Candy Darling sa for 14år siden:

Quoten min falt bort. :) Jeg refererte til SFs innlegg om at man ikke bør fristille permisjonen før barnefordelingen etter skilmisser er likt fordelt mellom menn og kvinner.

Lenam sa for 14år siden:

I min omgangskrets og, men jeg har funnet ut at jeg er selektiv da jeg velger venner. :knegg:

Det er nok vanligere, men herregud det er mange kvinnenek som tror at barselspermisjon er lik mammapermisjon.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Dette synes jeg egentlig er viktigere enn alt annet i denne debatten. Far må likestilles 100 % med mor i dette her, ellers blir det bare fjernt å snakke om likestilling.

Kanina sa for 14år siden:

Jeg er forøvrig i mot at fedrekvoten fjernes. Det er ikke bare det at arbeidsgivere må belage seg på et avbrudd pga barn også når de ansetter menn i "riktig alder", det at fedre er hjemme med barna mens de er små, tror jeg også fører til at de tar mer ansvar ved sykdom og henting/levering i barnehage, og denne utjevningen er bra for likestillingen i samfunnet. I tillegg til at jeg tror barn har godt av en trygg tilknytning til begge foreldre.

Gaia sa for 14år siden:

Jeg var tidligere tilhenger av at foreldrene fritt skulle kunne fordele permisjonen seg i mellom, nettopp fordi jeg så at mannen min og jeg fikk det til. Da vi fikk førstemann satt han i toppledelsen i et større selskap og gikk foran som en foregangsmann som tok ut mer enn sine lovbestemte uker. Dette var igjen medvirkende til at flere andre menn i bedriften også tok ut lengre pappapermisjon enn de "måtte". Da vi fikk nummer to hadde han byttet jobb og plutselig så jeg poenget med at han hadde en tilmålt kvote, han jobbet da i en bedrift med en helt annen kultur hvor menn hadde "koner" og hvor frivillig pappapermisjon ikke var en selvfølge. Det ble nok av sure miner for at han skulle ha sine tilmålte uker om han ikke skulle ha kommet og tatt ut mer enn det han "måtte". Nå fikk vi ordnet det sånn at han fikk vært hjemme med Mini i godt over to måneder, og store deler av tiden alene. Men jeg tror det var veldig godt for ham å kunne vise til at disse ukene faktisk hadde forsvunnet hvis han ikke hadde tatt dem ut, og var helt nødvendige for å få vår kabal til å gå opp.

Jeg har en mann som evner å si i fra og som er veldig likestillingsorientert når det kommer til fordeling av ansvar for barn og hus. Men vi ser begge to at samfunnet overhodet ikke er kommet dit at man kan frislippe foreldrenes fordeling av permisjon, fordi det for veldig mange menn vil innebære at de mister noe av grunnlaget for å få arbeidsgivere til å innse at også pappaer bør ha muligheten til å være hjemme med barna sine.

Fedrekvoten er et likestillingstiltak både for menn og for kvinner.

Nessie sa for 14år siden:

Tanken er fin den, men jeg tror det er for tidlig. :nemlig:

Olifant sa for 14år siden:

Så lenge han jobber fullt kan han jo søke om å utsette sine uker så fremt de er brukt før barnet fyller tre år?

Esme sa for 14år siden:

Jeg merker at jeg blir lei av de som er i mot fedrekvoten fordi det passer akkurat dem akkurat litt dårlig. Dette er en samfunnsdebatt og man bør tenke på hva som er bra for samfunnet, og argumentere ut fra det.

Skremmern sa for 14år siden:

Ja, det er jeg forsåvidt enig i, men grunnen til at jeg er delt er fordi det finnes mange familier lik vår - som hadde fått det mye lettere hvis vi hadde fått bestemme og delt selv.

Røverdatter sa for 14år siden:

Jeg syns det glemmes bort i alt dette at foreldrepermisjonen i Norge er et enormt gode både for mor og far, og at den bør brukes og fordeles mest mulig samfunnstjenlig.

Ja, der sa Esme det samme. :flau:

Tallulah sa for 14år siden:

Hvorfor i all verden har du valgt å få barn med en mann som tydeligvis ikke vil ha det?

Jeg er enig med bl.a. Adrienne. Jeg skulle virkelig ønske dette var noe vi var klare for å la alle bestemme selv, desverre er det ikke slik. Og ja, jeg er klar over at det kommer til å gå ut over noen familier, slik alle kollektive løsninger gjør. Siden det nå finnes så mange ulike tidskontoløsninger så tror jeg allikevel at hvis man virkelig vil, så skal de aller fleste greie å få til en løsning som fungerer for sin familie.

Forresten, er det noen som vet hvordan permisjon løses om foreldrene går fra hverandre enten før barnet er født, eller i løpet av permisjonen?

Malama sa for 14år siden:

Dersom mor er alene om omsorgen for barnet og har rett til foreldrepenger, overføres ukene med fedrekvote til henne

(sitat fra nav.no)

Luftslottet sa for 14år siden:

Enig!
Selv om mange ynder å si det, er det ikke barnets permisjon. Ja, permisjonen kommer både barnet og foreldrene til gode, men det er ikke derfor vi fikk den. I debatter som denne snakker vi om samfunnets permisjon, all den tid den er innstiftet fordi vi ønsket å endre noe i samfunnet, ikke (bare) for å være grei med småbarnsfamilier. Derfor bør den disponeres på den måten som gavner samfunnet som helhet mest.

polarjenta sa for 14år siden:

Sånn i utgangspunktet mener jeg at det er for tidlig å avskaffe fedrekvoten og at det bør bestå slik som den er.

Jeg sysn likevel det burde være mulig å søke om unntak fra fedrekvote osv. Når vi fikk lillebror var far student, og for at vi skulle få til at han skulle ha permisjon så måtte vi dele opp de 6 ukene og jeg måtte jobbe 2 uker når lillebror var 2 mnd. Siste rest av permisjonen tok han i forbindelse med jul og da var jeg også hjemme, og det syns jeg ikke veldig mye om fordi jeg syns det hadde vært fint om han var alene hjemme og så hva som krevdes. I tillegg var han endel borte på dagtid fordi han hadde eksamener og slikt, for permisjon fra skolen hadde han jo ikke.

Skremmern sa for 14år siden:

Jeg tror veldig mange familier ville fått det enklere hadde de fått fordelt permisjonen selv, men jeg ser også fordelen med litt kjærlig tvang. Det er grunnen til at jeg er delt.

Ole Brumm sa for 14år siden:

Jeg er i prinsippet enig med at det bør være valgfrihet for foreldrene, men det er for tidlig, siden holdningene i samfunnet ikke er helt der de bør være (likestillingsmessig). Om man først begynner å diskutere permisjonsdirektivet bør man endre en del andre ting først. F.eks hvorfor må man ha 3 uker permisjon før fødselen, bør ikke det og være et valg. Og spesielt det at man mister de tre ukene om man føder for tidlig. Da kan det jo i noen situasjoner være ekstra velkomment med tre uker til og man har i en del situasjoner ofte jobbet frem rtil fødselen og dette kan føles urettferdig mot de som føder til termin. (Dette er ikke personlig erfaring, men det irriterer meg alikavel.)

Pelle sa for 14år siden:

Mht 3 uker før termin, så tenker jeg at det er kjekt for arbeidsgiver å ha en dato å forholde seg til + at mange er ganske sykemeldte uansett. I et samfunnsmessig perspektiv kan det være greit å da han en slik regel for alle, sparer en del byråkrati. Tenker jeg.

Candy Darling sa for 14år siden:

Men dette er jo noe du tror. Det finnes ingen belegg for det i forskning, gjør det? Jeg tror selvsagt også at barn har godt av en trygg tilknytning til begge foreldre (finnes det noen som ikke gjør det?), og det er en selvfølge for oss at begge foreldre deler på sykt barn-dager og henting og levering. Selv om min mann bare hadde sine tilmålte uker.

Igjen, det er et mye større problem at mor jobber 70 % - hvem pokker vil hente og levere i barnehagen hvis mor jobber fra 10 til 15?

Det er jeg helt enig i. Det samme gjelder kontantstøtten. Jeg blir ganske oppgitt over presumptivt oppegående vennepar som mener jeg ikke unner dem å være lenger hjemme med barna bare fordi jeg selv ønsket å jobbe igjen da de var ett. Hallo? Gjør det gjerne, i 10 år for det jeg bryr meg, spørsmålet er hvorvidt jeg skal betale for det eller ikke.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Enig med Esme.

Også er jeg overrasket. Jeg trodde far hadde selvstendig opptjeningsrett forlengst. Har de fremdeles ikke det? Er det sånn at hvis mor er student så får ikke far permisjonspenger eller wtf er det som gjelder? :sjokk:

Og er det isåfall i det minste da slik at hvis mor har stor inntekt og far ingen så får han permisjonspenger basert på hennes inntekt eller er far screwed uansett?

Esme sa for 14år siden:

Far har selvstendig opptjeningsrett når det gjelder å få permisjonspenger, men det som er greia er at, bortsett fra fedrekvoteukene, så må mor
studere eller jobbe. Mor kan derimot ta ut permisjon selv om far er arbeidsledig.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Dette må da være i konflikt med likestillingsloven?

Dixie Diner sa for 14år siden:

Det er det så absolutt, jeg skjønner ikke at det ikke tas tak i.
Da jeg ble gravid med eldste, var jeg i full jobb mens mannen min hadde deltidsjobb. Da jeg fødte var han arbeidsledig. Han fikk allikevel 6 ukers permisjon fordi JEG hadde opparbeidet permisjon.

Da jeg fødte nummer to var jeg selv arbeidsledig og fikk kun engangsstønaden, så jeg hadde ikke krav på permisjon. Mannen min hadde da jobbet fullt i mange år, men fikk ikke permisjon overhodet, ingenting. Kun fordi JEG ikke hadde krav på det. Menn kan altså ikke selv opparbeide seg permisjon uavhengig av kvinnen, det er jo helt sykt. Det er jo hans barn også, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke begge foreldrene stiller likt i dette.

Malama sa for 14år siden:

Dersom du hadde gått ut i jobb eller studier, kunne han hatt "hele perisjonen" med nummer to. men ja, det fortusetter at mor jobber eller studerer minst 75%. Det henger rett og slett ikke på greip, all den tid det er helt ok å ha en hjemmeværende pappa mens mor har perm. På dette punkter er vi milevis fra likestilling, dessverre. Fedrekoten utgår dersom ikke mor har rett til permisjon, og far kan bare ha foreldrepermisjon dersom mor jobber eller studerer. Selvstendig opptjeningsrett er første punkt som må på plass, sammen med likestilling av aktivitetskrav til den som ikke har permisjon.

Polyanna sa for 14år siden:

Jeg ser egentlig på de 10 ukene som noe ekstra, altså ikke en del av "foreldrepermisjonen" i og for seg. Det finnes i mitt hode en barselpermisjon, som er knyttet til fødsels- og barseltiden (3 uker før og 6 uker etter). Disse er gitt mor, med tvang for de 3 ukene før, fordi man mener at det som helhet gavner folkehelsa, rent generelt, at mor får sjans til å forberede seg til fødsel, at man ikke får et hav av sykemeldinger før fødsel, og med de 6 ukene etter for at mor skal ha anledning til å komme seg fysisk, selv om hun skulle ønske å jobbe.

Og så har man et "fedretillegg" på permisjonen som har det spesifikke formål å sikre at man får oppdratt både arbeidsgivere og folk "flest" til å endre veldig fastsementerte tankemønstre om hvem som skal være hjemme. Jeg ser definitivt på det som et midlertidig tiltak. Når vanene er endret, arbeidsgivere oppdratt, rutiner på de tusen arbeidsplasser oppdatert slik at man tar høyde for at mennesker i fruktbar alder blir borte i blant, uansett kjønn, så syns jeg tiltaket kan fjernes. Om man da fjerner tiltaket helt og holdent, eller gjør det om til den "foreldrepermisjonen" som nå står til fri disposisjon for begge foreldre, vil vel være et politisk og økonomisk spørsmål når den tid kommer.

Ellers så ser jeg også at den 10-ukersendringen har monnet betydelig. Det gjorde også 6-ukersendringen i forhold til de 4 ukene som var før.

Er du borte i 6-8-10 uker så er du BORTE. Man må finne en erstatter og innse at mannen har permisjon.

4 uker ble i praksis hjemmekontor med baby for min mann og mange andre jeg kjenner. Eller til fellesferie med mor og barn.

Men jeg ser at det lugger godt fortsatt, selv på min veldig moderne arbeidsplass. Jeg tror alle fedrene her har tatt 3-5 måneders pappaperm de siste 4 årene, og det kommer som et sjokk på gubbene på 45+ HVER gang. :knegg: Særlig at de ikke kan "være litt fleksible" med timingen på denne permisjonen. Som om de skulle på jakt eller noe annet feriegøy. :gal:

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Han mister også de 10 ukene forbeholdt far, de er avhengige av at mor har opptjening.

Kanina sa for 14år siden:

Såvidt jeg vet er det bare 6 uker han mister, altså de seks ukene som er forbeholdt mor..? Mulig jeg husker feil.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Ikke i 2005 iallefall, da jeg var student og fikk barn. Jeg hadde de ukene forbeholdt mor, finansiert av engangsstønad, og han fikk resten, minus de (da) 6 ukene forbeholdt far, med begrunnelsen at de var avhengige av at mor hadde opptjening.

rine sa for 14år siden:

Jeg er i utgangspunktet enig. Men det kan jo være at noen synes at det å selv kunne avgjøre hvordan man organiserer familielivet sitt er bra for samfunnet. Uansett om man liker det, eller ikke, begge deler er en samfunnsdebatt.

Dronningen sa for 14år siden:

Jeg stemmer Høyre, og er helt enig i tanken om å la familien få bestemme dette selv. Flott! Å tvinge alle inn i "samme spor" for "flertallet" er mot mitt verdisyn, og representerer manglende respekt for enkeltindividet. :nemlig: De par som fint klarer å fordele ting og bidra sammen skal da ikke måtte "lide" fordi noen blir sammen med umodne idioter. For det er det det handler om. "De som ikke vil de skal", og da må vi bruke tvang på alle - også de som klarer seg fint. Politisk piss!

Polyanna sa for 14år siden:

Men de kan jo organisere foreldrepermisjonen akkurat hvordan de vil. Det er den ekstra permisjonen, den som er innvilget far for å fremme likestilling, de ikke kan bestemme over. Pappakvoten har jo nesten hele tiden blitt gitt som en økning i total permisjonstid?

Kanina sa for 14år siden:

Hmm. Jeg var også student med permisjon i 2005. Men jeg hadde jo stipend også, og vi kunne fordele de ukene som far hadde over et lengre tidsrom uansett.

Kanina sa for 14år siden:

Esme sa for 14år siden:

Manglende respekt for enkeltindividet faktisk. :rørt:

Dronningen sa for 14år siden:

Ja i dag er det ganske greit. Men bestemmer de at den skal styres ytterligere, så vil det gå utover baby- /ammeperioden. Skulle jeg liksom ha begynt å jobbe med 8 mnd, når jeg da fortsatt ammet veldig ofte og mye både natt og dag. Skulle jeg måtte legge om det som var naturlig rytme for oss, for å kunne komme meg opp på jobb og kunne fungere, og ikke være der til barnet i større grad var over på fastføde og mindre baby? Når barnet var både mest knyttet til meg da (naturlig nok) og fortsatt trengte mye mat fra meg. For det er er jo den siste linja venstresida ikke helt godtar. En baby skal liksom ikke være mest knyttet til mor. Det er ikke lov å si. Det er helt unaturlig at en baby er mest knyttet til mor - og hun til den. Fysja meg. Men for mange er det sånn. Så løsrives man i tråd med barnets utvikling, og både jobb og fordeling stiller seg annerledes. Det må være lov å ha det sånn og legitimt å føle det sånn. Det må være lov for mor å føle et sterkere behov for å være hjemme enn far, hvis det er sånn det er hos noen, og det behøver ikke bety at de totalt sett vil framstå som noen dårligere omsorgspersoner. Det er bare det at noen ting her i verden kan man ikke bare råde over via en lov. Det er visse ting staten ikke har noe med.

Polyanna sa for 14år siden:

Men nå må du skille på hva du er for og mot her:

Jeg er:

• Beholde fedrekvoten: Ja, så lenge den er nødvendig for at menn skal kunne ta ut permisjon ut over noen få halvhjertede uker (Forhåpentligvis er det ikke nødvendig i SÅ mange år til - utviklingen har jo gått rivende fort til nå!)

• Tredeling av den totale foreldrepermisjonen: Mot. Det er en unødig stor økning for å oppnå det jeg tror man uansett oppnår med 10 uker. Man mister effekten av at dette er et "ekstratiltak" for likestilling, og det blir mer enn tvangsdeling, og det er uheldig for amming og mors helse i mange familier.

rine sa for 14år siden:

Men en viktig samfunnsdebatt det også, jeg synes det er rart at du ikke ser den? :confused:

Jeg synes fedrekvoten er viktig pga likestillingsaspektet, men det er jo ikke slik at jeg ikke skjønner at folk blir oppgitt over å ikke få bestemme slike ting selv. Da lander vi på hva man tjener mest på i det lange løp, hva som er det beste for de fleste, på lang sikt, og ikke bare for noen få, på kort sikt. Høyre overrasker ikke akkurat ved å foreslå dette...:rolleyes:

Dronningen sa for 14år siden:

Helst at familien selv får råde over hele uten noen spesifikk fordeling annet enn de som er knyttet til fødsel (3+6 uker).

Så klart mot en tredeling.

Jeg ser ofte at du forsøker å latterliggjøre brukere, og lurer på hvorfor du ikke kan svare ordentlig, når andre tar seg tida til det? Når man blir engasjert og mener noe, så synes jeg det dumt at tråder skal bli bare tull bare fordi noen er uenig, men velger å himle til personer (som meg) i stedet for å skrive innlegg som ville bidratt til videre diskusjon. Jeg har lagt merke til at du har gjort det flere ganger til meg, og det er synd at du ikke klarer å skille sak og person, slik mange andre brukere som er uenig med meg i ny og ne, klarer.

Esme sa for 14år siden:

Jeg bare himlet over det melodramatiske språkvalget.

Vi har kjempegode velferdsordninger i landet vårt, selv om man velger å ikke ta ut fedrekvoten. Og når man da, fra myndighetenes side, ønsker å støtte økende likestilling, med å gi ekstrauker kun til far, så blir det definert som "manglende respekt for enkeltindividet"? DjeeezUZ.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Da vil vi desverre fortsatt slite med at arbeidsgivere ser på det som "lite mandig" å ta ut foreldrepermisjon, slik at mange menn vegrer seg for det. Har de ikke engang loven på sin side blir det jo helt håpløst.

Dronningen sa for 14år siden:

Da burde de jo jobbet med holdningsendringer på andre måter. Det finnes som regel flere måter å oppnå ting på.

Kanina sa for 14år siden:

Det er i alle fall et ordentlig argument at det er skattepengene våre som betaler for at foreldre får være hjemme med barna sine mens de er små, og det er da ikke noe merkelig at staten stiller bestemte betingelser for et gode. F.eks. er kontantstøtten betinget av at man ikke har barnet i barnehage, etc. Helsetilbud er betinget av at man retter seg etter de prioriteringene som er gjort av myndighetene.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Det er denne måten de har valgt, og denne måten som sikkert er best, og jeg støtter den hundre prosent. Jeg kommer ikke på noen bedre måter. Enkelte sjefer må ha loven "mot" seg for å forstå.

Nessie sa for 14år siden:

Defintivt.

Esme sa for 14år siden:

Om du kommer med saklige argumenter istedet for propagandaspråk så skal jeg kommentere på en saklig måte også.

mkj sa for 14år siden:

Jeg stemmer også Høyre og kommer nok til å fortsette med det fremover, men jeg er ikke 100% enig i dette. Sånn i utgangspunktet så er jeg for at man skal bestemme selv. Men jeg kan ikke for at jeg synes målet helliger middelet. Det må almenn aksept for at menn blir borte fra arbeidsplassen. Først da blir det like attraktivt å ansette en 30 år gammel kvinne som en 30 år gammel mann. Og almenn aksept kommer ikke av seg selv, det må bli vanlig og forventet at far skal ta permisjon. Mange menn vil nok føle på at de ikke 'kan' ta permisjon hvis det er valgfritt. Dessverre.

nolo sa for 14år siden:

Hvis det er økonomisk selvmord å være vekke fra jobb i ni uker, så høres det ut som en farlig jobb å være i. Hva med sykdom?

Ved adopsjon faller disse ukene bort, da skal jo ikke mor komme seg etter fødsel osv. Vi delte permisjon fra første uke ved våre adopsjoner.

Her sa Iset det jeg ville si. Det er ikke først og fremst hva det enkelte par blir enige om som er bekymringsfullt, men hva arbeidsgivere og samfunnet som helhet har for syn på saken.

Veslemøya sa for 14år siden:

I min omgangskrets, som så mange her inne snakker om, er det vanlig at pappapermen brukes til å reise til Spania eller andre mer eller mindre eksotiske steder i et par måneder. Mor tar ferie + avspasering(lærere) eller ulønnet permisjon. Far har altså ikke hovedomsorgen for babyen i disse to månedene. De har også gjerne med seg bestemor og bestefar på begge sider, slik at de er ekstra mange voksne til å ta seg av og kose med ungene i nettopp pappapermisjonen. Og da skjønner jeg heller ikke poenget med pappapermisjonen.

Jeg synes også et det blir feil at disse ukene overføres til mor når mor formelt er alene med barnet. Det er mange der ute som i praksis også er alene med barnet men som ikke har krav på disse ukene.

kie sa for 14år siden:

Jeg blir sittende og fundere litt over forskjellen mellom individ og system, jeg.

Altså; Da jeg var gravid og hadde kjipe arbeidsgivererfaringer i forhold til det så var systemfokuset så godt som fraværende. Dette var før jeg fikk høyere utdanning, så kanskje har det litt å si at jeg da gjerne hadde jobber "hvem som helst" kunne utføre og at det dermed ikke var like "viktig" i jobben. Men jeg opplevde i alle fall noe grums da, lik mange andre gravide kvinner gjør. Mitt inntrykk er det da gjerne blir en individuell sak der den enkelte må kjempe gjennom via fagforening etc. Det er ingen som kommer inn og dirigerer andre ting, som fordeling av permisjon, for å beskytte meg mot dårlig behandling som gravid, liksom. Hadde en arbeidsgiver nektet meg permisjon, mistenker jeg at det (igjen) ville ha vært en individsak der jeg via fagforbund, likestillingsombud etc. måtte ha kjempet for mine rettigheter. I min sak. Det er ingen som pålegger alle kvinner å ta ut x måneders permisjon fordi noen arbeidsgivere misliker at kvinnelige ansatte tar ut permisjon. Sakene løses en etter en på individnivå.

Men ikke når det kommer til menn. Da er det systemet som gjelder. Hele systemet som skal endres.

Jeg lurer på om en del menn ser på denne overstyringen av permisjonsfordeling med begrunnelsen om at "mennene trenger hjelp" som litt stakkarsliggjørende, jeg. Og så lurer jeg på om man ikke kunne ha gjort det samme som kvinner alltid har måttet gjort. Ta fighten der den dukker opp. Bruke arbeidsmiljøloven og likestillingsloven etc. når det trengs istedet. Det er jo en forskjell på å lage og følge opp et lovforbud mot diskriminering og avslag på permisjon osv. og å bestemme at alle skal gjøre det på en bestemt måte. I alle fall når det er diskrimineringen vi vil til livs.

Det er forskjell på å forhindre at arbeidsgivere saboterer for fedres tid med barna og å kvotere fedrene inn og pålegge familiene en bestemt fordeling.

Kanskje man kunne ha kjempet mot diskriminering av menn ved å være skikkelig gode på å ta tak i det når det skjer fremfor å ta fra familier mulighet til å finne gode løsninger for seg? :vetikke:

kie sa for 14år siden:

Forresten: Selv om jeg ikke er helt enig med meg selv om hva jeg mener i denne saken, synes jeg denne var fantastisk morsomt.

Mystisk fenomen: Klokkene går baklengs på Høyres landsmøte

Jakobine sa for 14år siden:

For det første er jeg prinsipielt for å ha tillit til at enkeltpersoner, i denne sammenheng familier, klarer å ivareta sine behov best mulig selv.

For det andre er det slik, ettersom jeg har forstått, at fars økonomiske kompensasjon er knyttet til at mor er yrkesaktiv (dvs ikke syk, deltidsstuderende el.). Er hun det ikke, får far null økonomisk støtte. (Har jeg forresten virkelig forstått dette rett?)

Når det gjelder hva arbeidsgiver måtte mene, så skjønner jeg ikke helt problemet. Kvinner har kjempet imot slike problemstillinger tidligere, hva er det som gjør at så mange ikke har tro på at menn kan håndtere slike situasjoner? Skal man virkelig tvinge igjennom et system som gjør valgfriheten mindre for familiene, fordi man er redd for at menn får problemer med arbeidsgiver? Hva med kvinner i samme situasjon?
Jeg er veldig på linje med kie i dette. Sitter også litt forundret igjen over at så mange mener/tror at menn må tvinges til permisjon for å tilbringe denne tiden med barna.

Irma sa for 14år siden:

Eh, så det at fedrenes uttak av foreldrepermisjon stiger i takt med fedrekvoten er bare rene tilfeldigheter? Dette er jo ikke noe man tror og mener, slik du viser til.

Teflona sa for 14år siden:

Kanskje fordi bare et par-tre prosent gjorde det før "pappapermisjonen" ble innført?

Denne artikkelen er interessant, det viser seg at fedre som tar ut pappaperm har lavere lønnsutvikling og at de prioriterer litt annerledes også etter permisjonen.
www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1815953.ece

Dixie Diner sa for 14år siden:

Dette er jo fakta, ikke synsing. Og ikke nødvendigvis pga. egoistiske koner som vil ha hele "mammapermisjonen" selv, men pga. sjefer som synes at det å ta pappakvote er noe stort nymotens tullballskap, noe som gjør at menn dropper å ta permisjon for å slippe å få problemer på jobben. Nå har de 10 ukers lovfestet rett, mister de den, tror jeg neppe det gjør saken bedre når det gjelder arbeidssituasjonen altså. Tvert imot.

Jakobine sa for 14år siden:

Fanden innst inn i $#%#$", jeg slettet et langt innlegg.
Kortversjon følger.

Det er mulig at den siste setningen min ikke henger helt på greip, i forhold til at jeg undres over at så mange "tror" eller "mener" at fedre må tvinges til det for å ta ut foreldrepermisjon. Jeg kjenner ikke til tallene på dette.

Så: hvor mange prosent tok ut permisjon før fedrekvoten ble innført, og hvor mange etter? Det kan godt hende at fedrekvoten har bidratt til positiv utvikling på dette området. Det betyr ikke at man dermed skal beholde den for all fremtid. Jeg vil gjerne fjerne den. Vi vet ikke stort om hvordan prosentandelen ville sett ut nå, dersom ordningen ble fjernet.

Selv om det var slik at få fedre valgte å ta ut permisjon før kvoten, undrer jeg meg fortsatt over holdningene til fjerning av kvoten. For det første så er mitt inntrykk at folk ofte former holdninger vel så mye ut ifra egne opplevelser som ut ifra statistikk. Selv om jeg kjenner til denne statistikken, bekymrer det meg ikke, siden jeg har tro på at menn vil finne andre løsninger enn permisjonskvotering på vanskelige arbeidsgivere og andre hindere som fremheves i debatten. Det er en kamp som må kunne tas uten å måtte få lov til å "skylde på" kvoteordninger. I forhold til de mennene som ikke gidder å ta ut foreldrepermisjon dersom de ikke må, så er forsåvidt også det et valg innenfor familien. Jeg synes ikke det nødvendigvis må være likhet her. Dersom flere kvinner enn menn ønsker å være hjemme med ungene, er det også et valg, så lenge begge kjønn har like muligheter.

Luftslottet sa for 14år siden:

Jeg skjønner ikke behovet for å fjerne en ordning som beviselig fører oss dit vi vil før vi har oppnådd det vi ville fullt og helt. Ja, med tiden skal det være unødvendig med overstyring av permisjonsuttaket, men foreløpig er vi ikke der at menn og kvinner er likestilte i arbeidslivet.

Bare for å presisere, så er jeg helt enig med deg. Det du siterer var tilsvar til de som mente det var umulig for fedre med sånne jobber å ta ut permisjon. Er det lettere for mor, liksom?

Erica sa for 14år siden:

Etter min mening kan vi ikke fjerne fedrekvoten før vi har oppnådd at de fleste menn tar sin del av permisjonen, og at de kan gjøre det uten at arbeidsgiver rynker på nesa. Det er mange menn som finner det vanskelig å ta ut mer enn sin andel permisjon, fordi de vet at arbeidsgiver ikke akkurat setter pris på at de blir borte fra jobb. Det ER forskjell på hvordan menn og kvinner blir møtt når de forteller at de skal ha permisjon, dessverre.

Jakobine sa for 14år siden:

For å svare på mitt eget spørsmål, så er tallene ganske høye. Veldig høye. Har sjekket tall (fra avisartikler, riktignok), og det er stor forskjell. Rekker ikke å legge inn tall og kilder her, de som er interesserte kan sikkert finne selv.

Så greit - akkurat setningen min i første innlegg om at jeg undrer meg over at så mange "tror/mener" at fedre må tvinges til permisjon, får jeg trekke tilbake. Jeg ser nå at det er ganske reelt (selv om det ikke på noen måte betyr at ordningen dermed må fortsette eller at det ikke finnes andre løsninger på dette).

Jakobine sa for 14år siden:

poster kjapt & gæli innimellom eksamenslesing

Jakobine sa for 14år siden:

Hvor er statistikken/faktagrunnlaget som viser at "mange menn" finner det vanskelig å ta ut permisjon på grunn av arbeidsgiver?

Katta sa for 14år siden:

Dette er endret. Fra i år eller i fjor-ish. Det er løst på den måten at far ikke får fedrekvote , men at antall uker foreldrepermisjon er øket slik at totalen blir den samme. Fedrekvoteopptjeningen er merksnodig nok fremdeles avhengig av mors opptjening.

rajraj sa for 14år siden:

Jeg er student i permisjon nå, i likhet med da vi fikk førstemann i 2007. Og vi deler på samme måten denne gangen som sist: Jeg tar 30 uker, han tar 14 - av de totalt 44 ukene jeg har "opptjent" hos Lånekassa. Jeg har fått engangsstønad av Nav begge gangene, samt at jeg får fullt stipend utbetalt av Lånekassa, selv om jeg ikke avlegger studiepoeng i denne perioden.

Katta sa for 14år siden:

Det som er endret (muligens fra før i fjor altså, men uansett) er i en situasjon hvor far har, men mor ikke har opptjent permisjonsrettigheter, for eksempel hvis hun er uføretrygdet eller uten inntekt. Og hvor mor så går ut i fulltidsstudier eller fulltids jobb etter fødsel. Tidligere fikk da far foreldrepermisjonen unntatt de 9 første ukene og unntatt fedrekvoten. Nå får han like mange uker som foreldrepermisjonsdelen OG fedrekvoten, men ikke de 9 ukene tilknyttet fødsel.

Teflona sa for 14år siden:

Jeg skrev lengre opp (til deg) at det var 2-3 % mot 90 % nå.

Jakobine sa for 14år siden:

Du skrev at det var to-tre prosent før, jeg lurte på eksakte tall da + nåtall - med kilde. Som nevnt lenger opp fant jeg endel selv etter kjapt søk.

Teflona sa for 14år siden:

Good for you.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg synes Høyre bommer forferdelig, i hvert fall med timingen. Å frislippe permisjonsukene kan sikkert funke om ti-femten år, men ikke nå. (og Høyre er mitt parti også. :skuffet: )

Polyanna sa for 14år siden:

Så lenge fedrekvoten var 4 uker så tok ca. 85 % ut disse, men ikke en dag mer. Det endret seg overhodet ikke over tid (i snitt 24 dager fra 1995 - 2000).

Ang. om det med motstand fra arbeidgiver, så har jeg bare anekdotiske data, men som arbeidsgiver seg jeg altså at selv en moderne og familievennlig bedrift som min, rygger og neserynker av pappaperm. Det endres laaaaangsomt.

Erica sa for 14år siden:

Det er vel ikke noe som registreres noe sted, og jeg vet ikke om dette er gjort undersøkelser på. Men jeg ser i det miljøet jeg er i - med venner og jobbkontakter - at dette stemmer ihvertfall. Det er også argumentene jeg hører fra menn som ikke tar ut eller tar ut kun minimun, at det er så mye vanskeligere for menn å ta permisjon. Det kan selvfølgelig være en unnskyldning mennene bruker for å slippe, men jeg tror ikke det - jeg tror at arbeidsgiverne ikke er så glade for fravær pga permisjon, og dermed ikke tilrettelegger seg ihjel akkurat.

Vi har opplevd det tildels selv. Mannen skulle ha ulønnet permisjon i en liten del av stillingen sin når permisjonstiden utløp. Samme skulle jeg. Ingen leet et øyelokk engang når jeg kom med søknaden, på mannens arbeidsplass ble de veldig overrasket og gjorde seg en stund litt vanskelige. Han fikk det tilslutt da, og det fungerte like fint på hans arbeidsplass som på min.

valborg sa for 14år siden:

Høyre er ikke mitt parti, men jeg synes i utgangspunktet det finnes endel fornuftige politikere der. Derfor ble jeg både overrasket og skuffet over denne sakens utfall på landsmøtet. Men så ble jeg litt lettet, tross alt, da jeg skjønte at dette ikke var enstemmig vedtatt. Altså finnes det mange i Høyre (inkludert Erna) som stemte imot. Fattig trøst.

Kanina sa for 14år siden:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Det er for å skape en reell valgfrihet for alle man faktisk har en slik ordning som dette. Det trengs på lik linje som man i sin tid trengte og noen steder fremdeles trenger kjønnskvotering.

Man trenger å skape en endring. Endringen blir ikke til av seg selv. For å oppnå endringen må man dermed ha en regel som styrer folks adferd.

Etter dette kan man evt fjerne regelen igjen - slik man stort sett har gjort med radikal kjønnskvotering - fordi folks adferd nå er blitt naturlig endret til noe som er bedre for de aller fleste.

Pappaperm styrker individuell valgfrihet og åpner for at menn i langt større grad enn noen gang før kommer på banen overfor barna sine.

Gaia sa for 14år siden:

Forskning fra Danmark viser vel at hvis man fjerner fedrekvoten så går andelen menn som tar ut pappaperm ganske så drastisk ned. Jeg tror det er helt nødvendig med et generasjonsskifte før man kan frislippe foreldrekvoten og la foreldrene velge helt selv hvordan disse ukene skal fordeles.

Foreldrepermisjon er jo tross alt et gode. Og hvis man ikke ønsker å benytte seg av dette godet, av en eller annen årsak, så står man jo fritt til det.

Mex sa for 14år siden:

Jeg stemmer også høyre og er i prinsippet enig med deg. Men jeg tror ikke samfunnet er moden for det enda. Jeg tror at for å få likere deling av permisjon, så må fedrene for en periode tvinges ut i permisjon. Som valborg sier, dette vil kanskje funke om 10-15 år. Selv om Høyre skulle komme i regjerning, så tviler jeg på at de får noen flertallsregjering og de er da avhengig av å samarbeide med andre partier. Derfor tror jeg nok de vil få problemer med å få igjennom et slikt forslag.

Men jeg er sterkt i mot noen tredeling. Så jeg tenker og håper at dette kan være en motvekt mot det forslaget og så ender vi opp med status quo for noen år fremmover og det er helt greit syns jeg.

Ru sa for 14år siden:

Med forbehold om at jeg kommer seilende inn på et bananskall (har bare skummet gjennom tråden):
Så lenge det er så inni hampen mange kvinnfolk som går rundt og kaller foreldrepermisjone for mammaperm, så er dette alt for tidlig.
Heldigvis er ikke Høyre i regjering, og jeg håper det blir lenge til de havner der også. :filer:

kie sa for 14år siden:

Jeg synes det er noe med å gjøre en rettighet til noe påbudt. Jeg innbiller meg at det er en del fighter som ikke blir tatt på den måten og jeg tenker at man kanskje heller skulle ha styrket støtten i akkurat disse fightene.

Jeg ser for meg arbeidstaker Per og arbeidsgiver Olsen som prater om dette og istedet for å kreve en rett så kan Per sitte og gi inntrykk av at han er heeelt enig med Olsen i at dette er noe fordømt tull, men Staten (med stor S) har prakket det på dem begge. Fremfor at noen reell holdningsendring faktisk skjer. Fremfor at det kommer frem hvor problemet faktisk ligger. Hvorfor skal sjefer endre noe når det ser ut til at det er et "fjollete påbud" fra Staten som er problemet og at det er noe alle på arbeidsplassen er enig om? Påbud virker som en snarvei og kanskje en av grunnene til at så mange frykter tilbakefall når påbudet fjernes er at man har hoppet bukk over et og annet oppgjør? :vetikke:

Jeg husker da jeg var liten og ikke ville være med på noe med venninner. Noen ganger spurte jeg moren min om jeg kunne si at hun sa jeg ikke fikk lov. Da kunne jeg jo si at "kjipe mamma sier at jeg ikke får lov" osv. Jeg vet ikke om det er fordi hun oppdro en jente og var opptatt av å innprente likestilling etc. i oss, men hun benyttet i alle fall som regel anledningen til å komme med en liten tale om viktigheten av å selv sette ned foten. Vi fikk velge om vi fortsatt skulle si "mamma lar meg ikke få lov", men det virket ikke så veldig ok etter mammas engasjerte tale. :knegg:

Jeg ser på dette påbudet for å beskytte en rettighet som noe som er litt i samme gate. Mennene trenger ikke å sette ned foten, egentlig. Mennene trenger ikke å ta noen viktige fighter som angår barna deres, fordi "mamma har påbudt og slik blir det bare!"

Candy Darling sa for 14år siden:

Jeg kjenner at jeg hviler veldig komfortabelt på Polyannas argumentasjonsrekker om at fedrekvoten er et tilleggsgode, som er et tilbud for å kompensere en skjevhet, heller enn en statlig inngripen. :nøgd:

-ea- sa for 14år siden:

Da burde det være en kampsak for de ansatte i det firmaet å få jobben til å betale ut over 6G, og det burde være en kampsak for alle - ikke bare de i pappa-alder, for disse reglene gjelder også for de som blir sykemeldte av gammelmannssykdommer. :jupp:

Vil kanskje ikke bruke ordet småhånlig, men jeg undres over at det går helt fint at mamma'n tar permisjon med 80% lønn, mens ti stakkars uker på redusert lønn for far er så fryktelig vanskelig.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg signerer dette.

-ea- sa for 14år siden:

Jeg har en bekjent som er på samme alder som meg, og som er mellomleder med personalansvar. Jeg har "snakket henne til rette" mange ganger når hun huffer seg som en mannlig sekstiåring over at "hennes" mannlige ansatte "tar så mye permisjon", og det fører til så mye ekstra planleggingsarbeid for henne. Det er bare sånn det er, menn har også krav på permisjon og tilrettelegging.
Så det er ikke bare "gamle gretne gubber" som har denne gammeldagse holdningen. Også middelaldrende kvinnelige sjefer med voksne barn kan ha behov for at ting faktisk er lovregulert i samfunnet vårt.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Definitivt.

Etter min erfaring er igrunnen ikke middelaldrende menn de verste i det hele tatt. For å være helt ærlig er faktisk de to aller verste med de aller verste steinalderholdningene jeg har møtt begge menn som var i midten av tyveårene.

Polyanna sa for 14år siden:

Ser at Høyre også vil gå inn for selvstendig opptjeningsrett. Dette var nærmest enstemmig, mens pappakvotevedtaket var ganske omstridt.

Veslemøya sa for 14år siden:

Jeg har faktisk aldri hørt dette begrepet før, helt ærlig. Men jeg hører stadig at folk bruker begrepet fødselspermisjon, og jeg tror jeg gjør det selv innimellom.

kie sa for 14år siden:

Selvstendig opptjeningsrett er de magiske ordene dersom man skal få meg til å tro på likestillingspraten i forbindelse med foreldrepermisjonen, i alle fall. Mye, mye mer enn kvoter. Så lenge ikke selvstendig opptjeningsrett følger med får alt annet en glans av hykleri i mine øyne.

Lykken sa for 14år siden:

www.tv2nyhetene.no/innenriks/finansfedre-tar-mest-permisjon-3207055.html

Overraskende? Mange bransjer som ikke er nevnt da.

Candy Darling sa for 14år siden:

Jeg lurer på hvor mange i finansbransjen som snakker om kull nr. to. :fordomsfull:

Odelia sa for 14år siden:

Hvordan er statistikken i forhold til hvor mange fedre som tar ut mer enn den angitte fedrekvoten (slik den er i dag på 10 uker, eller har vært siden forrige endring til 6 uker trådde i kraft) i dag kontra slik den var ved 4 uker?

Det er absolutt et godt poeng at fedrekvoten er et tillegg til den generelle foreldrepermisjonen :nikker: På samme tid får jeg en følelse av at en del fedre føler seg "påtvunget" å ta ut lenger permisjon enn de gjerne hadde ønsket i utgangspunktet nettopp fordi dette er gitt som spesifisert permisjon til fedrene. Er hensikten at man tror (/har dokumentasjon på at) fedrene vil endre holdning til dette med å gå hjemme i permisjon med barna og med tiden like det bedre? Min oppfatning er at denne ordningen er gunstig for dem som trives med det, men at den kan virke mer "avskremmende" enn det hensikten er for dem som ikke er komfortable med å ha så lang permisjon. Og at det kanskje ikke er så lett å si det høyt fordi man da lettere kan bli stemplet som "far som ikke vil ta ansvar for barna sine".

Vil understreke at dette kun er min oppfatning og mine hypoteser, men i diskusjon med andre rundt dette temaet har jeg oppdaget at jeg ikke er alene om å ha erfart slike holdninger fra fedresiden.

For å understreke det litt mer: Min mann er veldig familieorientert, og flink i omgang med barna. Han er langt mer koneemne enn meg på mange områder - spesielt når det gjelder barna, men allikevel er han ikke helt komfortabel med å skulle ha så lang permisjon neste gang. Dette bunner nok i flere ting hvor jeg nok ikke helt skjønner hvorfor, men han har sagt at han synes det ble lange dager for ham. Selv har jeg mange venner og bekjente med barn som har vært hjemme i permisjon samtidig med meg (og andre som venter barn samtidig med meg nå), og jeg har vært aktiv i turgåing og andre aktiviteter som gjør at dagene blir forskjellige og dermed ikke kjedelige. Han har ikke like lett for å gjøre dette fordi han ikke er så aktiv/sosial av natur og fordi det begrenser seg i forhold til at han ikke kjenner noen som er i permisjon nå. Han kunne ha bedret situasjon ved å gjøre noen grep selv, men det får være opp til ham.

På bakgrunn av dette har jeg full forståelse for at han synes det blir lenge å skulle være hjemme i 10 uker. Han vil allikevel ikke at vi mister disse ukene da vi ønsker å være hjemme med barnet så lenge som mulig ut fra vår situasjon. Allikevel har han ordnet seg slik at han kan tilbringe mye tid sammen med familien sin etter jobb (bortsett fra de periodene med mye overtid da) så han er jo på ingen måte fraværende eller uansvarlig som far. Jeg kjenner andre tilfeller hvor far ikke føler seg komfortabel med å være hjemme så lenge som 10 uker, men som heller ikke hadde hatt problemer med å være hjemme for en kortere periode på for eksempel 4-6 uker, men som allikevel kommer til å takke ja til fedrekvoten fordi de ikke ønsker å miste denne.

Med andre ord kan man godt diskutere hva som er bra for samfunnet i sin helhet, men til syvende og sist er samfunnet bygget opp av personene som skal benytte seg av denne ordningen og da mener jeg det er helt på sin plass å peke på hvorvidt det hadde vært mer gunstig for alle og enhver (og ikke alle i sin helhet) med valgfri deling av hele permisjonen foruten den delen som, av medisinske årsaker, er tiltenkt mor (3+6). Statistikken sier bare så mye, og er vel forøvrig nokså irrelevant dersom faktum er at en god del av fedrene føler seg påtvunget mer permisjon enn de er komfortable med, mens en annen løsning kunne ha gitt bedre alternativer for de fleste parter. Og igjen, jeg sier ikke at dette er sannheten, men jeg mener det ikke er urimelig å anta at det er flere med samme oppfatning der ute og at dette er grunnlaget for at Høyre tar debatten.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Dette er slik jeg ser det:

Jeg kan spare opp kvitteringer når jeg går til legen. Etter så og så mange penger brukt kan jeg be om frikort og slippe å betale mer. De siste par årene har jeg vært mye til lege og langt over grensen til frikort.

Har jeg hatt frikort? Nei. Jeg gadd ikke styre med det og kom til at det var ikke så nøye for meg om en rettighet jeg hadde ikke ga uttelling. Det er helt ok at de kronene lå igjen i statskassa.

Ville jeg ment det naturlig at naboen da skulle betalt mindre før hun fikk frikort fordi jeg ikke brukte mitt? Nei.

Man har et tilbud spesielt til fedre om å være hjemme ti uker med barna. Det er frivillig å benytte det. Dersom man ikke vil benytte det så skjer det ikke noe - man blir ikke meldt til barnevernet engang.

Er det naturlig at dette tilbudet skal overføres til en annen dersom pappaen ikke ønsker å bruke det? Jeg mener nei.

mkj sa for 14år siden:

Odelia - sett fra hver familie sitt ståsted så tror jeg at valgfrihet kan være bra.

Men fra et samfunnsmessig perspektiv - og ikke minst for framtidige kvinner i fertil alder er det veldig viktig at begge kjønn tar ut permisjon.

Som det er nå kan det være vanskelig for kvinner uten barn å få jobb, fordi man er redd de skal forsvinne rett ut igjen. Hvis den 'frykten' framover gjelder begge kjønn, da er det ikke lenger noen god grunn til å forbigå kvinneri ansettelser. Og vi må innarbeide dette over tid, sånn at det også for far blir en 'selvfølge' å være hjemme med sitt barn.

Stikka sa for 14år siden:

Odelia: Han må jo ikke være hjemme 10 uker sammenhengende da. Det går ann å ta noen uker sammenhengende og fordele resten på en dag eller to i uken over en lang periode. Det er stor fleksibilitet i hvordan man tar ut foreldrepermisjonen i dag.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jo. Men det har aldri vært den aller minste uklarhet om hva som er grunnen til at man tilbyr pappapermen. Den er IKKE for at barnet skal ha noen uker til med en omsorgsperson. Den er for at barnet skal ha noen uker bare med pappa. Det er det den er til.

Luftslottet sa for 14år siden:

Barn uten pappa får ha mammaen sin i stedet etter reglene som er nå i dag. ;)
Vi har mildt sagt lukseriøs permisjonsordning som det er, så disse ti ukene man eventuelt vil miste fordi "babyer er politikk" er tross alt uker de i de aller fleste andre land ikke har, og som vi i Norge til stor grad ikke hadde før nylig. Ja, det er synd at ikke alle barn får de ti ekstra ukene, men det må være mulig å se det som et gode for de barna som får, ikke en straff for de som ikke får.

Jeg ville ærlig talt tenkt grundig gjennom saken hvis jeg vurderte å få barn med en mann som ikke ville hatt lyst til å være 10 uker med barnet sitt, med alle de mulighetene som finnes for fleksibelt uttak.

United sa for 14år siden:

Kommenterte utsagnet, ikke dagens praktisering. ;)

Jeg mener Norges barn skal ha det like bra, så langt det går. På våre felles midler. (Best om det gjaldt all verdens barn, men nå er det altså her det er snakk om.) Så får vi voksne være vårt ansvar bevisst, og fordele som best for vår familie.

Irma sa for 14år siden:

I Danmark fjernet de fedrekvoten i 2001, og det viser seg at det har gått nedover med utaket fra fedrenes side. Bare 25% av danske menn tar ut foreldrepermisjon. Jeg klarer virkelig ikke å forstå folk som synes at (såkalt) valgfrihet går foran ønsket om tilstedeværende fedre for barna, og et arbeidsliv som godtar at fedre også er potensielle for permisjonsuttak. Info hentet herfra.

Irma sa for 14år siden:

Når jeg skriver "såkalt" i parantes over her, så er det fordi jeg ser på det å ta ut fedrekvoten som en valgfri greie - ikke tvang. I tillegg tenker jeg at man ved å fjerne fedrekvoten totalt sett gir familier mindre valgfrihet, fordi arbeidslivet og arbeidsgivere gjør det vanskelig for fedre å ta ut mer enn et minimum av foreldrepermisjonen uten konsekvenser eller ubehag.

Kanina sa for 14år siden:

:nemlig:

Dessuten: det er en rettighet å ta ut ulønnet permisjon med barn under 2 (?) år, så hvis man ikke ønsker å ta i mot et gode man får fra andre skattebetalere, står man fritt til å være hjemme med barnet likevel.