Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Definitivt. Jeg har mørkt hår og er bare 29, med masse grå hår allerede. Siste halve året er det faktisk blitt så ille at jeg MÅ farge det for at det ikke skal være særdeles oppsiktsvekkende. Så jeg hadde glatt slukt en pille i 10-15 år.
Jeg er for piller jeg, hvis de virker :knegg:
Det kommer helt an på bivirkningen, men jeg tror de fleste hadde gjort meg skeptisk. Hvis det var lette og forbigående bivirkninger av den type man kan få av de fleste medikamenter (og de ikke var irreversible, og pillen var godkjent av norske helsemyndigheter), ville jeg nok ha tatt den.
Jeg har "grånet" jevnt og trutt siden jeg fyllte 22, med litt ekstra fart på "forgråningen" ( :knegg: ) i siste svangerskap. Jeg hadde glatt tatt den. :nemlig:
Jeg også! Det er helt grusomt irriterende. TO uker etter to timer i stolen, til åttehundrespenn, og man lyser i mørket nok en gang. :mad:
Jeg fikk tidlig grå hår og tør ikke tenke på hvor mye jeg har betalt for dem. Håper den pillen kommer fort. Min opprinnelige farge er faktisk finere enn frisørens.
Jepp!
Den tanta jeg har stjålet hårfargen min fra har minimalt med grå hår når hun nå nærmer seg femti, så det er ingen stor fare her heller. De få hun har passer fint inn i resten, så det overlever jeg nok glatt.
Det er så mange vakre mennesker med grått hår. :hjerter:
Selvsagt er det viktigst hvordan du selv føler deg.
Jeg syns absolutt man kan se stilig ut med grått hår i relativt ung alder også, men det er ikke så mange som viser det frem.
To av de aller vakreste kvinnene jeg har møtt noen gang har helgrått hår, og ingen av dem er gamle nok til å kjøre full bestemor-look. Og trass i at andre kanskje ikke liker henne, syns jeg f.eks. Brita Møystad Engseth er en stilig dame. Hun har vel hatt grått hår ganske lenge?
Jeg er med deg i idéverdenen, men ikke i realtiteten. Jeg forguder Knut (han sammenligner seg selv med Brita, forresten, det så jeg i går. :knegg:), men ikke tale om at jeg vil se ut som ham. No way. Sårri.
Jeg legger merke til at de fleste som sier neineinei korrelerer med dem som ikke er synlig grå. Med hederlige unntak. Jeg skulle gjerne hatt Jamie Lee-hår om 15 år, men ikke nå. Jeg hadde definitivt kunne tatt et kosttilskudd som reverserte gråning så fremt det var undersøkt tilstrekkelig for både effekt og kort- og langtidsbivirkninger. Toleransen for selv milde bivirkninger er derimot lav for et kosmetisk tilskudd.
Min største motforestilling er at kostilskudd i altfor liten grad blir ordentlig undersøkt før det settes på markedet.
For å kverulere litt: Må man altså ha grå hår for å mene noe om det?
For å dra en nærliggende parallell, har jeg ikke noen planer om verken piller, inngrep, sminke eller krem for å fjerne de rynkene jeg plutselig har fått. Akkurat som jeg trodde før jeg fikk dem.
Og til Luftslottet - nei, man må ikke ha grått hår for å mene noe om det. Men det er naturlig å ta et aldri så lite forbehold når man selv ikke har erfaring med det. Sånne forfengelighetsgreier er mye enklere i teorien, altså. Jeg kan også si "nei, rynker vil jeg ikke bekymre meg over!" nå som jeg fremdeles har relativt glatt hud. Men det kan jo tenkes at det vil oppleves annerledes når eget ansikt forandrer seg? Så også med grått hår.
For meg burde pillen ha blitt godkjent av norske myndigheter og vært uten noen særlige bivirkninger. Det høres egentlig litt for godt ut til å være sant.
Jeg innrømmer at jeg syns det er kjipt med rynker også, og slappere hud, men det er ikke det samme som å ha mer grått hår enn ikke når man er 35. Før jeg hadde grått hår så tenkte jeg også at det var slikt som skjedde, men det var ikke spesielt kult å finne de første midt i tjueåra. Jeg syns det er ganske naturlig å ta forbehold om at man tenker anderledes når man er der, enn før.
Man må ikke det ene eller det andre, jeg bare observerer at korrelasjonen er påfallende. :) Og det er ganske stor forskjell på å bli grå ung og når man er over 45. Ikke at det er gammelt heller, altså. :skynder seg:
Litt på samme måte som at det er enklere å si neifysjom til silikon når man har en vanlig C-cup enn når man har A minus. Man er fremdeles veldig i sin fulle rett til å ha sine meninger, men jeg synes jo, hvis man vil fremstå gjennomtenkt, man bør innse at det er enklere å ha klare meninger om ting når man ikke faktisk trenger å vurdere det.
Som sagt, kost/nytte-effekten skal være bra, altså. Men tannbleking er ikke akkurat sunt, det heller, og jeg har ingen etiske betenkeligheter med det. I teorien. I praksis medfører det visst at man faktisk må til tannlegen. :skremt:
Jeg liker ikke rynkene mine heller, og bruker kremer og stæsj for å få de til å komme saktere. Vet ikke om det funker, men man må da gjøre et forsøk iallfall.
Selvsagt. Jeg spør nå bare. Det er vel like naturlig å ta forbehold i forhold til dette som det er til å si at man kanskje likevel kunne tenke seg bittelitt smertestillende under en fødsel.
Samtidig blir jeg litt lei av at det ofte himles av de som ikke ser noen grunn til panikk. Det finnes faktisk mennesker som har et uproblematisk forhold til både kropp og aldring, og det må være like mye rom for det som det er for ikke å ha det.
Som jeg sa til Turban Smukk: Det viktigste er hvordan man selv føler seg. Beklager hvis mine spørsmål oppfattes som nedlatende mot de som velger å farge håret, eller ville valgt å ta pille. Det er det samme for meg hva andre gjør, men jeg syns det er greit at det også er motvekt til "det finnes ikke vakkert grått hår"-holdningen man ofte møter (generelt, ikke på FP spesielt).
Det er vel så.
Jeg har faktisk ei venninne som hadde ganske mye synlig grått hår før fylte tredve, og hun er nydelig. Men igjen; det var nok ikke det hun var stoltest av, for å si det sånn.
Nettopp. Det er noe helt annet å ta det easy med aldringen når den kommer som forventet. Jeg er bare forfengelig; det kom til helt normal tid, men jeg har respekt for at det er kjipt i tjueårene. På samme måte som jeg har respekt for at det kan være kjipt å være helt uten byste (eller ha abnormt stor byste, for den del). Det betyr ikke at man er Teit hvis man ikke fikser seg lik alle andre, det betyr bare at man skal nr. 42 for å gå i mine sko, liksom.
Botox er ikke noe jeg vurder er en gang. Sprøyte gift i hodet virker ikke lurt. :niks: For å ikke snakke om at folk ser ufattelig teite ut når de ikke beveger på noe annet enn munnen i ansiktet.
Nei, det tror jeg ikke men jeg er ikke sikker. Jeg har kun kjøpt den i utlandet. Der tror jeg den heter Retinova eller noe lignende. Den er reseptbelagt i mange land.
Jeg er sannelig ikke sikker, men heller nok mest mot nei.
Når det kommer til piller er jeg ikke så god. Jeg tar de jeg må ta, men holder meg unna det meste annet.
Jeg bruker en krem (og renseservietter) som heter Elixir, som inneholder fruktsyrer/A-vitamin, i en helt annen dose enn det Pelen snakker om, antar jeg. Dette kan ikke jeg noe særlig om, heller. Den har helt klart effekt, men det er kun overflatisk. Dvs. at jeg ser litt strammere ut i huden når jeg bruker den regelmessig, men så fort jeg slutter, går det tilbake. Den er fantastisk på porer og sorte prikker og sånt, da, det er jo rett og slett å syrevaske bort det aller, aller ytterste hudlaget.
Er det reklame hvis jeg forteller hvor jeg kjøper mitt stash? :usikker på reglene: Ta det bort, i tilfelle. Min private dealer er www.dermamedic.no/
Men nei. Jeg ville ikke på vilkår heller ha tatt en slik pille. Det får være grenser. Jeg liker ikke å hive innpå alt mulig rart uten at det egentlig trengs. Jeg farger isteden jeg.
Også har jeg jo ikke den fargen jeg er utstyrt med fra naturens side uansett.
Jeg har ikke sett min opprinnelige hårfarge siden 80-tallet og jeg har ikke tenkt og begynne med det heller.
Ja, der finnes nok noen grå innimellom, men de, sammen med de andre, blir jevnlig farget. Jeg tror ikke jeg ville ha brukt den pillen, jeg trenger den ikke rett og slett. Der finnes jo så mange morsomme kjemikalier som fikser fargen. :knegg:
Jeg er opptatt av å holde meg i form og at huden er såpass myk at den ikke flasser, jeg farger de grå og svarte hårene mine - innimellom, men piller er jeg må dytte inn i munnen tar jeg bare hvis jeg virkelig, virkelig må. Og ofte ikke da heller. :nemlig:
Og nei, jeg kommer ikke til å fikse den døde, brune fortanna mi' heller før den begynner å fysisk plage meg. Psykisk kan den plage andre så mye den vil for meg. :D Tuller ikke, jeg har seriøst en kjenning som blir uvel av at jeg tar så lett på utseende mitt, men for meg er det en fordel at hun holder seg unna, hun er en idiot ;)
En standard grad av forfengelighet er grei skuring, men jeg har seriøse fordommer med folk som baserer eget og andres menneskeverd på det ytre. Domme som brø skulle vel dekke det jeg tenker.
Presiserer: Jeg bruker pene og rene klær, jeg napper øyenbryna mine, prøver å føne/stelle håret slik at det ikke ser ut som en høysåte og liker flotte sko med hæler. Men jeg fikser ikke tanna mi', jeg sminker meg bare til fest og det går av og til et par-fire uker for lang tid før frisøren får besøk av meg :o.
Vanskelig å si, jeg har en lys hårfarge med rødskjær, så grå hår synes ikke på meg. Moren min har samme farge, er 66 år og har ikke et grått hår enda. Jeg ser jo at venninner (og venner) som opprinnelig hadde mørkt hår styrer med farging osv. Når man ikke har det selv blir det vanskelig å si hvordan jeg hadde tenkt om jeg plutselig fikk det.
Hvis pillen ikke er noe annet enn et kosttilskudd så bør den jo være sunnere for kroppen en stadig farging. Når det er sagt, så har jeg farget håret mye lenger enn jeg har hatt gråe hår, så jeg hadde nok ikke sluttet med det cold turkey med en slik pille heller.