.... eller har dere et like nært forhold til begge?
I en bursdag her nylig diskuterte vi hvor nært forhold vi hadde til våre foreldre. Da kom det frem at samtlige, 4 menn og 6 kvinner hadde et nærmere forhold til sin mor enn til sin far. Og hadde hatt det også i barndommen. Jeg har en helt annen tilknytning til mamma enn jeg har til pappa, jeg får ikke en gang til å beskrive denne forskjellen.
Hva med dere andre som både har/ har hatt en mor og en far?
Det er to forskjellige forhold, absolutt, men jeg er like nær de begge. Det sier jeg uten tvil.
Nå er det en stund siden jeg har diskutert dette med mine egne nære og kjære, men i min omgangskrets så det ut til å være langt vanligere at man har et nært forhold til pappa i alle fall. (Det kan jo ha forandret seg, det har dukket opp noen nye.)
Mamma er kjipingen som sier nei, nei og atter nei, pappa er kosemosern som hjelper med leksene og flipper pannekaker.
Da skal jeg være outsideren som svarer Bestefar (Morfar). Moren min døde da jeg var 8 år og Pappa har jeg aldri hatt noe godt forhold til og absolutt ikke min stemor. Men Bestefar har jeg et kjempeforhold til. Han kan jeg gå til med alt. :nikker:
Jeg har et veldig nært forhold til dem begge, men det er VELDIG forskjellige forhold.
Mamma og pappa ble skilt da jeg var 6 år, og mamma flyttet til den annen by med oss etter halvannet år. Vi var på besøk hos pappa annenhver helg.
Det er nok aldri helt avklart hvem som er mor og hvem som er datter i mitt forhold til mamma. Dette er/var jo litt strevsomt. Særlig da jeg var yngre.
Pappa er en klippe. Han er farsfigur så det holder. Han er flink til å sette av tid til oss i en ellers travel hverdag. Jeg setter også veldig stor pris på hans "nye" kone (som han har vært kjæreste med i 28 år).
Jeg har hele oppveksten hatt nærmest forhold til min far. (foreldrene mine var gift hele oppveksten). Han døde for ni år siden. Moren min har jeg ikke noe nært forhold til, hun forholder jeg meg til som mormoren til barna mine.
Nå har jeg ikke så veldig nært forhold til noen av de, men jeg skulle ønske jeg hadde et nærer forhold til min mor.
Min far går jeg vel egentlig litt på nåler overfor, og jeg har et mer tilgjort forhold til han.
Ikke nært forhold til noen av dem. Jeg snakker med min mor kanskje fem ganger i året, hvilket er fire-fem flere enn med min far - så da vinner gjerne hun.
Vanskelig spørsmål. Jeg var aldri spesielt close med noen av dem, selv om jeg snakket oftere med mamma enn pappa. Han var ikke spesielt skravlete av seg, så det er forklaringen der. Jeg likte pappa bedre enn jeg liker mamma. Han blandet seg aldri borti våre saker, han kom med tips og råd hvis vi spurte om det og han var alltid snill, omtenksom, gavmild og hjelpsom.
Sånn er det litt her og.
Pappa er enklere å forholde seg til enn mamma. Han er rausere, men også mer direkte. Mamma er så mye mer vag og rundt grøten. Og så blander hun seg i litt for mye. Men jeg er sammen med/snakker mer med mamma uansett.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.