M&S sa for siden:
Konfirmasjon og barnedåp synes jeg ofte kan bli et pliktløp.
Bryllup synes jeg stort sett alltid er morsomt, spesielt om jeg kjenner brudeparet.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
M&S sa for siden:
Konfirmasjon og barnedåp synes jeg ofte kan bli et pliktløp.
Bryllup synes jeg stort sett alltid er morsomt, spesielt om jeg kjenner brudeparet.
Katta sa for siden:
Tja... morsomt vil jeg ikke akkurat kalle det, men jeg synes det er hyggelig å møte familie og være sammen. Det kommer jo litt an på hvor eviglange taler og hvor lang bordsetting det er lagt opp til selvfølgelig, men hvis det er rimelig uformelt, er det veldig hyggelig.
Snippa sa for siden:
Bryllup er stort sett gøy, konfirmasjon og dåp ikke.
turi sa for siden:
Alle sier at de har kost seg i ditt og datt, stort sett så syns jeg at ting tar for lang tid og jeg kjeder meg. :litesosial:
Bryllup er somregel det morsomste, men jeg/vi drar nesten alltid først.
Camomilla sa for siden:
Bryllup er gøy.
Det andre kommer helt ann på hvem jeg skal til. Noen konfirmasjoner og dåp'er jeg har vært i har vært rett så festlige.
kokosbolle sa for siden:
Jeg synes konfimasjoner og dåper er koselige, bryllup kan være både koselige og morsomme.
Sitron sa for siden:
Enn så lenge; nei.
Blondie sa for siden:
Det spørs hvor nær jeg er familien i fokus. Som grandtante eller tremenning i slike selskaper kan det oppfattes som pliktløp, ellers koser jeg meg.
Appelsin sa for siden:
Konfirmasjon og dåp er alltid festlig, for det er bare min familie som er med og vi lager alltid fjase-fest med diverse hulking på snodige steder. Og så har det tydeligvis blitt tradisjon at alle gjestene skal overnatte i huset til den som skal feires. Onkel ligger på vaskerommet, Bestemor under trappa, lillesøster og kjæresten i dukkehuset og så videre :lol:
Brylluper er langt mer skummelt. For der er det jo så mange fremmede :skummelt:
Joika sa for siden:
Jeg har en ganske festlig familie, så sånt blir sjelden kjedelig. Det er vel ikke min definisjon av morro heller, men jeg kjeder meg ikke og har det stort sett koselig.
Karamell sa for siden:
Jepp.
Nina sa for siden:
Familieselskaper hos oss blir stort sett alltid morsomme, jeg har noen fine raringer (:hjerter:) i familien som er med på å gjøre nesten enhver anledning morsom.
Jessica sa for siden:
Jeg er veldig sosial av meg og liker alle sosiale sammenkomster så lenge det ikke er "stivt". Neste søndag skal vi i konfirmasjon til min manns nevø. Det blir koselig.
Joika sa for siden:
Jeg har deltatt på tilsteldninger med bla en farfar som klarte spise en såpebit (hvit såpe, forvekslet med sjokolade), og tilsvarende. Bra med slekt som ikke er helt a4. :knegg: Det skjer alltid noe spennende!
Wilma sa for siden:
Enig med deg. Spesielt dåp er veldig langtekkelig. Mye venting. Og hovedpersonen sover seg gjennom det hele, og når barnet omsider våkner er det fotografering til den store gullmedaljen :wacko:
Lykken sa for siden:
Dåp og konfirmasjon er litt kjedelig, litt langtekkelig og ganske så hyggelig med god mat og slektninger.
Bryllup er kjempegøy! :)
Barbarella sa for siden:
Bryllup kan være morsomt, men konfirmasjoner og barnedåp ser jeg stort sett på som et pliktløp.
Magica sa for siden:
Ja, jeg syns det er koselig. Har liten familie og det skjer virkelig ikke allverdens. Når jeg var liten var det heller ikke så mye selskaper. Vi har bursdag samtidig hele familien og mamma slo alltid sammen selskaper.
Svanen sa for siden:
Enig. Hyggelig å møte familie og venner. Er veldig glad i å møte/være sammen med familien.
lijander sa for siden:
Det er koselig når man først kommer seg dit. Men veien dit føles som plikt.
Bokormen sa for siden:
Det beste er som regel da "pliktløpet" er over og stemningen løses opp. Da kan det være koselig. :) Men jeg gleder meg sjelden til slike dager. :sær: Jeg synes heller ikke det er noe moro å arrangere, vaske, stresse og bake, om det er vi som er vertskap.
Takke meg til en hyggelig venninnekveld. :hjerter:
Appelsin sa for siden:
Ikke helt ulikt min bestemor, som var så flau over å ha glemt tannkrem at hun tok sjansen på at Lano gjorde samme nytten
:blinke:
Intrigue sa for siden:
har nok hatt en del morsomme elementer i våre konfirmasjoner.... synes ikke alle andres er så morsomme. Jo stivere jo kjedeligere.
Bare det ikke er for mange gjester så går det stort sett greit. De værste er de som ikke har noe program. jeg har ikke så stor bryllupserfaring men det har vært eller trasig
jane sa for siden:
Nei.
Bluen sa for siden:
Det kommer veldig an på. Nå har jeg verken vært i dåp eller konfirmasjon på en mannsalder, men dette er typiske arenaer hvor min ulmende sosialangst kan slå ut i full blomst. Bryllup er nesten alltid morsomt.
Jeanett sa for siden:
Jeg syns det er kjempe koselig å være i alle disse begivenhetene jeg. Men så er jeg fryktelig glad i sånt og er veldig sosial av meg da..
Canisa sa for siden:
Bryllup er vel stort sett alltid morsomt (på et eller annet vis :D). Konfirmasjon og dåp innebærer jo gode kaker, og det er jo hyggelig, men sjeldent morsomt ... :niks:
Chanett sa for siden:
Jeg e en enkel sjel som koser meg når det er utsikter til god mat, dessert og kake.
Floksa sa for siden:
Koser meg stort sett alltid.
God mat, hyggelig selskap, hva er der å ikke like liksom?
Filifjonka sa for siden:
Både bryllup, dåp og konfirmasjon kan variere mellom utrolig kjedelig og veldig hyggelig/morsomt. Kommer helt an på menneskene og opplegget.
Interference sa for siden:
Er jeg den eneste som ikke liker å gå i bryllup?
Dåp og konfirmasjoner er som regel veldig koselig.
Dronningen sa for siden:
Vennebryllup er morsomt, spesielt om det er mange andre gamle venner og bekjente der. Ellers er vi så liten familie at når man først møtes på noe så er det som regel hyggelig. Nå bor vi langt borte, og er sjelden med på noe.
rajraj sa for siden:
Jeg vil være i en konfirmasjon med familien til Appelsin!
Jeg liker alt sammen, jeg. Markeringer og sammenkomster er hyggelige anledninger til å pynte seg og møte folk, synes jeg. Så lenge det er noen hyggelige og morsomme mennesker å prate med og jeg får snitter/koldtbord/middag og/eller kake så koser jeg meg. I bryllup har jeg det som regel skikkelig kult. Når det gjelder dåp og konfirmasjon, som av mange blir ansett som et stivt pliktløp, har jeg tenkt at hvis jeg selv bidrar til å prøve å gjøre det mindre stivt og mer minneverdig for hovedpersonen (i hvert fall i konfirmasjon, tviler på at dåpsbarnet vil huske noe uansett) så kan det blir mer moro også. Det funker det. :jupp:
Honda sa for siden:
Jeg har vært i et par bryllup og har kjedet ræva av meg.og dratt lenge før festen har startet i 4 av de...
Derfor sa jeg når jeg skulle gifte meg, ikke en jævla tale, ikke nå langt pinlig bordsettning. Jeg skal ha det gøy.
Derfor ble det bare middag men nærmeste, kaffe med litt familie og heldundrende bryllups fest med venner dagen etter på;) Giftet oss til sorenskriveren en fredag.
Men komf. er som oftest artig, ,mindre stivt og sånt. Værtfall i vår familie/vennekrets
Samme med barndåp
Niobe sa for siden:
Vennebryllup kan være gøy. Men jeg synes egentlig alt sånt er nokså kjedelig.
Libra sa for siden:
Brylupp er ikke min favoritt. Men i dåp og konfirmasjon har jeg hatt det hyggelig og koselig med tilløp til gøy.
vixen sa for siden:
Blir ikke bedt i dåp eller konfirmasjon til annet enn veldig nær familie så da er det jo trivelig å møtes. Som ellers liksom.
Bryllup synes jeg er superstas!! Har bare vært i søsken og venners bryllup (har iiten slekt, ingen søskenbarn)
så der har jeg kjent brudeparet veldig godt og veldig mange av gjestene. Ekstremt morsomme tilstelninger!!
Flubby sa for siden:
Jeg synes tradisjonelle kirkebryllup er preget av alt for mye venting til at det er gøy. Når det formelle er over, er man så lei at man egentlig bare har lyst til å dra hjem og legge seg. Det er koselig å se slekta, for all del, men mange ganger er bordplasseringen slik at man blir mikset med vilt fremmede folk i timesvis, mens det er søskenbarnet man ikke har sett på 2 år man verker etter å få snakket med.
Og hva er greia med at det alltid må spilles dansebandmusikk i bryllup? :gaah: Mulig det bare er min familie som er spesiell... :nemlig:
Dåp og konfirmasjoner er tross alt bare en halv søndag, det går greit. Det kan være koselig, men det kan også bli langtekkelig.
Puslingen sa for siden:
Eg har eit litt anstrengt forhold til heile familie- opplegget, så eg synest ikkje så mykje om dåp og konfirmasjon. Bryllup er som regel gøy da, kjem litt ann på kor godt eg kjenner brudeparet og gjestene. Har slitt med sosial angst i fleire år, så eg foretrekker å kjenna meir enn 1 for å sei da slik.
TheVoice sa for siden:
I går brukte vi hele dagen på å reise, og være tilstede som søskenbarn av konfirmanten (dog ikke nært forhold). Det syns jeg var kjedelig :flau: Det er kjedelig å bruke en hel dag på det. MAsse reisepenger (bom, ferge). Stryke bunadskjorter osv. Når man ikke føler den dere tette relasjonen.. det ble en plikttur.
Men er det nærere relasjoner pleier jeg stort sett å kose meg.
Og i bryllup kan man ha det kjekt selv om man ikke er så tett med brudeparet. Der er det jo liv laga uansett som regel.
Left sa for siden:
Familie og venner er spredt over det ganske land, så jeg synes alltid det er gøy å treffe folk jeg ikke har sett på lenge. Så ja - jeg liker slike sammenkomster.
Retz sa for siden:
Konfirmasjon og dåp er helt ok, til og med gøy når jeg bare har svelget den bitre realiteten at jeg må pynte meg. Bryllup er virkelig bånn i bøtta for et A-menneske som ikke fungerer etter kl. 22.30. Og så synes jeg eviglange middager med taler er en sann lidelse.
Vanlige familieselskaper/sammenkomster er kjempehyggelige.
Mjau sa for siden:
Jeg syns stort sett det er veldig koselig jeg.
Man får pratet med folk det er lenge siden man har møtt, og man får god mat og drikke :)
Bryllupene jeg har vært i tror jeg har vært morsomme alle sammen. I forskjellig grad selvfølgelig, men ja, morsomt :)
Mrs. Longbottom sa for siden:
Det meste er pliktløp dersom det inneholder formell middag med taler og sang. Jeg liker ikke det, spesielt sang har jeg issues med. Etter middagen pleier det å være hyggelig.
Kanina sa for siden:
Trist å lese at så mange synes slikt er kjedelig pliktløp. Håper i alle fall at dere finner litt glede i å faktisk stille opp for familie og venner selv om dere synes det er kjedelig?
Jeg kan ikke huske å ha vært i verken bryllup eller dåp som har vært kjedelig og pliktløp. Konfirmasjon har jeg ikke vært på siden jeg selv var ungdom, så det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg synes taler kan være kjedelige, men stort sett synes jeg taler er fine og en fin måte å hedre hovedpersonen(e) på.
vixen sa for siden:
Taler og sanger har jeg forresten ikke opplevd i dåp/konfimasjon. Da har det bare vært nærmeste familie og god mat. Og det er jo ok. Da synes jeg kirken er det kjedeligste på hele dagen.
Jeg skjønner ikke hvorfor folk drar dersom man bare anser det som pliktløp og dørgende kjedelig. Dersom det er folk som er såpass "fjerne" fra dere så bryr de seg vel neppe om dere kommer eller ei? Eller synes dere at det er gørr med f.eks søsken/nære venners bryllup også?
Dixie Diner sa for siden:
Jeg elsker alt sånt ja. Bortsett fra alle talene, jeg hater taler. Og så elsker jeg mat og skravling, så det kan liksom aldri bli feil.
Dixie Diner sa for siden:
Ouch, det har jeg heldigvis tilgode å oppleve, har aldri vært i et bryllup med dansebandmusikk, og jeg hadde heller latt være å gifte meg enn å spille noe sånt i vårt bryllup. Med unntak av Jag trodde englarna fanns. Ånei nå har jeg den på hjernen igjen!! :dåne:
Stellebord sa for siden:
Ja, ikke sant! God mat er alltid gøy. Jeg synes som regel slikt er koselig, jeg.
Mrs. Longbottom sa for siden:
Fordi jeg ikke mener gørr og dørgende kjedelig med begrepet pliktløp, jeg mener "om jeg kunne velge på øverste hylle hadde jeg nok gått for noe annet, men jeg gjør dette i steden for noen andre sin skyld"
Jeg gleder meg ikke i forkant, og jeg kan falle ut i egne tanker under middag og taler, og snike meg til dopauser midt i den dårligste sangen, men jeg gjennomfører med et smil (sånn ca) og tenker ikke olme tanker om det i etterkant.
Veronal sa for siden:
Jeg elsker alle anledninger til å lufte bunaden! :hyper: Bryllup er kjempegøy. Ellers har jeg bare vært i 2 dåper siden 80-tallet - så det ligger bare an til 2 konfirmasjoner utenom evt. konfirmasjon til mine egne.
Veronal sa for siden:
Jeg synes taler er kjempeunderholdende. :humre: Jeg pleier å lære så mye nytt om hovedpersonen(e) at det er en fryd.
lalill sa for siden:
Eg synes det er morosamt å møta familien, me er såpass mange at det er sjeldan alle er samla. Bryllup utanfor familien eg har vore i har stort sett vore kjekke, eit par direkte festlige, det kjem gjerne an på kven ein har til bords.
Bluen sa for siden:
Taler er hyggelig, synes jeg. Og så er jeg selvfølgelig en rev på å skrive festsanger, så jeg kunne nok ha ertet på meg flere av dere. :erte:
@Kanina: For min del er det ikke det at jeg synes det er kjedelig, egentlig, mest at jeg kan finne på å bli beklemt og få anfall av sosialangst (noe jeg innser må høres rart ut, all den tid jeg ikke akkurat er kjent for å være sjenert og stillferdig :flau: ).
rajraj sa for siden:
Jeg har begynt å synes det er riktig så festlig med sanger. Er det et tegn på at jeg begynner å bli gammel? :gruble:
Bluen sa for siden:
Neppe. En av de eldste her på jobb (godt over 60) tar lunsjen sin på kontoret de dagene det er bursdag, fordi hun synes det er så grusomt flaut når vi synger for jubilanten. :humre: Det er en følelse jeg ikke kan forstå, kjenner jeg. :sparke:
Divine sa for siden:
Jeg liker barnedåp best, så konfirmasjoner, så bryllup. Barnedåper og konfirmasjoner er mer min type sammenkomst, hvor folk prater uformelt og spiser god mat og sånn, mens bryllup ofte er kjedelige med mange taler pluss at jeg ikke er noen danseløve, så jeg kjeder meg når selve festen begynner.
Pluss at barnedåp og konfirmasjon ofte er nærmeste familie, mens man i bryllup må være sosial og mingle med mange ukjente. Jeg er veldig dårlig på mingling.
Flubby sa for siden:
Jeg føler meg bare beklemt om jeg må synge hjemmediktede sanger spekket med nødrim og med "morsomt" innhold. Aller verst er generelle sanger hvor bare brudeparets navn byttes ut fra gang til gang, og dessuten synes jeg at melodivalget "kjærlighetsvisa" er så parodisk at jeg bare fniser flaut hver gang den havner i sangheftet :sparke:
Bluen sa for siden:
Den har jeg brukt to ganger! :rofl: Det er riktig nok godt over 10 år siden. Nødrim og hakkende rytme er jo virkelig underholdende (skjønt mine sanger er selvfølgelig ikke sånn :overlegen: .)
oslo78 sa for siden:
Jeg synes det er utrolig mange kritiske mennesker her, jeg. Himmel og hav, finn på noe for å lage en spennende fest sjøl da istedenfor å okke dere over hjemmediktede sanger, kjedelige taler, feil musikk, feil melodi på sangen, for mange mennesker, for kjedelige mennesker, eller hva dere nå klager på.
Jeg synes alle typene selskaper er koselige. Det er alltid hyggelig å spise god mat, treffe kjente eller ukjente, danse litt, prate litt - og ikke minst hyggelig å være med å markere det ene eller det andre. For den som feires (i dåp er det jo egentlig foreldrene som har prestert noe stort) er dette en stor dag, og da kan man jo håpe på en smule velvilje fra gjestene. Kjenner jeg blir litt provosert her faktisk. (Men ser jo at det er mange som ikke har disse holdningene også da).
Bluen sa for siden:
Jeg er litt enig med deg, oslo78. Det frister ikke akkurat å invitere til selskap når man leser denne tråden. :niks:
Bluen sa for siden:
Den som inviterer Blåmann og meg løper i alle fall ingen slik risiko. :o Nå er resten av slekta også slik, i alle fall på hans side.
Dixie Diner sa for siden:
Enig, da jeg skulle ha dåp sist stod jeg i to dager og bakte kaker og laget hele koldtbordet selv, jeg er glad gjestene koste seg og ikke følte det var et ork å komme. Man skal kle seg, møte opp og få god mat og skravlings, liksom. Åh, så trist.
Bokormen sa for siden:
Nå kan jeg kun snakke for meg selv, men for min del handler det mye om hvem man kan slappe av sammen med og kose seg. Det er en del minefelter på begge siden av familier, og det blir fort til at man løper rundt, prøver å hjelpe til og dekke over konflikter. :mumle:
Dixie Diner sa for siden:
Oj, ja den skjønner jeg, altså. Vi har våre feider vi også men vi går stort sett godt overens i selskaper, heldigvis.
Divine sa for siden:
Det er sant. Det at jeg ikke liker dansing eller hjemmesnekrede sanger, for jeg ta på MIN kappe, folk må jo få lov til å invitere til den type fest de vil.
Jeg tenkte mye på dette i fjor, for da hadde vi konfirmasjon, og jeg var så redd for å gjøre noe "feil". At noe skulle bli teit, harry, kjedelig osv. osv. Til slutt måtte jeg bare sette meg ned og tenke: Hva vil konfirmanten ha? Hva vil JEG ha? Hadde JEG likt å komme i denne konfirmasjonen? Da klarte jeg å roe meg ned og tenke at "vel, det er slik VI vil ha det. Take it or leave it".
Nessie sa for siden:
Nja, det kommer an på?!
Bryllup er (som regel) morsomt synes jeg. :rairai: :hjerter:
Dåp og konfirmasjon er som regel helt ok. Det blir mer som en vanlig bursdag i vår familie noen ganger, fordi vi er ganske mange. Det er liksom mat, kaker og skravling. Samt litt løping etter barn. :knegg: Ikke noe sånn :jippi: liksom, men heller ikke noe hatprosjekt.
Mrs. Longbottom sa for siden:
Må få presisere at jeg hverken okker meg eller klager til arrangøren eller andre, tror faktisk aldri jeg har nevnt før at det ikke er min favorittaktivitet. Jeg syns jeg har rett til å ikke foretrekke de samme sosiale rammene som deg, uten at jeg blir stemplet som kritisk eller kjip. Jeg møter opp, jeg smiler, synger, danser, prater og spiser og er generelt så positiv jeg kan.
Er det virkelig sånn at man er Dårlig Menneske TM fordi man ikke liker festsanger?:skuffet:
Divine sa for siden:
:nemlig: Jeg husker at jeg gråt da vi hadde dåp for yngstemann, for faren min ødela alt. Han var sterkt medisinert på fåglarna vet hva, og måtte nesten fotfølges for at han ikke skulle si og/eller gjøre upassende ting. Jeg var rasende på han. Han var psyk, men jeg klarte ikke å opparbeide noe sympati og syntes bare han ødela dagen.
Jeg har dessuten et annet famiiemedlem som aldri klarer å koble ut fra jobbmodus, så i alle selskaper skal det snakkes om produktene hun selger og helst verves litt også. Jeg får helt makk av det.
Divine sa for siden:
Jeg hater festsanger. Dårlig menneske blir man vel først hvis man høylytt rakker ned på sangene.
Chanett sa for siden:
Du kan invitere meg. Jeg skal kose meg med maten, prate med gamle tante Gunda og smile av nødrimene. Også kan jeg godt bake en kake til deg.
Mrs. Longbottom sa for siden:
Og det ville jeg da aldri finne på. Jeg synger med (om jeg ikke er på do, da :rolleyes:) og er så positiv så.
Malama sa for siden:
Jeg liker det.
Jeg synes det er veldig trist at vi ikke får gått i de tre konfirmasjonene vi er bedt i i år. Og gleder meg til dåpen til nevøen min, vi prioriterer den over konfirmasjonene.
Jeg liker å kle meg i bunaden min (gjelder ikke til bryllup, men å pyyyyyynte seg er heller ikke dumt, jeg har bare ikke vært i bryllup som voksen enda, eneste var vårt eget, og det er jo annerledes) og treffe slekta og prate med folk vi ikke får sett så ofte.
Flubby sa for siden:
Så flott at du evner å alltid kose deg i slike sammenhenger. Jeg har ikke noe imot at folk verken gifter seg, markerer barnefødsel eller konfirmasjon, jeg er bare kritisk til klisjeer og de oppleste og vedtatte rammene det absolutt skal foregå i. Jeg trives ikke i finstasen, jeg liker ikke (kirkelige) ritualer, jeg drikker ikke alkohol, hater dansing og jeg blånekter hver gang "festkommiteen" drar i gang en morsom lek som gjerne inkluderer meg i ett eller annet slags skuespill.
Jeg har vært gjest i hyggelige sammenkomster også, men det er helst små, intime tilstelninger hvor man kjenner hverandre for godt til å være formell.
Divine sa for siden:
Jeg befinner med stort sett på do når det synges. :sparke: Eller jeg lufter minstemann. Han takler ikke allsang (holder seg for ørene og begynner å hyle), så da har jeg en unnskyldning for å slippe.
Divine sa for siden:
Jeg foretrekker også denne formen for samvær, og det er det JEG legger opp til når jeg inviterer til noe. Og da hadde jeg blitt sur dersom noe mente at opplegget ikke var stort nok, formelt nok eller festlig nok. Derfor prøver jeg å være litt raus når andre inviterer til ting jeg personlig ikke har sansen for. Det kan hende at jeg lider meg gjennom kvelden, men jeg prøver å ha fokus på at jeg tross alt er invitert og at det er en ære å få være til stede.
Flubby sa for siden:
Akkurat. Det gjør jeg også, klemmer tærne mine inn i ukomfortable sko, smiler, prater med fremmede, skåler med brusglasset, og slamrer bestikket i bordet for å få brudeparet opp på stolene for å kysse, selv om jeg synes det er teit, men det er jo ikke meg som skal feires, og det respekterer jeg, selvfølgelig. Det skulle da bare mangle.
Skilpadda sa for siden:
Brylluper pleier å være både hyggelige og morsomme, konfirmasjoner har jeg ikke vært i siden min egen, og den eneste dåpen jeg har vært i, var for nevøen min, som snart blir 21. Men det var et hyggelig selskap, mener jeg å huske.
Mrs. Longbottom sa for siden:
Flubby og Divine: :highfive:
Vi burde gå på fest sammen :fnis:
Esme sa for siden:
Jeg er skruppelløs på dette, om jeg tenker at selskapet blir kjedelig så går jeg ikke. Det er ikke så ofte, fordi jeg liker familien min, men større slektselskaper dropper jeg.
mina sa for siden:
Enig! Jeg kan ikke fordra taler, av en eller annen grunn! Og de fleste hjemmesnekra sanger... Jeg lider meg gjennom det, og gleder meg til det er over.
Ellers synes jeg det er veldig hyggelig med både bryllup, dåp og konfirmasjon.
Robyn sa for siden:
Som regel er det jo nær familie i dåp og konfirmasjon, og stort sett syns jeg det er veldig hyggelig.
I går var vi i konfirmasjon til eldste niese (mannens side) og jeg stor-koste meg.
Bryllup og pleier å være hyggelig, men det kan variere litt mer i forhold til hvem som er der og hvilket type bryllup det er. Erfaringsmessig er det flere lange (kjedelige) taler og mer stillesitting i bryllup enn dåp og konfirmasjon. Men det kan jo ofte rødvin veie litt opp for. :knegg:
Bomull sa for siden:
Bryllup er kjekt, konfirmasjon og dåp not so much, men i nær familie/krets er det vel så kjekt å treffe kjente der som andre plasser.
Hermine sa for siden:
Jeg liker slike selskaper fordi det ofte er en anledning til å treffe familiene våre som bor langt unna.
Vi skal ha konfirmasjonsselskap til helga, og jeg tror det blir både morsomt og koselig. Nå blir det stort sett bare den nærmeste familien, slik at alle kjenner alle. Mulig det hadde vært noe annet med 100 gjester og masse taler.
Agent Scully sa for siden:
80-talls-dåp pleier å være morsomt. Og toga-konfirmasjon.
Hermine sa for siden:
At jeg ikke tenkte på det. Da hadde jeg sluppet stresset med å finne antrekk for dagen. :nemlig:
Morella sa for siden:
Det kommer helt ann på hvilket forhold jeg har til brudeparet, dåpsfamilien eller konfirmanten.
Kanina sa for siden:
..eller om taleren. :humre:Kanina sa for siden:
Antakelig ikke like taust som da min mor skrev sang til mitt bryllup, og hun var den eneste som kunne melodien, samt antakelig den eneste som overhodet ikke kan synge. Det ble pinlig taust. :knegg:Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.