Maverick sa for 14år siden:

Jepp, det lurer jeg på i dag. Hva er skummelt?

Divine sa for 14år siden:

Det meste.

kokosbolle sa for 14år siden:

Hmmm...

Jeg blir nervøs om jeg venter på svar på en prøve, lånesøknad, eksamen eller lignende. Avgjørelser som har betydning for meg som jeg ikke lenger kan påvirke, på en måte.

Ellers er det ikke så veldig mye som kan vippe meg av pinnen egentlig.

Svanen sa for 14år siden:

tja, det varierer jo veldig.
Jeg blir vel nervøs når ikke ting går slik som jeg forventer eller håper. Jeg er en planlegger. Jeg liker å vite hva som skal skje, og hva som bør skje. Så når jeg ser at det ikke skjer så stresser jeg/blir nervøs.

Og på jobb blir jeg alltid litt nervøs når jeg "traumecallingen" går, pulsen går rett opp på vei til mottakelsen. Det er fordi jeg ikke aner hva som venter meg. Og jeg blir irritert over meg selv hver gang at det skjer, selv etter 10 år. Men slapp av, den roer seg når jeg kommer frem.

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Jeg blir nervøs når jeg skal ut og reise, og når jeg skal holde presentasjoner. Og når jeg skal til gynekolog.

Embriksmamma sa for 14år siden:

Å vitne i retten er veldig skummelt... Har vel aldri vært så nervøs som når jeg skulle gjøre det.

Det er skummelt å gå og vente på en avgjørelse som betyr mye for meg - er det noe veldig viktig kan jeg bli helt opphengt og tenker ikke på noe annet, krisemaksimerer gjerne og ser for meg de verste scenarioer.

Nå skal jeg heldigvis aldri gå gravid igjen, men å skulle på ultralyd var veldig skummelt - foran hver UL var jeg nærmest lammet av skrekk, og jeg har vært på MANGE ultralydundersøkelser...

Dixie Diner sa for 14år siden:

For mye ansvar. Jeg har litt autoritetsangst og angst for mye ansvar, jeg har litt dårlig selvtillit på sånne ting og tror aldri jeg duger og føler meg veldig mindreverdig i forhold til sjefer og sånt. Irriterende, for fornuften min sier jo at jeg ER flink og sjefer pleier å like meg, jeg har jo kun de beste referanser og blir alltid veldig god venn med sjefene mine og har vært flink i alle jobber, men allikevel ... Urk! Jeg er skikkelig redd for å tabbe meg ut i jobber og sånt.

Che sa for 14år siden:

jeg er jo nervøs før jobbintervju, eksamener og sånn - steder hvor mine evner og egenskaper skal måles.

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Åh, ja! Ultralyd er forferdelig, jeg har også alltid blitt lammet av nervøsitet av det.

Maverick sa for 14år siden:

Gynekolog, ja. Yikes.

Agurke sa for 14år siden:

:dulte: Det er det absolutt verste jeg gjør.

Ellers blir jeg veldig nervøs ved jobbintervju, så nervøs at det kommer negativt ut. Og ved muntlige eksamener.

Tallulah sa for 14år siden:

Når jeg skal holde presentasjoner, og, som jeg har oppdaget etter å ha fått lappen, når jeg må kjøre gjennom (noen) tunneler. :gal:

Jeg kan også få litt prestasjonangst i forhold til jobbgreier jeg vil at skal gå bra.

Matilda sa for 14år siden:

Samme her. I tillegg har jeg et snev av telefonskrekk, så jeg blir smånervøs av å ta telefonen når jeg ikke veit hvem det er, i alle fall i perioder. :flau: Jeg pleide å være nervøs før jeg skulle snakke i forsamlinger, men det gikk over etter at jeg ble lærer. :knegg: Ultralyden var skrekkelig, jeg tror jeg var ekstra kvalm før den.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Hehe, der kjenner jeg meg igjen. Jeg var livredd tunneller tidligere, aner ikke hvorfor, men jeg har jo et snev av klaustrofobi da. Husker første gangen jeg skulle kjøre gjennom Rennfast, den tunnellen som går langt under sjøen og er evighetslang! Jeg hadde vært passasjer gjennom den før, og lukket da øynene og tenkte på blomsterenger og klorin og sånt, men nå måtte jeg jo kjøre selv og da var det plutselig verre. Jeg hyperventilerte omtrent. Men det gikk bra.

Nå har jeg ingen skrupler med tunneller, selv om jeg synes Rennfast er litt ekkel. Men køkjøring gjør meg nervos. Jeg HATER køkjøring og rush, jeg vil helst at alle andre biler skal forsvinne så jeg alltid er alene på veien!

Appelsin sa for 14år siden:

Om jeg må holde foredrag/forelesning/tale/internundervisning :grøss:

Hadde jeg kunnet velge mellom å holde et 5 minutters foredrag en gang i måneden,
og å gå til gynekolog hver eneste dag,
hadde jeg glatt valgt gynekologen :knegg:

Miss Norway sa for 14år siden:

Eksamen. :angst:

Og så ting som er veldig høyt, og ting som går altfor fort ned. Jeg dør nesten i køen til berg-og-dalbaner og sånt på tivoli og vil aller helst bare slippe. (Men av og til må man, feks når barna er for små til å kjøre uten voksne og sånt.)

Tallulah sa for 14år siden:

Ja, jeg håper det går over, det er jo helt idiotisk. Det kom virkelig som en overraskelse, jeg har aldri vært redd for tuneller som passasjer, og vips! når jeg skulle kjøre til Fredrikstad og måtte gjennom en ganske lang tunnel ved Tusenfryd så fikk jeg plutselig hjertebank og det begynte å prikke i armene. Neste gang jeg skulle kjøre der tenkte jeg på den dumme tunnellen i tre dager før jeg kjørte. Oslofjordtunnellen tror jeg at jeg skal vente litt med. :knegg:

Divine sa for 14år siden:

Jeg blir nervøs når jeg skal snakke foran folk. Vis meg en mikrofon og det svartner for meg. Jeg blir nervøs når jeg skal ta viktige telefoner, og jeg blir nervøs når jeg skal i familieselskaper. Jeg er også nervøs foran hver eneste treningsøkt. Men jeg er helt rolig før jeg skal til gynekolog og tannlege.

amo sa for 14år siden:

Tannlegen. :svett:

kokosbolle sa for 14år siden:

Ja, tannlege har jeg fortrengt. Gynekolog er ikke noe problem, men den tannlegen. :skremt:

Kitty Bastard sa for 14år siden:

:nemlig:

Skilpadda sa for 14år siden:

Når jeg har en mer eller mindre velbegrunnet mistanke om at jeg har gjort en dårlig jobb eller har glemt noe viktig, og er i ferd med å bli avslørt. (Leger og tannleger er derimot ikke skumle.)

Maverick sa for 14år siden:

Selv blir jeg nervøs når jeg må prestere noe som jeg ikke er helt sikker på om jeg kan, spesielt når det er noe som jeg virkelig vil kunne.

Og når jeg lager mat til andre (voksne) personer. Oh, skrekk.

Skremmern sa for 14år siden:

Gynekolog, definitivt. Større inngrep. Tannlegetime for ungene (har vi vært flinke og pusset tennene deres ordentlig). Jeg har vært det i enkelte jobbsituasjoner også (men aldri fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, men f.eks. pga få ressurser tilgjengelig), samt imaginære brannlyder fra stua om natta. :o

Anda sa for 14år siden:

Jeg kan bli nervøs foran egne presentasjoner, og jeg får ofte også nokså høy puls før enkelte møter der det skal forhandles om viktige ting, men jeg har lært meg å fungere med det. Jeg reagerer fysisk, men ser ut og opptrer visstnok veldig rolig og avbalansert, sier ryktene.

Anda sa for 14år siden:

Og så blir jeg ufattelit nervøs når telefonen ringer, og displayet viser barnehage eller skole. Rett og slett dritnervøs for at noe alvorlig har skjedd ungene.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jo'o, for ei stakkars lommebok. :skremt:

cilen sa for 14år siden:

Jeg er egentlig ganske modig! Men å holde den konfirmasjonstalen nå på Lørdag, foran hele xéns familie var ikke no særlig. Jeg visste jeg MÅTTE reise meg snart.. og kjente matlysten forsvant og hjerte banke. Fikk meg liksom aldri til å plinge på det glasset... Haha, så tett!

Men det ble ihvertfall sagt noen få ord. Og det viktigste ble ikke glemt heller, at jeg var fryktelig stolt av den herlige gutten min!

..tannlegen er jeg heller ikke no særlig glad i.

carolin sa for 14år siden:

Mus. :skremt:

shute sa for 14år siden:

Stort sett i forbindelse med sosiale situasjoner. Fra den klassiske "snakke for stor forsamling" til mer absurde småting.

Ja, og så blir jeg antagelig nervøs av operasjonssaler, begynner alltid å fryse så jeg skjelver og hakker tenner så snart jeg er på operasjonsbordet. Det er litt snedig, siden jeg ikke er det minste bevisst redd for operasjoner, leger, narkose e.l. - men kroppen min er visst det.

LilleLeo sa for 14år siden:

Jeg blir nervøs av å måtte ta enkelte telefoner, typ Nav etc. Jeg blir drit-nervøs rett før jeg skal synge for noen. Jeg blir nervøs når jeg skal fjerne føflekker, fjernet en for halvannen uke siden, og var så nervøs at jeg holdt på å dø.

Orkide sa for 14år siden:

Definetivt lånesøknader. Jeg faar ikke sove og blir skikkelig irritert og emosjonell.

Jeg liker heller ikke aa ringe til Laanekassen eller banken uansett om jeg vet at alt er i orden.

Maverick sa for 14år siden:

Åhja. Og når syklusen er på tur. Angst.

bina sa for 14år siden:

Jeg blir ikke så ofte nervøs. Kjenner at jeg smiler litt av en del av tingene som kommer fram i tråden. Ikke fordi jeg ikke har forståelse for at andre kan bli nervøse av det, men mer fordi mange av tingene er i kategorien for ting jeg har vært nervøs for, men kommet over. :)

Det er vel mest hvis jeg har en begrunnet mistanke om at jeg har gjort noe feil (eller til og med vet det) at jeg blir nervøs.

Ja, og så blir jeg av en eller annen grunn fryktelig nervøs når jeg blir vinket til siden av UP. Selv om jeg vet at jeg ikke har gjort noe galt. :D De vil bare ta promillekontroll, og jeg kjører ikke i fylla, men likevel...

Skremmern sa for 14år siden:

Tannlegen er jo bare koselig. Har sovnet i stolen flere ganger!

LilleRosin sa for 14år siden:

Å snakke i forsamlinger er ubehagelig. :svett:

Svanen sa for 14år siden:

Samme som meg. Alle sier: "Du som er så rolig..." Inni meg er det kaos når jeg er nervøs...

Esme sa for 14år siden:

Om jeg er ute i dårlig tid og kanskje mister et fly eller noe slikt. Det hater jeg.

Bluen sa for 14år siden:

Jeg blir nervøs bare jeg ser en politibil. :flau: Generelt er jeg en temmelig nervøs bilist, og det gjelder særlig pakering. Grøss og gru.

Jeg har snart tilbrakt et halvt år av mitt liv i diverse gynekologstoler, så det i seg selv blir jeg ikke nervøs av, men jeg blir livredd for at det skal vises noe galt på UL. Før hver bidige UL jeg har vært til (og det er nok minst et snes) har jeg vært overbevist om at det ikke lenger stod til liv.

Ellers er jeg tilbøyelig til å sitere Divine på "det meste". Jeg er en liten nevrotiker.

Orkide sa for 14år siden:

Jeg og. Den samme frykten kan jeg forresten kjenne hver gang jeg reiser med fly fra Amsterdam og blir luktet paa av narkohund i Norge. Selv om jeg vet at jeg verken har med meg noe ulovlig eller har vaert i naerheten av noe som kan sette lukt paa meg.

Rug sa for 14år siden:

DER har du meg! Jeg tror nok det er fordi det faktisk hender at det skjer også, hilsen definisjonen på distré og lett å avlede.

Robyn sa for 14år siden:

:nemlig: Sånn som nå når jeg går og venter på hovedopptaket, rimelig spent siden jeg ligger helt på vippen poengmessig og det kan slå begge veier. (Det er leeeenge til 20. juli altså. :gal: )

Og jeg tipper jeg kommer til å være vrak i forbindelse med de første eksamenene (om jeg kommer inn :knegg: ).

Ellers er jeg sjelden redd og nervøs. Men er ikke veldig glad i høyder, så sist jeg kjente et snev av redsel var forrige uke når jeg klatret i vegg for første gang. Kom meg opp til toppen i rekordfart og fikk rimelig sug i magen når jeg snudde meg rundt og så ned.

tiddelibom sa for 14år siden:

Å ja. Absolutt.

Ellers kan jeg også la meg stresse veldig av å ha for dårlig tid når jeg skal ut og reise.

Og om jeg mister oversikten over hvor barna mine er. Men det er vel heller redd enn nervøs, når jeg tenker meg om.

Candy Darling sa for 14år siden:

Jeg er bare husredd. Og litt mørkredd. :flau: Du finner ikke meg løpende i skogen i mørket. Da løper jeg i tilfelle baklengs. Alt skummelt finnes som kjent bak en.

Jeg elsker å snakke i forsamlinger, elsker høyder og adrenalinkick og blir ikke nervøs for å ta på meg ansvar. Men ja, jeg hater å være sent ute også. Og likevel er jeg det bestandig. :gal:

LilleLeo sa for 14år siden:

Jeg kom på at jeg blir nervøs og får angstanfall når det kommer ambulanser i full fart forbi.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Litt nervøs er jeg når jeg skal prestere, tale, holde foredrag, synge eller spille for folk, lage avansert mat til mange, eksamen osv. Litt nervøsitet er det som gir de gode kickene, det som skjerper meg og gjør at jeg presterer enda bedre.

Lammende nervøs: Ultralyd, tannlege, de sekundene når du ikke finner ungen.

Ellers er jeg en svært lite nervøs person, jeg håndterer det aller meste ganske greit.

Karima sa for 14år siden:

Jeg har litt sceneskrekk. Den slår ikke alltid inn, og jeg merker den ikke før jeg skal på scenen. Altså tar jeg ofte på meg ting som innebærer opptreden for større og mindre forsamlinger rett som det er, og angrer rett som det er bittert i timene før.

Også har jeg høydeskrekk. Den blir stadig verre. Bortsett fra det er jeg lite redd av meg.

Minerva sa for 14år siden:

Ja, høyder og mus er nok det jeg blir aller mest nervøs over. Hvis ikke det er mer redd? Nervøs er kanskje nå man gruer seg for noe? Jeg liker ikke å være for sen, eller at andre er for sene. Da blir jeg nervøs på deres vegne. :gal:

Retz sa for 14år siden:

Jeg er rett og slett drita redd hver gang jeg skal til tannlegen. Trenger ikke lenger premedikasjon hvis jeg skal borre eller fjerne tannstein, men skal jeg ha mer omfattende tannbehandlig blir jeg premedisinert.

En annen situasjon hvor jeg lett blir skjelven i knærne er når jeg går over fjellrygger hvor det er smalt (dvs. bare plass til én person) og hvor det er langt, langt ned. Har en del høydeskrekk, men jeg har til nå aldri latt den hindre meg i å gjennomføre det jeg har satt meg fore. Blir svimmel ved høyder, men ikke egentlig redd hvis stedet er sikret. Jeg kan f.eks. ta den utvendige heisen på Plaza uten å bli redd, men jeg vil nok oppleve noe unehag i form av svimmelhet.

Andre realistiske situasjoner som fremkaller nervøsitet kommer jeg ikke på. Jeg synes eksamener og jobbintervju er gøy.

Fruktflua sa for 14år siden:

Reiser trigger nervøsiteten min. Ja, og høyder.

Snippa sa for 14år siden:

Jeg blir supernervøs på eldstes vegne hver gang hun skal et eller annet hun gleder seg til, eller har nye klær/utstyr/etc med seg på skolen, hver gang hun skal steder der hun bør ha venner å snakke med for å ha det bra osv. Hun har blitt mye mobbet opp gjennom skoletiden sin, for alt og ingenting.

Obelix sa for 14år siden:

I situasjoner jeg ikke har kontrollen.
Fly f.eks.
Gynekologen kan jeg bare glemme :skremt:
Hvis jeg kjenner en svidd lukt; da blir jeg ikek bare nervøs, men ejg får hetta og gir meg ikke før jeg finner ut av det.

Snakke foran forsamlinger gjør meg ingenting, jeg er heller ikke særlig nervøs i sosiale settinger, men kan bli litt reservert og snakke om teite ting osv.

Trulte sa for 14år siden:

Jobbintervju. Jeg reagerer på nervøsitet at jeg babler noe helt hinsides.

Hvis de liker babbel får jeg jobben.

Ja, og uniformerte som tar kontakt med meg. Da blir jeg helt kvalm. Her om dagen kom en politi på døra. Jeg trodde jeg skulle kaste opp. Jeg er sikker på at det er noe galt, eller har skjedd noe trist etc etc.

rine sa for 14år siden:

Jeg blir nervøs foran eksamen, ikke lang tid i forveien, men sånn ca siste kvelden. (Hadde nervøsiteten kommet litt tidligere, ville jeg sikkert sluppet å være så nervøs kvelden før. :knegg: ) Og så blir jeg nervøs hvis det er mye turbulens når jeg flyr. :nemlig:

Nessie sa for 14år siden:

Jeg er også nervøs når jeg skal prate foran store forsamlinger, når jeg skal gi noe av meg selv (særlig ift følelser kanskje), når jeg skal til legen (selv om jeg er trygg på han og alt, så hater jeg å legge frem hvordan jeg har det), når Peder utfordrer seg selv og vil prøve ting han kanskje ikke helt har kontroll på, når jeg skal fremføre noe foran andre folk. Slike ting. :gal:

Eksamen er jeg sjelden nervøs i forkant av, merkelig nok. :vetikke:

Men selv om jeg er nervøs er det sjelden at jeg blir stressa og ser nervøs ut.

Jessica sa for 14år siden:

Før kunne jeg bli nervøs av mye rart. Eks. å snakke i forsamlinger.

Nå er det stort sett bare prøvesvar i forhold til kreften som gjør meg nervøs. Alt annet blir relativt. Jeg er veldig rolig og trygg på meg selv, og det er godt å ha kommet dit. Jeg klarer også å holde fokus og holde hodet kaldt når det trengs. Har erfart det i ekstreme situasjoner i livet mitt... Det gir jo på en måte en trygghet når man ser man taklet det også.

Daisy sa for 14år siden:

Rett før et jobbintervju!
Og på vei ut fra klostergarasjen, hvis det er kø og jeg må bakkestarte. Grunnet tidligere traumatisk opplevelse.

Det er de to tingene jeg har vært nervøs for i det siste ihvertfall. Jeg er ikke så nervøs av meg tror jeg.. Å snakke foran folk er uproblematisk.

Joika sa for 14år siden:

Jeg har opplevd dette en gang, og det var mildt sagt nervepirrende. Kan ikke forestille meg hvordan det er for deg. :klemme:

Ellers så kan jeg bli litt satt ut av jobbintervju. Man vet ikke hva som er "rett", fordi man ikke vet hva de ser etter... det er ekkelt.

Hondacrv sa for 14år siden:

Å komme på tilstelninger der jeg ikke helt vet hvor jeg skal sitte og hvem jeg kan sitte med og menge meg med...

Når jeg venter på svar på noe som kommer til å bety masse.

Når jeg skal ut på lenger tur og må NÅ ting, altså fly og slikt. Med det samme jeg sitter i setet er alt fint igjen.

ingling sa for 14år siden:

Jeg er ikke så veldig redd for å snakke i store eller små forsamlinger så lenge det gjelder jobb, politikk og denslags, i hvert fall ikke hvis jeg er godt forberedt (og det ER jeg). Å holde mer personlige taler, som i mamma sin 60-årsdag eller en av bestekompisenes bryllup, derimot, er skummelt. Det er mye nærere og mer personlig - og så er jeg jo en sippe som må passe på å ikke begynne å grine. :)

Ellers? Tannlegen, gynekolog hver gang etter celleforandringer og konisering, og nå blir det vel fort neste gang jeg blir gravid og skal ta ultralyd siden jeg forbinder det med den jeg tok da jeg mistet. Satser på at det siste snur seg til noe positivt etterhvert. :)

Og ja, eksamen og skumle telefoner.

Macky sa for 14år siden:

Privat er der ikke så veldig mye som gjør meg nervøs - det eneste må være om jeg har vært å tatt prøver hos legen og ventetiden til man får resultatet kan gjøre meg veldig nervøs, men det er fordi jeg alltid tror det verste.

I jobbsammenheng er jeg mer nervøs. Jeg er leder og har et ganske stort ansvar både overfor andre ansatte og brukerne. Hos meg kan det skje uhell både titt og ofte, og når man har tatt en avgjørelse ift til en ulykke/uhell som ikke er i samsvar med det brukererene er enige i, så gjør det meg nervøs for hva som kommer og hva jeg kan forvente å måtte svare på de kommende dagene/ukene (og gir meg unødvendig mye arbeid....).

Lenam sa for 14år siden:

Er du meg?

Avatar sa for 14år siden:

Jeg blir sjelden nervøs egentlig.... Ikke når jeg skal på jobbintervju heller.
Å prate for en stor forsamlig hadde nok gjort meg litt nervøs. Og da jeg skulle ta narkose var jeg SHITNERVØS, så nervøs at jeg begynte å gråte. :o

Perhonen sa for 14år siden:

Oj, det er visst litt forskjellig. Å komme inn i et rom som er fullt av folk. Jeg liker å være litt usynlig. Før tannlegetimer. Når noen jeg er glad i ikke kommer til avtalt tid og når noen av barna er syke. (Katastrofetenkning. )

Kirsebær sa for 14år siden:

Det er ikke så mange situsajoner som gjør meg direkte nervøs, tror jeg. Å prate foran en forsamling med kjente er vel noe av det som gjør meg mest nervøs. Ukjente er bare gøy.
Jeg er aldri nervøs før jobbintervju, eksamen eller slike ting.

Nessie sa for 14år siden:

Nei, ikke jeg heller. :niks:
Da må jeg jo bare være meg selv liksom, uansett.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Tannlegen, høyder, og før det jeg vet blir ubehagelige samtaler, live eller pr. telefon.
Ja, og så å være i en forsamling der jeg ikke kjenner noen. :skremt:

Java sa for 14år siden:

Jeg liker ikke å ringe og snakke med folk. Jeg har ikke telefonskrekk, men det å ringe til gamle kjente som det er lenge siden jeg har snakket med er skummelt. Generelt blir jeg litt nervøs i settinger der jeg er usikker på hvordan jeg bør hilse og presentere meg.

Jeg har ingen problemer med å snakke for store forsamlinger. Jeg holder presentasjoner og foredrag uten problem. Jeg er derimot sjelden den som rekker opp hånda og stiller spørsmål.

Det aller skumleste jeg har gjort er å disputere. Det hadde ikke med det å snakke for mange mennesker, men frykten for å miste ansikt fullstendig. Tenk om jeg ble avslørt. Hvem ville vel ikke blitt redd for en offentlig eksamen?

Labolina sa for 14år siden:

:nemlig:

tiddelibom sa for 14år siden:

Jeg vet ikke helt hvor grensen mellom nervøs eller redd går, men da jeg skulle fjerne en stent og legge inn en ny i urinlederen for annen gang, var jeg så nervøs/redd at jeg gråt, for det hadde vært så jævlig vondt første gang de gjorde det.
Og det skal litt tid før jeg gråter foran ukjente.

Ja, også liker jeg skumle telefoner veldig dårlig jeg også. Farern min pleier si at "det er enda ingen som har blitt spist gjennom telefonen", men det hjelper ikke stort.

Ekorn sa for 14år siden:

jeg blir nervøs av ubehagelige samtaler, konfrontasjoner, presentasjoner, Gynekologen, å møte noen for første gang, se sivilsnut, snakke med personer jeg beundrer / ser opp til, at mannen er ute å reiser, å reise med fly og tog, når telefonen ringer på uvanlige tider, jobbintervju, for å miste noen jeg er glad i. Det er garantert mye mer jeg er nervøs for, men det var dette jeg kom på i farta.

Bille sa for 14år siden:

Ikke så mye lenger, heldigvis. Men eksamen (jeg skal dog ikke ha flere i mitt liv! :D), særlig muntlig og jobbintervjuer. Og så liker jeg dårlig å snakke i forsamlinger, selv om det pleier å gå greit når jeg først er i gang.

Jeg blir forresten nervøs av UL jeg også.

Kahlan sa for 14år siden:

Telefonsamtaler... Der jeg må ringe noen.

mina sa for 14år siden:

Høyder, ta en telefon til ukjente, snakke til forsamlinger, tannlegen er det jeg kommer på i farta.

Nera sa for 14år siden:

Tannlegen. :mad: Og der var jeg i dag, og selv om det bare var en liten fylling, kjenner jeg det i tannkjøttet nå. Ellers liker jeg ikke å ringe til ukjente, som flere her. Å snakke foran forsamlinger går greit nok, men disputas var ørlite skummelt den første timen.

Candy Darling sa for 14år siden:

Altså, det er ikke riktig å si at jeg ikke i det hele tatt er nervøs foran forsamlinger. Jeg får sommerfugler og litt puls, men det oppleves ikke destruktivt, bare skjerpende. Jeg pleier faktisk å drikke espresso før viktige innlegg (eller intervjuer) fordi jeg føler at det skjerper meg å ha litt hjertebank.

Disputering skjønner jeg godt er tøft. Kraist. Da hadde jeg vært gelé.

Salt sa for 14år siden:

-Tannlegen :skremt:
-UL :gal:
-Eksamen
-Foran jobbintervjuer på jobber jeg veldig gjerne vil ha
-Hvis jeg må klatre i stiger :sparke:
-Også er jeg husredd

Sikkert mer og, men det var det jeg kom på nå.

turi sa for 14år siden:

• å konfrontere voksne
• å ta opp ubehagligheter
• å nevne at "noen" skylder en penger
• å ta buss
• å bli sint
• å bli konfrontert, når det en blir konfrontert med er feil.

Dette er ting som gjør at jeg kan få hjertebank og bli stressa.

Agent Scully sa for 14år siden:

Jeg går mye heller til en gynekolog enn å holde en selvlaget, dårlig forberedt presentasjon foran mange mennesker. (Men av og til kan man jo ikke velge)

Candy Darling sa for 14år siden:

Nei, det har jo sjelden samme resultat. :knegg: Hvis du ikke har min jobb.

Guttemammis sa for 14år siden:

Når jeg skal snakke i store forsamlinger, tannlege, viktige telefoner.

Luftslottet sa for 14år siden:

Jeg blir nervøs av folk, kort og greit. Mange folk, få folk, samma det. Særlig om det er folk jeg vil at skal like meg, eller det er grunnlag for en ekte eller innbilt konflikt av noe slag. Det årlige antiklimakset er medarbeidersamtale. Jeg har gjort det noen ganger, jeg har en super sjef, det pleier å gå strålende, men likevel. Jeg dævver!

Det gjør heldigvis ingen forskjell for meg om mennesket jeg snakker med er superkjendis eller bare naboen, det er jo litt greit. Faktisk føles det verre med naboen eller andre folk jeg kjenner bittelitt fra før.

Tannlegen, gynekologen og sånt er helt greit. Og så er jeg litt nervøs for bilkjøring, men heldigvis vet jeg ikke til hvilken grad ennå, siden jeg ikke har førerkort.

cora sa for 14år siden:

Når jeg skal kjøre bil til et nytt sted, og jeg må finne ut selv hvor jeg skal kjøre
Hos tannlegen

Tangina sa for 14år siden:

Hvor skal man begynne? Jeg blir nervøs for tannlegen og for å fly, og skulle noen ønske at jeg satte meg på en hest, hadde jeg nok blitt nervøs for det og.

Jeg er skrekkelig nervøs for å snakke i faglige sammenhenger med mindre det er meg selv som har et forberedt innlegg eller foreleser. Å stille spørsmål på seminar er uhorvelig skummelt, men jeg kan godt forelese for et parhundre mennesker uten å være veldig nervøs hvis jeg er forberedt.

Jeg blir til tider veldig nervøs av å sitte stille i lokaler hvor det blir lagt merke til om man skulle gjøre et eller annet uforutsett. I yngre år var det så ille at jeg knapt kunne gå på kino eller på en forelesning, men nå holder jeg stort sett ut.

Jeg kan bli nervøs av sosiale sammenhenger hvor jeg ikke kjenner folk - særlig sammen med intellektuelle flinkiser.

Med mer.

Inagh sa for 14år siden:

Jeg tror det eneste som får meg til å bli virkelig nervøs - så jeg gruer meg - er om jeg må holde tale for mennesker jeg står nært. Ergo - jeg gjør ikke det. :humre:

Å prate for en forsamling med totalt ukjente mennesker gjør meg ikke noe, men jeg er så sentimental at det er plagsom, så med en gang det blir personlig, da griner jeg som en unge. :sparke:

Ja - og så er jeg litt nervøs for å fly, jeg var redd før, men jeg syns jeg er blitt "flinkere" til å ta meg sammen og tenke "dør jeg, så dør jeg."

Fintdethei! sa for 14år siden:

Jeg blir alltid nervøs når jeg skal til legen, om det så bare er for å fornøye allergimedisin....
Å snakke i store forsamlinger er heller ikke min greie, men om jeg er godt forebredt, og kan det jeg skal snakke om, så pleier det å gå veldig bra. Så heller det enn gyn. hver dag, som andre ymtet frempå her.

Jeg kan egentlig bli nervøs for det meste av rare ting egentlig, men det er helst tanken på det. Når jeg står midt oppi situasjonen, så går det jo som regel greit.

F.eks i dagene før KS er man jo rimelig nervøs. Men når jeg først var igang med å få satt inn epidural etc, så var jeg ikke nervøs i det hele tatt lengre.

Hvordan kan man få bukt med sånne tullete nervøse tanker? Noen som har gode tips der?

Tussa sa for 14år siden:

Svare uten å ha lest tråden:

• Når eg skal ut og flyge.
• Mus.
• Da eg skulle presentere prosjektplanen min for konsernledelsen var eg ganske nervøs før eg skulle i ilden.
• Tannlegen.

Candy Darling sa for 14år siden:

Jeg kommer som alltid trekkende med Seinfelds observasjon om at folk flest heller vil ligge i kisten enn å holde en minnetale, siden frykt for å dø pleier å komme bak frykten for å tale i forsamlinger på sånne undersøkelser. :humre:

amylin sa for 14år siden:

Jeg blir nervøs når ungene holder på med noe jeg ser for meg farlige konsekvenser av, f.eks. klatre høyt i klatrestativ, klatre i trær. Men må bare presisere at selv om jeg er nervøs av sånt, får de absolutt lov.
Jeg er er nervøs når mannen gjør ting jeg ikke mestrer, som f.eks. å stå på høye stiger og male huset, fiske i åpen sjø i liten motorbåt og i mine øyne altfor høye bølger.

Storm sa for 14år siden:

Jeg dulter på Kanne og signerer ord for ord. Bortsett fra at jeg alltid er litt nervøs før forelesninger og presentasjoner, og ofte er den som rekker opp hånda og stiller spørsmål. Disputasen var Det Skumleste Ever.

Karamell sa for 14år siden:

• Å ringe ut til noen. F.eks. kjente jeg ikke har snakket med på lenge eller offentlige kontorer type NAV etc. Jeg klarer å ringe å bestille frisørime og legetime nå, men ikke da jeg var ung voksen.
• Å konfrontere andre voksne
• Å ta vanskelige samtaler med andre voksne
• Å stå som ansvarlig for noe jobbmessig ...

HSJ73 sa for 14år siden:

Uff, ja, det er vel strengt tatt tilfellet her også.

Hilsen Ludvig

leliane sa for 14år siden:

Booke salgsmøter... :hat:

GinaK sa for 14år siden:

Skummelt å søke jobber. Jeg har akkurat sendt en søknad og har helt hjertebank når telefonen ringer... 14 år siden siste jeg var i den situasjonen)
Får også hjertebank når vi skal på ferie og er på vei til flyplassen. Er helt på tuppa i bilen enda vi har good tid og natta før våker jeg sikkert snørrogførti ganger. :o

Og å gå til tannlegen. Men nå har jeg blitt så flink og blir innkalt hvert halvår og det er egentlig ikke noe farlig for tannlegen er så forsiktig og forteller alt har gjør hele tiden. :nemlig:

Matilda sa for 14år siden:

Kom på en ting til. Jeg blir nervøs av å handle hus. Stort lån bekymrer meg ikke, vi låner ikke mer enn vi fint kan betjene, men det er noe med å bruke så ufattelig mye penger på en gang. Særlig om huskjøpet involverer mye oppussing. :i vurderingsprosess:

Rug sa for 14år siden:

Jeg kom også på en ting til. Jeg er ikke redd for å prate i forsamlinger, jeg kan ha presentasjoner, taler, skuespill på sparket - det meste går jo greit til slutt. Men fri og bevare meg for small talk med folk jeg kjenner bare litt! Ugh!

Darkannie sa for 14år siden:

Når jeg må ringe og ta ubehagelige telefonsamtaler.... har egentlig ganske stor telefonskrekk... :skremt:

Bergensis sa for 14år siden:

Spying, inkludert alle mistankar, forventningar og vrangforestillingar om at det kan komme. Det er hovudsakleg omgangssjuke som skremmer livskiten av meg, pga. komplikasjonar eg får. Men dette er nok meir panikkangst enn nervøsitet, for det er hjertebank, pusteproblem, svimmelhet, prikking i armar, brystet snører seg etc.

Ru sa for 14år siden:

Jeg er husredd, og tildels mørkeredd. For å toppe det hele er jeg mer redd for en øksemorder i boden inne, enn at noen skal bryte seg inn. :himle:
Tannlegetimer ... Det er et kapittel for seg. Mannen må bestille time og ikke si noe før jeg skal dit om jeg ikke skal dø fire ganger på veien.
Nå som jeg er gravid er jeg full av nevroser knyttet til graviditet, men det går nok over.
Høydeskrekk ja, det har jeg også. Også på andres vegne (Knotten på 3-meteren på Stupeskolen var relativt grusomt).

Bergensis sa for 14år siden:

Mørkredd, ja! Eg er veldig mørkredd.