Jeg må si jeg sitter med en bittersøt smak i munnen etter å ha både fulgt og deltatt i diskusjoner som omhandler ungdom og seksualitet på forskjellige plan, alt fra kondomutdeling av natteravner, "vennesex" og når og hvordan man skal fortelle våre håpefulle om blomster og bier og seksualitet generalt og ikke minst prevensjon osv osv osv
Jeg syns det er en del holdninger ute å går som ikke faller i god fisk hos meg i det hele tatt, jeg kjenner meg selv veldig godt, jeg har et sunt, åpent og veldig godt forhold til mine barn på alle plan og jeg tør absolutt være en tydelig men forståelsesfull voksen og ikke en kul kompisfigur.
Jeg prater med mine barn om absolutt alt og jeg følger godt med på hva de går gjennom på skolen slik at jeg/vi kan følge det opp hjemme, og det hender det dukker opp temaer som jeg kanskje ikke hadde tenkt å ta opp på noen år enda, men dukker det opp tar jeg det der og da uten bortforklaringer eller feilinformasjon som at barn blir født ut av rompa eller lignende (ja, det er det faktisk noen som sier)
Jeg ser min viktigeste oppgave som forelder å hjelpe barna mine til å bli selvstendige individer med trygghet på hvem de er og en stolthet for sine meninger, holdninger og en stor respekt for seg selv og med det mener jeg respekt for andre kommer naturlig.
Etter min mening kan man ikke ha særlig selvrespekt hvis man utleverer det mest personlige man har, nemlig kroppen og seksualiteten sin, til hvem som helst når som helst barte fordi det er drifter vi er født med og den naturligste ting i verden.
Sex ER en av de sterkeste driftene vi har, men det er ikke det samme som at det er helt naturlig eller riktig å ha seg med kompiser eller andre tilfeldig utvalgte.
Det går fint an å styre sine lyster, det fine med seksualitet, alkohol, røyk, piercing, tatoveringer og andre ting ungdommer ønsker å eksprimentere med når de kommer i 12-13-14 årsalder alt ettersom interesser og personligheten til barna, det er at det er aldri for sent å prøve, det er aldri for sent å ha sex for første gang eller drikke alkohol for første gang. Men det er for sent å ha det ugjort når det først er gjort og det er en viktig ting å lære ungene våre. De får fryktelig hastverk med å bli voksne og de har ikke særlig begrep om konsekvenser eller erfaring eller tid for den saks skyld.
Spør en gruppe i tjue-trettiårene om de har samme innstilling til disse tingene som de hadde når de var 12-14-16
Det er garantert et mer gjennomtenkt valg en 25-åring tar hvis h*n tatoverer seg feks enn det vil være når vedkommende er 16.
Det er viktig at ungene føler det er greit å si NEI, det er greit å vente og det er greit å ikke ønske å prate om det hvis de ikke føler seg klare for det, har man et godt forhold til ungene sine kommer de å spør når tiden er inne og da gir man de alderstilpasset samt personlighets-tilpasset informasjon.
Jeg forklarer ikke på samme måte hverken til 13-åringen, 9-åringen eller 4-åringen hvordan lillebrøster kom inn i magen ei heller hvordan babyen kommer ut, men de får svar alle tre og ser jeg de er tilfreds med svarene ser jeg ingen grunn til å pøse på med informasjon de ikke er klar for.
Lurer de på mer spør de mer eller jeg skjønner på kroppsspråk osv at de ikke helt har forstått og fortsetter forklaringen.
Både jeg og Jessica blir sett på som strutser som ikke egner oss til å være rundt ungdommer, som ikke forstår hvordan verden ser ut osv osv osv.
For alle som kjenner oss irl er dette ikke tilfelle, vi er derimot reflekterte, gjennomtenkte og sterke personer som absolutt har masse å bidra med både i egen familie og til andre ungdommer.
Veldig mange her inne tror tydeligvis at man må være enig i ungdomskulturen for å forstå sine barn og kunne veilede de best mulig på deres ståsted, min erfaring er at ungdommene VIL ha klare grenser og følelsen av at vi som foreldre bryr oss nok om dem til at vi sier NEI.
De omtaler oss da som teite og gammeldagse, men på innsiden er de glad for å vite at vi ikke er i deres verden og at de er trygge på rammene.
Det jeg egentlig hadde tenkt med dette innlegget var å spørre dere hvordan dere stiller dere til sex som forhandlings-verktøy, det er nemlig også en del av ungdomskulturen, "vi har jo sex allikevel, hvorfor ikke få noe mer ut av det" sex for penger er bare en del av det, sex for smykker, klær, middager osv osv osv
I forhold til endel holdninger jeg har sett her inne vil jeg tro dette er like "greit" som vennesex, det er jo noe to parter blir enige om på forhånd og derfor ikke noen form for overgrep.........
lener meg tilbake og venter på at tyttebærskogen min vokser ytterligere
Jeg tviler på at uenigheten rundt dette er så stor som du skal ha det til. Forskjellen er måten vi alle forholder oss til tema/situasjonen/ungdommene, hva som er vår komfortsone.
Velger å svare på det siste, det du ville ha svar på.
Nei det er ikke greit å selge sex, for det er det som er temaet. Ikke å ha det som forhandlingsverktøy.
Den dagen man har sex med noen og mottat noe tilbake som motytelse om det så er i form av penger, kontantkort osv er man i mine øyne en hore.
En hore er en som selger sex, hva man får som betaling er meg knekkende likegyldig.
Å sammenligne dette med vennesex synes jeg er å dra det langt.
For det første tar jeg utgangspunkt i at vennesex er noe begge to har lyst til og at ikke er en "tjeneste" man må betale for.
Å lære barna sine at de har lov til å si nei, har jo ingen ting med når man mener at det er ok å ha sex, om man mener det er ok/ike ok å ha vennesex.
Å lære barna at de har lov til å si nei går på å lære barna å tenke over at de har en valgmulighet og at de ikke skal gjøre ting som de føler er galt.
Om det så er å ha sex, ta en røyk eller en pils, eller noe så enkelt som å dra hjem til noen, selv om de ikke ønsker det.
Å lære barne å si nei er for meg også å lære de at de skal ha egne meninger, og tørre å si fra selv om de mener noe helt annet en de andre.
Altså er det å lære barna å si nei noe som dekker mye mer en sex.
Vi har alle våre holdninger og verdier.
I de fleste tilfeller skal det meget god argumentasjon til for at man skal endre mening. Noen vil se på den andre parten som trengsynt og noen vil se på den andre parten som halvt hjernedød.
Slik er det alltid med diskusjoner, poenget er at man må prøve å holde seg til sak og ikke til person.
Når det gjelder meningen om det og Jessica føler jeg meg i allefall ikke truffet. Så den velger jeg å avstå fra å kommenterer videre.
Jeg fikk en liten følelse av at du tolket mitt innlegg slik, og vil bare si at det overhodet ikke er det jeg mente. Jeg er enig i det meste av det du skriver her. det jeg prøvde å si var ikke at man skulle være enig i kulturen, men være oppdatert på hvordan den er i dag, for å ha forståelse for at ungene møter andre utfordringer i dag. SLik at vi kan møte dem med litt mer forståelse fremfor fordømmelse.
Jeg mener, at dersom noen i min omgangskrets hadde fortalt hjemme at de hadde sex pr sms på den tiden, så hadde de nok fått en seriøs overhøvling og husarrest, mens jeg mener man må ha litt forståelse for hvordan det fungerer for både å møte dem på en ordentlig måte, og ikke aldeles få dånedippen og bli hysterisk. Og ikke minst vite hva en skal ta opp med dem. Hva de søker på på internett var ikke noe å snakke om når jeg vokste opp. Men jeg ser for meg at det blir en veldig vesentlig samtale å ta med poden når han blir eldre. Å ha samtaler på det å bestemme over egen kropp og at man har lov å si nei, og fortelle om hvordan media fungerer og blåser ting opp så de virker mer vanlig enn de er er også viktig (når jeg vokste opp besto den samtalen i : "Jeg synes ikke Romantikk er noe blad for deg å lese" ). Osv.
Jeg er vel egentlig litt ferdig med dette temaet :knegg:
Jeg skal egentlig plukke inn tyttebærene mine tenkte jeg :knegg:
Vi må nok innse at vi klarer aldri å henge med i ungdomskulturen uansett hvor mye vi vil. Det er en "åpen" ungdomskultur som er lett å se for foreldregenerasjonen, men så er det en mer "lukket" som er vanskeligere å se. Som Desembermamma sier så fint så er det viktig å ikke fordømme ungdommen.
Jeg har vært veldig bevisst, som deg Zefid, på å ha en god dialog med barna. Det må man ha hele veien fra de er små. Det nytter ikke å komme når poden er 16 år og si: Hør nå her!
Jeg vet om en far som fikk klar beskjed fra poden om at han hadde aldri brydd seg før og hvorfor i all verden skulle han plutselig begynne å bry seg nå som poden var kommet i tenårene.
Jeg er en god venn med mine barn, men jeg er mest mor og det er det jeg skal være.
Sønnen min på 13 år sa til meg en dag: Mamma jeg er glad for at du bryr deg. Jeg takket og spurte hva han tenkte på da. Jeg fikk til svar: At jeg alltid lurte på hvordan de hadde det og når de skulle ut så ville jeg vite hvor.
Han hadde lagt merke til en mamma som aldri spurte om noe som helst når han var på besøk hos en kamerat.
Å bry seg er omsorg.
Så til spørsmålet ditt Zefid: Selvfølgelig er det ikke greit å selge sex mot ting. (ingen overraskende svar fra meg :knegg:)
Som du sier så er det også en trend i enkelte ungdomsmiljøer. Skremmende. Jeg får inderlig håpe at det er svært få miljøer dette skjer i. Media blåser det opp og man får inntrykk av at det er "vanlig", men det kan jeg ikke tro.
Ja jeg mener også det blåses opp. Media kan være farlig og gi inntrykk av at jenter/gutter i tenårene som ikke har sex er unormale osv..
At fyll er helt vanlig.
Jeg nekter å tro at alle tenåringer kun har en tanke i hodet. Naiv vil vel noen kalle meg.
Jeg mener jeg er rimelig oppdatert om hva som skjer i tenåringsmiljøet. Joda det kan være et tøfft miljø men ikke alle er i slike miljøer.
Jeg har ei datter på 15 år som er med i en stor vennegjeng. Også vi som er foreldre er meget involert i våre barns gjøremål og ofte finner vi på ting sammen. Vi snakker også mye sammen. Har inntrykk av at ungdommene våre setter pris på det.
På den måten får vi tillit og jeg tror/håper om det er noe så kommer de til oss.
Det viktigste jeg kan lære min datter er si nei og sette grenser for seg selv.
Den dagen hun er klar for sex og føler det er riktig så er det ok. Da skal jeg gjerne være der for henne.
Det er ikke alle 14-15 åringer som kun tenker på sex og fyll.
I helgen skal de forøvrig på skitur i marka på jakt etter elg. Her vi bor kryr det av slike dyr.
Nei, det er ikke alle. Men det ble såpass mye av det at istedet for å fortsette å argumentere i de diskusjonene laget jeg denne for å "redegjøre" for mitt ståsted og mine meninger fordi jeg er blitt tildelt endel meninger og holdninger jeg ikke har.
Jeg er også enig med Jessica at det er synd ikke folk føler de orker alt pepperet som kommer av å være veldig uenige i en diskusjon og derfor heller velger å gi sin støtte i pm eller prikk.
At noen er kun ute etter å kverulere og "vippe folk av pinnen" har jeg også skjønt og selvom man fortsetter en diskusjon er jeg absolutt i stand til å heve meg over deres usakligheter.
Takhøyde er vel ikke det samme som at man ikke trenger vise respekt for hverandre...eller...?
Jeg klarer ikke å få meg til å synes at det er så synd, jeg. Det er da virkelig den enkeltes valg om de vil stå for sine meninger offentlig eller ikke. Og, som Skilpadda påpekte i Jessicas tråd, det er gjerne mange på den andre siden av diskusjonen også, som ikke orker å være med på diskusjoner hvor man vet det vil bli mange såre tær og martyrminer. Det er ofte sånn for meg, i hvert fall.
Det er klart. Mitt poeng er at det går begge veier. Folk kan la være å skrive innlegg fordi de synes motdebattantene er for skarpe i tonen, men folk kan også la være å skrive innlegg fordi de synes motdebattantene sutrer for mye.
Til sjuende og sist er det uansett sånn at de som velger å skrive, setter tonen. Særlig i et forum med så lite moderatorinngripen som vårt. Vil man forandre på noe, bør man si i klartekst og offentlig hva man mener. Vil man heller trekke seg og la være å uttale seg, har man selvsagt all mulig rett til det, men da vil det også bli noen andre som avgjør hvordan tonen og nivået på forumet skal være.
Det er veldig, veldig, veldig vanlig at de som er litt mot strømmen kommer med "jeg har fått mange grønne prikker av maaaange som er enige med meg, men som ikke tør å skrive meningen sin i tråden". Litt patetisk, spør du meg, litt usaklig også.
Det er forståelig at noen blir lei eller irritert dersom de føler at de blir latterliggjort eller at forsøksvis seriøse tråder blir ødelagt. Jeg synes det er synd, om enn litt forståelig, om man gir opp å skrive seriøse innlegg av disse grunnene. Erfaringen min er at det ofte går an å styre tråden inn på et mer saklig spor dersom bare et par brukere hever seg over tullet og skriver skikkelige innlegg.
Men å bruke "det er mange som er enige med meg, men ikke tør si det" som et slags argument i diskusjonen, holder ikke. Blant annet fordi det i slike tilfeller stort sett alltid er temmelig mange som er på den andre siden, og som heller ikke engasjerer seg i tråden.
Vel, å sende pm'er i en diskusjon fordi man får en rød prikk for meningene sine, og i den pm'en forklare hvor mange grønne prikker/støttepm'er man har fått, at det er mange som ikke tør stå frem i forumet med meningene sine, med argumenter MOT å være uenig, etc.
Jeg vet ikke, men jeg føler at det er et overtramp. Å prøve å presse andre brukere til å mene noe annet fordi mange har sendt dem grønne prikker og pm'er, at man bare må være klar over at det ikke er populært å mene det man mener i en aktuell diskusjon...
Det er vel egentlig en slags "trussel", eller forsøk på en. Og lite modent/voksent i mine øyne. Det virker i hvertfall mot sin hensikt på meg.
Jeg mener det ikke passer seg, og jeg blir irritert over slike hendvendelser pr. pm.
"Nå fikk jeg en rød igjen, jeg har en tyttebærskog, men maaaaaaange er enige med meg, de tør bare ikke si det!"
Det er å insinuere at andre brukere er uærlige, og det liker jeg faktisk dårlig når det er en diskusjon om et tema som faktisk er hovedfokus. Ikke prikker og hvem som mener hva.
Jeg syns det ser ut som om vi er på to helt forskjellige planeter, og at det er feiltolkning og misforståelser som blir litt i overkant meningsbærende. Jeg tror det er viktig å understreke den store forskjellen i å anerkjenne at ungdom i puberteten veldig ofte tenker mye på sex, og at de utforsker og nysgjerrige på sin egen seksualitet. Det kan være ukomfortabelt som mor å tenke at det er sånn, men det tar ikke bort kjensgjerningen at dette er veldig vanlig. Jeg tror de fleste tenåringer vegrer seg stort for å snakke med moren eller faren sin om den gryende seksualiteten og at de utforsker den på egenhånd. Jeg har vanskelig for å tro at det er uproblematisk for en gjennomsnittlig ungdom å ha en åpen dialog med foreldrene sine den dagen man blir bevisst sin egen seksualitet.
Når da endel her inne skriver at de syns det er greit at ungdom debuterer i trygge former og oppfordrer til bruk av kondom og opplysning rundt kjønnssykdommer, så er det ikke fordi man oppfordrer ungdom til å gå ut å ha sex med hvem som helst hvor som helst. Det er fordi man innser og anerkjenner at ungdom faktisk har sex – ofte vel vitende om at de trosser foreldrenes ønske. Den dagen det skjer, så er det et stort fortrinn å ha lært om prevensjon og viktigheten av det, på lik linje med at det er viktig å ha lært at man kan si nei om man ikke vil. Det er jo et stort antall ungdom som debuterer før de fyller 18, og selv man er skeptisk til det og mener det ikke burde være sånn, så betyr det ikke at det ikke skjer. Jeg tror de fleste foreldre oppfordrer ungdommene sine til å vente, og ikke minst til å ikke ha tilfeldig sex. Det er jo ikke det man ønsker at tenåringene skal drive med. Allikevel er det kjensgjerning at ungdommen gjør det likevel. Puberteten er en tid for løsrivelse på mange måter, og ikke minst fra foreldrene.
Hvis du, Zefid, tror at dine barn er annerledes fordi du er en bedre mor, eller at du er flinkere til å kontrollere barna dine enn andre, så får det være så. Det er det jo uansett ikke mulig å argumentere mot. Jeg velger å tro at mitt barn kommer i puberteten på normalt vis, og at hun blir en tenåring med normale behov og tanker for den alderen. Jeg kommer overhodet ikke til å oppfordre henne til å ha sex, men jeg ville sviktet henne om jeg totalt fornektet at det var en sjanse for at hun kan komme til å ha det likevel.
Det du skriver om salg av sex syns jeg understreker hvor mye på hver vår planet vi er. Det har ingenting i denne diskusjonen å gjøre.
Når det gjelder det med outing av prikker og sutring over støtte på prikker og manglende støtte i tråd, så er jeg enig med flere av de andre her. Det er veldig lite sjarmerende.
Veldig godt skrevet, Kasia. Men det var nære på du fikk en rød prikk av meg for ALT for liten skrift. Du skaffet meg tre ekstra rynker da jeg satt her og myste meg gjennom innlegget ditt! Hrmf!
Jeg har ikke lest noen av disse trådene eller fulgt debattene.
Men synes at det som Kaisa skrev over her stemmer overens med hvordan jeg tenker mht ungdom og seksualitet.
Jeg tror forresten noen av oss har et kommunikasjonsproblem; Jeg skriver noe som for meg virker saklig og greit, mens den som leser det får noe helt annet ut av det. På samme måte leser jeg noe andre har skrevet og misforstår totalt. Videre i diskusjonen viser det seg kanskje at vi egentlig er enige.
Jeg tror egentlig at dersom ungdommene kommer i puberteten med et noenlunde godt selvbilde så er det mer eller mindre det samme om de har mye sex eller ingen sex, sex bare med en kjæreste eller sex med kompiser. Da tror jeg de vil ha kompetanse til å vurdere sånn noenlunde hva de faktisk vil, hva de vil ha glede av, osv.
Og motsatt: Er de utrygge, med et skikkelig dårlig syn på seg selv og sin egen verdi, så er det ikke usannsynlig at de ender opp med å ha sex de ikke er klar for, ha sex for motytelser, eller sex i et i og for seg langvarig, men ikke godt og trygt forhold.
Her tror jeg du er inne på kjernen av alt her. Samtidig kommer det fram fordommer som gjør at man legger mer i meninger enn det det er. Jeg skjønner det blir slik ut i fra at man ikke kjenner hverandre.
Jeg har nevnt røde prikker ja, men aldri hvem eller hva...... Fra meg har det ikke vært sutring, men jeg ler av det rett og slett. De røde prikkene forteller meg at ut i fra kommentaren som følger med så blir jeg tildelt oppfatninger som er helt, totalt feil. Da blir det latterlig for meg, og ikke sutring....
Men det oppfattes som sutring. Sutring forkledt som latterliggjøring. Når du gang på gang gang nevner prikkene dine, enten at du har fått en "tytterbærskog" eller gjenforteller innhold så ser jeg på det som sutring og litt sånn "se så tøff jeg er som mener noe annet enn alle andre og det er dere som har misforstått."
Jeg sier ikke at det er sånn, men det er det jeg som leser innleggene sitter igjen med. Jeg syns det blir patetisk, flaut og unødvendig.
Jeg tror at hadde vi kjent hver andre i det virkelige liv så ville vi oppleve hverandre ganske annerledes enn det inntrykket vi har her inne. Den eneste måten vi får kommunisert på er via skriftspråket.
Jeg skriver på min måte og du på din. Jeg tror ikke vi alle alltid klarer å se hvordan det vi skriver virker på andre. Min kontekst er annerledes enn din for eksempel.... Derfor blir det lett misforståelser.
Det er nok generelt veldig riktig. Da kan det være nyttig å fortelle hvordan man leser et innlegg, så får den som skrev innlegget vite hvordan det ble lest. Det kan jo ofte være veldig forskjellig fra slik det var ment. (Det har vi antagelig erfaring med alle sammen ...)
Man lærer seg med årene å se hva andre egentlig skriver. Etter noen år på forum bør man det.
Jeg synes sjeldent det er misforståelser blant erfarne forumvandrere. Egentlig.
Og oppstår de, blir de ofte oppklart ganske kjapt. Det er i hvertfall erfaringen jeg har gjort meg.
Litt avsporing kankskje..men må bare kommentere denne....
Så dere puls forrige mandag?
Der ble det tatt opp at flere og flere unge jenter sliter med å ha tilfeldig sex for å få bekreftelse. Det ble satt fokus på dette, fordi mange oppsøker hjelpeapparat for å få hjelp til å sette grenser for seg selv, fordi de lider under dette.
Jeg så Puls, men fikk inntrykk av at dette gjat jenter over 18 år ... Her var det også snakk om ubeskyttet sex, som et spenningsmoment eller at de ikke følte seg vedrifulle nok til å be om at det ble brukt kondom.
At jenter ønsker bekreftelser er ikke noe nytt. Jeg tror heller ikke det er noe nytt at enkelte jenter bruker sex for å få bekreftelse/kortvarig kjærlighet.
Ja, det er skremmende, og enda en grunn til at vi må gjøre kondomer mer tilgjengelig og at vi må lære ungdommene mer om å sette egne grenser i forhold til sex (dermed må vi lære/veilede dem om dette).
Jeg så dessverre ikke Puls, men det høres skremmende ut ja.
Det jeg tenker på når jeg hører det er at noe av grunnen kan være det sexpresset som mange unge føler. Som nevnt i andre tråder her så kan nok mange unge få inntrykk av at de ikke er vellykket (eller noe sånt) om de ikke har hatt sex innen en viss alder. Jeg leste et sted at mange unge har svært avansert sex. De snapper opp ting fra nettet og tror at det er normalt det de finner der. Samtidig blir kropp og seksualitet markedsført og vi har vel nesten blitt litt blinde for hvor mye vi egentlig blir eksponert for dette i media og reklame.
Jeg har ikke lest alt i de trådene, så jeg har kanskje ikke fått med meg hele sammenhengen denne tråden bør ses i.
Men jeg må vel si at jeg nok er av de mer "gammeldagse" og er opptatt av at jeg skal være forelder og ikke kompis. At virkeligheten ser sånn og slik ut per i dag er ikke bestandig god nok grunn til at jeg skal akseptere at mine barn går i den retningen. Om det er vanlig å ha sex når man er 14 så vil jeg fortsatt prøve å få mine barn til å ta andre valg. Jeg synes det er feil at kompisgjengen skal legge sterkere føringer på hva som er ok enn foreldre og jeg tror at det å gjemme seg bak "jeg er realistisk og oppdatert" vel så ofte kan være strutsementalitet i forhold til den jobben man selv har i forhold til å være en leder for egne barn. For en del blir det en unnskyldning for å ikke være den tydelige og noen ganger kjipe voksne som barna trenger mer enn noensinne.
Jeg synes det er en stygg ukultur at vi lever i en verden der så få vil være de "kjipe" voksne. Alle vil gjerne være den kuleste forelderen, den som følger med i tiden og gjerne er litt forut for den og i det hele tatt.
Når det er sagt; jeg er for stor tilgjengelighet i forhold til kondomer etc. og synes det er flott om natteravner vil dele de ut. Men jeg er ikke akkurat så positivt innstilt i forhold til kompissex osv.
Programmet fokuserte som jeg sa på at jenter vil ha bekreftelse/føle seg elsket. Det hadde altså ikke så mye med sex å gjøre, men at jenter sliter med lav selvtillit/selvfølelse. :gjentarmegselv:
:applaus: Utrolig bra innlegg, jeg er enig i absolutt hvert eneste ord...(med unntak av natteravner og kondomer:nemlig:) spesielt den delen jeg har uthevet:applaus:
Det er flott at barna tør å snakke med en. Men dersom man gir beng i å være foreldre fordi man er redd for å miste den åpenheten, synes jeg det er feil.
Man trenger ikke å være enig i og støtte opp om alt man allikevel tåler å høre om.
Man trenger ikke å være positiv til grøftefyll selv om man gir ungen beskjed om at det når som helst kan ta en drosje hjem som man vil betale. Fremfor at barnet blir gående ute og rave i fylla. Det er en forskjell på å ta avstand til visse ting og å ta avstand til barnet.
Det er sikkert vanskelig. Jeg har heldigvis ikke kommet dithen at jeg har fått behov for den balansen der. Men jeg vet om en del foreldre som har klart det på en glimrende måte. Bl.a. fra egen oppvekst. Selv om man høylytt i vennegjengen satte pris på de "kule" som ikke satte noen grenser i det hele tatt, så tror jeg nok at flere enn meg egentlig satte mest pris på de som var tydelige og tilgjengelige voksne.
Og jeg tror vel egentlig det er litt viktig for ungdommer at de voksne står støtt når ungdommen selv kanskje føler at verden snus på hodet rett som det er. Jeg tror det lett kan gi utrygghetsfølelse når det er ungdommen som leder den voksne og ikke omvendt.
Å være redd for at ungdommen skal opponere, synes at du er kjip, ikke forstår noen ting osv. Vel, det er jo på en måte tenåringenes privilegium, da. Å får brynt seg litt, kjenne på egen identitet og enge meninger. Løsrive seg. Det er ikke nødvendigvis noe galt når det skjer.
Helt enig. Min datter har ei jente i klassen som har nesten ingen grenser.
Hun har vært full mange ganger (14 år) og ligget med flere gutter. Moren er glad i en fest og syns det bare er fint at datteren er utpå, iflg min datter.
Min datter ble invitert med denne jenta på bursdag til en gutt som fylte 18 år. Datteren min kjente ham ikke. Jeg nektet min datter å gå dit. Jeg sa at det var store sjanser for at det ble drikking og jeg ville ikke at hun skulle utsettes for drikkepress når hun var så ung. Hun svarte at hun ville selvfølgelig ikke drikke. Jeg sa at det vil du nok ikke, men du vil bli utsatt for et massivt press om å smake. Det vil jeg ikke at du skal utsettes for når du bare er 14 år, sa jeg til henne. Noen dager senere kom hun til meg og takket meg for at jeg sa nei. Hun sa at det var mye lettere å si nei når hun kunne skylde på meg.
Jeg sitter og leser barnepsykologi om dagen. Der leste jeg at de barna som klarer seg best er de som har foreldre som setter klare grenser. Jeg tror de ble kalt autorative foreldre (ikke autoritær). Barn som nesten ikke ble satt grenser for hadde langt vanskeligere for å finne seg en plass i samfunnet.
Man kan sette klare grenser selv om man også gir uttrykk for at man faktisk skjønner hva som foregår. ;)
Du Jessica, sa at du IKKE hadde snakket med dine tenåringer om dette i det hele tatt.
Da noen av oss sa at vi syntes det var rart, sa du at du likevel, etter å ha tenkt deg om, muligens hadde snakket med dem om det likevel....:forvirret:
Jeg har på følelsen at ungdommene har mye mere informasjon om sex nå enn hva vi hadde da vi var ung. Likevel hender det ulykker.
Noen bekjente av meg står nå foran en rettsak hvor en 14 år gammel jente er misbrukt av en hun møtte på nett. Det sliter hardt på familien. Jenta fortalte at hun var 18, og mannfolka trodde henne. Hun skjønner ikke hva hun gjør. Det virker som om ungdommene i dag ikke har noen skrupler. I min ungdom var det viktig å ha et godt rykte, i dag virker det som om det er vanlig at unge jenter treffer voksne menn på nett og har sex. Jeg synes det er skremmende.
Når jeg tenker over det, er det egentlig ganske viktig likevel. Hvordan kan man først si at man ikke har snakket med sine tenåringer om prevensjon og sex i det hele tatt, for så å "etterhvert komme på" at man likevel har gjort det?
Det blir liksom ikke troverdig. Jeg får problemer med å ta deg på alvor. Sorry.
Det er virkelig frustrerende å se hvordan du og noen andre MÅ finne negative sider i andres innlegg og plukke de i fillebiter.
Jeg skjønner veldig godt hva Jessica mener jeg, det innlegget der hun sa hun ikke hadde snakket med sine tenåringer handlet om prevensjon som p-piller og kondomer en prat hun ikke hadde hatt enda, men hun har da (ikke som jeg har sett eller lest ut av innleggene hennes) ikke sagt at hun ikke har snakket med ungene sine om blomster og bier, sex osv. Hun skrev jo til og med at hennes seks-åring hadde fått konkret og alderstilpasset svar på hvordan babyer kommer inn i magen, et svar som også ble litt mer detaljert enn hun først hadde tenkt fodi seksåringen selv kom med direkte spørsmål.
Min erfaring med tenåringene er nettopp at de unge setter pris på at en er tydelig som voksen og setter grenser. Det med grenser har jeg ikke trengt så mye ennå men det kommer nok, men hva jeg mener vet jenta mi svært godt..
Kommer også ann på måten en har dialogen med de unge på.
Dette er ikke sammenlignbart. Sex er noe man har for lystens skyld, og da mener jeg lysten på sex i egenskap av seg selv, ikke i egenskap av et kontantkort. Hvis man selger kroppen sin for tjenester blir det jo et overgrep, for da er det ikke sexen man har lyst på.
Det var et ærlig spørsmål og absolutt ikke meningen å kverulere. Jeg lurte på om Jessica ikke var intressert i å vite hva dette programmet egentlig handlet om.
For meg virker det rart å uttale seg om et program man ikke har sett, og så anta hva det handlet om ...
Jeg så hva Jessica kommenterte, men når jeg i innlegget etter forklarte hva dette handlet om, så ble det litt rart at hun overså dette og så nektet å kommentere det.
Nok en gang hun kommenterte ikke programmet, hun kommenterte et innlegg av en annen bruker som hadde sett programmet.
Hvis ikke det innlegget passet med innholdet i programmet er vel ikke det så enkelt for en som ikke har sett programmet å vite:rolleyes:
Så mye energi du bruker på å bevise at du har rett og de andre tar feil så må jo dette gå skikkelig inn på deg.
Det er ikke meningen å påføre deg unødvendig stress og frustrasjon
Stress og frustrasjon? :knegg:
Jeg ble beskylt for å bedrive unødvendig kverulering, og må vel få lov til å forklare hvorfor jeg var uenig i den påstanden?
Jeg tror vi lever på to forskjellige planeter, for jeg forstår ikke hva du, Zefied (og sikkert Jessica) ikke aksepterer. Aksepterer du ikke at 14-åringen har sex? Eller aksepterer du ikke muligheten for at 14-åringen kan ha sex. Jeg skjønner ikke hva "akseptere" har med saken å gjøre, for så vidt jeg vet, låser ingen 14-åringen sin i kjelleren og / eller har muligheten til å kontrollere alt tenåringen foretar seg. Du skriver noen ord om "strutsementalitet", jeg mener ganske bestemt at det er de som ikke aksepterer (dvs - er åpen for) muligheten for at 14-åringen har sex, som utviser en sånn holdning.
Jeg ønsker ikke at mitt barn (ja, jeg anser 14-åringer som barn) skal ha sex, men det hjelper ikke at jeg kjefter, kommanderer, truer eller på noen måte ikke forbereder 14-åringen på at noe sånt kan skje. Han eller hun kan komme opp i en slik situasjon, og selv om jeg håper at ingenting skjer, så føler jeg meg uansett tryggere hvis 14-åringen er godt forberedet (sikkerhet mtp egen seksualitet, kunnskap om beskyttelse), samt viten om at han eller hun alltid kan komme til meg med problemene sine.
Det har i mine øyne ingenting med "kompis" rollen å gjøre. Hadde jeg vært det, hadde jeg blitt med på festen.
Jeg er en forelder som byr på trygge og forutsigbare grenser, kombinert med åpenhet og toleranse.
At jeg med åpne øyne, svært frivillig og med god lyst har tatt for meg av seksualitetens gleder kan ikke diskvalifisere meg som grensesettende forelder, tror jeg. det kan høres ut som om noen tror de blir bedre foreldre av å selv ha vært nær jomfru hele sitt liv.
Nei, det kan jeg jo ikke påstå, men hvordan dro du den konklusjonen?
Etter å ha lest diskusjonene du referere til kan jeg ikke se at noen her inne synes ungdom burde ha sex uten å ha lyst til det. Diskusjonen går vel mer på hvordan forhold man har til sex, og hvordan man best mulig hjelper ungdommen til selv å velge om man vil eller ikke.
Jeg sitter full av bandasjer på armen så jeg får ikke svart så langt nå.
Jeg har ikke snakket om prevensjon, men om å sette grenser for seg selv og andre ting i den forbindelse. Prevensjon har ikke vært noe aktuelt tema enda...
Takk du har svart for meg. Jeg klarer ikke å skrive så mye nå. Armen er som en tømmerstokk....
Jeg blir litt oppgitt nå. Jeg svarte på innlegget fra Go/jenta. Jeg så ikke ditt innlegg før senere.......
Jeg nektet overhodet ikke å svare. Det blir for dumt........ Jeg ville svare på spørsmålet Go/jenta stilte.
Kan dere stoppe dette tullet nå. Slutte å gå til angrep hele tiden.....
Veldig, veldig mange overgrepsofre har sex de egentlig ikke har lyst på (selv om de later som om de har det) og helt uten å få kontantkort etc. for det. Jeg ville ha blitt meget betenkt om min tenåring stadig vekk hadde sex med andre og allerede påstod at hun klarte å ha "sex uten følelser" osv. Altså kompissex.
Det vil ikke nødvendigvis si at det var noe galt, men sjansen for at det skulle være det ville være såpass stor at jeg ville tatt hele atferden som et eneste stort varselssignal og prøvd å finne ut av det. Jeg synes det er tragisk dersom man i tidlige tenår allerede er så blasert at man bruker sex på den måten.
Det er jo nettopp det du beskriver som jeg ville frem til. At man som voksen er tydelig på hva man mener er riktig samtidig som man er en tilgjengelig voksen det er mulig å snakke med.
Jeg kommer aldri til å si at grøftefyll er greit. Jeg kommer allikevel til å gjøre det klart for barna mine at de når som helst kan ta en drosje eller ringe for å bli hentet, og vi vil stille opp.
Det er forskjell på å akseptere atferden og å akseptere barnet. Det er en rekke ting du aldri vil høre meg si er ok. En rekke valg jeg ikke ønsker at mitt barn skal ta. Det vil ikke si at jeg stikker hodet i sanden. Tvert imot. Men det betyr at jeg selv er tydelig på hva jeg mener. Det er nok av foreldre som er så redde for å "miste" kontakten med barnet at de istedet mister tydeligheten. Og den trenger faktisk ungene i sine mest turbulente år.
Jeg håper mine barn alltid vil vite hvor jeg står i forhold til det jeg mener er destruktiv atferd. Jeg vil allikevel være der for dem mens de gjennomgår tiden der de kanskje er innom noe av det. Men for meg er det viktig å være tydelig på egne holdninger midt i dette, fremfor å bli så redd for å miste "vennskapsrelasjonen" til barnet at jeg blir en utydelig liten dott som ungen aldri helt får grep på hva mener. Jeg tror det er viktig for barna at noen er tydelige og voksne. At noen er foreldre.
At du og andre klarer å legge i dette at jeg vil lukke øynene for muligheten for at barnet gjør ditt og datt. Vel, det blir så dumt at jeg ikke vet om jeg gidder å forklare meg ytterligere.
Dette skrev du og da lurte jeg på om du mener alle ungdommer har sex fordi de har lyst på det.
Dette er ikke sammenlignbart. Sex er noe man har for lystens skyld, og da mener jeg lysten på sex i egenskap av seg selv, ikke i egenskap av et kontantkort. Hvis man selger kroppen sin for tjenester blir det jo et overgrep, for da er det ikke sexen man har lyst på.
Poenget mitt er at ungdom ikke er istand til å ta den avgjørelsen fordi de ikke har livserfaring nok til å se konsekvensene av sine egne handlinger.
Ja, og jeg er ikke uenig i det. Men igjen, da har man sex for å oppnå noe annet et tilfredstillelse av egene seksuelle lyster. Feks sex for å bli akseptert, populær, følelse av å ikke være verdt mer o.l. Det vil jo da si at man bruker sex som en byttevare, og det blir igjen et overgrep.
Mitt innlegg var et svar på om det er ok og bruke sex som byttevare, jeg synes ikke det er ok. Kompissex er noe man har lyst på og vil, ikke noe man gjør fordi man må eller føler at man er nødt til det fordi man ikke er verdt mer. Jeg definerer ikke kompissex slik du gjør, for den vil jo ikke være uten følelser, men uten forpliktelse om en varig relasjon. Det er for meg en forskjell.
Hva? For noe tull. For at det skal være et overgrep må det være en overgriper. Du mener vel ikke seriøst at h*n som har sex med en person som har sex for å føle seg verdt noe skal få en psykolog til å analysere hvorfor denne personen har sex? Jeg har hatt både ons´er og sexvenner og jeg kan ikke akkurat påstå at jeg har spurt dem om hvorfor de har et seksuelt behov. Er jeg da en mulig overgriper?
Jeg må bare :dulte: på Kasia. To forskjellige planeter.
Det kan godt være det. Mange her inne forstår deg tydeligvis helt feil, ettersom du har fått "strutsestempelet". Jeg forstår deg helt feil. Du klarer kanskje ikke å forklare meg hva du mener?
Og her blir jeg bare... stum. Hvordan har du klart å dra dette ut av diskusjonene? Man kan anerkjenne ungdomskulturen som en realitet, uten å være enig. Som Kie sier - grøftefyll er aldri OK. Men jeg vil kunne være tilgjengelig om det skjer. Fyllesex som fjortenåring er heller ikke OK. Men dersom det skulle skje, vil jeg det skal være med kondom.
Vi ønsker alle å gi våre barn den ballasten som skal til for å ta det jeg som forelder mener er gode valg. Men det er ikke alltid det blir slik. Og da vil jeg "begrense skadene". Hvordan du kan mene at dersom man mener vennesex er OK, ja da mener man at prostitusjone er OK... hjelpe og trøste meg. Det blir vanskelig å skulle diskutere noe med slikt sprik i virkelighetsforståelsen.
Og fra en annen planet - det er ikke greit å ha sex for ting. Var det et overraskende svar?
:)
Det kan like gjerne være et overgrep man gjør mot seg selv, jeg så det med en gang jeg hadde skrevet det. Burde utdypet dette, jeg mener altså at et offer for sexovergrep er i stand til å fortsette overgrepene mot seg selv. Vet ikke heløt hva dette kommer av, men det er en vanlig reaksjon, og er vel ofte et resultat av å føle seg uten verdi.
Poenget mitt er vel at mye rart kan se ut som kompissex på overflaten, uten at det er kun det.
Jeg tror jo ikke akkurat at f.eks. guttene som har sex med den "frigjorte" jenta er klar over at det kanskje for henne oppleves som et slags selvpåført overgrep. En slags selvskading. Hun gir kanskje inntrykk av at det er helt greit og bare positivt osv.
Det er jo nettopp derfor en sånn atferd ville fått meg til å ville finne ut av om det var noe man bør reagere på som lå bak. Ikke at det nødvendigvis er det, men fordi det er så viktig å fange det opp når det er det. Og jeg vil heller ikke at mine sønner uten å skjønne det skal delta i noe som i realiteten er selvskading.
Jeg er muligvis litt påvirket av å ha hatt litt å gjøre med ekstremvariantene her. De som tilsynelatende er grenseløse og livsnytende. Som ikke ser noe i veien for å tilby en sugejobb i bytte mot et blad de ønsket seg etc. For dem har det jo også vært en gradvis utvikling. Det begynte ikke med prostitusjon. Men ingen er så flinke til å argumentere for at dette kun er nytelse og at de slett ikke har noen problemer. Utad. Jeg har vært av dem som ser den andre siden. Det misbrukte barnet.
Jeg husker jo også fra egen oppvekst at de mest "frigjorte" og "tøffe" jentene slett ikke hadde det noe bra. Men igjen; de var flinke til å overbevise andre om at dette var et helt selvstendig valg og noe de synes var veldig greit. Men det var som regel alltid ulykkelige jenter. Med vanskeligheter hjemme, overgrepshistorie osv.
Jeg tror ikke det er så veldig naturlig for alle å bedrive kompissex. Jeg synes man bør være litt på vakt og ikke umiddelbart svelge fremstillingen av dette som noe de synes er helt ok.
Derfor ville jeg blitt litt betenkt dersom mitt barn begynte slik. Jeg ville nok ha ønsket å forsikre meg om at det ikke lå noe annet, mindre hyggelig, bak atferden. Ikke at det alltid er slik. Men jeg, som mor, ville ha ønsket å vite. For å kunne hjelpe.
Du beskriver så godt det jeg ville frem til om å anerkjenne virkeligheten uten å være enig i alt som gjøres.
Når det gjelder vennesex og prostitusjon så ser jeg at det kan - KAN - være samme drivkraften bak dersom vennesexen er et uttrykk for "selvskading". Dersom det å ligge med mange uten at det er følelser involvert osv. er noe man gjør fordi man ikke synes man fortjener bedre, at man mener andre har mer de skulle ha sagt enn seg selv, at man er til for å brukes osv. så vil det være omtrent det samme som også fører til at man mangler sperrer i forhold til prostitusjon. Altså er det ganske relevant å finne ut hvorfor vedkommende tilsynelatende mangler sperrene. For å forhindre det destruktive.
Om det ikke er selvdestruktiv atferd, så blir det jo noe annet. Selv om jeg nok ville ha vært litt bekymret for at ungdommen det gjaldt skulle bli veldig avstumpet om det foregikk i stor utstrekning med mange partnere osv.
Det er akkurat slike fremstillinger jeg har prøvd å sette ord på, det er nok sjeldent at ungdom har sex fordi de har lyst på det, men de er som du sier veldig flinke til å overbevise omgivelsene om at de vet hva de gjør og at det er av fri vilje. Jeg tror også at de i noen tilfeller tror på det selv...
Jeg er tydeligvis elendig på å uttrykke meg skriftlig for jeg ser ikke store forskjeller på dine og mine innlegg, jeg er jo til og med blitt kommentert for et av dine innlegg her inne.... Så det er tydelig at enten folk her inne gjør seg opp en mening med en gang de ser nicket eller at det er som jeg sier at jeg ikke får til å utrykke meg skikkelig.
Jeg har sagt i et tidligere innlegg at de seksuelle driftene er en av de sterkeste driftene vi har, så at kroppen til ungdommen har lyst på utløsning har jeg ingen problemer med å se, men jeg mener allikevel at veldig mange unge har sex av helt andre grunner som feks, press, følelsen av å være den eneste som ikke har "gjort det", man er skikkelig forelsket og redd for at partneren skal slå opp hvis man ikke "gjør det", osv osv det finns mange former for press, press fra venner, kjæreste, media, moter, signaler som blir gitt overalt som er med på å prege ungdommene i sine valg, valg som vi foreldre skal veilede dem i, ikke villede
Jaggu har verden forandret seg på 15 år, for jeg er ikke bekjent med alt dette presset. Jeg nekter ikke for at det eksisterer, så absolutt ikke, men jeg har som sagt ikke opplevd det i mine vennegjenger, verken i Bergen eller på østlandet. Vi er nok de eneste i Norge. :nemlig:
Det har da ingenting med kreditt å gjøre, det har rett og slett å gjøre med uerfarenhet. Jeg har ikke noe problemer med å se at ungdommen selv tror de kan og vet alt om alt, men som voksen vet jeg at det ikke er tilfelle, jeg vet at rundt neste hjørnet kan det dukke opp ting som gjør at man endrer mening, retning i livet osv.
Jeg husker veldig godt hvordan det var å være ung å tro at jeg hadde peling på alt og visste best hva som var best for meg, men når jeg ser tilbake ser jeg jo at jeg tok feil mange ganger, feil som jeg så langt det går ønsker å skåne ungene mine for.
Jeg er overasket over at det er så mange som blir sjokkerte over at jeg mener ungdom ikke har nok erfaring til å vite hva som er best for seg ei heller hva som de egentlig vil. Flokk-mentaliteten hos ungdommer er stor, der strømmen renner, der følger de ofte etter, det er ikke fordi de er dumme eller ikke fortjener kreditt, men fordi de er uerfarne
Kanskje du har vært veldig heldig eller kanskje du rett og slett har glemt det, ikke vet jeg. Det jeg vet når man snakker om ungdom og ungdomskultur generelt er det viktig å ta med alle i beregningene sine,det at du ikke kjenner til min beskrivelse eller erfaring er ikke det samme som at den ikke finns
Her er jeg faktisk enig med deg.
Endel unge ( i allefall da jeg var ung) debuterte pga press. Ikke nødvendigvis et reelt press, men et press de alikevel følte var der.
Klart vi foreldre skal veilede, men forstår ikke helt hvordan foreldre kan villede. For ingen foreldre med mer en to hjerneceller vil oppfordre sitt barn til å ha sex når de vil, hvor de vil osv.
De aller fleste foreldre vil jo oppfordre sine barn til å tenke seg godt om og stå for sine valg. Tørre og si nei, om det er det de føler for.
Men selv om man gjør dette og har en god dialog med sitt barn må en også være klar over at de unge har sex.
Og unger gjør ikke minst gjerne stikk motsatt av hva foreldrene sier om de blir for strikse. Blir man totalt nektet noe er det det som frister mest.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
