Jeg er kokk, hushjelp, lærer, sykepleier, sikkerhetsvakt, koordinator, manager, sekretær, kostveileder, personlig assistent, bokholder, vaskekone, pedagog, inspirations guide, gjør det selv kvinne og motivations taler. Jeg får ingen feriepenger, sykedager, eller fridager. Jeg er på vakt 24/12. Så fortell meg... at DIN jobb er hardere enn min???
Er jeg slem som klør i fingrene etter å kommentere at noen av oss (både menn og kvinner) har (full) jobb i tillegg til smørbrødlisten over? Og at det kalles Livet?
Slett ikke slemt. Ikke om du faktisk kommenterer og ikke bare klør etter det heller. Men jeg er sånn som kjefter på folk som sutrer over at de må betale skatt jeg da. :flau:/:stolt:
Jeg tenker at enten så er de skrekklig stolte over å være uunnværlige i heimen, eller så er de utrolig dårlige til å fordele oppgaver. Noen fordeler har man av å være makelig anlagt. :p
Hyacinth: Det der er typisk "lærersutring". Hvem som helst som jobber med mennesker skal klare og være det meste av (og kanskje enda mer enn) det som står på listen din, men de færreste flagger det på samme måten som lærere. (Ja, jeg er lærer selv.)
Hva skal man da skryte av på facebook? Jeg kjenner 5-6 damer som alltid skriver opp hver minste ting de gjør. 12.07: Har tørket av kjøkkenbenken! 13.09: Har ringt bestemor, så snill som jeg er. 15.02: Har hentet verdens beste og nydeligste barn 16.19: Verdens skjønneste ektemann kommer straks hjem til den deilige middagen vi skal ha i dag. lovelovelove.
Litt på siden, men er det bare meg som faktisk får gjort mer på hjemmebane når jeg ikke kombinerer det med fulltidsjobb? Altså; det kan godt være godt nok ellers også, altså. Men tiden og overskuddet f.eks. delvis permisjon frigjør brukes jo til noe annet enn å tvinne tommeltotter.
Eller er det virkelig slik at andre som kombinerer jobb og hjemmetilværelse gjør akkurat det samme som de ville ha gjort dersom de kun var hjemme?
Jeg gjør mer på hjemmebane som delvis hjemmeværende enn ellers. Men så er barnet hjemmeværende også, så det ER mer å gjøre... Men ja, jeg gjør nok mer nå. Dog skryter jeg ikke av det hverken på FB (Der er jeg ikke) eller andre steder. For jeg er ikke akkurat noen superhusmor, så det er lite å skryte av. Og mannen gjør nok like mye...
Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men jeg gjorde minimalt med ekstra husarbeid de månedene jeg hadde fri i fjor. Jeg trente, surra litt på kjøpesenteret og slappa av med laptopen, før jeg muligens rakk å ta ut og sette inn i oppvaskmaskinen før jeg hentet barna. Men skjønner at alle (forhåpentligvis) ikke er som meg der, jeg ble skikkelig sløv av å gå hjemme.
Jeg er mest effektiv under tidspress, da jeg hadde permisjon fikk jeg ikke unnagjort noen verdens ting. :flau: Riktignok var det første året til minsten det svarteste i mitt liv, det hadde nok også sitt å si.
Sett ♥ dette ♥ i ♥ statusen ♥ din ♥ hvis ♥ du ♥ har ♥ den ♥ fineste ♥ hesten ♥ i ♥ verden ♥ men ♥ du ♥ mangler ♥ en ♥ grill ♥ som ♥ er ♥ stor ♥ nok ♥ til ♥ å ♥ kunne ♥ steke ♥ den ♥
Jeg får gjort bittelitt mer når jeg er hjemme, dvs planlegge og lage litt bedre mat, kanskje vasket litt mer klær. Resten er same same.
Og jeg synes sånne statuser/utsagn som i HI er fullstendig bortinatta. Hva tenker de om andre som gjør/er det samme og i tillegg har full jobb +, pendler, bor på landet uten bil og er alenemor (meg! meg! meg!) ?
Jeg har ei (barndoms) venninne i ytlandet med sin mann som studerer, og der oppdateres statusen døgnet rundt med "nå skal jeg dra og trene, nå har jeg trent, nå skal jeg på kafe`, nå skal jeg lage middag til min elskede, nå tar vi et glass vin på terassen" osv i samme stil. Greit nok, men så kommer det: "nok en slitsom dag er over, godnatt alle!"
Å, hold kjeft! :fiskedask:
Jeg er hjemmeværende (og, student da), og gjør myyyye mindre nå enn da jeg jobbet fullt. Jeg tror rett og slett det ikke er situasjonsavhengig, men personavhengig. :nemlig: Jeg ga klar beskjed da vi havnet i den situasjonen at jeg ble hjemmeværende og han jobbet at jeg ikke kom til å være superhusmoren med alt på G, iom at husarbeid generelt sett ikke er min favorittaktivitet. Jeg kunne aldri sluttet jobben for å være hjemmeværende husmor.
Og hadde jeg postet en slik status på fjesboka hadde mannen sannsynligvis krepert av latter.
Men altså. Jeg er helt sikker på at det er folk som går hjemme og gjør veldig mye mer huslig enn folk som er i full jobb. Like sikker som jeg er på at det er folk i full jobb som gjør veldig mye mer huslig enn folk som går hjemme.
Jeg blir mest :fnis: av alle som klarer å hisse seg opp over fjesbokoppdateringer. De beste er de som irriterer seg over folk som oppdaterer ofte. Ikke være på fjesboka, kanskje, om det er et irritasjonsmoment? :vetikke:
Det er nok litt sånn også.
Jeg hørte en gang noen si noe som at: "Skal du ha noe gjort, så spør en som har det travelt". Og det kan nok ha litt å si. Jeg får gjort mer totalt når jeg kjører kombivarianten, men jeg får jobbet grundigere når jeg fokuserer på færre områder. Altså mer hjemmebakst, bedre ernæring osv. Samtidig har jeg aldri "kun" vært hjemme. Jeg tok deltidsstudier, jobbet litt ekstra etc. Fordi det føltes som at en del av meg døde litt dersom jeg ikke hadde noe sånt også.
Jeg har måttet skjule statusoppdateringene til alle disse som har det så jævla koselig hele tiden. Det er koselig å stå opp, koselig å stable familien på bena og få dem til barnehage/skole/jobb, koselig å være på Nav, koselig å handle med alle de koselige barna på slep på den koselige nærbutikken, koselig å lage middag med de fortsatt like koselige barna hengende i buksebeina, koselig å vaske opp, koselig å få mannen hjem, koselig med barnetv, koselig med studier etter leggetid for barna, koselig med litt kosetid med mannen. Herregud. :gal:
Men altså, dere aner virkelig ikke hvor slitsomt det er med alle disse lunsjene, treningen, og viningen. :sukk:
:hehehe:
Det var ikke et slag i din generelle retning altså, jeg tenkte aller helst på hun som kom til meg og var ny på fjesboka, og så var såååå irritert over at siden hennes ble full av beskjeder om hva alle vennene hennes foretok seg. Og hennes like. De har liksom ikke helt tatt konseptet, tror jeg.
Å kjenne at det rykker i et saftig svar-fingen med jevne mellomrom er en fin bivirkning med FB. Og hvis man lurer på hvorfor man har disse folka på vennelista, så er det jo bare til å fyre flatt og glede seg til å bli sletta. :nemlig:
Jeg har skuffende få slike på lista, men får dele gledene med mannen noen ganger. :hjerter:
Ugh!
Jeg har ei tidligere klassevenninne som hele tiden legger ut (hver dag omtrent); Gleder meg til helga! Snart helg! Åh, lengter etter helg! Endelig helg! Åh, så deilig med helg! Nå koser vi oss med helg!
I tillegg til: Jeg elsker mannen min :hjerte: Jeg elsker kjæresten min :hjerte: Jeg elsker kjæresten, familien min og barna. :hjerte: Jeg er så glad i kjæresten min. :hjerte: Jeg har verdens beste kjæreste. :hjerte:
Og det verste er at HAN kommenterer henne tilbake på innleggene i nøyaktig samme stil.... det er sååå flaut. :flau:
Jeg tenkte på det samme. Har alt for få potensielle irritasjonsmomenter på min. :knegg: Jeg synes faktisk de mest irriteredne er de som a) aldri skriver noen ting eller b) Skriver @home, @work, @gym.
Og så har jeg skjult alle sånn cafe, farm, mafia og hva-har-du oppateringene.
Jeg har oppdaget at det finnes folk som har langt mer dramatikk på FB enn det jeg har. Hinting om ting man er sure for, sletting og drama. Det er litt fascinerende å være vitne til noen ganger.
Det verste så langt hittil for meg er et par menn fra ungdomsskoletiden som poster om fotball og fiske kontinuerlig slik at hele siden min til enhver tid er dekket av ManU og ørret. Men det unner jeg dem, for å si det sånn. Jeg har faktisk et par som ligner kie-beskrivelsene, blant annet en som stadig varsler en dato for sin avgang, type "etter første mai vil dere se at jeg ikke er her og det er på grunn av all den baksnakkingen". Jeje. :knegg:
Jeg er mest fascinert over at dere klarer å irritere dere så mye over oppdateringer på FB jeg. :knegg:
Jeg klarer ikke å irritere meg over positive mennesker, om de er aldri så overpositive heller.
Der er vi forskjellige. Overdrevet positive folk er noe av det mest irriterende som finnes. Når jeg sutrer fordi jeg har trynet på sykkel og sydd F I R E sting, da vil jeg ha koz og trøst, ikke oppsann, det kunne gått verre, kanskje du kjører mer forsiktig nå, da? :kvitrestemme:
Jeg forstår ikke helt at de som irriterer seg over FB-statuser hele tiden gidder være der jeg?
Hører så mange klage, RL, men de er der og leser okke som. :blinke:
Samme her. Jo travlerere jeg har det, jo mer får jeg gjort, for da må jeg jo skylde meg og få ting unna.
I likhet med Scarlett vil jeg ha sympati og ikke formaning når jeg er Stygt Skadet, feks har fått blåmerke på størrelse med Afrika på rompa når jeg har falt under jogging i skogen.
Jeg syns nå generelt det er mye underlig på FB, og på min venneliste har jeg så mangt.
Jeg har noen husmødre som er veldig opptatt av å fremheve sin egen verdi som husmor, og som godt kunne postet en status som den i HI. Det er også en del som er veldig mye på FB, og hvis de er fra PCen en stund, så oppdaterer de på mobil. Så vi får alltid vite hva de gjør, hva de har i glasset, hva de skal ha til middag, om elsklingen har kommet hjem, og barna har vært ute, hva slags vær det er, og hva de mener om TV-programmer.
Og så har jeg en del typiske småbarnsforeldre som legger ut om barna i det vide og brede, og oppdaterer flere ganger om dag om søvn, gulp og store fremskritt, ofte ledsaget med et utydelig bilde som viser at "tenk, lillegull greide å holde i koppen i dag!".
Og så har jeg en del som kopierer alt av "kjede-statuser" som finnes. Det betyr at de støtter de fleste saker, de støtter arbeid for psykisk helse, de støtter spesialpedagogisk uke, de støtter folkekrav om ett eller annet, de forteller at de har verdens beste mor / datter / ektemann / familie / venner - og så videre i det uendelige.
Jeg har også noen som stort sett oppdaterer med tegn. For eksempel "..." eller " :) " eller et hjerte, et spørsmålstegn, og så videre.
Og så er det de som sjelden eller aldri skriver noe, og som stort sett bare kommenterer andre. Og så har du de som stort sett oppdaterer om dagligdagse ting: "Endelig helg!" eller "God natt til alle!", "Ønsker alle en flott 1. mai!" og så videre
Og i mitt hode er dette egentlig helt greit. Det er flott å se variasjonen. Det er morsomt at ikke alle er like. Det er til og med litt festlig når folk utleverer mer enn du ønsker å vite. :D Poenget er at statusen på ett eller annet vis får andre til å kommentere, og kontakt oppnås.
Jeg er ikke spesielt glad i sutring jeg heller, men jeg tror kanskje enkelte hjemmeværende søker bekreftelse hos andre på at det de gjør er viktig og bra nok. De føler selv at hjemmeværendestatusen er viktig, partneren kan si (men kanskje ikke ofte nok?) at de setter pris på jobben som gjøres på hjemmebane, men blir man møtt med holdninger som gang på gang slår fast at en er lat, unnasluntrende og en snylter, trenger man å søke etter denne bekreftelsen gang på gang. Det er mye som ikke kan måles i kroner og øre. Jeg gjør mer husarbeid nå som jeg er i permisjon, men det skjer hovedsaklig når lillebror sover, han er tross alt grunnen til at jeg er hjemme. Han skal i tillegg være hjemme til han er 2 år, jeg får til å kombinere det med min 50 %-stilling, ikke for å gjøre mer husarbeid, men å ha tid og overskudd nok til gutten min, noe jeg føler jeg ikke får når jeg jobber 100 %.
Jeg prøver ikke å spille på samvittigheten. Jeg synes det er beundringsverdig og flott at noen får til hus&familie selv om de jobber 100 %, men jeg klarer ikke det. Og som nevnt tidligere, jeg driter da i husarbeidet (selv om det alltid blir gjort også), det jeg trenger er tid. Tid med barna mine nå som de er små.
Næsj. Jeg vet ikke jeg. Jeg synes copy-paste statusfeltene er dørgelig kjedelig, og martyrsutring er en uting. Men sånn rent bortsett fra det kan jeg så gjerne tenke meg at en superduper-husmor med barn hjemme hele dagen har en hardere jobb en meg, altså. Men så legger jeg lista sjokkerende lavt når det gjelder husarbeid også da. :knegg:
Som en generell betraktning synes jeg folk har litt for høye forventninger til hva de skal finne når de logger seg på FB. Det er greit at man lar seg sjokkere av "venner" som melder seg inn i lysebrune grupper og kanskje velger å skjule oppdateringer fra folk som i detalj beskriver hverdagens traurige gjøremål. Men sånn generelt vil jeg si at jeg er særdeles takknemlig for folk som ofte oppdaterer statusen sin - hva skulle man ellers ha FB til? Få et overblikk over hvor mange kyllinger som nå er født på noens Farmville og sånt? :confused:
I en ideell verden har selvfølgelig alle vennene übersmarte &snertne to the point statusoppdateringer som publiseres med passelig jevne mellomrom - men det kunne ikke falle meg inn å legge lista der akkurat, for så å bli både snurt og irritert når det ikke er sånn (tenker generelt nå altså - ikke med 007 i tankene).
Den gruppen jeg :rolleyes: mest over er "It's your status update, not your diary". Hva er det for noe? Vil man ikke vite hva andre driver med? Hva i all verden gjør man på FB da? :confused:
Jeg kjenner en gjeng damer i Utlandet :nemlig:, dvs en jeg kjenner godt, og hennes venninnegjeng som jeg har truffet mange ganger. Der er samtlige hjemmeværende, men barna er seff på daycare, og enda er det ikke uvanlig med mye bruk av eksterne barnevakter. Disse damene er utrolig flinke til å fortelle om alt de rekker med, tenk både å levere barna om morgenen, trene, og enda rekke lunch og å handle før man plukker opp igjen barna. :stolt: Dette har ingen ting felles med å faktisk være hjemme med barna synes jeg, og ja, jeg synes de lever et veldig behagelig liv. Da de setter slike ting i statusfeltet så greier jeg ikke å jatte med.
Min status kunne vært:
Jeg har ikke gjort en dritt i dag, noen som vil bytte bort sin jobb?
Synes det er helteit å klage over alt man har å gjøre, det er opp til hver enkelt hvor mye man går inn for ting, vi setter i det store og hele standarden selv. Hvis disse husmødrene synes det er fælt, hvorfor ikke gjøre noe med livet sitt? Når det er sagt er det ett fett for meg hva folk skriver om, men jeg synes det er litt kjedelig med kopierte meldinger.
De er jo ikke hjemme med barn når barna ikke er hjemme...
Et bedagelig liv, kanskje, men behagelig?!
Er som deg, klarer ikke jatte med på så overfladiske ting, særlig ikke når jeg vet at det ikke er sannheten, men at det er en liksomkamuflert måte å skjule at man ikke har det særlig bra.
Jeg tilbringer ikke på langt nær nok tid på FB ser det ut som ... :knegg: :FB-viggo:
Jeg vet ikke om jeg hadde klart å la være å svare på den i HI, da. "Det høres ikke ut som om du har noe jobb i det hele tatt, det høres ut som om du er hjemmeværende".
...folk skal altså si noe i statsufeltene sine, men de skal ikke uttrykke for stor glede og entusiasme, og de skal ikke uttrykke at de er slitne eller stresset. Og de skal heller ikke skrive om nøytrale, kjedelige ting.
Kan bli en utfordring, eller?
Jeg kan av og til bli grepet av paranoia når jeg skal oppdatere litt. Jeg skriver hva jeg er glad for ("Herregud! Det varra voldsomt så rosenrødt alt var hjemme hos Zoë's da") og jeg av og til skrive at jeg gleder meg til en stor rettebunke tar slutt ("Djiiiz! Klag litt mer'a! Ja, lærere har jo rett til å klage, lissom") også slumper det kanskje til med noen nøytrale "Deilig å få blomster på terrassen - ble fint!" ("Omg! Zzzzzz - det var jo superinterresant, da...")
Jeg skjønner poenget, altså. Det er ikke det. Men det kan bli litt klaustrofobisk, that's all.
Kan ikke folk få skrive hva de vil da? Så får andre skrive de kommentarene de vil? Jeg klarer ikke hisse meg opp over slike statuser, men jeg kommenterer også det jeg føler for, stort sett.
"Jeg er kokk, hushjelp, lærer, sykepleier, sikkerhetsvakt, dyrepasser,kordinator, manager, sekretær, kostveileder, personlig assistent, bokholder, vaskekone, pedagog, inspirasjons guide, gjør det selv kvinne og motivasjons taler. Jeg får ingen feriepenger, sykedager, eller fridager. Jeg er på vakt 24/7. Med andre ord HAR JEG EN KØDD AV EN LATSABB SOM IKKE VET Å TA SIN DEL AV ARBEIDET TIL SAMBOER. Lars, hvis du ikke peller deg inn på det kjøkkenet og tar oppvaska NÅ så kommer jeg og brenner den jævla datamaskinen din!"
Men.... jeg har noen venner med den statusen og de er fulltidsarbeidere eller studenter. Det er ikke klaging over den jobben de gjør, men ikke får annerkjennelse for i TILLEGG til den betalte jobben sin da?
Jeg gjør mer hjemme når jeg er i jobb enn når jeg er hjemme... Er jeg hjemme går jeg fullstendig i frø, spiser chips og ser på tv. Når jeg jobber er jeg allerede i farta når jeg kommer hjem og orker av en eller annen grunn mer husarbeid også. I tillegg er jeg i gang når helgene kommer, så det er enklere å sjaue da.
Men en del av de tinga som nevnet i det opprinbelige innlegget handler jo nettopp om å ta seg av barna. Det er bare ulike nivåer å legge seg på.
Man lager jo mat til ungen for å ta seg av den, men om man baker brødet og lager syltetøy av selvplukket bær, eller kjøper brød og prim på kiwi, om man serverer findusmiddag eller laget-fra-grunnen-av-middag, man tar seg jo av ungene uansett, men en av variantene GJØR litt mer?
Jeg synes det er uhøflig å si til andre at de sutrer.
Når det i tillegg presenteres på en så indirekte, "stikk i siden"-måte, blir det enda mer utidig.
Jeg synes ikke det er særlig uhøflig å lage en slags generell "mot-status" mot ting man synes er på trynet på FB. Jeg har gjort det selv, og denne synes (Kitty sin) synes jeg bare var morsom og vurderte å ha den i statusen min selv, men jeg visste ikke helt om jeg skulle skrive Lars (kjenner ingen Larser) eller min manns navn, eller endre det fra samboer til ektemann, i tillegg til at mannen min jo er særdeles flink med husarbeid og sånt, det ble for mye å tenke på så da bare droppet jeg det. :knegg:
Nei, jeg tror ikke alle (for det var flere) skjønte at jeg siktet til dem. Jeg er dessuten usikker på om de vet hva som markeres 8. mars. :humre:
Vet du, Zöe, du og jeg er så utrolig vidt forskjellige, så jeg kan godt forstå at du ikke er imponert. Og det er ikke surt ment, kun en konstantering.
Vi har forskjellig syn på det meste, forskjellig verdisyn, forskjellig oppfatning av de fleste begreper og er nok alt i alt ganske ulike. Jeg er sikker på at du aldri hadde reagert som meg og derfor aldri handlet som meg, i og med at du ikke tenker som meg og reagerer som meg.
Greia med den statusen som 007 skriver er at den er kopiert, derfor skjønner jeg ikke at noen kan bli sure for en motstatus. Tar man ikke fb vel seriøst da?
Dette er veldig fascinerende! Jeg har aldri opplevd så store ulikheter i forståelse og syn på ting som her på FP. Jeg har aldri møtt noen som ser ting så fullstendig annerledes enn meg selv og som jeg aldri "treffer" i betydningen snakker samme språk som her. Det er en veldig rar observasjon.
Det skyldes nok både at man (ihvertfall gjør jeg det) spissformulerer seg mer på nett enn man ville gjort i en prat i forbifarten med en kollega og det faktum at man mister nyanser når kommunikasjonen kun består av skriftspråk, og ikke tonefall, ansiktsutrykk, kroppspråk etc.
Humoristiske motstatuser til copy/paste statuser (sånn som Kitty lagde her) ville jeg på ingen måte tatt ille opp nei. Det er bare morsomt, for det blir ikke personlig på den måten.
Og for the record - jeg er fullstendig klar over at jeg blir sett på som en humørløs kjiping når det gjelder slike saker. Samma greia med min holdning til rødprikking. Men det får stå sin prøve, for jeg er allergisk mot folks trang til å sette andre på plass. Det er noe jeg synes er humørløst.
Jeg kjenner at jeg er litt fristet til å opprette (evt. melde meg inn i) grupper Hvis du ikke er interessert i å lese om den kjedelige hverdagen min så skjul meg da, for pokker'n!
Noe av poenget med FB er jo at folk oppdaterer statusfeltene sine (sånn at man får kommentert dem). Og en status som den i HI hadde garantert fått en eller annen tilbakemelding fra meg. Det er jo det som er gøy med FB. Mennesker jeg ikke er interessert i å lese statusen til skjuler eller sletter jeg bare. :enkel:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
