SMS: Jeg kommer på et halvt minutt med dusjhodet, men med Johan så har det ikke gått for meg på fem år. Sukk...
Svar: Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med dette. Prøv å snakke med Johan om hvordan du har det. Klem fra pappa.
Til pappa, skulle til kompis:
SMS: Så noe sjukt på tv - det handlet om pornostjerner som bleket analen. Hvor får man tak i sånne blekemidler?
Svar: Nei, jeg vet ikke jeg. Spør mamma, hun vet alt mulig rart.
Til sønnens lærer, skulle til kona:
SMS: Hei elskling, hvorfor svarer du ikke? Jeg sitter og bæsjer og har låst døra, så vet du det når du kommer hjem.
Ikke svar.
Til farmor, skulle til venninne:
SMS: Du som sa at spermen til typen din smaker piss. Et tips: Trykk i han så mye frukt som mulig. Det gjorde jeg med typen min, og spermen smaker faktisk godt nå.
Svar (etter noen timer): er dette Olivia som skriver? Det har skjedd noe galt med telefonen.
Da Exbo og jeg nettopp var blitt sammen sendte han denne meldingen en ettermiddag:
"Hei snuppa mi. Nå har jeg ikke sett deg på noen dager og jeg ville bare si at jeg savner deg. Kanskje vi skal spise middag sammen i dag? :hjerter:"
Men nå har det seg sånn at mamman til Stesnuppa, vel, hun heter Kirsebær hun også, og det var hun som fikk denne meldingen. Og forholdet dem imellom var ikke bare blomster og sol. Det tok ca to sek før han fikk til svar: "Har du drukket eller?! :sint:"
Etter det ble vi lagret under forskjellige kallenavn. :nemlig:
Jeg har heldigvis ikke gjort noen store brølere på den fronten, men det kunne være fort gjort på de gamle mobilene vi hadde før, der sist mottaker lå inne på sånn automatisk greie, så man manuelt måtte endre mottaker. Jeg hadde i hvert fall en slik mobil og det var litt nervepirrende til tider.
Jeg sendte en melding med bla. "elsker deg" til sjefen min da, den skulle til mannen min men inneholdt heldigvis ikke noe intimt. Fikk bare tørt tilbake "elsker deg også" fra sjefen. :knegg:
Jeg har klart noe større om mulig. Den mest vågale Tlf samtalen man kan tenke seg(sexish), til helt feil person som jeg må forholde meg til i evigheter. Fy fader.... Det er 14 år siden, men jeg rødmer like ille lell.
Kjæresten min er lagret på min telefon som nettopp "Kjæresten".
Uheldigvis ligger han lagret under en god venn av oss som har et navn som begynner på KJ.
Jeg har til nå alltid oppdaget nestenblemma før det var altfor sent, men jeg har altså ikke tall på hvor mange meldinger jeg har holdt på å sende til kompisen vår med pikate bskrivelser av hva jeg har lyst til å gjøre med ham ... :knegg:
Ellers har jeg en søt en, som et godt eksempel på hvor vant jeg er til å sende mldinger til Bestevenninne i Oslo.
Hun var her på sommerferi, vi skulle naturligvis på Midnattsrocken.
Kjæresten var på åstedet allerede, så jeg sendte ham en melding der jeg forklarte at vi satt og ventet på JT - Bestevenninnes bror - som skulle kjøre oss dit, og at vi var forsinket.
Det pep i Bestevenninnes telefon, hun leste meldingen - og sa:
"Ja, det vet jeg da? Jeg sitter jo tross alt her sammen med deg?"
:knegg:
Ligger ikke den historien i en eller annen tråd her inne, enten "Livslærdom", eller "mine største tabber"? Mener jeg husker noe om en telefon til svigerfar? :gruble:
Å, herlig!
Men uansett: Nå begynte jeg å tenke på tråden om tabber - og om nabojenta (?) som kom å la seg full og naken under dyna til pappa'n sin....så ler jeg av DET i stedetfor.
Jeg har sendt en baksnakkemelding om en venninne TIL den venninna.
Surremannen lå lenge først på telefonlisten (pga. navn). Så fikk jeg en plutselig en ny kontakt som havnet før mannen. Dette glemte jeg i lang tid, og tatstet i gammel vanvare på samme måte når jeg skulle sende meldinger. Denne personen har fått et par flaue bilder og tekstmeldinger fra meg. :rødme: (Lærte ikke etter første gang, liksom. :herregud: )
Jeg har nå gitt mannen et kallenavn som gjør at han ligger først på listen igjen. :nemlig:
Jeg sendte en melding som endte med noe skikkelig klissete elsker deg snakk en gang. Skjønte ingenting når jeg fikk svar fra Blondie. Men hun elsket meg visst ikke like høyt tilbake, hun bare svarte på det andre jeg skrev. :knegg:
Det er ikke så lenge siden jeg feilsendte en melding til sjefen min, men et var heldigvis ikke noe ille. Og det var utrolig nok også på iPhone. Det kunne fort vært mye verre.
Ikke sms, men feil adressat. En venninne av meg sto nylig på verandaen i annen etasje og fikk øye på naboens hund, roper: "Heeeeeei, gutten min" (med sånn kosestemme man bruker når man snakker til hunder). Hvorpå en annen nabo (som ikke ser hunden) tror hun henvender seg til ham, og svarer "hei" tilbake og vinker. :lol:
Han har vært veldig hyggelig mot henne etterpå. :nemlig:
Jeg hadde en major fuck-up for endel år siden: hadde møtt DEN fyren på en fest, og sendte e-post om det til en kompis. Uheldigvis sendte jeg feil, og den havnet hos min daværende samboer (og soon-to-be exsamboer...)
Jeg "fortalte" vel og merke ei venninne at jeg hadde fått ny kjæreste ved å sende henne en melding som egentlig skulle til... nettopp den kjæresten... men det var ikke noe veldig pikant innhold da, så det gikk bra. (Av helt andre grunner, venninna har jeg ikke lenger, men kjæresten er jeg gift med...)
Jeg hadde en kort stund et forhold til en fyr som bodde laaaaaangt unna. Han hadde et navn som gjorde at han havnet ved siden av pappa på kontaktlista. Jeg ringte pappa en gang i den tro at jeg ringte fyren, men noen pinlige sms ble det aldri. :puh:
Den var fantastisk. :haha: Jeg tenkte du hadde tatt en litt for stor støyt av baileys-flaska. Til gjengjeld har jeg skrevet sinna-på-den-jævla-gubben-sms til Kaktus i tiden da hele ekteskapet hang i en svært tynn tråd. Det var selvsagt ikke Kaktus som ble mottakeren, men den omtalte mannen. Han var ikke så blid da han ringte opp igjen. :sparke:
Dessuten har jeg hørt at det er en ulempe å ha samme fornavn på sjefen som på mannen. :flau:
15 å rgammel sendet jeg en ganske klissete epost til min onkel....
Som egentlig skulle til min kjæreste ved samme navn...
KOm svar fra min onkel og lurte på om ikke den eposten skille til noen andre....
Ikke lengesiden jeg sendte en tegneseriestripe til en journalist i lokalavisa, uten noen forklaring...... Annet enn at hun heter det samme som mamma. :flau:
Nå kom jeg på at min fordums kjæreste på tidlig 90-tallet skulle prøve ut å sende e-post fra PC-en på Universitetet i Bergen til meg som studerte i en annen by. Han hadde aldri gjort det før og skrev visstnok en ganske slibring mail til meg. Problemet var bare at jeg aldri fikk den mailen, det fikk derimot alle på instituttet han studerte ved. Han var så flau at jeg tror han lot være å prøve e-post på mangfoldige år. Jeg lurer fremdeles på hva som sto i den mailen.
Det er ikke ofte jeg brøler av latter når jeg sitter alene for meg sjøl i stua, men nå derimot... :grineler:
Jeg har ikke sendt noen feilmeldinger, tror jeg, men en gang har jeg mottatt en. Det var ingen dum melding, fikk den fra fettern min - og den var så utrolig poetisk og vakker at jeg ble helt varm... Bare synd den var tiltenkt ei helt anna dame. :humre:
Har ikke sendt sms feil elv. Heldigvis. Vært nær ved å sende mailer til guttungens lærer, men har oppdaget det i siste liten. Like greit tror jeg :knegg:
En venninne av meg skrev en sms til meg en gang. I denne så la hun ut om sin heller tragiske svigermor, og funderinger om sexlivet til svigermoren og samboeren.
Den meldingen kom aldri til meg, men til svigermoren.
Og som om ikke det var nok, så oppholdt svigermoren seg i samme rom som min venninne da dette skjedde, så hun stakkars ble jo konfrontert med det umiddelbart. Glad jeg ikke var i hennes sko da.
:grineler: Jeg hadde garantert ikke fått en sånn tilbakemelding fra vår 17 åring. Jeg tror heller han hadde kastet tlf. sin og kjøpt seg en ny. :knegg:
Jeg har aldri feilsendt sms eller mms'er. kjedelig
Vel, jeg har sendt sms feil et par ganger, men ikke noen slibrige etc. Her før jul mistet en kollega barnet sitt i uke 22, og da jeg endelig hadde klart å skrape meg sammen til å sende henne en laaang kondolerer melding, klarte jeg å sende den til en venninne med samme navn, som ikke forsto et kvekk. :himle: Og siden meldingen var lang, spurte jeg pent om hun som fikk den kunne sende den tilbake til meg så jeg fikk videresendt den til riktig person. :flau:
En gang i forrige århundre: Jeg hadde noe på gang med en fyr som ikke ville helt... og min venninne var fullt informert. Også om at han skulle komme innom meg en tur.
Så sender jeg sms til min venninne:
"Har kjørt dusten hjem".
Og så ringer telefonen: "Hei, det er dusten" :duh:
Jeg ligger sånn til i alfabetet at gamle Nokia-telefoner gjerne sender meg den sist sendte tekstmeldingen dersom telefonen blir liggende i klem i veska, uten tastelås.
Jeg feilsendte til en venninne en gang "om bestemoren hennes er død nå?"; den skulle til en felles venninne siden jeg ikke hadde hørt fra hun med den døende bestemoren på flere dager (vi delte leilighet). :flau: Hun tok det greit da.
En annen gang skulle en venninne sende en sms til meg med masse frustrasjon over en annen venninnes valg av kjæreste (en udugelig fyr vi hadde avslørt som utro et par uker før) - den gikk selvfølgelig til venninnen meldingen handlet om. Hun fikk DEN avhandlingen tilbake. :dåne:
Navnet mitt begynner på Ag... og jeg har fått feilsendte sms haugevis av ganger. Ikke så veldig mye spennende egentlig, men jeg ble ganske irritert da ei venninne sendte over 60 sms på rappen fordi hun hadde telefonen i veska uten tastelåsen på. Telefonen min ble jo full, og jeg måtte slette for harde livet for å bli kvitt de. Å prøve å ringe henne for å si fra var fåfengt, for telefonen svarte jo nede i veska.
Jeg hadde mannen og datteren hans på 15 år rett etter hverandre.
Det kunne blitt mye pinlig av det! :dåne: Heldigvis oppdaget jeg det alltid i tide ...
Jeg har vært KRONISK med å sende sms til feil mottaker. Først i "gamle" dager, da man ikke trykket to ganger før meldinga ble sendt, deretter på SE-telefon hvor den lista over de siste brukte nummer alltid kommer opp.
Har ikke oversikt over hvor mye rart jeg har sendt feil til folk.
Jeg har kommunisert med en fyr jeg trodde var broren min i flere dager. Han hadde akkurat blitt dumpet av samboeren gjennom et par år, og var rimelig nedfor. Forsøkte å trøste etter beste evne, og fikk svar tilbake som var helt tilforlatelige.
Til slutt så fikk jeg melding..."hvem er du egentlig"? Han kunne ikke skjønne hvorfor han ikke hadde lagret nummeret til søstra si liksom :knegg:
Da må jeg innrømme jeg rødmet godt der jeg satt... :flau:
Jeg har sendt en feil e-post en gang, ikke så veldig flaut, men det var til en kompis jeg hadde gått på skolen med i mange år, og hadde et godt forhold til. Så jeg sendte i vei en litt flåsete melding om alt mellom himmel og jord. Vel, jeg sendte den til broren. Noe som resulterte i et skifte i utdanningsvalg. :knegg:
En tidligere flamme gikk på en smell da han var på jobb og ventet på at jeg skulle ringe. Vi hadde pratet en stund, så dukket det opp noe som han var nødt til å gjøre, og han bad meg ringe tilbake om 2-3 minutter. Da jeg ringte tilbake var det opptatt, og da jeg kom gjennom etter en liten stund fikk jeg tidenes mest seriøse svar. "Hei, du har kommet til XXXX, du snakker med XXXX" Jeg lurte på hva i all verden han holdt på med, og holdt på å le meg ihjel da han fortalte at han hadde fått lynkurs i telefonskikk i mellomtiden. Han hadde ikke sett etter om det faktisk var jeg som ringte da første telefon kom, og hans mannlige sjef hadde satt liten pris på å bli kalt sexy. :knegg:
Jeg har fått en slags baksnakkemelding, som skulle til en annen
guttemammis, litt morsomt egentlig...var ikke noe som gikk direkte på meg hehe
De det gjaldt var ganske usikre og rare en stund etter....
Kona mi og akupunktøren heter det samme. Jeg hadde tekstet med begge rett før jeg gikk inn til farmor, og skulle til akupunktøren etterpå.
På vei inn til akupunktøren skulle jeg sende sms til kona om at hun måtte sende sms med handleliste.
Jeg leste bare fornavn, og sendte til akupunktøren.
Da jeg kom opp sto hun litt forvirret og prøvde å finne ut nr, for det var noe kjent, og lurte på om det var noe viktig hun hadde glemt at hun liksom skulle handle til. :knegg:
Jeg var sammen med X, men hadde småflørtet med Y i mange, mange mnd, også før jeg ble sammen med X. (Jadaaa, men var 18 år, det er unnskyldningen. :knegg: )
Iallefall, jeg sendte en lang, lang sms som svar på noe Y hadde skrevet, med masse kliss og klass og savner deg og hele pakka.
Den havnet hos X.
Kremt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
