Line* sa for 17år siden:

Å, hjelp!

Mams sa for 17år siden:

Hva er å hjelp?

kie sa for 17år siden:

Min verden har nok litt flere nyanser enn "sexpress er overalt" og "det eksisterer ikke".

Lyst husker jeg en del av, men i stor grad handlet det om lyst til å "få gjort det", til å passe inn. Til å ikke være den eneste som fortsatt var ukysset osv.

Jeg kan godt se at lysten kan være der. Men jeg skulle i grunnen ønske at man lot det være med lysten en stund også, jeg. For selv om lysten er der, så er det ikke sikkert at det er det riktige tidspunktet å åpne den verdenen allikevel. Barndommen er da så altfor kort fra før av og det er nok av tid til å leve ut seksualiteten sin senere, for de fleste.

Jeg skjønner at de fleste ønsker at barnet skal vente. Men jeg tenker at man i iveren etter å formidle at man er oppdatert, fordomsfri og forstår dagens ungdom lett kan gå i den fella at man blir utydelig i forhold til hva man selv ønsker for barnet sitt. Spesielt siden man gjerne snakker med ungdom som ofte hører det de vil høre.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg har ikke uttalt at det ikke eksisterer sexpress.

kie sa for 17år siden:

Det er sant.

Olympia sa for 17år siden:

Snakker vi nå egentlig barn/ungdom under 16 eller barn/ungdom OVER den seksuelle lavalderen? For meg blir det en forskjell i diskusjonen, faktisk. :forvirret:

Sitron sa for 17år siden:

Så om noen er 15 og seksuelt moden er det annerledes enn en på 17 som ikke er seksuelt moden, siden det finnes en lov?

Line* sa for 17år siden:

Hele tråden og måten noen diskuterer på.
Det var tilfeldig at det havnet under det innlegget. ;)

Olympia sa for 17år siden:

Jeg forholdt meg til det kie skrev:

Jeg slutter å bruke begrepet barndom når ungen er 16 og kan ha sex, til og med med loven på sin side.

Sitron sa for 17år siden:

Ok, jeg er litt uenig i deg der, men men.

Jessica sa for 17år siden:

Fra ordboka:
ydmyk: ...erkjenner sin egen ringhet og begrensning...

Dette er en verdi jeg syns er viktig. Vi baserer ofte vår argumentasjon utifra de erfaringer vi har gjort oss i form av egne erfaringer eller andres. Ydmykheten til å innse og reflektere over at det finns flere sider og at mine sannheter kanskje egentlig er bare en liten del av sannheten er viktig, slik jeg ser det.

Jeg vet ikke hvor mange her inne som er tenåringsforeldre eller som har vært det, men som mor ser jeg det viktigste at mine barn gjør gode valg for seg selv. Jeg kjenner ikke ungdomskulturen som vi finner i dag. Det må jeg bare innse. Man må være i den før man kjenner den. Ungdomskulturen kan variere fra skole til skole, by til by, land til land...

Jeg ønsker at mine barn skal tenke selv. De skal ikke følge strømmen, uten å tenke, fordi alle andre gjør det.... Hvis jeg klarer å påvirke dem til dette da har jeg gjort jobben min.

Fordømmelse og avstandstaken til deres valg vil de ikke få fra meg. Ungdomstiden er en prøve å feileperiode og det skal den være, men jeg vil helst legge noen "madrasser" fram så de kan lande mykt.

Ellers er jeg stort sett enig med Zefid og Kie. Mams også tror jeg

Line* sa for 17år siden:

Du har to meget verdifulle kilder til å bli kjente med den rett under nesa di. Gutten din på 13, og jenta di på 15.

Jessica sa for 17år siden:

Jo selvfølgelig. Fullt bevisst på det. Det tar jeg som en selvfølge. Det er også noe av grunnen til at jeg går Natteravn og engasjerer meg i en klubb som kommunen har fått i stand nå.

Men man må være ungdom og helt inni den for å vite hva som foregår. Det må man bare innse. Samtidig skal det definitivt ikke være en fallitterklæring om at man gir opp...

LilleRosin sa for 17år siden:

Ja, jeg er enig i det. Når jeg omtaler vennesex, da mener jeg frivillighet mellom begge parter. Lyst for begge parter. Ingen gamle overgrep som medfører et avstumpet forhold til egen seksualitet. (Nå er jeg da skeptisk til om vennesex kan fungere i utgangspunktet, men det var den andre diskusjonen det.) Og bare for å ha det klart - jeg mener ikke vennesex mellom 11- åringer er OK.

Det mener jeg også. Det tror jeg de fleste her inne mener. Jeg har ikke lest noe annet.

Ja, det mener jeg også til en viss grad. Jeg tror heller ikke alle ungdommer har nok erfaring til å vite hva som er best for seg selv. Nettopp derfor gjøre mange en hel haug med lite smarte ting.

Slik jeg ser det, er det dette som er poenget. Ungdom GJØR ofte ugjennomtenkte og stundom farlige ting (dritings sovende i grøftekanten i 20 minus, ubeskytta sex med bygdas rundbrenner). Jeg sier ikke dette er OK. Men det SKJER, og det må man prøve å håndtere på en fornuftig måte. Det er slik jeg leser "alle andres" innlegg, mens jeg oppfatter deg som om du ikke vil håndtere de faktiske forhold (jeg sier ikke at du ikke gjør det, men i disse debattene blir du litt "struts" for meg).

Slik jeg har oppfattet deg, Zefid, tror jeg du mener dette:
Ungdom bør ikke ha sex før de er modne nok til det. Derfor skal man ikke la kondomer være tilgjengelig.

Jeg mener dette:
Ungdom bør ikke ha sex før de er modne nok til det. De har det likevel, derfor skal man la kondomer være tilgjengelig.

Zefid sa for 17år siden:

Da har du missforstått ja... Trodde etter hovedinnlegget i denne tråden at jeg hadde gjort klart hva jeg mener og står for, men det er tydelig at kondom-tråden er dominerende enda.

Når det gjelder kondomer til ungdom mener jeg følgende; Det skal være tilgjengelig,men i så måte at ungdommene "tvinges" til å tenke gjennom hva de ønsker og tar selv kontakt med rette instans for å få tak i de. Jeg som forelder vil ikke gi mine barn kondomer fordi jeg føler det sender signaler jeg ikke ønsker å sende. Jeg syns heller ikke natteravner bør gjøre det fordi de befinner seg midt i de "værste" (i mangel av bedre ord) settingene der ungdom ferdes og har sex de ofte angrer på i ettertid. Ja det er viktig å sørge for at ungommene er trygge, men det er viktigere å sørge for at de kan skape den tryggheten selv etterhvert som de vokser inn i nye faser og epoker av livet sitt.

Jeg føler ofte at vi tilrettelegger så godt at de slutter å tenke selv og etterpå kan de si, jammen du sa jo........ og lignende. Det blir en slags ansvars-fraskrivelse.

Det finnes mange ting jeg ikke ønsker mine barn skal gjøre som jeg vet de kommer til å gjøre allikevel, det er ikke det samme som at jeg skal tilrettelegge for dem.
Noen eksempler, det er alt fra ganske harmløst til de mer alvorlige som feks sex
Spill og filmer; Jeg ønsker ikke at mine barn skal spille spill eller se filmer med innhold som ikke egner seg for deres alderstrinn el. Jeg vet at de kan se hos andre eler lignende, det er ikke det samme som at jeg setter den på her hjemme for å forsikre meg om at jeg hvertfall kan forklare dem de tingene som ikke er egnet for dem.....

Porno; både i form av filmer og blader, jeg ønsker ikke at de skal se slikt fordi det kan skape et veldig feil bilde av hvordan virkeligheten faktisk er, jeg vet at de ser blader i butikken og kommer over porno i den ene eller andre formen før eller siden, det er ikke dermed sagt at jeg gir dem blader eller lar de se tv-1000 etter midnatt fordi de gjør det jo allikevel hvorfor ikke se det i den lune favnen hjemmet er......

Språket; jeg ønsker ikke å høre banning og "terkel" fraser fra mine barn, jeg vet at de har en annen språkbruk ute blandt venner, det er ikke det samme som at jeg lar de gjøre det her hjemme fordi de gjør det allikevel.

Alkohol; jeg vil ikke at mine barn skal drikke alkohol før de kjenner sine begrensninger og klarer å stoppe før de havner i grøfta, jeg vet at de mest sannsynlig kommer til å gjøre det allikevel, det er ikke det samme som at jeg skal servere de alkohol hjemme eller utstyre de med alkohol når de skal på fest.

For meg er det ikke strutsementalitet å være fullt klar over hva som skjer, og derfor ønske å innvirke i andre retninger, det er som det ble sagt tidligere (husker ikke hvem som skrev det, tror det var kie) vel så strutsete å ikke innse sin rolle som forelder og heller prøve å være så forståelsesfull at det visker ut grensene mellom barn og voksen.

Line* sa for 17år siden:

Jeg vet egentlig ikke hvor stor rett vi som foreldre har til å "ville" noe som helst om våre barns følelser. De er tross alt egne individer, tenkende vesner, og enkeltstående mennesker.

Ja, vi skal vise vei, vi skal hjelpe, støtte og råde.

Men å VILLE noe, som at de ikke skal ha noe så naturlig som sex, som at de skal vente til MAMMA er klar for at de har sex, at vi skal IKKE VILLE gi dem verktøy som er nyttige og nødvendig som f.eks kondomer, at vår vilje skal styre deres liv, se det, det er jeg litt skeptisk til.

Zefid sa for 17år siden:

Du missforstår igjen du...
Det er ikke min VILJE fordi det er det JEG VIL fordi det er MINE barn og jeg BESTEMMER....

Det er fordi jeg har erfaring og vet mer enn mine barn og derfor kan bruke mine erfaringer til å påvirke ungene mine, for meg er det en helt naturlig del av det å være forelder.

Zefid sa for 17år siden:

Bare for å forsikre meg om at ikke jeg har missforstått.
Har du ikke ønsker for barna dine? VIL du ikke at de aller helst skal gjøre sånn eller slik? Har du ingen erfaringer fra eget liv som du ønsker å skaåne barna dine for eller rettere sagt ruste de til å takle på best mulig måte?

Jessica sa for 17år siden:

Jeg er enig med deg i det meste Zefid, men ikke fullt og helt ang. kondomer.

Jeg syns det er flott om utekontakter deler ut kondomer (deres jobb er å være der for ungdommene). Kondomautomater og andre måter å få kondomer tilgjengelig på er helt supert.

Så var det tilbake til Natteravnene. Jeg TROR at for å få vervet flest mulig voksne til Natteravnsarbeid så bør ikke kondomer være en viktig del av det.
Her i byen prøver vi nå å blant annet verve besteforeldre og minoriteter. Jeg tror at mange besteforeldre vil få problemer med å dele ut til ungdom. Vi har en bestemor som nå er leder for Natteravnene. Hun føler ikke for å dele ut. Hun er også aktiv i andre arenaer med ungdom og har fått en flott "pris" for det hun gjør. Samtidig så betyr det ikke at de er fordømmende ( i lys av kondomtråden), men at de føler det blir feil. Vi må tross alt være klar over at man er oppdratt til forskjellige tider og at for en del mennesker er dette vanskelig. Det viktigste må vel være at voksne engasjerer seg for ungdom og er tilstede. Dersom Natteravner var eneste måte for ungdom å få kondomer på så ville jeg nok tenkt litt annerledes. Det er ikke lett å få voksne til å engasjere seg for de unge og da er det viktig å legge mest mulig til rette slik at man får med seg aktuelle voksne. Bedre enn ingenting eller at noen få brennes ut..... Det er dessverre realiteten blant mange av oss som har en idealisme og vil gjøre noe for lokalsamfunnet om det er i speideren eller andre ting :erfaring:

Mams sa for 17år siden:

En mamma er vel ikke klar for at barnet skal ha sex før de har passert 25 år......
Så det sier seg selv at vi som mamma ikke er klar for at barna skal ha sex faller sammen med tiden når barna faktisk har et sexliv. (da har de gjerne prøvd og feilet litt også)

Barnet s alder har i reliteten IKKE noe å si for hvor moden de er i forhold til det å ha sex. Det er store forskjeller der som i alle andre sammnehenger.
Ta en 15 år gammle jente og si at hun er trygg på seg selv, vet at hun kan si nei og at hun sier ja og velger også at da skal det være kondom.
Vil si at hun er mere klar for sex en ei på 18 år som er så desperat etter å miste jomrfruhinna at hun tar to forskjellige samme helg, uten kondom.
(dette er faktisk reelle personer fra min ungdomstid, men jeg er ingen av de)
Sistnevnte var da utsatt for et sexpress som hun selv hadde fått for seg at var der. Men det var ikke et reelt press.

kie sa for 17år siden:

Jeg kjenner på meg at jeg kommer til å være veldig raus med kondomene...

safran sa for 17år siden:

Og nettopp derfor er det så utrolig viktig at de har kondomer tilgjengelige! Forskning viser at ungdom HAR sex selv om de ikke har kondom. Hva mener du er best; At barna dine har sex med eller uten kondom?

Jessica sa for 17år siden:

Jeg har kommet til at like mye som det ligger plaster i førstehjelpsskrinet så kan det ligge kondomer der. Så får de ta uten at vi lager noe nummer av det.
Etterhvert som det blir aktuelt....

Filifjonka sa for 17år siden:

Merkelig uttalelse. Jeg har aldri sett på 25 år som den ideelle aldersgrensen for når mine voksne barn skal begynne å ha sex. Hvis "mammma ikke er klar" for å tenke på at hennes sønn eller datter har sex som 22-åring, er hun det neppe når han eller hun er 25 heller. Heldigvis er det sjelden mamma bestemmer så veldig mye når man er 25.

Line* sa for 17år siden:

Selvfølgelig. Men derfra til å overstyre en 15 årings følelser etc, er det temmelig langt.
Man må da bygge opp, ruste, påvirke tidlig. Når man har gjort det, kommer neste steg: Å la dem praktisere livet sitt selv, gjøre seg sine egne erfaringer, tenke selv og ikke minst få leve livet sitt selv utfra individet som faktisk er til stede helt fra begynnnelsen av.

Det være seg om det betyr at de blir nonner eller velger å ha "plekompis".

Hovedpoenget er jo at de ikke skal gi etter for press. Fra hvem? Alle? Eller bare alle andre UTENOM mamma?

Poenget er at løsrivelsesprosessen setter inn på et tidspunkt. Da er det muligens for sent å påvirke, slik jeg har inntrykk av at en del venter med, i redsel for at de tror de oppfordrer.

Mams sa for 17år siden:

Tallet 25 var bare et eksempel på at vi som foreldre sjeldent er klar for at barnet har et sexliv fra de er 16 år og "lovlig".
Kunne like greit skrevet 30 eller 20 år.

Jessica sa for 17år siden:

Jeg oppfattet den som ironisk

Mams sa for 17år siden:

Du oppfattet den riktig.

Zefid sa for 17år siden:

"presset" fra mamma som du kaller det, jeg velger å kalle det oppdragelse fra mamma.....er at mamma har erfaring, mamma vet at rundt neste hjørnet venter nye utfordringer og nye muligheter samt nye forelskelser og ikke minst hele tiden nye valgmuligheter.
En 14/15 åring som kanskje opplever skikkelig forelskelse for første gang tror jo fullt og fast at dette er den eneste h*n kan falle for noen gang og de kan raskt ønske å gi seg hen til denne personen, de tror kanskje det er eneste mulighet til å "beholde" vedkommende på eller de er så overveldet av sukkersøte følelser at de faktisk ønsker å ha sex med dette mennesket, men sannheten er jo i de fleste tilfeller at det dukker opp nye forelskelser, sterkere forelskelser osv osv og det er da visselig ikke riktig å gi seg hen bare fordi man der og da føler det er riktig, jeg mener fremdeles at en 14/15/16/17 åring ikke alltid forstår hva som er beste handling utifra sitt ståsted med sine erfaringer og derfor mener jeg fremdeles at det er min jobb som mor å fortelle mine barn alt jeg vet på en alderstilpasset og personlighets-tilpasset måte, slik at de er best mulig rustet når situasjonene dukker opp.

Jeg er fullstendig klar over at de sikkert flere enn en gang gjør "dumme", ubetenksomme, spontane valg osv, som de kommer til å angre etterpå, skal jeg da sette meg på min høye hest titte sarkastisk ned på de å smile skjeft å si "hva var det jeg sa" Nei selvfølgelig ikke, man skal aldri nedverdige sine barn eller deres valg selvom man er uenige i de, jeg tar de selvfølgelig imot med åpne armer og trøster, klemmer og slipper de ut igjen til å gjøre flere gode og dårlige valg, men jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor jeg skal være med å tilrettelegge valg jeg i utgagspunktet er helt imot med kommentaren, ja ja du gjør det vel allikevel så her har du alkohol og kondomer jenta/gutten min,
sorry men der kommer jeg aldri til å bli enig med noen og jeg vet også at det sikkert er de ungdommene som ikke bryr seg om de har kondom eller ikke og "peiser" på allikevel, men jeg vet også at de finnes de som trenger en unnskyldning til å la vær eller ikke ønsker å ha sex uten kondom og derfor vil klare å styre unna nettopp fordi man ikke har kondomer så lett tilgjengelig. Altså at de er tilgjengelig men at man må gjøre bevisste valg i edru tilstand for å få tak i de...

kie sa for 17år siden:

Jeg kommer nok ikke til å "la det stå til" og håpe jobben jeg har gjort til da er god nok når barna når tenårene. Jeg synes det er for tidlig å avrunde oppdragelsesjobben. Selv om man er nødt til å gradvis gi slipp.

Foreldre som insisterte på at "nå er jobben min over" da vi var i den mest sårbare alderen og på mange måter trengte de voksne aller mest, var ikke gode tenåringsforeldre etter mitt syn. Jeg husker barna deres som ganske så "fortapte". Vi andre misunte dem friheten i starten, men noen overnattingsbesøk og litt nærmere titt på hvordan de hadde det gjorde at man satte mer pris på nærheten og engasjementet til sine egne foreldre. Jeg klarte da allikevel å gjøre ganske mye "galt" i ungdomstiden.

Selv når jeg hadde gjort det meste hun var imot og brant meg kraftig på det. (Hadde sex med kjæreste, ble dumpet, fikk kjærlighetssorg osv.) Så var det da ingen fordømmelse med i bildet der jeg en søndagsmorgen lå i sengen til mamma med vått hår og morgenkåpe etter en dusj som ble mest grining av, og ble holdt rundt mens hun vugget meg og strøk meg over håret. Mens jeg gråt som en liten unge. Og hun sa at det kom til å gå bra allikevel. Det var da aldri noe "hva var det jeg sa" eller "det er derfor jeg sa at du ikke skulle" osv.

Det går an å være tydelig uten å være fordømmende.

Og akkurat på samme måte var det liten tvil om at man kunne stole på at mamma stilte opp den gangen søsteren min fant ut at hun var gravid. Som 15-åring.

Jeg tror det er mulig å formidle til barnet at rådene og meningene man byr på gis utifra en omsorg som også vil være der den dagen barnet kanskje har brent seg på nettopp å gjøre akkurat det man sa det ikke skulle. Det er jo ikke noen omsorg i fordømmelse.

For meg er omsorg å være tydelig. Det er å snakke om seksualitet og dette med å kunne si nei. Det er å gjøre kondomer etc. lett tilgjengelig. Det er å gjøre seg selv tilgjengelig om det er noe. Og det er å være et mykt sted for barnet/ungdommen å lande når ting ikke går så greit.

For meg er det motsatte av omsorg å ikke deale med tema barnet kanskje trenger å høre noen klare standpunkt om. Å ikke ville forholde seg til at barnet til tross for at man ikke ønsker det, kan ha behov for kondomer. Å hovere/fordømme/trykke enda lenger ned når det ikke gikk så bra. Men like mye er det motsatte av omsorg å bare trekke på skuldrene og si ting som "det er ditt liv", "jeg er ferdig med oppdragelsen" osv.

Å være engasjert og opptatt av barnets beste vil nok for meg være å ikke akkurat gjøre det til en hemmelighet hva jeg synes er det beste for barnet. Å være en diskusjonspartner, by på litt motstand, andre vinklinger og skape rom for at barnet/ungdommen kan tenke høyt uten at man setter igang ramaskriket.

Zefid sa for 17år siden:

Fikk ikke lov å prikke deg enda så her ...godt og saklig innlegg, jeg er ikke helhjertet enig i alt men det er neimen ikke langt unna:riktig:

LilleRosin sa for 17år siden:

Ja, veldig enig! Det kommer til å bli en balansegang det. Å forsøke å overføre verdier og tydelige standpunkt (nei, jeg vil ikke at du skal drikke alkohol. Nei, jeg vil ikke at du skal feste hele natta. Nei, jeg vil ikke at du skal ha en 8 år eldre kjæreste som røyker hasj og kjører motorsykkel uten hjelm. Nei, jeg vil ikke at du skal ha ubeskyttet sex. Jeg vil i grunnen ikke at du skal ha sex), samtidig som man ikke skremmer barnet sitt vekk.

Jeg ønsker at mellomsøster ringer meg for å bli henta på fest, og ikke stiller opp i miniskjørt for å haike fordi hun ikke tør å ringe. Samtidig ønsker jeg at hun ikke oppfatter det som OK på noen som helst måte at hun drakk seg full og kom så seint hjem.

LilleRosin sa for 17år siden:

Jeg har problemer med å skjønne koblingene dine. Dersom man er positiv til sex mellom venner, så er det greit med salg av sex? Dersom man mener kondomer bør være tilgjengelige, så deler man like gjerne ut alkohol? For meg er dette ikke sammenlignbart.

Michelle sa for 17år siden:

God ide:tilber:

Jessica sa for 17år siden:

:tilber: Som jeg skulle sagt det selv. :riktig:

Du sier masse klokt og jeg får ikke prikke deg. Du nevner det med å gi motstand. Det er faktisk en viktig sak for meg i min oppdragelse av barna. Jeg møter barna mine i sine oppfatninger, men jeg prøver også å få dem til å se flere vinkler av ting. Jeg var så heldig å ha en mor som ikke lot meg tro at verden kun var slik jeg trodde. Hun utfordret meg. Vi hadde mange fine samtaler når verden gikk meg i mot.... Disse samtalene gjorde nok at jeg har blitt veldig god på å kommunisere, særlig muntlig. Noe som har hjulpet meg i de harde takene jeg har hatt i livet. Samtidig har jeg ikke noe problem med å se flere sider av en sak.

Jeg har dessverre sett resultatet av å ha hatt en mor som alltid jattet (ja ekstremvarianten) fordi det viktigste målet til denne mammaen var å være venner med datteren. Moren til denne jenta fortalte meg av å være venner med datteren var det viktigste. Resultatet er en veldig selvopptatt datter som kun ser svart/hvitt og har liten toleranse for alt som ikke passer inn i hennes lille eske..... (satt på spissen, men ikke langt unna sannheten). Hun tolererer heller ikke å bli sagt i mot. Jeg skjønner jo det. Hun er ikke vant med å bli sagt i mot og det takler hun dårlig. Hun har heller ikke blitt lært opp til å se at en sak har flere sider.... Som voksen er dette et problem for henne, men jeg ser jo at hun skjønner det ikke selv.

Det er greit å være venner med barna, men man skal være oppdragere. Det er vår hovedoppgave.

Zefid sa for 17år siden:

Når det gjelder dette med å være positiv til vennesex så var det en del som argumenterte med at begge parter er enige og dermed er det greit og ikke et overgrep, jeg spurte derfor om de samme synes det er greit å bruke sex som forhandlings-verktøy fordi det også i den settingen er noe begge er enige om og dermed ikke et overgrep.
JEG har på ingen måte likestilt disse tingene ei heller er jeg positiv til noen av de så hvordan du kom til din konklusjon av mine meninger forstår jeg ikke, mulig jeg er elendig på å forklare meg skriftlig...

I kondomdebatten ble det argumentert med at man vet ungdommen har sex derfor er det best å gi de kondomer, jeg sammenligner dette med alkohol fordi det i mange tilfeller er det samme der, sier ikke at det er meningene her inne, men jeg vet av erfaring at foreldre gir ungene sine alkohol og bruker akkurat det samme argumentet nemlig at de drikker allikevel, bedre at vi gir dem så vet vi hvertfall hva de får i seg...
Dette er jeg heller ikke enig med i det hele tatt, men jeg syns ikke sammenligningen er vanskelig å se