Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Njaha...
Det er vel ingen som vet hva som vil skje dersom vi begynner å bruke av havet.
Vann går tapt på veien. Jeg vil tro at å smelte polis til forbruk er nærmere enn å utvinne ferskvann av saltvann. Ingen god ide det heller.
Hadde vann ikke blitt borte i kretsløpet hadde havet steget med like mye vann som vi bruker til vanning og forbruk pr i dag og det gjør det jo ikke.
Hvor skal man forresten lagre saltet som utvinnes av havet? Man kan jo ikke likegod helle det tilbake i havet.
Det blir til blomster, grønnsaker, korn, dyr, mennesker osv.
Kretsløpet er ikke tett.
Ellers ville jo vannet ikke blitt borte, men havnet i havet eller kommet ned igjen som regn.
Som altså mesteparten gjør, for all del, men noe forsvinner også.
Vannkretsløpet på jorda er hermetisk lukket. Vann som er bundet opp i planter, dyr etc blir frigitt når plantene, dyrene dør.
Men dette er jo egentlig et sidesprang, for jeg er enig med deg i at det er stort problem at grunnvannet blir forurenset.
(Men det jeg ofte savner i miljødiskusjoner, er jo perspektivet: Hvem blir dette et problem for og hvorfor definerer vi det som et problem. Hvorfor er det for eksempel et problem at isbjørnen dør ut? Var det et problem at mammuten døde ut? Er ikke det å domestisere dyr en like stor endring som at arter dør ut? Men det er jo virkelig en parantes. Dette var vel en økonomidiskusjon)
Det blir jo ren flisespikking, men joda, så lenge antall menneske som dør ikke er like høyt som antall mennesker som fødes så vil mengden vann bundet opp øke og mengden fritt vann synke.
Det er jo ikke et problem for oss at isbjørnen dør utm i allefall ikke direkte. Derimot så kan det jo skape en ubalanse i havet når noens predator dør og ikke erstattes og dermed vil noen arter blomstre opp og kanskje begynne å spise andre ting ennd en gjorde før og DET kan få følger for oss. Det er vel lite vi er så avhengige av som algene i havet ( som fotosynteser)
Nei, det er ikke flisespikking. Antagelsene dine har ingen rot i virkeligheten, og er på ingen måte relevant når vi snakker om avsalting av havvann.
Skal vi ta et regnestykke?
Vi tar godt i og antar at hvert menneske inneholder 60 liter vann (dette er nesten dobbelt så mye som det riktige tallet, men det er et fint tall å regne med). 6 milliarder mennesker blir 360 milliarder liter vann. La oss presse vannet ut av alle sammen og helle det ut i havet:
Havoverflaten er ca. 360 millioner km².
360 000 000 000 l / 360 000 000 km² = 1 000 l / km²
1 000 l / km² = 1 000 l / 1 000 000 m ² = 0,001 l / m²
Det blir altså én milliliter per kvadratmeter. Det tilsvarer en heving av havnivået med en tusendels millimeter, altså ikke så veldig avskrekkende.
Vi kan altså drikke ganske mye vann før havet begynner å tørke ut. Selv om vi har en stor flokk kyr hver som binder opp vann, så har det ingen betydning for vannstanden i havet.
Kostnad og miljøeffekt av å produsere energien som trengs og å faktisk bygge avsaltingsanlegg for havvann er naturligvis en helt annen sak. Vi har ikke teknologi som gjør at dette kan utføres i stor nok skala til at det monner for verden som helhet. Det blir gjort i praksis i Australia. De baserer mye av energiproduksjonen på vindkraft, men det hele er for dyrt til å monne. Og dette er ikke en avsporing; hvis noen finner en måte å produsere ubegrensede mengder billig og miljøvennlig energi på, så kan vi i praksis gjøre hva som helst, og da kan problemene vi har med vannforskyning, og dermed matproduksjon, rett og slett forsvinne.
Effisiente markeder forutsetter rasjonelle beslutningstakere. Og mennesket er langt fra å være et rasjonelt vesen. Leste nylig en artikkel (husker desverre ikke hvor) som viste hvordan meklere på Wall Street stadig tar høyere og høyere risiko når alt går bra. Dette, samt andre faktorer, tror jeg på sikt vil gjøre at økonomien vil kræsje med mer eller mindre jevne mellomrom, slik den har gjort hittil.
Artikkelen tok i utgangspunktet for seg forskjellen mellom mannlige og kvinnelige meklere, og viste at menn raskere ser seg blinde på egen suksess og dermed begynner å opptre mindre rasjonelt raskere enn kvinner. Litt stikk i strid med den utbredte oppfatningen at kvinner er mer emosjonelle enn menn ... :-)
En venninne av meg påstår at psykiatere er bedre til å forutsi økonomi enn økonomer. Nå kan det ha litt å gjøre med at hun er psykiater selv, men jeg tror du har rett.
Det er en åpenbar mulighet, hvis man tar utgangspunkt i at mennesker i hovedsak opptrer utfra emosjonell motivasjon i stedet for rasjonell motivasjon. Og det tror jeg er tilfelle.
Etter en håndfull år på BI har du blitt proppet full av ganske mye økonomisk teori. Det som er morsomt er å se i ettertid hvor få av disse teoriene som faktisk holder vann. Evt. er det litt trist, fordi man har brukt så mye tid, krefter og penger på å lære seg såpass mange ting som egentlig ikke stemmer.
Hvis du mot formodning skjønner hva endringen i tollsatsene for melk betyr kan du godt svare ordentlig.
Melk pleide å ha en tollsats på 4,46 kroner/liter, altså en volumbasert toll. Det endres nå til en prosentvis avgift (uten at jeg greier å finne satsen nå). Dette skal føre til at avgiften på import av melk blir høyere, og skal altså gi norske melkeprodusenter anledning til å ta mer betalt for melk.
Ellers må jeg si jeg elsker dette snevet av gode, gamle FP, med smarte mennesker som argumenterer om noe jeg ikke kan. Sånn som Monsoon, Drammeprinsen, him og BM nå. :leser med store øyne:
Det er den kjedelige måten å si det på ja.
Om du faktisk leser hva jeg skriver, så står et at meieriprodukter kan bli opptil 0,8% dyrere. % tollen var være eller ikke være for at det ble en avtale i år. Satsen skal nå følge målprisen på melk, istede for å være en fastsatt kronetoll, slik at melkebøndene faktisk kan ta ut den økte målprisen ( noe som, på grunn av tollsatsen, ikke har vært gjort de siste åra) i markede.
Dette er fordi målprisen har da blitt så høy, at selv med toll, ville det vært billigere å importere. Det er ingen gunstig situasjon, derfor har TINE valgt å ikke ta ut målprisen.
Jepp, og siden det som er skrevet her, er skrevet mens jeg egentlig driver å melker ut disse melkelitrene dette handler om så blir det litt ekstra :nikker:
Vi HAR nemlig pc i fjøset. Med nett :knegg:
Hvorfor er et ikke en god ting at norske melkebønder skal kunne ta ut den prisen staten har lovet dem?
Er du imot fagorganisasjoner og tarifflønn også? :confused:
Jeg er ikke tilhenger av «tarifflønn» for selvstendige næringsdrivende, og syns «staten» skal være forsiktig med å love noe om prisen til produsenter som lager ting det er internasjonal konkurranse på.
Og det Polyanna sa.
Generelt ser dette for meg ut som en usosial og feil måte å øke skatten for nordmenn flest på; hvis man vil subsidiere melkeproduksjon så får man subsidiere melkeproduksjon, og om nødvendig ta inn de ekstra pengene som trengs til det gjennom økning av alminnelige skatter og avgifter. Jeg syns i utgangspunktet ikke man skal subsidiere enkelte næringsdrivende gjennom å gjøre politiske vedtak om prisen på helt grunnleggende matvarer. Dette kan man sikkert legge en helt annen «spin» på, men det er slik det ser ut for meg. (Jeg sliter med å få dette relevant for tråden; mulig jeg kan hevde at tvilsom subsidiering skader økonomien og dermed bidrar til at ting går til helvete?)
Må det være relevans i forhold til tråden? :confused:
Holder det ikke at det både er intressant og lærerikt?
Er ikke det å produsere mat i Norge av en statelig interesse?
Om du mener det er tull å ha matproduksjon att al i Norge så er jo det noe du må få lov å mene, men da må du skrive det og ikke at man ikke skal subsidiere eller tollbelegge. For det ene er umulig uten det andre, av mange grunner.
Er ikke landbruket i Norge viktig på akk så mange flere måter enn kun ved ren matproduksjon?
Som matprodusent i Norge er man dessuten veldig lite selvstendig næringsdrivende og veldig mye statlig ansatt. Det er bestemt at folk i Norge ikke skal betale det maten koster å produsere ( i allefall ikke over disken i matbutikken) og da må mellomlegget dekkes inn et sted.
Men det er jo slik man gjør det i dag? :confused:
Man har både målpris og toll.
Men fordi tollen har vært en krone toll og ikke en %toll så har det ikke vært mulig å ta ut målprisen i markede. Målprisen er den litersprisen staten har bestemt at TINE skal betale bonden for melka. I tillegg til målprisen kommer subsidieringen som vareierer etter geografi.
Summen av målprisen og regionstillegget er det bonden får for melka.
Forståelig som i at jeg fortår hva han mener er det ja, men det har jo ikke noe med virkeligheten å gjøre. Man kan ikke kutte ut målprisen, å la prisen styres av konkuranse ( om det er innenlands eller på verdensbasis) for så å subisidiere.
Hvis ikke dét bildet klarte å gi et overbevisende bilde av "en dråpe i havet", så vet ikke jeg hva som skal til. Hmm. Eller ... Kanskje noen gidder å regne på hvor mye vann vi må høvle av dagens havnivå for å dekke dagens landmasser med kyr? :knegg:
Ellers er jeg blant dem som liker å vite at verden inneholder de samme vannmolekylene i dag som den har gjort i evigheter. Hver gang jeg skyller munnen, koser jeg meg med ikke å tenke på hvor akkurat min munnfull med vann kan ha befunnet seg opp gjennom generasjonene.
Du tenker altså ikke: "Endelig fikk den djevelen Djengis Kahn det som han fortjente!" mens du spar innpå med gammelost og råkkefår før du tar deg et glass iskaldt vann?" :p
Akkurat det gjør jo homeopati ganske spennende. Er ikke konseptet der at vannmolekyler HUSKER. Slik at det ikke betyr noe om medisinen er tynnet ut så mye at det ikke finnes et eneste medisinmolekyl igjen i medisinen. For vannmolekylene HUSKER at det har vært medisinmolekyler der. :nemlig:
(Så få vi håpe at molekylene har glemt at de har vært dinosaurtiss også)
Her er en kanadier på YouTube som mener å ha svaret på de fleste av spørmålene som startet denne tråden: Oh Canada Movie 2 (etterfulgt av Movie 3 - 7).
De seks filmsnuttene hans forklarer hvordan det er mulig for politikere å sette egen nasjon i uhåndterlig gjeld, hvem som tjener på det, hvorfor gjelden er vanskelig å bli kvitt, hvem som blir sittende med regningen og hvorfor de ikke protesterer.
Jeg så alle 12 filmene, også de siste som går på hvem som kjenner hvem og hvordan makt og penger er knyttet sammen. Og det var i grunnen ganske interessant, dog tabloid framstilling av en del tankevekkende ting.
Man blir fort kalt konspirasjonsteoretiker om man tror det er noe i slike ting, men det kan jo hende at noen er ute etter å ta en fordi om man er paranoid. :knegg:
