Nessie sa for 14år siden:

Jeg :elsker: sms!!
Jeg sender uhorvelig mange pr dag, og de er sjelden så korte at jeg sender 1 av gangen. :o

Jeg synes det er praktisk og greit, og jeg bruker mye heller det, enn å ta en telefon. :nemlig:

Jeg hater å prate i telefonen og bli avbrutt av noe hele tiden, enten at jeg blir avbrutt av skrikende barn eller noe :gal:, eller at den jeg prater med blir avbrutt. Jeg er ikke veldig glad i å prate i telefon.

Så. Hva foretrekker du?

(Slenger med en poll og jeg!)

Tjorven sa for 14år siden:

Jeg har telefonskrekk, og foretrekker helt klart sms.

Bomull sa for 14år siden:

Jeg foretrekker helt klart meldinger, av samme årsaker som de du nevner.

rine sa for 14år siden:

Bruker mest SMS, men tar telefonen hvis det er noe som blir komplisert å ta via tekstmelding.

Propella sa for 14år siden:

:dulte: :nikker:

Maiden sa for 14år siden:

Foretrekker sms. :jupp:

Nessie sa for 14år siden:

Jeg ringer så og si kun om jeg kjeder meg. :humre:

Mikkeline sa for 14år siden:

Hver til sitt bruk. SMS til relativt korte meldinger, telefon for det som er litt lenger, eller bare mye fjas.

Enhjørning sa for 14år siden:

SMS ja.
Sender mange!
Skal jeg snakke i telefonen, skal jg har god tid til å skravle om alt og ingenting, og det gjør jeg helst med nære venninner.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Av og til er det greit med tlf, men jeg foretrekker sms om jeg ikke skal skravle meg ihjel, for da kan jeg svare i mitt tempo og skrive selv om ungene bråker og diverse. I telefonen må jeg ha fullstendig ro, og det er jo ikke alltid like lett å få til.

Misteri sa for 14år siden:

Jeg fikser noen smser, men blir det flere på rad så ringer jeg istedenfor. Hater å forklare meg på sms, blir så fort rot syns jeg.

Storm sa for 14år siden:

Sms. Jeg ringer nesten aldri noen. Jeg har en venninne som er veldig flink til å ringe innimellom og det er veldig koselig, så henne ringer jeg noen ganger. Ellers beregner jeg oddsen for å bli avbrutt av barnemas som så stor at jeg sjelden ringer noen. Foreldrene mine ringer jeg da.

Vianne Rocher sa for 14år siden:

Telefonprat, så klart! Jeg blir svett av smsing og orker aldri å "sende ferdig". Så mye knøling og tidsbruk for å avtale hvor og når man skal/skal ikke møtes, det tar jo mye lengre tid enn en kort telefonsamtale.

Jeg er veldig dårlig på å ta meg tid til å svare på sms også jeg da. Jeg tenker alltid "den svarer jeg på senere" også går den i glemmeboka, til irritasjon for avsender så klart.

Vianne Rocher sa for 14år siden:

Dessuten eeeelsker jeg å prate da :blabla:

Millen sa for 14år siden:

Noen ganger bruker jeg bare sms og andre ganger ringer jeg, har ikke elsk/hat forhold til noen av de.

Kirsebær sa for 14år siden:

Sender helst sms, men ringer om det er lange avklaringer. Jeg liker ikke å prate i telefonen.

Left sa for 14år siden:

Helt klart!

Tussa sa for 14år siden:

Det spørs kven mottakeren er. Om det er type OK personar ringe eg heller men til sms-venninner foretrekke eg sms, Som til Nessie. ;)

Dixie Diner sa for 14år siden:

Mens vi der inne på telefoner, bruker dere "samtale venter"? Jeg bruker det ikke, snakker jeg med et menneske konsentrerer jeg meg om å snakke ferdig med den personen og SÅ snakke med noen andre etterpå. Venter jeg en viktig telefon sørger jeg selvsagt for å ha linja fri.

Tussa sa for 14år siden:

Eg har jobbtelefon, så eg er avhengig av Samtale venter. Orkar ikkje tanken på at sjefen prøve få tak i meg mens eg skravle med kjæresten eller venninner.

-ea- sa for 14år siden:

sms er greit til korte beskjeder, og når man skal flørte litt med noen. Men jeg blir jo lei av å taste i evigheter, så til slutt ringer jeg. :knegg:

Telefonskrekk, hva er det? :gruble:

Finni sa for 14år siden:

Begge deler takk :) Hvert til sitt bruk.

Sender SMS for krte beskjeder, men ringer om det blir mer å forklare. Liker godt å snakke med folk. Men sender ofte en melding i forkant før jeg ringer, for å forsikre meg om at jeg ikke forstyrrer,

Lenam sa for 14år siden:

Jeg synes egentlig hele telefonen er et pes. :knegg:

Karamell sa for 14år siden:

Sms. :jupp:

Chablis sa for 14år siden:

Sms. Liker ikke å snakke i telefon.

Inagh sa for 14år siden:

Jeg kan ikke fordra å snakke i telefonen. Jeg kvier meg faktisk om jeg må ringe et sted, og tar helst ikke telefonen om den ringer hjemme - altså fasttelefonen, hvor jeg ikke kan se hvem som ringer. Det hender jeg stønner når mobilen ringer. :sparke:

Så - tekstmeldinger er en ting jeg har tatt til meg av hele mitt hjerte. :hjerter:

Retz sa for 14år siden:

Jeg bruker begge deler som et nødvendig verktøy for å gi/motta beskjeder eller stille/svare på spørsmål. Skal jeg svare på en mottatt sms, ringer jeg heller vedkommende hvis svaret er mer omfattende enn 2-3 setninger. Jeg synes det er kjedelig å snakke i telefon, og avbryter gjerne samtalen etter kort tid hvis noen ringer meg.

Observatøren sa for 14år siden:

Før var jeg SMS-dronning og skrev sikkert 40-50 SMS om dagen til forskjellige. Det siste året har jeg knapt klart å svare på de jeg får, og ikke det en gang.

Superior sa for 14år siden:

Det spørs veldig.. Enkelte ting er jeg glad for blir sendt som en sms, andre ting synes jeg en tlf hadde vært hyggeligere. Jeg prøver å være flink selv å faktisk ringe en vennine om jeg vet hun sliter litt, så kan hun ikke gjemme seg bak en sms. Men det er fordi jeg kjenner dem, og vet de setter pris på det.

Mamma er vel den som ringer til meg mest, og da blir jeg helt svett. Svarer jeg ikke på en 6 siders sms, så ringer hun bare for å gjenta alt som stod der. Hun har smily-hikke så alle punktum er en eller annen smily :gal:
Selv om jeg sier "nå må jeg gå" så skjer det ingenting i tale-strømmen... Hun må være den eneste jeg kvier meg for å ringe til eller svare.

Primrose sa for 14år siden:

Jeg har en fortid som super-SMSer. Har moderert meg med årene, men fremdeles sender jeg lettere en SMS enn å ringe.

Candy Darling sa for 14år siden:

Jeg foretrekker SMS, rett og slett fordi at man da kan svare når det passer og ikke sette hele livet på hold. Men jeg har ikke noe problem med å ringe, altså.

Det jeg merker er vanskeligst, er å avslutte samtalen. Det blir liksom flere minutter med jaja, vi får nå snakkes, mhm, jaja, vi tar det på en lunsj, jah, mhm.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Åh ja! Jeg hater å avslutte samtaler, det blir nesten alltid litt sånn kunstig uansett hvem det er, ellers så begynner man på'an igjen flere ganger. Når jeg snakker med mamma er det sånn; vi sier hadet og "ja, du, hør nå her" og så snakker vi i et kvarter til, og plutselig er det gått en time.
Og så er det jo noen som ikke bryr seg om man sier man har det travelt og må legge på, det kan være litt slitsomt. Om jeg snakker i tlf med ei venninne og hun sier "nei nå må jeg gå" så avslutter jeg samtalen rimelig kjapt.

Che sa for 14år siden:

Jeg er veldig glad i å prate - både i telefonen og i virkeligheten, men jeg hater å ta initiativ til å ringe. Jeg har rett og slett angst for at jeg enten forstyrrer eller at andre ikke vil prate med meg...eller noe annet.
SMS derimot er jeg ivrig på. Jeg tror kanskje mye henger igjen fra da å snakke med noen på mobil var på grensa til galskap. - med tanke på prisen..

Best av alt liker jeg å prate med folk sånn ekte da...

Fibi sa for 14år siden:

Jeg sender som regel SMS, men om jeg må ha svar rimelig kjapt, eller med en gang, så ringer jeg heller. Da slipper jeg å lure på om personen har mottatt meldingen eller ikke.

Trulte sa for 14år siden:

Jeg ringer helst mannen. Men andre sms'er jeg. Ikke glad i telefonen. Har ikke lyst å bruke tiden min der.

shute sa for 14år siden:

SMS. Jeg ringer vel egentlig aldri noen andre enn kona "bare for å prate" (og setter ikke nevneverdig pris på at andre gjør det heller).

Hender jeg ringer et par-tre stykker jeg kjenner ved spørsmål om ting, siden de er kroniske på å drive og sjekke sms bare av og til og slikt. Det har jeg ingen forståelse for. :cool:

Divine sa for 14år siden:

Jeg liker ikke å prate i telefonen, og gjør det minst mulig. Så sms er en fantastisk oppfinnelse.

Carrera sa for 14år siden:

Sms til pjatt, og telefon til samtaler.

Esme sa for 14år siden:

Jeg liker SMS for korte beskjeder men om det går frem og tilbake flere SMS-er så ringer jeg heller.

Og så avtaler jeg langskravltelefonsamtaler med venninner via SMS.

Morella sa for 14år siden:

Det kommer helt ann på hvem jeg skal kontakte. Noen liker jeg veldig godt å snakke i tlf. med, andre synes jeg det er greit å sende sms til. Også kommer det kanskje litt ann på hva budskapet er.

Noba sa for 14år siden:

Jeg kan ikke fordra å snakke i telefonen så jeg sender heller milelange smser enn å ringe.

lillamamma sa for 14år siden:

Helt klart sms.
Misliker ikke å snakke i tlf, men syns det er så kjedelig...til og med venninneskravling prøver jeg å unngå på telefon. Elsker å skravle "live" da.
Det verste jeg vet er når noen jeg ikke har møtt på en stund ringer og begynner samtalen med: "Heeei, hvordan gåååår det?" Da vet jeg er jeg er stuck i telefon lenger enn jeg ønsker.

Ekorn sa for 14år siden:

Jeg foretrekker telefonprat. Å skrive SMS er uhorvelig kjedelig.

Malama sa for 14år siden:

Alt til sitt ruk. sms til korte beskjeder, eller til folk som er på jobb, ringe for å skravle med mamma. På høytaler, så Knerten får snakke med mormor. Da er han ikke en som avbryter, men deltar.

Bluen sa for 14år siden:

Definitivt SMS, ja. Jeg har noe sånt som tre utgående telefonsamtaler i måneden. :flau:

Ru sa for 14år siden:

Jeg jobber i kontorlandskap og har derfor telefonen på stille. På vei hjem legger jeg telefonen i vesken eller jakkelommen, fortsatt på stille, og er derfor relativt vanskelig å få tak i resten av dagen ettersom jeg glemmer hele telefondritten.
Jeg bruker en god del SMS, jeg kan ikke fordra å snakke lenge i telefonen (svigermor er god på det - jeg blir helt svett i ørene!), men aller helst bruker jeg ingen av delene.
Jeg prøver forresten å bli flinkere å Skype.
På jobb bruker jeg mest communicator. Ikke minst fordi jeg da har logg. :moahaha:

Maverick sa for 14år siden:

Ah, jeg snakker i telefon heeeele tiden omtrent, så de gangene jeg slipper unna med SMS er jeg veldig glad. Private ting går hovedsakelig på SMS, bortsett fra en gang i ny og ne hvor det er koselig å småskravle lenge.

Senna sa for 14år siden:

SMS er en helt fantastisk oppfinnelse for meg som ikke liker å snakke i telefonen.:nikker:

Nessie sa for 14år siden:

Jeg har ikke telefonskrekk liksom, og da jeg var i jobb prata jeg så klart i telefonen. Og har ingen problemer med å ringe folk, både ukjente og kjente. Men sånn i privaten synes jeg sms er mer praktisk. ;)

Vi har forøvrig nummervisning på hustelefonen - og jeg tar ikke alltid tlf når jeg ser svigers ringer nei.. :sparke:

Tåtti sa for 14år siden:

Snakke i telefon? :tullerdu:

Jeg har 20 gratis ringeminutter i måneden i mitt abonnement. Aldri brukt opp.

leliane sa for 14år siden:

Jeg må medgi at jeg også fortrekker sms, men ser at det går på bekostning av det å holde kontakt med familie og venner som bor langt borte. Jeg er uhyggelig dårlig på å ta oppdateringstelefoner, og det har bare blitt verre etter hvert som sms er blitt mer vanlig.

Men når det blir mye frem og tilbake om praktiske ting på sms, da slår jeg nummeret, altså. Det blir liksom for dumt å bruke ørti meldinger for å avklare noe som kunne blitt avtalt på ett minutt på telefonen.

Stellebord sa for 14år siden:

Ja, takk - begge deler. :nemlig: Jeg skravler lett en time i telefonen, men setter også pris på SMS.

Ema sa for 14år siden:

Telefonprat. :nikker: Jeg synes det er utrolig kjedelig å skrive en sms, forklare og styre via sms tar for lang tid.

Guava sa for 14år siden:

Det kommer helt an på hva som skal sies. Jeg kan ikke fordra å tekste fram og tilbake i evigheter. Det er utrolig kjedelig og tar masse tid. Jeg opplever ofte at det å ta en kjapp telefon er mer effektivt og jeg foretrekker også det selv.

Er det ting jeg virkelig ønsker å snakke skikkelig med noen om så hender det at jeg sender en SMS og spør om det passer at jeg ringer og evt. når det passer.
Å ta lengre samtaler og litt mer nære ting over SMS er unaturlig for min del. Jeg føler at mye kommunikasjon går tapt når det skal skrives kortfattet på mobil.

Nessie sa for 14år siden:

Jeg elsker å føre "samtale-sms`er" med mine venner. :love:
:humre:

jane sa for 14år siden:

Jeg misliker sterkt å snakke i telefonen. Sms er greit nok det, til korte beskjeder.

Turte sa for 14år siden:

SMS, definitivt. :nemlig:

safran sa for 14år siden:

Jeg foretrekker sms, fordi jeg hater å snakke i telefonen. Jeg blir ør og får vondt i hodet, uansett om jeg bruker handfree eller ei. Dessuten er det lettere å være konsis på sms, og jeg slipper å få så mye vissvass fra enkelte.
Det hører kanskje med til historien at jeg har en jobb som er preget av veldig mange samtaler hver dag?

Strå sa for 14år siden:

Jeg er også litt der. Dermed får jeg purreSMSer relativt ofte. Jeg tenker at hvis folk virkelig vil ha svar så får de ringe. Det blir likevel en del SMSer sendt fra meg med korte beskjeder. Lange SMSer hater jeg. Får jeg sånne som kommer i to sendinger tenker jeg at vedkommende egentlig er lat som ikke gidder snakke med meg. Når det er sagt, er jeg ikke kjent for å være den som prater og prater i telefonen, jeg vet at jeg av og til er for rask til å si hadet :o

Kate sa for 14år siden:

Bruker begge deler som det passer seg, men jeg er ei skravlebøtte, så jeg ringer nok mer enn jeg sms`er..

Jessica sa for 14år siden:

:ja:

Crimina sa for 14år siden:

Som om jeg skulle skrevet det selv. :)

Sola sa for 14år siden:

Jeg liker å prate i telefonen med folk jeg kjenner. SMS liker jeg godt bl.a. fordi jeg da kan bla opp igjen å kontrollere feks. sted og klokkeslett for avtaler. Feks. veldig greit i forhold til ungenes fotballkamper. :nikker:

Bokormen sa for 14år siden:

SMS! Jeg kan ikke ha telefonen på meg på jobb, og jeg hater å ha masse ubesvarte anrop på ettermiddagen, og så viser det seg at det bare var svada som folk like gjerne kunne skrevet i en melding.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Åjaa det er det verste jeg også vet! Når jeg ikke kan ta tlf pga. unger som maser eller annet, og folk ringer og ringer og ringer, og så er det feks. "har du lyst å gå på kino i helgen?" eller lignende. Hvis de hadde skrevet en sms til meg hadde jeg svart med en gang, for det kan jeg gjøre uten å tenke på bråk rundt meg osv.

iBam sa for 14år siden:

SMS, by far. Er ikke noe tlf menneske. Tror jeg ble litt mettet på tlfprating i tenårene :rolls: ;)

krystallklart sa for 14år siden:

Liker ikke og skrive SMS, eller noe annet egentlig, så jeg ringer for det meste. :nemlig:

Bille sa for 14år siden:

Jeg liker heller ikke å snakke i telefonen, men jeg har vel ikke telefonskrekk tror jeg. Eller, hvordan definerer dere telefonskrekk?

Og dere som ikke liker å snakke i telefonen eller har telefonskrekk - hvordan gjør dere det på jobb? Jeg må innrømme at det blir en del mailing i stedet for telefonsamtaler selv om sistnevnte som regel er mest effektivt for å få klarert ut ting. :sparke:

Guttemammis sa for 14år siden:

Samme forhold til begge, gjør det som er praktisk der og da. :nemlig:

Hulda sa for 14år siden:

Foretrekker sms, men noen ganger er det mye enklere å ringe.

Hondacrv sa for 14år siden:

Meldingar er fantastisk!

lijander sa for 14år siden:

SMS. Synes det er enkelt og greit. Dessuten har jeg ingen begrensning på hvis mange SMS, betaler 300 i mnd for å ha det inkludert. Tipper jeg tjener masse på det ja. Hehe.

Gwen sa for 14år siden:

SMS. :nemlig:

Jeg skriver og jobben betaler...

Siwa sa for 14år siden:

Jeg synes SMS er upersonlig, så jeg foretrekker telefonprat :)

Luvi sa for 14år siden:

Foretrekker absolutt sms, liker veldig dårlig å prate i tlf.

Embriksmamma sa for 14år siden:

Foretrekker sms :nikker:

Katinka sa for 14år siden:

Telefonskrekk har jeg ikke, men det blir mest sms. Det vil si - hvis det blir lange sms-samtaler ringer jeg til slutt opp fordi tommelen verker. (Nei, jeg fikser ikke forkortelser.)

Nin sa for 14år siden:

Jeg liker ikke telefoner, enkelt og greit. Liker verken å prate i telefonene eller å skrive og sende meldinger. Jeg ringer kun nødvendige telefoner og sender kun nødvendige meldinger, ringer aldri for å "koseprate" med folk.

Hadde det ikke vært for at man "må" være tilgjengelig til enhver tid så hadde jeg muligens valgt bort hele saken.