Og hva deler dere ikke?
Jeg har tenkt litt over mitt nettbruk og kommet frem til at jeg får mer en jeg gir. Jeg er veldig rask med å spørre om tips og råd, og om ting jeg lurer på. Jeg får fine svar og tar det som oftest til meg. Om kaken min blir mislykket når jeg har prøvd rådene deres, så klandrer jeg ingen. :knegg:
Har jeg råd og tips så deler jeg tilbake.
Jeg er en racer til å diskutere irl, men holder meg ofte borte fra heftige diskusjoner pga. at jeg er treg med å formulere meg skriftlig, og diskusjonene har ofte et tempo jeg ikke har sjanse til å følge opp.
Jeg har delt lite ang. samlivsbruddet.Det er sårbart og vondt, så komplisert at jeg orker ikke. Jeg delte min bror sin sykdom, og pappa og mommos dødfall og satte enormt pris på trøst og gode ord fra dere. Det var utrolig vondt det også, men på en annen måte. Jeg trodde ikke jeg noen gang skulle gråte over svar eller prikker på et forum, men det har jeg altså gjort. Det ga meg uendelig mye å vite at dere følte med meg.
Jeg føler jeg deler en del.
Jeg deler ikke så mye om forholdet med mannen min kanskje, men det kommer vel av at vi stort sett har det fint.
Men jeg følte at jeg delte mye med dere her inne da jeg mistet.
Jeg kjenner av og til at jeg kunne tenkt meg å starte på nytt her inne pga gjennkjennelsesfaktorene, men men...
Av og til har jeg dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke har nok å gi tilbake i forhold til det jeg har fått. Men jeg prøver så godt jeg kan når jeg er her inne. Men anerkjenner at tiden her inne blir mer knapp nå som jeg har ei lita ei å passe på.
Jeg har noen veldig klare grenser. (Tro det eller ei. :knegg:)
Jeg deler ingenting om sex.
Jeg deler ca ingenting om jeg skulle finne på å krangle med min kjære.
Jeg forteller ikke hva jeg skammer meg over som regel.
Derimot deler jeg frustrasjoner temmelig hemningsløst, også er jeg veldig effektiv på å publisere om jeg skulle slumpe til å få til noe bra eller være flink til ett eller annet.
Synspunkter deler jeg også. Jeg har en naturlig helling mot at jeg tar for gitt at alle lurer på hva akkurat jeg mener. :rødme:
Jeg tror jeg er en sånn som er litt slitsom til tider ja. Men det er greit - dere kan jo bare legge meg på ignoreringslista. :nemlig:
Jeg deler ikke mye personlig og engasjerer meg vanligvis ikke i personlige tråder, noen unntak her og der, men har ikke kapasitet til å følge opp det folk skriver om. Jeg virker kanskje ufølsom? Jeg vet ikke.
Jeg deler ingenting jeg ikke kunne delt med (nesten) hvem som helst. Ikke i innlegg, - uansett nivå - ikke i prikker, ikke i pm. Jeg tenker at alt jeg skriver må tåle å bli offentliggjort, og jeg må kunne stå for det i alle sammenhenger.
Jeg deler heller ikke info om familien min, unntatt helt uskyldige saker. Ønsker jeg råd, tilbakemeldiger, utveksling av mer personlige erfaringer eller å formidle vanskelige hendelser/tanker/følelser, så bruker jeg venner. Mulig jeg hadde vurdert å bruke forum hvis jeg ikke hadde hatt venner, da.
Jeg engasjerer meg vanligvis heller ikke i veldig personlige tråder, selv om det hender.
Jeg deler med omhu. Jeg deler ikke om sex og mer private ting som berører mannen min. Jeg deler med enn gjerne mine innerste tanker om visse ting og viser nå kort jeg holdt tett til brystet tidligere. Ting jeg er komfortabel med, altså, fordi jeg er mer komfortabel med dere.
Jeg merker at jeg har et enormt behov for å dele om dagene mine med mellomsøster, det er så mye jeg har lyst å si, trenger å si, som jeg ønsker hjelp med og som jeg føler jeg må få ut der, sånn at andre skjønner hvordan det er å dele hus med mellomsøster.
Samtidig føler jeg at informasjonen er så sensitiv og at jeg av hensyn til henne burde la vær, evt. fjerne teksten når tråden dør ut. En ting er å si det, en annen ting er å ha det nedskrevet for alltid. Jeg merker uansett at behovet mitt for å dele ting om henne bare vokser, og når jeg sier noe til barnehageansatte som spør, eller skriver noe her inne, får jeg dårlig samvittighet. Har jeg ingenting positivt å si, liksom?
Jeg tror jeg er en forholdsvis åpen person. Ikke annerledes i rl enn på nett. Så jeg tror jeg deler ganske mye. Ihvertfall med den skaren jeg føler jeg har kjent lengst her inne.
Men ting som angår andre enn meg selv er jeg forsiktig med å prate om.
Jeg deler ikke mer enn det jeg kan tåle at naboen leser. Derfor raljerer jeg ikke over dumme naboer og teite nabounger enn jeg kunne sagt direkte til dem, f.eks.
Jeg er varierende anonym, og er sikkert ikke vanskelig å finne om man går inn for det.
Jeg var langt mindre kritisk før i tiden, men da var det jo stort sett bare meg selv det gikk i. Med mann og barn må man ta mer hensyn, ikke minst fordi de selv har rett til å bestemme hva som skal stå om den på internettet.
Generelt fjas og kjas er selvsagt ok, men om jeg har problemer med mannen i mitt liv tar jeg det heller med ham enn med nettet.
Jeg deler veldig mye, som den gangen jeg fortalte om at jeg prøvde å ligge meg til en bedre jobb, men tok feil av sjefen og vaktmesteren fordi jeg var så sinnsykt full. Men jeg holder det til M2 da, så det er jo ingen fare sånn sett. :blånn:
Det tror jeg er nokså lite og upersonlig i grunnen. Ikke er jeg noen storskravler på nett heller så da må jeg bare ta til takke med rollen som anonym forumbruker. Det er greit det.
Det har jeg rett og slett ikke noen overordnet policy for, jeg vurderer fra posting til posting. Det hender jeg skriver innlegg som jeg ikke poster, fordi gjennomlesing gir meg en for stor oversharing-følelse.
Jeg forsøker generelt å unngå ting som kan sette mine kjære i et dårlig lys, altså ting de har sagt/gjort/ment som setter de burde være flaue over. For å ta et eksempel så har jeg hatt ett innlegg om hvor fantastisk mye bedre det går på skolen for eldstemann. Det koster meg null å si at hun har lærevansker, det er ikke noe hun trenger å være flau for. Men jeg hadde ikke skrevet innlegg om at hun feks pilte seg i nesen og spiste det hun plukket ut, eller tilsvarende (fryktelig tenkt eksempel, altså!).
Mht mannen så er jeg genrelt lite utleverende. Jeg kan snakke i generelle vendinger og rundt grøten om tema, men utleverer ikke detaljer. Tilsvarende gjelder vel om andre jeg kjenner også. Da blir det i såtilfelle mer generelt og lett omskrevet enn virkeligheten.
Om meg selv er det lettere å vite hva som er ok å dele eller ikke, iom at det er jeg som skriver.
Jeg vurderte i begynnelsen å gjøre meg mer anonym med å bytte om litt på alder og kjønn på ungene, utelate det faktum at de er adoptert osv, men så tenkte jeg at det gadd jeg virkelig ikke, det er atskillig mindre krevende å forholde seg til sannheten og kun dele det man er komfortabel med at andre vet.
Jeg tror ikke jeg deler mer enn jeg hadde delt i et stort rom med fremmede mennesker, det er bare det at i et stort rom med fremmede mennesker så får man sjelden anledning til å stå opp å diskutere alle de tingene som diskuteres her. ;)
Jeg gjør som Ru her på den åpne delen av forumet (og i M2): deler det samme her som jeg kan dele med naboen. Sextråder svarer jeg på veldig generelt, og det kunne aldri falt meg inn å utlevere mannen min. Jeg kan godt skrive at vi har hyppig sex og har et supert sexliv, men det kunne jeg også delt med de fleste, tror jeg. :gruble:
Jeg viser aldri bilder av meg eller familien min (jeg viste et bilde av meg selv den gang det var 50 medl. i M2 og slettet etter noen timer), omtaler ingen ved navn og forteller ikke hvor jeg bor.
På den lukkede delen av forumet deler jeg mye mer, både i skrift og bilder.
I åpne forum tenker jeg på hva jeg deler. At det er ting jeg kan fortelle "alle", eller ikke er til skade hvis "feil" person leser. Ting som jeg gjerne vil holde litt mer for meg selv ligger kortere tid på nett og på lukkede fora. Og det mest personlige/vanskelige holder jeg til noen få.
Når først ting blir offisielt utenfor huset fire vegger er jeg en som deler mye, for de som gidder å høre på maset mitt. Jeg liker ikke å gruble på ting alene, så jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger. Både på nett, og blant familie, venner og kollegaer.
På forumet deler jeg ting som jeg kan dele med de fleste. Private ting som mitt sexliv deler jeg ikke. Mine nærmeste deler jeg ikke med noen ute på forumet. Jeg kan skrive litt om det i bloggen min der bare noen har tilgang. Er også forsiktig der.
Jeg deler om kreften min på medlemsområdet. Har flyttet den tråden inn på M2 nå.
Det å få dele på forumet når livet er så tøft som mitt er godt. Jeg har stor glede av det her jeg sitter og er sliten av kreftbehandlinger. Forumet er alltid tilgjengelig. Jeg kan bruke det når jeg føler for det og har behov for å si noe, og jeg kan engasjere meg i andre også. Det er også godt.
:klemme:
Enig med deg at det er godt å dele det som er tøft (selvsagt er det du strever med verre enn mitt). Det er "alltid" noen tilgjengelig når ting hoper seg opp, og andre venner ikke er tilgjengelig i det øyeblikket IRL.
Er kanskje ikke så flink til å engasjere meg i andre på nett for tida, men prøver å bidra når jeg kan.
Først delte jeg lite, så oppdaget jeg bloggene og delte litt for mye (ut i fra min egen grense) og nå deler jeg slik at jeg føler meg komfortabel med det.
Jeg deler heller ikke noe jeg er ukomfortabel med at mamma og naboen veit....nå er kanskje min terskel på det ganske andeledes en hos mange, men jeg er rimelig åpen- også om hvem jeg er osv, men det er mye jeg ikke deler.
Jeg deler lite av min manns og ungenes privatsfære. Og ikke uten at de er "med" de vet om jeg legger ut skryte bilder etc. Jeg deler vel egentlig ikke det jeg oppfatter som privat.
Jeg har opplevd at det i en perjode var lettere å "snakke" her en i rl. fordi ting var veldig vanskelig, da var det uvurderlig ,selv om det kanskje var lite i forhold til mange så føltes det veldig utleverende for meg , men samtidig trygt det var som sakt ikke noe jeg ikke delte i rl. men følelsene rundt var kanskje vanskeligere å sette ord på der.
Siden jeg er så pass åpen kan ev. nett troll renne meg i ræven.... so what de får ikke noe info som ingen andre vet så hvem bryr seg om jeg fantaserer om uklekkede uglekyllinger etc.
.jpg)
