:ropert:IKKE LES DETTE HVIS DU HAR TENKT Å SE FILMEN!
Mannen og jeg så Shutter Island i går, og nå diskuterer vi den for harde livet. Begge mener vi at Leonardo DiCaprio var mentalt syk, selv om jeg er litt mer åpen for at han ikke var det, enn det mannen er.
Men hvis man tar utgangspunkt i at han var pasient på Shutter Island, hvilke hint er det som gis ang. dette i løpet av filmen.
Jeg kan komme på følgende:
Det første Chuck spør Teddy om på båten er om han er gift. Jeg synes det var et veldig direkte spørsmål, men det var kanskje for å få ballen til å rulle?
Chuck fomler veldig når han skal gi fra seg pistolen. Et tegn på at han ikke er vant med å håndtere våpen.
Vaktene som så nervøse ut da de kom til øya. De var tydeligvis ukomfortable med rollespillet.
Vaktene som tydeligvis kjedet seg under jakten på Rachel Solano. Forståelig siden det ikke VAR noen leteaksjon.
Pasienten som sier "hysj" til han. De hadde vel fått beskjed om å ikke røpe noe, men hun skjønte tydeligvis ikke at han IKKE var med på spillet.
Under intervjuene når pasientene blir veldig utilpasse når Teddy spør om de kjenner Andrew Laettis.
Teddy sier at han har sett noe slikt før når de snakker om elektriske gjerder.
Under møtet med de ansatte der alle ser utrolig ukomfortable ut, og spesielt når det blir snakk om Doctor Sheehan.
Merket dere noen andre "give aways"?
Det jeg IKKE har klart å finne svar på, er hvorfor Teddy to ganger hevder at Chuck er fra Portland, men Chuck svarer at han er fra Seattle. Jeg er også usikker på betydningen av kryssklippingen som gjør at øksemorderdamen drikker fra en tom hånd etter at de har gitt henne et glass vann. Og hvorfor roper Chuck/Sheehan "Teddy" etter Leonardo Di Caprio på slutten? Skal det være et hint om at Teddy faktisk ER frisk?
Wow, Divine, du har fått med deg mye! :tilber: Jeg har også sett Shutter Island, men jeg fikk bare med meg ca halvparten av tingene du ramser op. Synes filmen var bra, og er nesten (men ikke helt) overbevist om at han var mentalt syk. Sorry at jeg ikke kan være til mer hjelp. :knegg:
Jeg synes det var ganske tydelig at han var mentalt syk. Han erkjente det til og med selv til slutt. At han nektet for det på slutten var et spill og han lot seg frivillig lobotomere. Han greide ikke leve med sannheten. Det første hintet som jeg la merke til var at han ikke hadde lighter i lommen da de var på båten.
Ah, stemmer det. Men reagerte du på at han ikke hadde lighter i lomma? Jeg reagerte ikke på noe som helst egentlig før i ettertid. Jeg satt og ventet på en tvist, men jeg klarte ikke å skjønne hva det skulle være.
Hm.. Det gjorde det da vitterligen når jeg var og tittet for noen dager siden? :confused: Må ut og speide igjen, det var en sammenfatning av historien med veldig god hinting og forklaring underveis jeg fant.
Tja, at han hadde bare fått utdelt klær som skulle passe til rollen som Teddy, men at ingen hadde tenkt å legge ved en lighter eller noe slikt. Eller at de trodde det var uansvarlig å la han få en lighter. :vetikke:
Han er på vei til en øy med galne pasienter og har ikke lighter i lommen. Da skurret det. Typisk å ikke la pasienter ha det. Når det i tillegg kommer fram at kona skal ha tent på et hus så henger det sammen. Etter hvert sprenger han jo også en bil i lufta.
Jo, men hva har det med HAN å gjøre? Han hadde vel ikke pyromanske trekk, hadde han? Men at pasienter på mentalsykehus generelt ikke får bære lighter, vel, det er jo logisk.
Nå er det en stund siden jeg så den, men jeg reagerte på musikken et par steder mens jeg så filmen, og i ettertid tenkte jeg at var et "hint" eller i det minste en effekt som forsterket hintingen, for å si det slik. Jeg syntes musikken idet de ankom portene på mentalsykehuset på begynnelsen var over-the-top-dramatisk, og trakk litt mentalt på skuldrene og tenkte "jaja, Scorsese pleier jo ikke å være veldig subtil, men det der var kanskje i overkant?", og det var en annen scene senere i filmen der jeg tenkte noe lignende. Etter at filmen var slutt, tenkte jeg at musikken var "overdrevet dramatisk" for å signalisere at det som skjedde var en dramatisering og ikke ekte.
Ellers var det jo den lille jenta som gikk igjen i hallusinasjonene hans, hun som sa "You should have saved us," eller noe sånt. Hun så ikke ut som som hun helt hørte hjemme i den første hallusinasjonen, fra konsentrasjonsleiren, og det at hun så ut til å kjenne ham, og at han hadde en sånn konkret skyldfølelse i forhold til henne, tydet jo i det minste på at det var en historie vi ikke hadde fått høre, og som han selv kanskje ikke klarte å forholde seg til.
Litt betryggende at ingen av dere nevner den scenen med ungene som ble druknet av mora. Jeg har ikke sett filmen og tør ikke å se den nettopp pga. den scenen. Er den ikke vond å se på? Jeg har lyst å se filmen men tør rett og slett ikke, for jeg blir ødelagt. Bare den introscenen i Antichrist ødela meg helt, jeg gråt bøtter og ble nesten hysterisk.
Den er veldig vond. Jeg advarte Glitter mot å se filmen på grunn av den scenen, så Glittermannen så den uten henne, og bekreftet advarselen. (Det første jeg sa til mannen min da filmen var slutt, var faktisk "den skal ikke Glitter se!")
Henne hadde jeg mareritt om i flere netter. :sparke: De øynene. Grøss.
Jeg synes også drukningscenen var veldig vond, men jeg er likevel glad jeg så filmen. En av de bedre jeg har sett på lenge. Mye pga tvisten på slutten.
Jeg kan jo spole over akkurat den scenen, eller evt. ta av lyden og snu meg litt bort. Jeg har allerede sett scenen etterpå, da faren finner dem og henter dem opp av vannet, de fant jeg på youtube (tenkte at jeg skulle forberede meg litt mentalt, men fant ikke selve drukningsscenen da), og den var helt grusom. Men da vet jeg litt hva det går i. Men har barna det veldig vondt før det skjer? For det er jo også sånt jeg ikke klarer å se på, at de virkelig lider under mentalt syke foreldre osv.
Men ser vi selve drukningsscenen i det hele tatt? Mulig jeg blander, men jeg trodde vi bare så drukningene i drømmene hans, og da var de ikke så ekle, fordi de bare var drømmer.
Har drukningene egentlig ikke skjedd, eller er det minner fra fortiden? Jeg bør kanskje se filmen før jeg spør om alt, men akkurat ting som dette MÅ jeg vite før jeg ser den.
Det er jo filmens kjerne, hva som har skjedd og ikke skjedd. Men poenget er jo at enten har en av pasientene druknet barna sine eller så har kona hans gjort det. Men noen har druknet barn, det kommer man ikke utenom.
Åh? Nora H sa i en annen tråd at vi både fikk se og høre drukningsscenen, men da snakket hun ikke om drukningen men om det som skjedde etterpå altså? Da har jeg jo sett den scenen allerede. puh
Ja, jeg skjønte ikke helt hva dere mente med drukningsscenen, og lurte på om jeg hadde blokkert noe ut fra hjernen eller noe. Så du har nok allerede sett den verste scenen, ja.
Oi, sorry hvis jeg sa noe feil, men vi ser ikke når hun drukner dem, men når hun har druknet dem og de ligger livløse i vannet. Ja, det var vel det du så på Youtube.
Jeg så filmen i går og jeg synes den scenen hvor Leonardo finner ungene er utrolig hjerteskjærende. Filmen går virkelig gjennom marg og bein, og jeg synes den var ekkel, på en god filmmessig måte.
Jeg så filmen i går og angrer på at jeg leste denne tråden.
Jeg var helt overbevist om at han ikke var psykisk syk, men at han på slutten innså at han var blitt lurt trill rundt og aldri kom til å komme seg derfra. At det var derfor han med fred i sjelen sa at det var bedre å dø som et menneske enn å leve som en sviker/svindler.
Og at det var da "kollegaen" hans fikk sårlig samvittighet og ropte det ekte navnet hans etter han.
Jeg så også hintene, men tok dem som et tegn på tilfeldigheter som skulle lure seeren.
Gammel tråd, men jeg bare føler for å dra den frem igjen.
Vi så filmen i går på blu-ray - og jeg må jo se ekstramaterialet som følger med når jeg har sett gode filmer.
Det angrer jeg ikke på. Forfatteren av boken forteller om hvorfor boken ble skrevet, hvordan han hadde tenkt, en psykiater forteller om hvordan behandlingene av mentalt syke hadde vært og hvorfor de tenkte som de gjorde på femtitallet osv osv.
Akkurat den siste scenen var det ingen av dem som kommenterte. Men de kommenterte andre scener - om hvordan de måtte dobbeltspille/trippelspille karakterene sine slik at når filmen blir sett gang nr to eller tre så ser man de små hintene og spillet tydeligere.
En kjempebra film. Slitsom å se, men veldig bra. Jeg er imponert over filmene DiCaprio velger og innser at jeg nok må se de andre filmene hans også. Bortsett fra Titanic. :jupp:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
