i alle julegavene. Til mine barn, og til mannen, ja, men ellers? Nei.
Jeg kjøper gaver i rykk og napp. Går gjerne i butikkene når som helst i løpet av året, egentlig, og plukker med meg diverse "passende gave-objekter". Det kan være ting og tang beregnet på voksne, eller det kan være som du er inne på Lego-sett eller lignende. Jeg har ingen tanke om hvem som skal få det, mer at "dette passer for et barn i alderen 5-8 år" eller "dette passer til en voksen".
Så når det nærmer seg jul så plukker jeg fram det jeg har handlet inn, og starter på gavelista - og med "passende gave-objekter" pakker jeg inn til hver og en det jeg tror passer den enkelte. Når det er gjort, og gaveposen min er tom, så mangler jeg noen enkeltpersoner på lista, som det av en eller annen grunn enten ikke var noe som passet til i det jeg hadde kjøpt, eller at det ikke var nok gaver - og da må jeg ut og kjøpe med spesiell omtanke til akkurat DEN personen.
Jeg syns folk forventer for mye av gaver, egentlig. Jeg ser på det som en hyggelig oppmerksomhet. Personlig, som voksen, setter jeg like mye pris på en blomst eller en flaske vin, selv om det er "dusingaver". Derfor gir jeg gjerne bort sånt også. Og så vet jeg at det sitter ett og annet familiemedlem og er fornærmet over å få det samme som alle andre, og ikke få en "personlig" gave, og da tenker jeg at da får de bare være fornærmet.
Njei, jeg gjør nok ikke det, men når jeg kjøper noe så tenker jeg jo over om det er noe jeg kan gi det til, men jeg legger ikke veldig mye sjel og omtanke i absolutt alle gaver jeg kjøper nei.
Har ikkje lest heile tråden her, men svarer det eg tenker.
Eg begynner gjerne tidleg på julegåvene. Vi har stor familie og dermed mange barn å kjøpe til. Føler faktisk eg får betre sjanse til å tenke på kvar enkelt når eg begynner tidleg. Eg kjøper gjerne ting på salg, da får jo mottakaren meir for pengane. Det er jo da greit at det er ting eg er ganske sikker på at mottakaren vil ha.
Eg har også gaveeske her heime, der jentene får velge gåve når dei skal i bursdagsselskap til vener og veninner. Her er det ting som bøker, tegnesaker, lego ol., som eg synes er ting ein aldri får for mykje av, og som er greit å gi til dei ein ikkje kjenner så godt. Mykje i denne kassa er kjøpt på salg, har ingen problem med det.
Jeg har allerede bestemt meg for å kjøpe Bergans, Bula eller Bavac-luer til guttene (5 stk i alderen 9-12år).
Da kjøper jeg desse når jeg kommer over et eller annet tilbud i løpet av året.
Jeg vet jo at det er mitt innlegg du først og fremst sikter til, selv om jeg ikke kan huske å noen gang å ha brukt Whiskey Tango-kortet.
Samtidig må jeg jo innrømme at du i HI nå fronter den type gavehandling jeg ikke har sansen for da. "Pliktgaver". Jeg er, helt ærlig, av den oppfatning at hvis man skal kjøpe gaver kun for pliktens skyld, for å ha gitt "noe", så lar jeg det heller være. Jeg synes man skal kjøpe gaver for å glede mottakeren, og da må man nødvendigvis legge litt følelse inn i handlingen.
Om man legger omtanken i handlinga i Januar, Juli eller Desember til full pris eller med 75% avslag betyr heller mindre, men det er jo lettere å vite hva den enkelte ønsker seg på høsten enn fremfor på nyåret.
Jeg handler ikke gaver til 30 stykker da, og det kommer ikke til å skje heller.
Liker du selv og motta en gave der det er helt opplagt at avsender ikke har tenkt på at du skulle få den?
Jeg har jo selvsagt mottatt slike gaver i mitt liv og det er jo de mest unødvendig brukte pengene i verden. En gave gitt av plikt, mottatt av en som enten legger det på loftet, kaster det eller gir det til Fretex?
Det er jo ikke nødvendigvis slik at en ugjenomtenkt gave ikke treffer, men jeg foretrekker å vite at våre gaver ikke handler i overnevnte kategori.
Jeg legger ikke all verdens tanker i samtlige gaver jeg kjøper nei, men jeg kjøper utelukkende bra gaver, aldri ræl! Jeg handler gjerne julegaver i januar, og kan virkerlig ikke forstå hva som er så white trash med å kjøpe akkurat de samme tingene/klærene som hang der noen uker før, bare til mer peng, til litt mindre penger i januar. Er poenget at det må være dyrt? :gruble:
Dette hører jo ikke sammen. Jeg kunne godt kjøpt julegaver lenge før, men de ville jo vært med omtanke for mottaker likevel. Fant en råkul Jean Paul skjorte til brodern i fjor sommer med 70% avslag. Ganske kjekt å kunne gi ham i gave noe jeg ikke ville tatt meg råd til ellers. Så nei det er ikke noe galt i å handle ting før, men det er alltid hyggelig å få en gave som vitner om at personen har forsøkt å finne noe du liker/setter pris på.
Jeg tror faktisk at jeg i større grad enn ellers ville kunne finne mer egnede gaver om jeg hadde mer tid på meg enn november/desember som det ofte ender opp med.
Jeg er veldig lite opptatt av å motta gaver i det store og det hele, men dette dreier seg om barn, og mine barn driter virkelig en lang masj i om LEGO`en er plukket ut med zen og omtanke eller om den er røsket ut av et stativ på salg i januar. Mulig mine barn er overfladiske? :eek:
Handler ikke en eneste gave før 15 desember, men det er fordi jeg ikke gidder. Må ha litt press på meg. Dessuten er det mannen som handler de fleste gavene.
Også synes jeg det er litt snålt å handle julegaver fra januar da...
Det er jo ikke det som er poenget. Hvis dine barn liker Lego, så spiller det selvsagt ingen rolle om Legoen er kjøpt i januar til halv pris eller i desember til full pris. Poenget er at dersom man handler inn en stor haug med gaver, uten tanke for eller kunnskap om barnet som skal motta gaven liker Lego eller ikke, så risikerer man å gi bort Lego til et barn som ikke liker det. Eller som mistet interessen for det i april en gang. Det som skiller en god gave fra en kjip gave er jo ikke hva gaven kostet, men om gaven passer til mottageren eller ikke.
Handler bøker, lego, krystall og endel annet på tilbud og prøver å ha litt liggendes med tanke på bursdager og andre merkedager, vi handler julegaver hele året gjennom for å fordele utgiftene året gjennom, istedenfor å få alt på november og desember.
I tillegg har jeg issues med at gaver, som for min del gis bort med glede og omtanke, skal være noe andre ser på som en kjip plikt og ett "problem" de bare vil bli kvitt fortest mulig.
Vi handler stort sett julegaver ganske nært julaften. Bortsett fra de vi sender.
Vi bruker gjerne litt tid en kveld her hjemme på å skrive liste over hvem vi skal gi til, og hva vi tror kunne passet som gave til hver enkelt. Så drar vi ut på leting etter det vi har bestemt, men kommer vi over noe vi mener passer bedre kjøper vi det i stedet.
Så stort sett kjøper jeg med omtanke ja. Men selvfølgelig er det noen gaver som blir litt upersonlige av og til. For noen ganger er det umulig å finne akkurat det personen ønsker seg, eller det rett og slett står stille i hodet når man er ute på handletokt.
Men jeg må si at jeg ikke nødvendigvis ser en sammenheng mellom hvor lang tid det tar å handle en gave, og omtanken bak. For man kan plutselig dumpe over noe man bare vet kommer til å klaffe som gave til noen. Mens andre ganger kan man vandre i butikkene i timesvis på jakt etter den rette gaven. Noen er jo vanskeligere å kjøpe til enn andre også.
Jeg synes hverken det er en uting å handle gaver på salg eller at man skal skamme seg over å gi helt fine gaver til barn, selv om de ikke nødvendigvis er innkjøpt med det konkrete barnet i tankene.
Selv kjøper vi ikke gaver til så mange at vi har behov for noe "gavelager". (Jeg har noen ganger anskaffet f.eks. bøker på salg med tanke på å gi dem bort, men det var så sjelden jeg faktisk fant noen jeg hadde lyst til å gi akkurat den boken til, så jeg sluttet med det.) Både jule- og bursdagsgaver kjøpes med tanke på den enkelte (og hvordan skal jeg kunne vite i januar hvilke Legosett et bestemt barn ikke har når vi kommer så langt som til jul? :knegg: ), men jeg skjønner jo at dersom man har 30 tantebarn, som man kanskje heller ikke nødvendigvis kjenner så godt, så er det vanskelig å "fininnstille" gavene til den enkelte. Man er jo uansett aldri garantert at gaven "passer"; finner man den helt perfekte gaven, risikerer man jo f.eks. at vedkommende har den fra før. Men lettbyttede gaver som f.eks. Lego er jo utmerkede alternativer til penger eller gavekort, synes jeg.
Jeg er av dem som handler gaver jevnt og trutt gjennom hele året.
Gjerne på salg, ja.
Av økonomiske hensyn, rett og slett.
Likevel handler jeg gaver som jeg vet vil treffe akkurat den og den personen: I fjor fant jg den perfekte bursdagsgaven til niesen min på salg i juli, hun har bursdag i november ...
Jeg er nemlig av typen som går og kikker i butikker for moro skyld, og da hender det stadig man kommer over innertierne til en rimelig penge.
Hadde jeg hatt 30 nevøer og nieser, hadde jeg trolig valgt å droppe julegaver til hvert enkelt barn og kjøpt familiegaver, eller noe slikt, men det er nå meg da. Jeg synes selvsagt ikke det er galt å gi bort mange julegaver, for all del.
Jeg kan fint ha omtanke i januar også. Det blir ikke mindre omtanke i gavene mine fordi jeg betaler mindre for dem.
Men nei, ikke alle gaver jeg gir er like personlige. Spesielt ikke til voksne/familiegaver. Da hender det jeg kjører en og samme ide til alle som skal ha julegaver, men da som regel noe de fleste vil like, ofte noe som kan spises eller som "alle" har bruk for.
Jeg HATER å kjøpe gaver. Hadde det enda bare vært gaver til ungene hadde det bare vært morsomt. Nei jeg synes ikke det er feil å handle på salg så lenge det er noe vedkommende blir glad for.
Og for meg er det dette som er viktig, ikke om det er dyrt/billig eller kjøpt i februar i stedet for desember. Jeg blir selv veldig glad for gaver som virkelig treffer, og da tenker jeg at andre sannsynligvis har det på samme måten. De fleste av oss omgir oss med så ufattelig mange ting/junk, og jeg tenker at det siste jeg trenger er enda en unyttig greie. Derfor beholder jeg aldri gaver som ikke faller i smak, bortsett fra de sjeldene anledningene hvor andre faktorer teller mer. Jeg bytter, gir bort eller til og med kaster. Kommer litt an på varegruppe. F.eks. kastet jeg svigermors lille nipssvane, mens en flaske vin ble gitt videre til andre.
Amen.
Det er ikke så vanskelig bare å gi bort ektefølte gaver når man ikke gir bort til halve verden heller. Det er bare kjernefamilien, besteforeldre, mine søsken og mannens nevøer som får + ei venninne og sønnen hennes. Mindre enn 20 gaver, og alle til folk vi kjenner godt. Da spiller det ikke noen stor rolle når på året man kjøper inn. Over halvparten av gavemottakerne kan uansett ikke bytte gavene, for de bor ikke i landet.
Angående lego og omtanke: Mannen har fått lego både til jul og bursdagen sin i minst to år på rad nå, og han blir gladere enn noe barn. :knegg: Vi ga bort lego til det eneste barnet utenfor familien i fjor også, og det brukte mannen over en time på å velge. Gutten ble også svært fornøyd.
Nå dreier det seg ikke om voksene, men barn.
Og jeg vet at mine barn hadde blitt fryktelig skuffet om gjengavene fra disse ikke dukket opp på julaften. Og dermed antar jeg at di barna vi gir gaver til setter pris på våre, om en upersonlige ( den grad man kan kalle LEGO og andre leker det) gaver på samme måte. Jeg synes ikke det er greit å skuffe barn bare fordi jeg ønsker å gi bort spesialtilpassede gaver.
Jeg ser vi tenker ulikt her. For meg er det et viktig poeng at ungene ikke mottar 30 gaver på julaften. Ikke trenger de så mye, og julaften blir jo helt ødelagt av det, da ungene er utslitt etter halvgått gaveutdeling. Dessuten har de ikke sjanse til å kose seg med hver enkelt gave når de får så mange.
Vi har svært gavmilde besteforeldre på hver side, som liker å overøse ungene med presanger. Et år var Frøkna oppe i nærmere 30 gaver, og året etter la jeg ned veto mot mer enn en gave fra hver besteforelder til hvert barn. Det var udiskutabelt en fordel for ungenes del å redusere gavehaugen til et fornufteg nivå.
For meg hadde det derfor vært et viktig poeng å ikke utveksle gaver med så mange at ungene hadde endt opp med mange titalls gaver hver under treet.
Og hvis nevøene og niesene mine hadde blitt skuffet over for eksempel å få et spill til hele familien i stedet for en gave hver, når de ellers fikk mer enn nok presanger, så ville jeg synes at de hadde riktig godt av å motta akkurat en slik type presang.
Enig. Jeg kan fint andle gaver på salg, eller lang tid i forveien, men det handles inn med omtanke og kunnskap om hva vedkommende liker og ønsker seg. Jeg handler ikke inn en bønsj med Hello Kitty-stæsj og gå ut i fra at alle jentene fra 0-12 år i familien ønsker seg slikt.
Får barna dine gaver fra 30 barn på julaften? :sjokk: Jeg aner at dere har temmelig ulike gave-vaner enn oss.
Stor familie og stor omgangskrets.
Og venner med mange barn hver. :)
Hver enkelt gave åpnes slik at alle kan, og man ser på og vi noterer hvem de fikk hva av.
De husker hver enkelt gave lenge! Også hvem de fikk det fra.
De får lite ellers i året, derfor synes vi det er helt flott at det blir et skikkelig gavedryss på julaften.
Kjapt telt får de gave fra ca 15 vennebarn, 4 søskenbarn, 7 tanter/onkler, ca 10 grandtanter, egene søsken, foreldre og besteforeldre.
Jeg prøver å legge omtanke i det jeg kjøper med tanke på at den som får det trenger det, blir glad for det og at det ikke bare er søppel. I den grad det er mulig. Det spiller ingen rolle når på året jeg kjøper det.
Jeg er ikke den som går rundt og forhører meg om hva vedkommende ønsker seg, for jeg føler jeg har mer enn nok å henge fingrene i, om jeg ikke skal gå rundt å lete etter akkurat den tingen.
noen gaver er det mye tanke bak, noen ikke. Noen i nærmeste familie er f.eks misfornøyd uansett hva vi kjøper, så da blir det gavekort eller noe annet utrolig kjedelig og upersonlig fordi jeg ikke gidder å bruke tid på sære, utakknemlige folk. Jeg har også en kasse liggende med gaver kjøpt på salg og regifting-gaver. Om det ikke er noe oppi der som "klikker" med den som skal ha gaven, kjøper jeg noe i steden. Jeg gidder ikke ha så sinnsykt høye ambisjoner i forhold til det, folk bryr seg ikke så mye om tanken bak likevel :desillusjonert:
Alle gavene har en spesiell omtanke ja. Det betyr ikke at det ikke kan være Lego, spill eller bøker kjøpt på salg eller annet kjøpt eller laget gjennom året. Jeg liker å kjøpe spill i gaver og benytter meg ofte når det er på 50% for da får jeg gitt en gave med mer verdi enn vi bruker å gi da spill ofte er ganske dyre.
Som oftest når jeg kjøper gaver gjør jeg det med innelevesle og omtanke. julegaver derimot er for mye plikt, tradisjon og forventninger til at jeg synes det er morsomt. Jeg skulle blitt så gla om hele styret ble avviklet i min familie.
Jeg kjøper mange julegaver, både til slekt og venners barn, og kjøper alltid til hver enkelt. Jeg er nok litt hekta på gaver, synes det er over gjennomsnittet gøy å finne "perfekte" gaver, pakke inn og gi bort. Kick for meg, og forhåpentligvis fint for de som mottar gavene også. Tar utgangspunkt i gaveønsker og prøver å treffe så godt jeg kan. Forstår godt at alle ikke synes dette er like stas som jeg synes, og hadde nok gjort det enklere for meg selv hvis jeg ikke hadde likt selve gavegreia så godt.
Har for øvrig aldri selv mottatt hverken teite gaver eller gaver jeg ble fornærmet eller sur over å få , og har aldri oppfattet at de jeg gir gaver til reagerer negativt heller. Håper inderlig at gaver som ikke passer eller som ikke treffer helt blink blir byttet eller gitt videre til noen andre som kan like dem.
Kjenner jeg blir litt sjakkmatt av moralisering over verdige gavemottakere og manglende giverinnlevelse, herregud det er jo bare julegaver...
Jeg forsøker å kjøpe julegaver jeg vet at mottakeren vil like og jeg kjøper dem fra august og utover. I sommer skal vi til USA, og da blir nok de fleste julegavene kjøpt der.
Ah, de fikk donasjonsgave av noen andre et år, og det bitchet de over i månedsvis, så det tør jeg ikke. Dette er desverre veldig nære slektninger så gavekutting er veldig vanskelig uten å bli uglesett, så dermed har vi kompromisset med gavekort. Men jeg skulle ønske vi bare kunne kutte de ut. Det er mannens søsken, så det går liksom ikke.
Vi har kuttet ut mannens søsken på oppfordring fra svigerinne.
Det var jo bare ræl de fikk lell....... Pleide å gi bilder av ungene :snill:
som de er faddere til...
Men var flott å kunne stryke dem av lista.
Eg kjøper gjerna julegaver på salg i januar, men då som regel fordi eg kjem over noko som passer perfekt til den personen. Eg legg som regel ned mykje omtanke i gavene uansett, og kan leita lenge etter den "perfekte" gaven.
I januar fyller eg som regel opp gavekassen til ungane. Der samler eg ting og tang som barna gir i presang til venner i løpet av året.
Jeg handler julegaver hele året, da gjerne på salg, men det er likevel gjennomtenkt og jeg må vite at den som skal ha det, blir glad for det og trenger det.
Vi kjøper ikke til mer enn ca 20 til sammen da, ingen "pliktgaver".
Jeg har akkurat kjøpt julegave til poden, til halv pris:D (Sabeltannskuta - hysj hysj..)
Bursdagsgaver kan jeg godt kjøpe inn noen av på salg for å ha liggende til venner av ungene, det blir jo en del gaver etterhvert og jeg vet stort sett hva som er poppis.
Jeg prøver å legge omtanke i det. Vi har overkommelige mengder, så det er mulig å få til. Jeg noterer gjerne gode ideer hele året. Det er litt latskap, så slipper jeg finne på alt i desember.
Jeg handler gjerne på salg. Noen ganger lar jeg det gå i mmottagers favør ved at de får mer. Noen ganger lar jeg det gå i min favør. Men jeg har kuttet ut å ha gaver på lur. Det ble alt for mye ting som aldri passet til noen.
Vi gir forresten kun gaver til foreldre, 2*2 søsken (foreløpig ingen barn), tanter/onkler (ikke søskenbarn), våre besteforeldre, 1 gammelonkel, og 1 venn hver. Venner/bekjente ellers gir vi julekort. Jeg synes det er utfordring nok jeg å finne til de vi har på lista.
Jeg hadde syntes det var litt påtrengende med årlige bilder av tantebarna til jul, skal jeg være helt ærlig. I alle fall hvis det var innrammede bilder som var ment å skulle stilles ut. Bilder til å sette i album er det straks lettere å forholde seg til. (Vi har veldig få fotografier utstilt.) Jeg skjønner godt at folk kan tenke seg å sette begrensninger på slikt, i alle fall hvis det ligger til grunn en forventning om at bildene skal stå fremme.
Jeg hadde dog ikke kommet til å omtale dem som ræl, vil jeg få presisere.
Ja den er jeg enig i. Vi har gitt fotografbilder 1 gang av hvert av barna, men ellers er det julekort. Svigermor og min far ønsker seg kalender, og får det til bursdagene sine. Men ellers så kan man jo forstå at ikke alle synes det er like voldsomt å få bilder hele tiden. Men av og til, og kanskje litt spesielle bilder. Vi har ikke veldig mange bilder på veggene, men noen utvalgte her og der i visse type rammer.
Enig i det om årlige bilder hvis det er meningen man skal henge dem opp. Et lite album med oppsummering av året eller lignende er bare hyggelig.
Ellers kjøper jeg alle julegavene med stor omtanke og helst i førjulstiden fordi da er det kosligst. Prøver å finne noe spesielt til hver i sær. Vi har ikke så mange å kjøpe til så det er ikke noe pes og stress forbundet med julegavekjøp syns jeg. Kanskje vi kjøper 20-25 gaver tilsammen inkludert til hverandre (jeg og mannen) og til våre unger. Vi kjøper ikke til venner og vennebarn lenger og forsøker å holde gavekjøret til ungene på et nivå som ikke generer digre pakkehav på julaften. Familien vår har fått beskjed om at vi setter pris på at de begrenser mengden gaver til ungene.
Vi gir bort bilder av barne til fadderene til jul. Dette er noe de har etterlyst, ikke noe vi har funnet på selv altså. Bortsett fra svigerinnen da.
Vi får også en del bilder av våre fadderbarn til jul og vi har laget oss en vegg til dem vi. Setter stor pris på å få bilder av dem, særlig de vi ikke ser så ofte.
Var akkurat i bursdag til niesa mi, og siden vi snart skal flytte så må jeg innrømme at vi tømte gaveskapet og pakket inn det. så det var ikke utrolig mye omtanke bak det, selv om en del av tingene sikkert tidligere var kjøpt på salg med henne i tankene. Men hun fikk mye greier og tror hun ble fornøyd i hvertfall. Både film, en del klær og en bok.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
Er den ikke kul! :D (Jeg tror også det blir en innertier, eller kanskje en innerfemmer hos han jeg skal gi den til.)
