Skremmern sa for 17år siden:

Jeg synes, generelt sett, at det er mye klaging over syke unger på forum. Det betyr ikke at det ikke er lov å kvitte seg med frustrasjon, altså, men det kan bli litt mye i blant.

Sitron sa for 17år siden:

:dulte: (dette må ikke bli en vane, altså)

cora sa for 17år siden:

Javel? I forhold til andre befolkningsgrupper?

Jeg er dessverre en sutrer, og har en tendens til å fokusere på det som ikke går så bra.

Candy Darling sa for 17år siden:

Jeg synes nordmenn generelt klager lite, men sutrer mye. Nordmenn har generelt ikke vett på å sende maten tilbake når den smaker joggesko, de godtar det utroligste på kundeservice, og får det de fortjener.

Men så kan de sitte i timesvis og sutre over at naboen har fått litt for høy hekk, slik at stemorsblomstene får for lite sol.

:generaliserer:

kie sa for 17år siden:

Samtidig er vel kanskje alternativet en mor som går og biter tenna sammen og er den mest tålmodige gjennom hele dagen og allikevel ikke har en eneste liten ventil der hun bare kan hyle "aaaargh".

Forum fungerer nok ofte som en ventil når det gjelder sånne småting. Jeg synes det virker litt skumlere med de som ikke har noen ventil i det hele tatt, men bare har et hyl som gradvis bygger seg opp innvendig mens de på utsiden er rene polyanna-figurer. Det er de som klikker til slutt. dramatisk

Klart det kan bli mye i disse influensatider.

På den annen side. De som bare lar fasaden være synlig i kontakt med andre er som regel lite nær. Altså; jeg tar det som et kompliment og en tillitserklæring når folk lar meg slippe forbi fasaden og viser meg hvordan de egentlig har det. De smiler kanskje og er blide og akk så positive overfor butikkdamer, barnehagepersonale, jobbkolleger, naboer osv. Men et sted lar de masken falle litt og sier som sant er at de er møkk lei og egentlig har mest lyst til å levere mann og barn på døra til svigermor og selv dra til varmere strøk og finne seg en fyrrig elsker. Jeg føler meg i grunnen litt priviligert når jeg får innblikk i hvordan folk egentlig har det fremfor den avmålte greia der fasaden kommer i veien.

Når det gjelder klaging så synes jeg faktisk at det er noen som får det til på en morsom måte også. Selv i sytingen skriver de med såpass humor og selvironi at det blir greit å lese. Eller så sårbart og ærlig at det rører ved en.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg syns det er litt rart at det er enten eller. Jeg klager lite. Om noen spør meg hvordan jeg har deg så svarer jeg generelt bra og jeg har det generelt bra. Er jeg sliten, så sier jeg at jeg er det, uten å dvele noe mer ved det. Det går fint an å ha et realistisk syn på sin tilværelse uten å skulle grave seg ned i driten og syns synd på seg selv om man har litt motgang. Snakker nå ikke om de som virkelig opplever kriser altså, der har jeg ennå ikke vært og kan ikke sette meg helt inn i det.

Elin sa for 17år siden:

Etter nær 15 år i servicebransjen i Norge er ikke dette mitt inntrykk. Nordmenn vet absolutt å klage for seg, og begynner sakte men sikkert å nærme seg amerikanere med å være rimelig snar med å hevde "hva de har KRAV på" med alt det er verdt av ufin og barnslig oppførsel, hvor det er om å poengtere hvor liten egen skyld man har i elendigheten, og mengden av saksøkelser øker for hvert år som går, så det er vel kanskje blitt litt "trendy" å syte, klage og kreve blantn nordmenn og.

"Dette smakte faen meg dritt!" ( Helt vanlig dagligdags kommentar fra nordmenn.)

"Jeg SKAL ha!" (gjerne med samme uttrykk om munnen som min halvtannet-åring har om munnen dersom hun ikke får viljen sin....)

"Det er din jobb å ordne det opp for meg"

"Det er verst for deg om jeg ikke rekker siste ferja hjem! Det er ikke min skyld at vi er forsinket!"

"Fy fader det er dårlig assa!" (Det absolutt mest brukte uttrykk blant flypassasjerer ... mer brukt enn "takk" og "ha det bra".

"om ikke bagasjen min kommer med så er det DIN skyld!"

"Jeg har krav på leiebil, hotell og mat!"

"Jeg nekter å sitte så trangt. Jeg har vondt i beinet"

Jeg kunne skrive bok om verre episoder, men det er episoder som til og med har endt opp i retts-apparatet, så jeg lar være.

Skremmern sa for 17år siden:

Lurer på hvordan folk klarte seg før forum-tiden.

kie sa for 17år siden:

Forum er vel ikke nødvendigvis den eneste mulige ventilen. Men en veldig ok og tilgjengelig en når man f.eks. er innesperret med syke barn.

kie sa for 17år siden:

Klaging til venninner over telefonen mens barna hører på i bakgrunnen er det jo fortsatt en del som bruker. Selv om jeg personlig foretrekker at barna ikke får med seg enhver utblåsning som går på dem selv.

Skremmern sa for 17år siden:

Ja, ingen tvil om det og jeg synes ikke det er noe negativt med det, bortsett fra at det kan bli i overkant mye av det.

kie sa for 17år siden:

Jeg er ikke akkurat uenig. Det hender det blir en del scrolling forbi. Og jeg håper at andre uinteresserte også har vett på å scrolle forbi mine utblåsninger om de allerede er mettet av slikt når jeg poster mine greier. Noen ganger er det jo selve skrivingen som er ventilen. Ikke nødvendigvis at alle skal lese og kommentere det.

Skremmern sa for 17år siden:

Man skiller jo litt. Jeg lufter ut frustrasjon som (nesten) alle andre i blant, selv om det kanskje handler om annet enn syke unger. Men hos noen går det igjen, og det er mye sutring (og gjentaking), om noe som i mine øyne er bagatellmessig.

Miss Norway sa for 17år siden:

Vet du Elin, det har du nok på mange måter rett i. Fikk helt flashback tilbake til diverse flyturer :grøsser: - nordmenn (kanskje spesielt i utlandet) kan virkelig være grusomt ufine. Selv om alle nasjonaliteter nok har sine særegenheter er nordmenns etter hvert blitt ganske usjarmerende. Synes jeg da.

kie sa for 17år siden:

Noen har kanskje en generelt sutrete måte å være på.

Skremmern sa for 17år siden:

Sant.

Jessica sa for 17år siden:

Dette er jeg enig med deg i. Selvfølgelig finns det alle varianter, men jeg har sett en del på svensketur.

Verstingene er pensjonister fra Oslo (muligens Bærum, utifra dialekt). De har oppført seg svært nedlatende mot svenskene som står i kassa. Jeg har skjemtes av å være nordmann til tider....

Mandarin sa for 17år siden:

Nei vet du hva , jeg synes virkelig man skal få lov å sutre så mye man vil her jeg. Så får de som irriterer seg over det gå i en annen tråd å kikke i stedet.
:nemlig:

Sutrer.

Sitron sa for 17år siden:

Disse stemmer nok Frp. :nemlig:

Kate sa for 17år siden:

Jeg føler ikke at jeg klager. Jeg henger meg ikke opp i småting, men dersom jeg har problemer eller har det vanskelig så snakker jeg med noen om det. jeg føler jeg har opplevd såpass mye motgang i livet mitt, at jeg ikke "klager", men heller søker råd dersom jeg trenger det.

Elin sa for 17år siden:

:knegg:

Ja, de også antakeligvis.... I tillegg til de som leser Se&Hør.

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg synes det blir feil å hive oppi "sutrebåsen" de som klager over tilsynelatende bagateller etter å ha opplevd veldig traumatiske ting - tsunamioverlevende og flyktninger fra krigsherjede land som klager over innkvarteringen og slikt. Jeg tror en av grunnene til at man opplever at en del i slike situasjoner klager voldsomt og høylytt over småting, er at småtingene er de eneste de føler at de har ord og krefter til å klage over. Man kan ikke sette ord på følelsene man har etter å ha sett hele familier bli slaktet ned eller tatt av en flodbølge, og selv overlevd (man vil kanskje helst ikke tenke på de følelsene i det hele tatt), men man kan sette ord på det å ha en vond seng eller få kjip mat eller bli innkvartert på et trangt og ukoselig rom. Det vitner om veldig mangel på innlevelse å klassifisere disse på samme måte som bortskjemte og uoppdragne charterturister.

safran sa for 17år siden:

Djiiz, du kan sannelig det å henge deg opp, Elin. :rolleyes: Men du skal ikke se bort fra at du har rett. Nordmenn på chartertur og nordmenn på svenskehandel er på ingen måte representativt for den generelle norske befolkning. Der finner du mye white trash. :knegg: :generaliserer med brannfakkel:

Candy Darling sa for 17år siden:

Ja, det er mulig Dette er ikke min erfaring, men så er jeg sjelden i slike sammehenger. :åndsnobb:

Imidlertid har jeg brutt ganske upassende ut i latter da noen av mine medspisegjester har smilt strålende og takk-det-var-bra-ete til servitørens spørsmål - etter nettopp å ha sutret over at det knapt var spiselig. :rolleyes:

safran sa for 17år siden:

Har du ikke sett charterfeber? :blond:

Fluke sa for 17år siden:

Det der kunne jeg funnet på å gjøre, fordi jeg ikke orket å begi meg inn på en lengre forklaring om hvorfor jeg ikke likte maten. :flau:
Og hva kan servitøren gjøre med at jeg ikke liker maten? Jeg spiser jo vanligvis sammen med noen andre, og ønsker sånn sett ikke ny mat for da blir jeg jo sittende og spise lenge etter at de andre er ferdige.

Pope sa for 17år siden:

Vel, på et forum for foreldre så er vel ikke det så rart ;)

Selv er jeg en klager---- akk og stønn, og klart det er for å få oppmerksomhet. :D Jeg synes det er godt å få høre noen postive ord når jeg selv bare er negativ. Det gjør hvertfall meg godt å få sympati fra andre.

Jeg klager over hodepiner, syke barn, vond rygg osv.
og der fikk jeg klaget litt til....

Elin sa for 17år siden:

Hva er det du sutrer om da? :knegg: Hvem har sagt at jeg snakker om nordmenn på chartertur???:confused:

Norske forretnings-menn/kvinner er absolutt verst i klassen. De syter og sutrer og mange av dem er konstant "morgengretne". De har betalt for en dyrere billett enn folk flest, og med den billetten så tror enkelte at de egentlig har kjøpt selskapet.

Ola og Kari som skal til Gran Canaria klager sjelden, for det er kjempe-happy bare de får øl og peanøtter de, også gleder de seg kjempe-masse fordi de skal til Syden! :nikker: Det er mye fordommer mot folk som reiser på charter, svenskehandel, leser Se&Hør forstår jeg.....:rolleyes:

Og forøvrig var det ikke meg som nevnte nordmenn på svenskehandel.

Elin sa for 17år siden:

Jeg mangler innlevelse.....
Jo, jeg sier takk for den! For det vet du spesiellt mye om, Skilpadda....
Jeg tror jeg har jobbet såpass mye med folk av forskjellige slag i svært forskjellige situasjoner, slik at jeg vet hva som er forskjell på sytepaver og folk som opptrer annerledes og irrasjonelt pga. traumer og kriser. Jeg har ganske god erfaring med krise-håndtering faktisk.

Ru sa for 17år siden:

Min erfaring, fra de siste par dagene, er at folk som jobber i serviceyrker selv kan være VELDIG sutrete og flinke til å klage.
De har nemlig lov ettersom de jo jobber med service selv, og andre klager til dem.
:himle:

Ru sa for 17år siden:

Da synes jeg at du bør se på tsunami-uttalelsen din en gang til.

Elin sa for 17år siden:

Den skal jeg være med på, og de gangene jeg opplever det, ja da er jeg førstemann til å si fra eller rett og slett spør hvorfor vedkommende er grinete.
Enkelte vet nemlig ikke når de bør slutte i jobben sin, men blir av gammel vane, god lønn osv.

Det er også fryktelig slitsomt å jobbe sammen med slike som du her viser til, for man føler hele tiden at man må gå bak dem og "rette opp inntrykket" pga. at vedkommende ikke vet hva service-innstilling er lenger, og man blir redd for at gjesten/kunden skal tro at alle i selskapet er slik som den sutrete medarbeideren.

safran sa for 17år siden:

Vel, det fins sikkert masse blærete, selvhøytidelige bisnissnordmenn i utlandet. Og masse fulle, teite og frekke charterturister. Selv om du kanskje har sett endel av disse gjennom mange år, så betyr det da ikke at disse er representative for nordmenn generelt.

Ru sa for 17år siden:

Jeg har jobbet med service selv, og vet hvor irriterende slik folk er.

(Det beste jeg hørte på en tidligere arbeidsplass, var en som klaget over hvor mye negativt hun hørte ifb. med jobben. Hun jobbet på en Complaint-avdeling, tydeligvis rett dame på rett sted :rofl: )

Elin sa for 17år siden:

Jeg ser ikke bort i fra Lille Ru, at det var sytepaver som uttalte seg i Thailand, til tross for at de nettopp hadde vært vitne til og opplevd noe forferdelig.

Jeg kan gi flere groteske eksempler på folks manglende medfølelse og empati for andres kriser og sorg fra jobben min, men jeg gidder rett og slett ikke, for når jeg blir beskyldt (ikke du!) for å ikke ha innlevelse osv. da holder det for meg.

Elin sa for 17år siden:

Norske forretningsmenn i Norge, safran. Ikke i utlandet, selv om jeg ikke tror de er så mye bedre.

Jeg sier ikke at det er representativt for nordmenn generellt, for sutringen/klagingen øker overalt, ikke bare i Norge, men som ansatt i en bransje som står for hogg til stadighet og som virkelig får på pukkelen dersom det er det minste lille å klage på, så får vi også tilbakemeldinger gjennom trening og kursing på utviklingen i samfunnet. Nordmenn BLIR mer kravstore, de klager mer og oftere i takt med at vi får det bedre og bedre her i landet, og bunken med erstatningskrav og klager fra kunder er økende innen alle sektorer i reiselivet. Det er ikke fordi servicen blir dårligere og dårligere overalt, tvert i mot, ettersom service snart er den eneste målbare forskjellen på mange produkter/tjenester.

Nordmenn er på generell basis sutrete over bagateller som man ikke kan få gjort noe med, mer enn mange andre. Vi sutrer over dårlig vær, vi sutrer over forsinkelser, vi sutrer over folk som ikke kan kjøre bil (men er livredde for å bruke hornet...), vi sutrer over dårlig utvalg i matbutikkene (til tross for at det er en myte at det er dårlig utvalg i norske matvarebutikker), vi sutrer over høye bensinpriser men fortsetter å kjøre bil, vi sutrer over høye strømpriser til tross for at de er lave sammenlignet med andre steder i verden, vi sutrer over dyre flypriser til tross for at prisene er lavere enn de var for 15 år siden, vi sutrer over høye boligpriser til tross for at vi kan kjøpe oss palass til en slikk og ingenting i forhold til folk som bor i overbefolkede områder på kontinentet, vi sutrer til og med jammen meg over ordningene i forbindelse med svangerskap og fødselspermisjon!!!

Sutringen vår stikker kanskje ikke så dypt, men jeg synes man skal ha det i bakhodet....

Og i takt med at folk stiller høyere krav til service, så må også servicebedrifter hele tiden være i forkant og forsøke å forhindre opptrinn, og trene på klage/sutre/gnåle-situasjoner, fordi metodene blir stadig ufinere og uprovosert vold er økende fra kunder mot ansatte i serviceyrker. Det er ikke uten grunn at vi i dag har håndjern ombord i fly (det fantes ikke tidligere...), og har lov til å anmelde brudd på røykeforbudet og andre opptrinn.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg sendte en klage til mills, da potetstappen ble suppe, men de har ikke svart meg. :sur:

safran sa for 17år siden:

Jøye meg. Hvis du mener dette representerer den gjennomsnittlige nordmann, Elin, så tror jeg jammen meg ikke jeg er en gjennomsnittlig nordmann.

Men jeg husker å ha lest noe om det i avisen.

kie sa for 17år siden:

Jeg er ganske så sikker på at det også i kriser befinner seg folk med relativt usympatiske trekk, men er tilbøyelig til å ha i bakhodet at det også kan være krisereaksjonen som gjør at de ikke reagerer "som forventet".

Ellers kan jeg vel si at jeg har en søster som har jobbet i et serviceyrke og dersom jeg skal klage på noe og ikke kommer noen vei, er hun den rette å be om hjelp av. For å si det sånn. Hun er ganske storforlangende. Så stilte hun også strenge krav til seg selv da hun var serviceyteren.

Olympia sa for 17år siden:

Jeg er i svært liten grad en som sutrer og klager. Det har dog ikke med nasjonalitet å gjøre, men med personlighet. :knegg: Det betyr ikke at jeg aldri gjør det, men det er sjelden.

Jeg jobber også i et serviceyrke, og har det samme inntrykket som Elin har. Selv om jeg jobber med folk i en mye mer hverdagslig setting enn det hun gjør.

Maz sa for 17år siden:

Jeg ser ikke at en saklig klage er sutring jeg da.

Om et produkt ikke holder det de lover synes jeg en skal varsle. Om ikke annet så fordi produsent bør gjøres oppmerksom på det.

Det er langt mere irriterende med sutring og småklaging som en ikke tar opp.

Candy Darling sa for 17år siden:

Jeg er faktis ikke helt uenig med deg, Elin :sjokk:. Men vi er uenige om det viktigste, selvsagt. :)

Nordmenn er flinke til å sutre om slike ting du nevner, og det sa jeg også i mitt første innlegg. Det er total ukonstruktivt og kjempeslitsomt når man står i mottakerenden. Og nordmenn klager mer, og det synes jeg er bra. Man skal stille krav til service, ellers blir det aldri bedre. Så lenge det er saklig, selvsagt.

Jeg synes f.eks. det var for dårlig av et visst flyselskap som var forsinket da jeg skulle hente Sneipen i Bergen, slik at jeg da ikke rakk flyet jeg skulle ta tilbake. Og de klarte ikke å booke meg om på noe annet fly hjem den dagen - neste dag skulle vi fly på ferie. Jeg var mer fortvilet enn sint, og damen som satt i andre enden var totalt ukonstruktiv og kom ikke med et eneste løsningsforslag. Det er rett og slett ikke holdbart.

Selv har jeg en servicetelefon 24/7 og må være blid og konstruktivt innstilt hvis den ringer halv syv om morgenen med en fortvilet og sint kunde i andre enden. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kan noe om krisehåndtering, men jeg kan litt om serviceinnstilling. Og jeg forventer pokker meg å få det tilbake når jeg har betalt for en tjeneste. :sur enda:

Skilpadda sa for 17år siden:

Nå sa du nettopp selv at det ikke spesielt var charterturister du snakket om, og akkurat det med å irritere seg over folk på flyktningemottak som klager over innkvarteringen kan jeg ikke huske at du har sagt noe om. Med andre ord, innlegget mitt var ikke rettet hverken utelukkende eller spesifikt mot deg.

Jeg sa heller ikke at "Elin mangler innlevelse", for som du påpeker, så kjenner jeg deg ikke godt nok til å vurdere det. Jeg sa at det å regne klaging fra tsunamioverlevende som å være på samme nivå som sutring fra charterturister, vitner om (altså: "tyder på", eller "kan gi inntrykk av") mangel på innlevelse. Hvis du derimot faktisk ikke mangler innlevelse, så kan jo det tyde på at du bare uttrykte deg litt uheldig eller ikke typisk for hvordan du egentlig er.

Jeg prøver å fortelle hva slags inntrykk innleggene jeg leser gir meg, og ganske ofte prøver jeg også å finne ut hvordan de egentlig var ment - jeg prøver generelt å ikke påstå så veldig mye om personene bak innleggene.

Javel.

safran sa for 17år siden:

Jeg kan jo nevne at jeg også har jobbet endel med service, men sitter ikke med inntrykk av at den jevne nordmann er sutrete. Selvsagt har jeg også fått min del av håpløse kunder, men de aller fleste er da godt skrudd sammen oppi toppen.

Et lite sidespor: Kan det tenkes at det er mangelen på høflige fraser som forsterker inntrykket om at nordmenn er sutrete og uhøflige?

Miss Norway sa for 17år siden:

Jeg er fremdeles ikke helt uenig med Elin. Og det var samme passasjerene hun nevnte som jeg grøsset over i mitt flashback også - ikke charterturister. Nordmenn med store ego (og dem er det faktisk mange av Safran, selv om de kanskje ikke representerer "gjennomsnittsnordmannen" du refererte til) og de dyreste billettene er av og til utrolige i sine kommentarer og forlangende. Arroganse og nedlatenhet er av og til en del av sutrerens natur tror jeg?

Og det er også mitt inntrykk at det ikke sjelden er ressurssterke og egosentriske mennesker som sutrer mest. Som om de fortjener mindre å ha problemer på en måte:

"Jamen JEG har ikke tid til å vente hele dagen på et prøvesvar (selv om jeg jo skjønner at det må ta tid å analysere, men de kan vel gjøre min analyse først?)"

"Jeg skal på tre forretningsreiser denne måneden, det må da være mulig å gi meg en time innimellom akkurat når det passer meg? (Flytt heller en som ikke bedriver tiden sin med noe så viktig som meg...)

"Jamen vi KAN ikke ha vår mor på pleiehjemmet 20 min unna, for vi har ikke tid til å kjøre så langt for å besøke henne (kan ikke heller noen som ikke har råd til bil engang ta den plassen, så bruker vi advokaten vår og får mor plassert ved det nærmeste og beste hjemmet)".

Og ja, jeg vet at det kan være gode grunner til at mange kanskje i en fortvilet situasjon blir "ufine" - men alle har da gode grunner til å trenge hjelp. Og det øyeblikket man selv føler at man er viktigere enn alle andre, og særlig sutrer ekstra på grunn av det at blir det ille.

safran sa for 17år siden:

Hva er det egentlig vi diskuterer? Om nordmenn er mer sutrete enn andre nasjonaliteter? Om det fins mange sutrete nordmenn? Om det fins veldig sutrete nordmenn? Om det fins veldig mange veldig sutrete nordmenn? Om nordmenn er mer blærete enn andre? Om nordmenn er mer sutrete rent statistisk - i og med at vi er færre her til lands enn mange andre steder?

safran sa for 17år siden:

tusler etter en kopp kaffe

lil'c sa for 17år siden:

Nei jeg verken sutrer eller klager igrunn.
Jeg har opplevd alt for mange alvorlige kriser med mitt syke barn, hvor jeg nesten har mistet henne, så alt annet blir bagateller. Så lenge hun LEVER er det liksom ok. Storesøsteren hennes døde jo.
Jeg kan fortelle folk hvordan vi har det, om vår hverdag, og de responderer med slikt som kan virke som jeg klagde "Stakars dere" ol. men jeg fortalte jo bare om vår hverdag, om hvordan ting er. Men for folk flest er det så voldsomt, for oss er det hverdag.

Elin sa for 17år siden:

Det er ikke sikkert at hun kunne booke deg om på noe annet fly samme dag, slik du ønsket. Det kan ha vært fullt og da går dessverre de andre passasjerene før deg, selv om ditt fly uheldigvis var forsinket. Hun kan ikke tilby deg å fly med et hvilket som helst annet flyselskap dersom ikke selskapet du fløy med har samarbeidsavtale med det selskap du fløy med.
Det kunne/burde hun fortalt deg.

Hun kunne ikke tilby deg overnatting, tog. leiebil dersom du ikke var betydelign forsinket.
Det kunne/burde hun fortalt deg.

Jeg vet det er surt å bli forsinket, og jeg forstår veldig godt frustrasjonen og sinnet da man føler at man ikke får hjelp eller løsningsforslag, som du sa. Noen ganger er det ikke en annen løsning enn at man må vente, og det er surt.

Om du reiste med SASBraathens kan du gå inn og lese om serviceløftene under punktet Hjelp og kontakt. Der finner du informasjon om hva som gjelder og bl.a. dette skrivet:
www.sasbraathens.no/upload/SAS%20Norway/Help%20&%20Kontakt/EU_regler_261-2004.pdf

Dersom du føler at flyselskapet har brutt reglene, så MÅ du klage. Det er det beste råd jeg kan gi deg.

emm sa for 17år siden:

Signerer. Jeg tror virkelig ikke overlevende etter tsunamien kan klandres for uheldige uttalelser. Hva man sier etter å ha opplevd helvete på jord tror jeg ikke man vet før man selv har vært der.

Ellers føyer jeg meg inn i rekken av å bli flau over enkelte nordmenn i utlandet. Det skorter litt på oppdragelse hos noen.

safran sa for 17år siden:

Men - men - du sa jo nettopp at vi sutret og klaget altfor mye? :eek:

Elin sa for 17år siden:

Statistisk sett vet jeg ikke, men ja, jeg tror vi blir oppfattet som kravstore og ganske krevende i enkelte situasjoner. Jeg omgås endel med ansatte i KLM og de vil selvfølgelig ikke være ekle med meg fordi jeg er norsk, men de kan fortelle at "skrekkflygningene" i KLM er flyvninger til Norge og Sverige.... Bl.a. fordi vi drikker for mye, og fordi vi sutrer på ting som man ikke alltid er herre over (vær, vind og annet tullball).
Vi kjenner også en norsk eiendomsmegler som jobbet i Spania... Ja, jeg vet det, nordmenn i Spania er spesiellt, og faktisk et eget tema for seg, men dog. Han har nå byttet firma å jobbe for, fordi nordmenn har et så elendig rykte på seg, at ingen vil samarbeide med dem, og det er ikke bare fordi de er fulle og ikke snakker spansk, men fordi de stiller urimelige krav og klager for mye. Det synes jeg er en trist utvikling, fordi det er en forholdsvis liten gruppe som ødelegger for masse knakende kjekke folk.

Men at vi syterog sutrer mer enn andre, tja, nei, jeg vet ikke helt. Vi sutrer og syter av andre årsaker enn andre kanskje, men at vi sjelden klager er tull. Det var derfor jeg i utgangspunktet reagerte. Kisha (tror jeg det var....) sa at nordmenn sjelden klager, og det er jeg IKKE enig i. Vi klager, og vi klager mye.

Fant denne:
www.dagsavisen.no/innenriks/article917832.ece

Den setter ord på omtrent akkurat det jeg tenker om dette.

Man kan godt ha i bakhodet at andre synes vi er sutrete... da kanskje vi sutrer litt mindre;)

Elin sa for 17år siden:

Jeg tror du forstår hva jeg mener, safran.....;)

lil'c sa for 17år siden:

:nemlig:

Har også hatt det sånn mye.

My sa for 17år siden:

På de flyturene jeg har vært med har da sikkert 95% av passasjerene sittet pent og pyntelig i setene sine uten å si et kvekk, utenom ja takk med et smil når de får tilbud om kaffe.

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg klager når jeg syns jeg har grunn til det, men jeg sutrer ikke. Jeg syns det er stor forskjell på de to tingene. Hvis jeg er syk eller plaget så forteller jeg det. Forhåpentligvis på en noenlunde humoristisk måte, men jeg gidder da ikke lyve heller. Men endeløs tværing på bagateller, det driver jeg ikke med. Jeg orker ikke bruke tiden min på å surmule. Eksempel: Ved en forsinkelse på et fly, eller et mistet fly, så blir jeg :gaah: et øyeblikk, og så går jeg i loungen og drikker rødvin. :knegg: (Gamle dager...) Jeg bruker IKKE tilfeldige skrankepersoner som punching bag for min frustrasjon!

Når noen spør hvordan jeg har det, så kan jeg fint svare "Nei, ikke noe særlig i dag! Nå er jeg fyllesyk på tredje dagen, uten å ha så mye som en bra fest igjen for bryet!" (Da jeg var svangerskapskvalm). Eller "Nei, jeg teller ned til termin, jeg gjør det. Jeg syns det er tungt, dette svangerskapet. Sånn er det når gamle kjerringer skal drive og få barn annethvert år!" Eller "Pyton. Hele familien er syke og jeg hater å være syk samtidig som jeg må være sykepleier for andre syke! Jeg vil ha mammaen min her!"

Å lide i stillhet er overvurdert og poengløst, spør du meg! Hvorfor skal ikke de som er rundt meg vite hvordan jeg har det?

Men jeg bruker selvsagt ikke hele lunsjen til å klage! Jeg er flink til å fokusere på det positive og på at "vi er jo bortskjemte, da. Vi har ikke hatt mye sykdom til nå!". Og så spør jeg hvordan de andre har det også, ikke bare klager over meg og mitt. Totalt sett er jeg nok mye mer av en krampeoptimist enn en klager. Men altså, ærlig.

Elin sa for 17år siden:

Ja, heldigvis er de aller fleste kjekke og greie mennesker. Heldigvis!
Dessverre er det de som roper høyest som ofte får ufortjent oppmerksomhet.

Elin sa for 17år siden:

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette her.
Dessverre er jeg nok litt for mye krampeoptimist jeg også, og det er kanskje yrkesskade...jeg satser på det, for da kan jeg bli en skikkelig surmuggete, meggete pensjonist som kjefter, syter og klager på alt og alle.

konemor sa for 17år siden:

Som om jeg skulle skrevet det selv.
Har opplevd mitt av tøffe ting, men ingenting å sutre over.

Nessie sa for 17år siden:

Jeg tror ikke jeg er så veldig sutrete.. Jeg er vel heller til tider litt sånn irriterende evig optimist :sparke:
Men klart jeg klager innimellom, feks når det gjelder helsa som jeg sliter litt med. Men der holder jeg også ofte igjen, fordi jeg blir lei av å prate om det SELV.. :sukk:

Men jeg har en egen evne til å se det positive i de aller fleste situasjoner.

Når det gjelder å klage på ting så er jeg skikkelig dårlig. Jeg godtar nok alt for mye dårlige produkter, dårlig mat og dårlig service.. :himle: Men det er meg som person.

Personer som sutrer og klager hele tiden, og som stort sett bare klarer å prate om alt det forferdelige i livet og verden, de synes jeg faktisk til tider kan være ganske slitsomme. Og nedtrykkende.

annemede sa for 17år siden:

Jeg vet at jeg de siste to årene (ca) har klaget alt for mye. Det ligger ikke i min natur (tror jeg) å være så til de grader pessimistisk som jeg har vært. Det er vel ca et år siden nå at jeg selv ble oppmerksom på hvordan jeg var blitt, og har siden den tid mer eller mindre prøvd å se mer positivt på tingene. Men jeg merker at det har blitt lettere å fokusere på det negative enn det positive. Jeg håper og tror at jeg blir bedre til det.

Samtidig så har jeg merket at det hjelper ikke å "lide i stillhet", et eller annet sted må man få lufte frustrasjon, og jeg er en som har brukt dette forumet til å skrive av meg litt gruff, og det hjelper. :)

SpetakkelRandi sa for 17år siden:

Nei jeg vil ikke si det. Jeg er heller den som holder ting innimeg og er sterk på vegne av andre, også renner det over sånn en gangi året eller noe. :rolleyes: Det er ikke så lurt men det er bare sånn.:o
Mamma sa noe til meg her på fredag, da vi hadde en mor og datter dag i byen. Vi satt og hadde en intim samtale om alt som har skjedd de siste årene og hun så nøye på meg og sa rolig. "Gud, **** jeg skjønner ikke at du kan sitte der og smile og være så glad og gledesspreder, når du har vært i gjennom så utrolig mye de siste årene. Du klager ALDRI. Jeg skjønner ikke hvordan du klarer det."
Og når jeg tenker over det så skjønner ikke jeg det heller. :D Tror tror faktisk det har med å gjøre at man har forum på nettet og da blir det ofte som en slags dagbok hvor man tømmer tankene en gang i blant.

Jeg er lite flink til å klage på varer som ikke holder forventingene osv. Det burde jeg vært flinkere til.

tink sa for 17år siden:

Jeg er nok ingen sutrer - vil ihvertfall ikke være det. Det hender jeg klager saklig, eller sier i fra dersom jeg føler meg dårlig behandlet/får kjip service.

En gang hadde jeg ei sutrevenninne. Hun ville bare at jeg skulle sitte og høre på sytet hennes, og gi de riktige svarene på alle mulige slags spørsmål á la "Ser jeg ikke litt tjukk ut i denne buksa?" "Tror du ikke jeg snart bryter igjennom som skuespiller?" Jeg er alt for ærlig til å kunne forholde meg til denne typen sosiale feller. Heldigvis kjenner jeg ingen sånne lenger.

Samtidig mener jeg at en hver må definere sin sorg og glede. Og det er lov å være redd når den nyfødte babyen har gulsott og må få lys, selv om de andre babyene er født bittesmå og mye for tidlig. (Beste eksemplet jeg kom på)

Det jeg reagerer mer på er de som klager og klager, og ikke orker/gidder å følge opp eventuelle råd som blir gitt. Man må ta konsekvensene av de valgene en tar - men samtidig er det lov å bli lei og sliten.

Kanskje litt rotete.
Og selvfølgelig når jeg har vondt, da har jeg virkelig vondt. Tror sambo vil påstå at jeg syter litt, men han om det.
Frisk og rask jente, men uten smerteterskel. :sparke:

BeeKey sa for 17år siden:

Jeg klager og sutrer både titt og ofte. Men da har jeg jo selvsagt all grunn til det da. :glis:

Røverdatter sa for 17år siden:

Hvordan skal jeg svare objektivt på et sånt spørsmål? Jeg syns jo ikke jeg klager eller sutrer, men det kan jo være at andre har en annen oppfattelse.

nikki sa for 17år siden:

Nope,syns ikke det.

Pope sa for 17år siden:

Så veldig enig!!
Og det gjelder også for de som klager over jobben, lønnen, mannen, svigermor osv. uten å ta det opp og prøve å løse problemet.

Og jeg er veldig flink til å se problemene i stedet for å komme med forslag til løsninger, noe en flott sjef av meg hintet om. Så nå er jeg mer oppmerksom på å ikke "kaste mer ved på brannen men heller finne fram muligheter til å få den slokket"

chara sa for 17år siden:

Jeg er ikke redd for å klage hvis noe er feil, men da klager jeg alltid til rette person. Jeg klager hvis jeg kan forandre på noe ved å klage.
Jeg er stort sett positiv og klager og sutrer ikke over økonomi,sykdom, familietragedier el. Ting en ikke kan forandre på er det liten grunn å gå rundt å klage over.
På nett kan jeg klage en sjelden gang men da er det som oftest over noen andre som klager på ting jeg ikke ser på som klagegrunn.

Chara

Jessica sa for 17år siden:

Så hvis man får alvorlig sykdom som igjen fører til store økonomiske problemer så skal man ikke sutre?

Skremmern sa for 17år siden:

Du kan jo klage over at du har altfor mye å gjøre og derfor sjelden tid til å sitte her. :nikker:

Huldra sa for 17år siden:

Jeg har nå definert meg selv som klager/sutrer i og med at jeg faktisk ikke gjør annet nå om dagen. Alle og enhver mååå jo bli drittlei meg, men jeg føler faktisk at jeg holder på å gå under nå.. ikke en veldig god følelse og da må det ut...

Jessica sa for 17år siden:

Jeg mener det er en menneskerettighet å kunne klage og sutre. Jeg mener at hvis man stadig sutrer over småting og det preger deg som person så er det ikke så greit. Dersom man sliter av forskjellige grunner så er det en selvfølge at man klager. Mange som tar selvmord er de som IKKE klager eller sutrer. De bærer det i seg til det smeller.... Nei, Huldra.. sutre i vei du så skal jeg gi deg en klem :klem:

Huldra sa for 17år siden:

Takk for denne! :klem:

Buffe sa for 17år siden:

Nå er jeg jo helt ny her inne, men jeg må si at jeg ser frem til å utforske forumet siden det helt tydelig er så og si fritt for sutring og klaging..

Overraskende hvor få som klager og sutrer over småting her inne - jeg skal innrømme det helt åpent med en gang; jeg er en sutrer. Kan sutre for alt mulig rart. Ofte med humor, ofte bare for å få litt sympati og kanskje noen gode råd.