En veldig viktig og seriøs spørreundersøkelse. :nemlig: Med poll, altså.
Problemstilling: Du er ute og går tur. Du kommer til et veikryss, og i motsatt retning kommer det en ukjent person på vei til samme kryss. I krysset viser det seg at dere begge skal samme vei, og dere går i nøyaktig samme tempo. Med andre ord; fortsetter dere å gå videre i samme tempo, vil dere gå ved siden av hverandre.
Går fortere eller saktere. Avhengig av situasjon. Ofte fortere, for å slippe å gå bak, men i dag valgte jeg saktere for å slippe at min "bakovervendte" sønn som asolutt skulle SOVNE på tur skulle sitte og se på de som da ble bak oss, mor med foroverendt barnevogn. Angra meg da hun i motbakken gikk saaaaaaaaakte, men hun tok heldigvis en annen vei i neste kryss.
Jeg pleier som regel å bidra til at vi går i forskjellig tempo. Hvorvidt jeg girer opp eller ned avhenger av om jeg gidder å holde tempoet oppe.
Jeg har forresten opplevd en gang med En Ukjent at vedkommende giret opp for å ta meg igjen etter at jeg gjorde en innsats for å gå videre. Vedkommende tok meg igjen og gjorde videre en innsats for å bli kjent med meg. "Jeg har tatt dette toget i 30 år. Du er ny!" Sånn er det på bøgda. :nemlig: (Vi er nesten bestiser nå. :nemlig: )
Det burde kanskje ha vært et alternativ som tilsa "Begynner å skravle". Moren min gjør det. Jeg hadde fått noia av henne hvis det ikke var for at jeg kjenner henne.
Jeg går saktere. Jeg går alltid saktere enn alle og har sjelden mulighet til å gå fra noen.
Det kunne jo blitt en interessant seasne om du ikke gjorde det. :D
For noen år siden klarte jeg, av en eller annen grunn, ikke å la folk gå forbi meg uten å bli kraftig irritert. Jeg går veldig fort til vanlig (det gjør jeg fortsatt, har bare mistet konkurranseinstinktet), og ble forbannet dersom noen var frekke nok til å gå forbi. Derfor gikk jeg bare enda hardere på, og hadde noen slike innbitte kappløp med langbente mannfolk. Litt spesielt. :o
Til vanlig, går fortere eller saktere, alt ettersom.
Men her om dagen stoppet jeg og vi begynte å prate og tok følge. Det var riktig hyggelig. Koselig dame. :knegg:
Kommer an på tempoet. Jeg ville vurdere om jeg greide å komme meg forbi og dra litt i fra. Men hvis vedkommende gikk såpass fort at jeg regnet med at det ikke ville gå, så ville jeg sakket av.
:knegg: Jeg bodde oppi der for noen år siden. Det var noe av det vittigste jeg så. Samme nede i Amalie Skramsvei. Jeg synes kappgjengere bare ser utrolig festlige ut. :fnise:
Dette er jo en logisk feil. Hvis jeg starter alene, og tar igjen noen så går jeg selvfølgelig forbi dem. Hvis jeg starter alene og blir tatt igjen så går de selvfølgelig forbi meg. I hvilke situasjoner er det man havner side om side med noen som man i utgangspunktet ikke går tur med? Man tar dem igjen og sakker på farten for å være kompiser? Man hører at noen puster bak en ( :redd: ) og setter opp tempoet?
Går fortere. Jeg haaater å ha folk rett foran meg, og må bare gå først. Er alt for konkurransepreget til å la noen gå foran meg (man kan kanskje sammenligne meg med en del mannlige bilister :knegg: ).
Enten begynner jeg å skravle med dem, (det fordrer at jeg har med bikkja og at vedkommende og har bikkje) eller så tar jeg meg en røykepause slik at jeg ikke risikerer å ta dem igjen etter få meter. Hvis det er kaldt ute, eller jeg har litt dårlig tid, setter jeg opp tempoet og går forbi.
Jeg har ikke svart i pollen.
Egentlig kommer det ann på humøret... men stemte går saktere.
Er jeg i rett lynne kan jeg FINT finne på å gå fortere også, bare for å presse meg selv litt ekstra ;)
Hvis jeg må fortsette i den retninga, går jeg fortere hvis det ikke allerede går så fort at det passer bedre å gå saktere. Hvis jeg bare går tur, kan det faktisk godt være jeg velger en annen vei om mulig, evt later som at det er veldig naturlig for meg å snu akkurat der. Eller stopper opp og knytter skolisser eller noe sånt for å skape ei luke. :knegg:
Det verste er de som begynner å snakke, da får jeg litt noia.
Hvis de røyker eller lukter vondt av annen grunn, så skrur jeg opp tempoet slik at jeg kommer foran. Ellers er det egentlig så ymse hva jeg gjør. Jeg har ved en anledning passert en mann (på skogssti) og humorisktisk slengt ut kommentaren "Førstemann til toppen". Aldri mer.
Jeg endte opp med et joggekappløp her i forrige uke. Det var litt halvsnålt, men det er mange turgåere og joggere langs denne løypa så jeg må vel lage meg en strategi snart.
Det som hendte var at jeg, like før jeg skulle snu så at det kom ei ung jente løpende mot meg - i ca samme tempo som meg. Vi kom til å møtes der jeg hadde tenkt å snu, så jeg jogget litt videre før jeg snudde og havnet selvsagt bak jenta. Etter en gåpause begynte jeg å jogge igjen, men da hadde hun begynt å gå - så jeg tok henne igjen og løp forbi. Når jeg etterpå begynte å gå kom hun løpende forbi meg, og så videre. Jaja - vi var vel bare like sta begge to, uten evne til å skru opp tempoet for å få økt avstanden tilstrekkelig.
[quote=him;2206392]Dette er jo en logisk feil. Hvis jeg starter alene, og tar igjen noen så går jeg selvfølgelig forbi dem. Hvis jeg starter alene og blir tatt igjen så går de selvfølgelig forbi meg. I hvilke situasjoner er det man havner side om side med noen som man i utgangspunktet ikke går tur med? quote]
Nei, si det. Det skjer ikke særlig ofte. Jeg gjør for øvrig slik du skisserer her. :nemlig:
Jeg går så sakte at jeg ikke trenger å sakke tempo for å få noen til å gå fra meg :knegg: Om jeg skulle komme ut for noen med samme sakte tempo som meg hadde jeg nok sakket tempo for å gå bak.