Men jeg føler jeg har lært mer om gaver de siste 2 dagene enn jeg har gjort på lenge. Ikke minst om forventninger knyttet oppimot gavene man gir selv. Og gavene man får.
Hva er viktig for DEG når det kommer til gaver, både de du gir og de du mottar?
Jeg skjønner at det knyttes forskjellige forventinger til gaver til/fra partner, barn, foreldre osv. Og jeg vil gjerne høre om dem alle :digger:
Når noen gir meg en gave så er det viktigste for meg at de gjør de fordi de har lyst, ikke fordi de må. At de har prøvd å finne noe jeg vil bli glad for. Om det er gratis eller koster 10 000 spiller ikke så stor rolle.
Jeg setter utrolig pris på å få gaver som det er en tanke bak.
Noe jeg samler på(bortsett fra et servise samler jeg på lite),
noe jeg en gang har gitt uttrykk for at jeg ønsker meg,
noe som bare er meg(sære grønne luer, skjerf og duppeditter står høyt på listen der),
noe som er laget til meg,
noe jeg kan lage noe av.
Jeg blir helt oppriktig allermest glad for omtanke. En av de beste gavene jeg har fått på lenge var da svigerinnen min gav meg en sånn liten leselampe til å ha på boka når man leser på senga. Fordi hun hadde fått med seg at jeg og mannen gruffet litt om dette: Jeg "må" lese på senga, han "må" ha det mørkt. Det var omtenksomt og fint. Og kostet sikkert ikke 100 kroner.
Og så blir jeg veldig glad for uventede gaver, en blomst på en hverdag, for eksempel.
Jeg liker ikke å ønske meg noe. Det blir bestilling i mitt hode. Så jeg ønsker at folk skal gi meg en gave som de vet passer perfekt til meg uten at jeg har sagt noe om det. Pris er underordnet. Jeg kan gjerne få gratis, blå stauder fordi den som gav meg dem vet at jeg samler på det.
De beste gavene er de jeg ønsker meg, men ikke har sagt at jeg ønsker meg.
Feks fikk jeg av snuppa til bursdagen min en råååsa termokopp som det står "I love mum" på. Har aldri tenkt på å ønske meg noe sånt, men hver morgen tar jeg med meg en vanlig kaffekopp i bilen på vei til jobb. (må ha kaffe på vei til jobb ja. Trøtt:knegg:)
Dette har jo snuppa fått med seg, og tenkt at DEN hadde vært fin for mamma. :hjerter:
Mannen ble nok overrasket over at jeg ble sååå glad for den, men den var perfekt!
Sånne type gaver er flotte å få. Når noen klarer å fange opp at man skulle ha hatt ett eller annet, uten at man nødvendigvis sier at man ønsker seg det
Søsteren til mannen er kjempeflink til sånt. Hun kan huske på episoder og kjøpe gave lenge i ettertid.
Pris er uviktig. Men ved sånne gaver som dett skjønner du liksom at den som gir gaven har vært "tilstede" på en måte. Og fanget opp noe... Hm, ble det litt dypt kanskje:undrer:
Akkurat!
Noen har fanget opp i en eller annen situasjon at du trenger noe, eller ønsker deg noe nesten uten at du har tenkt over det selv.
Så blir man så overrasket og glad når man pakker opp:D Litt sånn: Oi, jeg visste ikke at jeg ønsket meg/trengte det, men så fiin! Helt perfekt.
Eg liker å få ting som er MEG, om det koster 20 kr eller 200 spiller ingen rolle. Bare giveren har "sett" meg og den eg er. Kanskje derfor eg legger mykje omtanke i gavene eg gir til andre. Leiter som regel til eg finner akkurat den rette.
Jeg vil gjerne gi gaver som "treffer" personen som skal ha det. Noe de har ønsket seg eller som andre her sier, har gitt uttrykk for at de ønsker seg uten å vite det selv.
Og så vil jeg jo gjerne ha sånne gaver også da. Men blir også veldig glad for å få noe jeg har på en ønskeliste for det er gjerne noe jeg trenger. Pris er uvesentlig.
At giveren har brydd seg såpass mye at vedkommene i hvert fall har forsøkt å gi meg noe jeg blir glad for. Om det ikke akkurat er midt i blinken, så er det helt greit, men gjentatte bomskudd forteller meg at her ligger det ikke mye omtanke bak.
Både når jeg får og gir gaver, så ønsker jeg at det er noe mottaker trenger (kanskje uten å vite det selv), ønsker seg (gjerne uten å ha uttalt det i forbindelse med gavekjøp) - og selvfølgelig blir glad for.
mannen er utrolig flink til å kjøpe gaver. Han var ekstra flink da vi nettopp var blitt sammen - men han har teket ennå. Gavene er ikke nødvendigvis dyre, men eksempelvis kjøpte han en løkhakker til meg fordi jeg er ekstremt tårefylt når jeg hakker løk (begynner å renne tårer bare jeg er i samme rom, omtrent) og en annen gang kjøpte han en liten sykkelveske jeg kunne ha pengeboka mi i når jeg sykler - noe jeg har uttalt at jeg savnet - for kanskje 2 mnd siden
Han er rett og slett kjempeflink. Jeg liker å ha en god følelse når jeg gir gavene.
(men om å ønske seg noe: Om jeg faktisk ønsker meg noe - og gavekjøper er så på prinsippet at man ikke skal kjøpe noe mottaker ønsker seg, så blir det litt dumt. Jeg har f.eks ønsket meg mascara til jul og fått bodylotion - av prinsipp.)
Jeg liker forøvrig å få gaver nesten uansett jeg altså. enkel sjel
Jeg prøver å følge med når jeg snakker med gavemottakerne mine i løpet av året. Altså, jeg tenker ikke "aha, dette kan bli en fin gave" hele tiden, men av og til nevnes det noe i en setning, noe som kan gjøres om til en gave. Slike ideer skriver jeg et sted, når jeg husker det, that is, og ser på når det er aktuelt med gaver.
Gaver til meg er egentlig ikke så viktig, selv om jeg elsker å pakke opp. Men jeg kan bli skikkelig skuffet hvis jeg pakker opp noe som folk burde forstå at er langt fra meg. Hittil i livet har jeg fått fire slike dingser man har teblader i og putter i koppen. Jeg har aldri brukt dem.
På bursdagen min fikk jeg gaver av mannen og ungene som jeg satte utrolig stor pris på, og Vesla på syv hadde vært med å plukke dem ut og lagt stor omtanke, oppmerksomhet og kjærlighet i hver gave. Mannen min har virkelig fått en genial liten gavekjøpehjelper i henne.
Av Minstemor fikk jeg en søt fløtemugge - "fordi den sa mamma at hun ønsket seg, for sånn har mormor på hytta".
Av Vesla fikk jeg en bok som het Sjokolade med masse deilige sjokoladeoppskrifter - "fordi mamma ELSKER sjokolade".
Av min kjære fikk jeg en kul klokke til kjøkkenveggen - "fordi mamma trenger en klokke om morgenen siden jeg alltid må løpe og sjekke på rommet mitt". Og så hadde de valgt ut en klokke som burde hatt mitt navn på seg så godt harmonerte den med min smak.
Jeg ble så utrolig glad for de gavene som var valgt ut med så stor omtanke.
Når jeg gir bort gaver så prøver jeg å gi ting som jeg tror mottakeren vil sette pris på. Og hvis jeg er usikker på hva personen liker så kjøper jeg noe jeg liker selv, men i den mest nøytrale enden av min smaksskala.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.