Så er det avdekket nok en ting jeg ikke har noe kunnskap om.
Lær meg nå hva som er pent/vakkert og hva som er stygt.
Mennesker, klær, dyr, hus, møbler osv.
Hvordan skal jeg ellers få vite om mannen min faktisk er kjekkest i verden og at hestene mine er til å dø for :knegg:
Det som er vakkert for meg når det kommer til mennesker er blant annet: et nydelig smil, varme gode øyne, en spontan klem og gode ord, et varmt blikk. Ja, godhet rett og slett. Det lyser sånn igjennom i de fleste mennesker, og gjør dem vakre.
Det er jeg helt enig i, og det er ikke noe jeg sier for å være PK eller noe. Jeg mener det helt seriøst. De aller fleste mennesker kan være vakre, det kommer an på hvor glad man er i dem, hva de utstråler og hvordan de oppfører seg.
Pen og vakker er ord som er helt og holden subjektive!
At hele verden mener at araberhesten er verdens vakreste hesterase vil aldri kunne gjøre noe med at jeg synes fjordingen er vakrere.
Hvilket jeg synes og da er det faktisk sant. Ingen kan komme å si noe annet. Fordi, for meg er fjordingen vakrere enn araberen.
Pen når det gjelder mennesker er ikke subjektivt, egentlig. Det handler om størrelse og form på ansiktstrekk, symmetri og hvordan ting er plassert i forhold til hverandre.
Så om jeg kommer med ting jeg føler, så er det en sannhet? Om jeg sier at du er et nek, så er det sant fordi jeg mener det? Ser du ikke hvor idiotisk det er?
For meg er "pen" noe som er rent utseenderelatert, mens "vakkert" kan jeg av og til bruke mer om helheten. Jeg bruker nok mye oftere uttrykket "vakker" om barna mine enn "pene".
"Vakker" vil jeg nok bruke om noen som BÅDE er pene og også er fine innvendig.
DM, for eksempel, er sånn. Klassisk pen, og med en veldig varm, omtenksom og flott personlighet som også skinner gjennom.
Jeg ville nok ikke brukt ordet "vakkert" om noen som var mest pen på innsiden og ikke hadde pene trekk i det hele tatt.
Jeg er også helt enig, selv om det høres klisje ut. Sånne supermodeller på catwalken med tomme blikk synes jeg ikke er vakre i det hele tatt. Hadde jeg blitt kjent med dem og personligheten deres, ville jeg sikkert forandret mening. Men jeg synes at et "perfekt" ytre gjerne kan bli litt kjedelig og uten særpreg.
Det er selvsagt de åpenbare, ganske objektive tingene som de aller, aller fleste vil synes er "pent": Symmetriske, jevne trekk, store øyne, etc.
I tillegg kommer de tingene som er mer "motepreget", for vi er jo veldig påvirket av det også.
Og så er det noen subjektive ting. Jeg husker egentlig ikke ansiktstrekk veldig bra, og syns derfor at veldig "A4"-utseender, som bare er rene og pene og glatte, blir helt ugjenkjennelige. Jeg tror ikke jeg kan skille fra hverandre Tone Damlie Åberge, Britney Spears, Kate Moss og Mona Gruth, for eksempel. :flau:
Derfor liker jeg ofte folk som har noen trekk som helt tydelig skiller dem ut og gjør dem gjenkjennelige. Som Sophia Loren.
Og aC er en sånn som jeg syns er innmari pen, nettopp fordi hun har noen "tilleggstrekk" som gjør ansiktet gjenkjennelig. Øyne, farger, lepper. I tillegg til at trekkene er pene sånn i "grunnen".
Kan jeg avspore hvis jeg lover å svare mer gjennomtenkt etterpå? Én jeg aldri har skjønt at er pen er Janne Formoe (hvs noen vet hvem det er). Jeg kan se tusen bilder av henne og likevel ikke kjenne henne igjen den 1001. gangen. Ikke fordi hun sikkert ikke er pen, men fordi det er etellerannet som gjør henne fullstendig anonym. Og ikke til forkleinelse for (stakkars?) Janne, som for alt jeg vet er både snill og søt og vakker, men jeg klarer altså ikke helt å se henne.
Mona Grudt hadde jeg i alle fall kjent igjen på bilder (tror jeg). Med Janne Formoe har jeg ikke sjans, og hun er vel sikkert symmetrisk og søt og alt.
Kanskje Janne Formoe er sånn som meg? Jeg er (nesten) aldri pen på bilder, men jeg er ganske pen i virkeligheten, sjarm, fine pupper og lukter godt. Ikke sånn hengslete vakker modellpen, myk og blond og til å ta på. Jeg tror nok Janne fra landet og jeg lider samme grimme skjebne.
Hm. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle diskutere kjendiser, men la gå, og jeg håper for guds skyld ikke Janne er her inne. Janne er garantert mye penere enn meg og jeg ser det, og ser at hun er pen, men det er etellerannet. :sparke: Kjendiseri, kanskje.
Kanskje det er som du skriver, at sjarmen ikke helt kommer ut på bilder? Jeg ser nesten aldri på TV og har derfor bare sett Jenny Skavlan på bilder i avisen, jeg har litt av den samme oppfatningen om henne, samtidig aner jeg at hun har sjarm i bøtter og spann og derfor anses som superpen og kul.
Nei, jeg ville kanskje heller si nydelig da. Jeg kjenner ei lita jente, som etter objektive mål neppe er noen blomst, men som samtidig har en personlighet og væremåte som overstråler de estetisk sett mindre pene trekkene og gjør at jeg synes hun er noe av det søteste jeg vet om. Første gang jeg så bilde av henne, uten å ha møtt henne, syntes jeg at hun var et mindre pent barn. Men etter å ha blitt kjent med henne... :hjerter:
Tilsvarende opplevelse hadde jeg mht et barn som jeg så bilde av (det er mye bilder i adopsjonsverden :o ) tenket jeg at hun var et ekstremt nydelig barn. Men så får jeg aldri taket på henne, hun utstråler relativt lite personlighet. Det er vanskelig å forklare hva jeg mener, så dere får bære over med meg. Og selv om jeg kan se at det ene barnet sånn objektivt er mye penere/vakrere enn det andre, så er det ikke tvil i min sjel om hvilket barn jeg synes er det nydeligste av dem. Det er det lille fyrverkeriet av et sjarmtroll, som aldri ville skåret høyt på skjønnhetsbarrometeret om man kun skulle tatt utgangspunkt i et bilde, men som med sin personlighet vinner hjerter over en lav sko. Hun er kanskje ikke pen, men hun er utrolig nydelig. :nemlig:
Ellers vil jeg genrelt skille på pen og vakker. Pen er for meg et objektivt mål - rene trekk osv, osv. Når man snakker om vakker, da tar man med utstrålingen i tillegg. Tror jeg. :gruble:
Ellers legger man forskjellige ting i ordet. Jeg har diskutert penhet med mannen mange ganger, og vi er ikke alltid like enige. :knegg: Så det er nok noe i at beauty is in the eye of the beholder.
Om du oppfatter meg som et nek så er jeg jo et nek dine øyne.
Så ja, da er det jo sant, for deg.
Om jeg synes du er pen, så blir ikke det mindre sant av at du IKKE synes du er pen. Ta eksempelet mannen min da, jeg synes han er virkelig, virkelig kjekk, kjekkere enn Jonny Depp. Det er MIN sannhet, og det kan jo ikke være sånn at jeg tar feil bare fordi det er en ( relativt stor) sannsynlighet for at maioriteten av kvinner i verden nok synes hr Depp er kjekkeren en min mann. Han vil jo fortsatt være den kjekkeste, for meg.
Eller mener du seriøst at jeg kke kan synes mannen min er kjekkest i verden, bare fordi majoirteten ikke er enig med meg?
En ting blir ikke en sannhet fordi man syns det selv.
Akkurat som mannen din ikke er kjekkest bare fordi d syns det selv. Det er mulig han ER det, objektivt sett, men sannsynligheten for at han ikke er det er stor.
Spør han da vel; er du den vakreste mannen i verden?
For å være helt ærlig, så er du på jordet! Helt og holdent.
Kan vi ikke kåre den peneste fargen og den vakreste blomsten samtidig :snill:
At jeg oppfatter noe som pent gjør det faktisk til min sannhet ja.
Du kan selvfølgelg mene at jeg har dårlig smak, men å hevde at mine følelser er usanne.... :skuffet:
Hmmm.. :undrer: Mener du at du vurderer utseendet uavhengig av det indre? Jeg greier ikke det. For det indre påvirker det ytre i mine øyne. Jeg synes f.eks. moren min er vakker fordi hun er snill. Jeg greier ikke å skille det fra hverandre. Når jeg ser et bilde av en person jeg ikke kjenner, må jeg først danne meg et bilde av hvordan jeg TROR denne personen er som menneske før jeg kan ha en mening.
Selvsagt kan man det. En ting kan være sant for deg og usant for en annen. Det går fint an. 2+2 = 4, uansett, men estetikk, følelser og mye annet kan ha mange sannheter.
Sitron, kjønner du ikke at for meg spiller det ingen rolle hva du/andre måtte mene? Jeg trenger ikke å legge ut bilde for å få bekreftet eller avkreftet av mannen min er kjekk. Jeg er nemlig trygg på min egen sannhet.
Om 99% av FP sine brukere hadde syntes mannen min var stygg som nøkken hadde jo ikke det endret mitt syn på han.
Eller mener du fortsatt at jeg tar feil når jeg synes fjordingen er penere enn araberen?
Helt enig. Det er sant for deg, og det er det som teller i din verden. Er det ikke det som kalles eksistensialisme ifølge Kierkegaard? Husker vagt fra ex.phil. :humre:
Veldig mange, de fleste igrunnen av modeller er ikke så pene i rl. Men de fotograferer godt. Pen og ren hud teller mye hos meg. At det er greie trekk uten feks veldig store ører eller ørnenese. Pent og rent hår. Men dette er kun overfladisk. De som er vakre har utstråling og sjarme.
Ja, jeg vurderer det veldig uavhengig. Jeg kjenner pene mennesker som jeg virkelig ikke liker. Faktisk en hel familie, når jeg tenker meg om. :humre: De er uvanlig pene, alle sammen, men ikke så veldig hyggelige, utover det overflatehøflige.
Hva som er pent har vel en ganske objektiv del, og en subjektiv. Den objektive er vel slik at de aller, aller fleste vurderer det ganske likt (symmetriske trekk, etc.etc.).
De subjektive går mer på smak og behag. Det er åpenbart at det ikke finnes en objektiv sannhet på "den peneste blomsten" eller "den vakreste kvinnen i verden". Det vil finnes store variasjoner i smak.
Men jeg tror den greia som Sitron reagerer på er den som ligger utenpå de objektive og subjektive (smak og behag)-kriteriene, og er basert på følelser. Nemlig at man syns noen er vakre fordi man liker dem eller er glad i dem. Det er liksom en helt annen greie, og handler ikke om at man subjektivt mener at "han er kjekk", men at "jeg er så glad i ham at jeg ser ham som vakker".
I førstnevnte tilfelle vil man synes at mange med samme "type" utseende også er ganske kjekke. I det sistnevnte vil man synes denne mannen er kjekk selv om man normalt sett ikke liker lyst hår/blå øyne/veldig renepene trekk eller hva det nå er denne mannen har.
Jeg er både enig og ikke enig med deg Polyanna.
Objektivt pen er jo nesten en umulighet.
Jeg ser at mange mener store øyne er objektivt pent.
Store øyne er en av de tingene som gjør at jeg synes bikkja mi er gørstygg.
Jeg liker hår på brystet, menn skal ha tykk hårmatte på brystet. Et glatt mannebryst gir meg ingenting (jeg synes ikke det er stygt, bare feil).
En tykk kvinnekropp med valker, celulitter og hengebryst kan være vel så vakker som en modellkropp. En ting blir ikke pent av at maioriteten har preferanser for at det er pent.
Hvis du liker hårete mannebryst, helt generelt, så er det innenfor "subjektivt", syns jeg.
Om du likevel synes at din mann er vakker og sexy, selv om han er nesten barbrystet (eksempel), så er det denne følelse-smak-samrøringen som jeg ser at mange gjør (og som i og for seg er sympatisk), men det handler ikke om smak og hva som "er pent", men om at man ikke lenger "ser" utseendet når man setter stor pris på det innenfor.
Syns du celulitter og hengepupper er pent sånn generelt, eller syns du det er pent på et menneske du er glad i, og der du vet at kroppen er et resultat av for eksempel mange barnefødsler som har laget barn som du kanskje også er glad i?
Nei, jeg snakker om mennesker man ikke kjenner.
Jeg greier ikke å se at et bryst kan være stygt eller vakkert.
Det er et bryst. Om det henger eller strutter eller hva.
Jeg synes Janne er veldig pen. :bidrar: Ellers er det jo flere her som har uttalt at det er penere å være mørk enn lys, så kanskje det er deler av grunnen til at Janne ikke fenger alle?
Og jeg synes Mona Grudt har et kjedelig og mindre interessant utseende. Men Kate Moss du, hun er jo nydelig og særegen med det alveutseende sitt:).
Symmetri er vel det viktigste stikkordet for hva som er objektivt pent ved et menneske sitt utseende. Like viktig er symmetri i forhold til hva som er estetisk i kunsten.
DET skjønner jeg ikke. Hvis du ser på bilder av to mennesker, den ene, ja, si Kate Moss eller Angelina Pitt eller noen, og den andre, hm, Susan Boyle, kanskje?
Syns du ikke at en er penere enn den andre, altså??
Jah. Jeg kjente en gang en søt og snill traver, som hadde vært litt uheldig med utseendet og stort sett gikk under tilnavnet "muldyret" (Store ører, lang hals, lang rygg, det meste var "feil" med ham, stakkar). Men søt og snill, god og flink var han, så jeg syntes han var knusbedårende.
Er det ikke slik at det er forsket mye på dette, og at de har kommet frem til at vi oppfatter symmetri som vakkert?
Dette ser man godt i fotografiens verden og. Der er det hele tiden snakk om det gyldne snitt.
Jeg klarer ikke forklare hva jeg syns er vakkert. Men man kan jo være vakker både utenpå og inni, og det er lettere å se det som er utenpå, det er jo det vi oppfatter først.
Det er jo heldigvis tydelig subjektivt. Etter å ha lest litt slike tråder og sett hva man sier om hverandre så er det klart andre har forskellig smak. Noen lovpriser utseendet til en fper og mange ganger klarer jeg bare ikke se at denne er noe utover normalt søt. Så enten har man svært forskellige preferanser eller så kjenner man personen og legger automatisk til kred for at man liker personen.
Er det virkelig så fælt å anerkjenne at noen ikke er "pene"? Er det liksom det verste man kan mene om noen, slik at man ikke kan tillate seg å mene det om noen man liker og er glad i?
Så utrolig rart. Susan Boyle og Julia Roberts - og du syns ikke at en av dem er penere enn den andre? (Her kjenner man jo ingen av dem, så det er ikke noen egenskaper å tillegge dem for å gjøre dem "vakre fra innsiden".)
Egentlig syns jeg at mange av dere som hevder som mest hardnakket at "gode mennesker er også vakre mennesker" er de som tillegger skjønnhet mest vekt. Det blir så viktig at det blir utenkelig å anerkjenne at noen er mindre pene enn andre.
Men for å snu det da, hvorfor er det så viktig å anerkjenne at noen ikke er pene? Jeg personlig synes bare ikke det er så interessant. Et menneske(og dyr for den saks skyld) er så mye mer. Jeg orker bare ikke sette folk i bås på den måten, eller rate dem på skalaer.
Nå er jo jeg en av dem som synes skjønnhet kommer innenfra, og at det er det gode i menneskene som gjør dem vakre. Det forutsetter selvsagt at man kjenner mennesket det er snakk om, dersom det ikke kom klart frem.
Julia Roberts er en av verdens vakreste kvinner, synes jeg. Jeg kjenner henne ikke, så det er selvfølgelig kun basert på utseendet.
Nei, jeg greier faktisk ikke å kategorisere mennesker sånn.
Jeg vet godt at det er opplest og vedtatt av JR er dritpen og SB stygg, men jeg greier ikke å se at de er noe annet enn mennesker begge to.
Det er vell opp til hver enkelt å avgjøre.
Er vanskelig å si hva som er hva. Men uansett om jeg menere en sofa er dritstygg, så er det alltid noen som mener den er fin.
Mener at personlighet avgjør mye om man selv oppfatter en person som "stygg" eller pen.
Førsteinntrykket av en jeg kjente var at han var kjempe pen. Men etter og ha hatt en del med den person å gjøre over lang tid, var han ikke så pen lengre i mine øye for han var en gedigen drittsekk.
Googlet Janne Formoe. Hun er veldig pen, men enig i at hun er veldig anonym.
Ellers tror jeg at jeg er ganske så enig med Polyanna.
Floksa: Du sier at manne din er penest i verden (for deg). Utfra det utsagnet må du vel ha noen slags kriterier for hva som er pent eller ikke. Utfra samme skala kan du vel vurdere andres utseende? Eller ikke?
Dersom man mener at utseende ikke er viktig så er det vel ikke noe big deal å si at noen ikke er pene. Det betyr jo ikke noe likevel? :vetikke:
Jeg vet jo hva som "gjør det" for meg.
Altså hva som gjør at jeg oppfatter nettopp min mann som kjekk.
Og som gjør at jeg kan dele menn inn i "attraktiv" og "ikke aktuell"
Jeg kunne aldri vært med en spedbygd mann uten kroppshår feks.
Men det betyr ikke at jeg synes spedbygde menn uten kroppshår er stygge, de er bare ikke en del av min preferanseramme.
Når det kommer til kvinner har jeg jo ingen slike preferanser og da blir det mer høy-lav, tynn-tykk, blond-mørk, osv. Jeg liker ikke det ene mer enn det andre og har vanskelig for å kunne plassere kvinner som pene/stygge.
Det er helt sant altså, og litt av grunnen til at jeg startet tråden.
For det samme gjelder jo barn. De er barn, jente-gutt, mørk-lys, tykk-tynn osv.
Julia Roberts opplest&vedtatte vakker-status har alltid forundret meg. Hun er mindre pen i mine øyne. Altså ikke ordinært pen engang.
Men alt i alt må jeg bare si at penhet er sørgelig uinterresant i min verden. Jeg skryter på meg en god oppdgragelse med tanke på verdier - folks ytre, statussymboler etc har hatt null verdi i min familie (og om det skulle være av interesse, så er vi alle helt greit-utseende, greit-bemidlede - så det er liksom ikke snakk om noen nevrotisk benektelse).
Det er faktisk en av de tingene jeg liker aller best med meg selv - at jeg driter en lang mars i hvorvidt andre har et polished ytre av det ene eller andre slaget. Selv om jeg har rukket å bli 39 år, så blir jeg fortsatt oppriktig sjokkert om andre er veldig opptatt av slikt. Jeg TenkerMitt om dem. Og der kom vel en av mine mest framtredende fordommer til syne - jeg synes folk som er veldig opptatt av egen og andres penhet avslører seg som grunne.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.