mai her er kjempestas! Mange mennesker, men alle er samlet et sted, litet tog med glade barn. Hoppeborger og nye bekjentskaper å møte. Alle er åpne og interessert i å lære kjenne hverandre. Slik er det vel ofte i utlandet der Sjømannskirken anordner 17. mai, kan jeg tenke meg.
I Norge så kunne jeg helst tenke meg å mest slappe av på dagen, kanskje dra noe sted der det var leker og så dra til våre venner som alltid har grilling på kvelden. Oslo og toget kunne jeg glatt ha hoppet over om det ikke var for at jeg hadde barn.
Jeg tror det har noe med at jeg ikke er vokst opp i Norge. I Sverige har vi jo ikke akkurat fest når nasjonaldagen skal feires. Jeg har rett og slett ikke noe særlig forhold til det.
Det kommer jo an på hva man legger opp til og jeg skjønner at det kan bli "verre" med større barn. Vi har hatt en rolig dag med stor festivitas i nabolaget. Felles grilling, kaker og masse leker for barn ...... og nær nok hjemmet til å gå hjem for å tisse.
(Det var dog bare var flaks at leiligheten alt var strøken og maten halvveis på stell da fem av middagsgjestene ringte og spurte om det var greit at de kom om fem minutter - nesten tre timer før de egentlig var bedt).
Før vi fikk Poden brukte jeg å stikke ut i marka på 17. mai. Matpakke, kaffe, bøker og musikk. Veldig stas. Så fikk vi Poden og alt ble litt annerledes. De siste årene har det bare vært stress og mas og tusen avtaler.
men i år hadde vi ikke en eneste avtale. Vi gjorde ting Poden ville, spiste til vi trillet og sang sanger i byen/bilen/hjemme. Og avsluttet feiringen kl 16. Veldig behagelig. Og den første behagelige tradisjonelle 17. maien siden jeg var tidlig i tenårene. :)
Hvis det kommer en poll vet jeg ikke hva jeg skal stemme. Jeg gruer meg som regel til 17. mai. Det pleier å være mas og stress og forventninger til meg som jeg egentlig ikke vil være med på. Men i år var det altså ok. :)
I dag stemte jeg 17. mai er mest slitsomt, men også hyggelig. Problemet med denne dagen er, synes jeg, at den starter med full fart fra tidlig morgen, og så er det fullt program absolutt hele fordømte dagen. Og selvsagt masse folk og køståing over en lav sko. Men samtidig er det jo rørende å se Lillemor gå i tog, og fint å se barna fryde seg på tivoli samt møte familie og venner.
Som oftes er det ikke så alt for mye mas, men i år følte jeg ting litt annerledels. Jeg var sur og kvalm før jeg gikk opp av senga. Ungene var både gira og sutrete før vi i det hele tatt rakk og komme ut av døra. Ennå værre når vi kom oss til byen jeg var ennå mere kvalm og måtte trykke i meg noe mat till, yngste var stup trøtt og mellomste sutret for noe hele tiden, det enste jeg tenkte da hjelp neste år er vi en till. Men så kom vi oss hjem på med andre klær barna fikk sovet litt og vi koste oss her hjemme mat og leking ute. Da var alt gret igjen da, så jeg glemmer fort. Men som oftes er 17 mai kos for oss og lite stress.
Dagen har fått et ganske annet innhold for mitt vedkommende også, ja. Før barn var en typisk 17-mai: Sove passe lenge, gå til byen og se deler av borgertoget, rusle på pub og drikke noen øl med venner, sløve hjemme. Nå inneholder dagen: Stå opp tidlig, gjøre klar både seg selv og barn, se sitt eget og venners barn i barnetoget, sørge for gassballong, mat og drikke til barna, tivoli, sikre at besteforeldre får møte barnebarna, delta i aktiviteter på skolen, roe ned sukkerhøye barn etter beste evne.
Jeg er forresten litt lei meg for at gassballonger er så dyrt. Jeg skulle ønske vi kunne kjøpe en hel bunt! Jeg er fremdeles der at jeg lurer på hvor mange ballonger man må ha for å faktisk lette. :knegg:
Jeg liker 17.mai, selv om det er full fart fra tidlig morgen nå når vi har barn.
Men så har det kanskje litt å gjøre med at bygda vår ikke er så stor at det hele blir klaustrofobisk og ukoselig (kanskje med unntak av fjorårets barnekino :gal: ), det er en hyggelig anledning til å treffe folk man ikke ser så ofte og til å nyte synet av kofter, bunader og annen finstas på blide, feststemte mennesker.
Og lykkelige, sukkerspeeda unger, åff kårs. :knegg:
Men: Spør meg igjen om, tja, skal vi si fem år?
På grunn av kombinasonen dårlig vær/dårlig helse hadde vi ikke "heldagsfeiring" med tog og taler og leker og kino (og og og) før i fjor da eldste var fire år.
(Jeg så ikke poenget med å stresse med det når bådet jeg og været var dårlig, når han var for liten til å skjønne så mye av det uansett.)
Det er vel en viss mulighet for at jeg får et annet syn på dagen etterhvert. :knegg:
Mest kos. Ikke noe stress i år, men det kan jo være at det kommer etterhvert. Jeg håper vi klarer å unngå det, for mannen og svigermor syns det er skikkelig masete. Dit vil ikke jeg.
17. mai er kjempeflott, men en anelse slitsomt også
I år oppførte barna seg i eksemplarisk, så jeg vil si dette året var mest hygge og ikke noe mas. I fjor var det mer mas enn hygge.
Satser på at det har med alder på barna å gjøre, slik at dette blir en trend. :nemlig:
Jeg har alltid vært litt stresset av 17. mai, men det er på grunn av at det er folk overalt = stress for meg. Likevel er jeg veldig glad i dagen, med mye av det den innebærer av tradisjoner. I år ble det herlig lite stress til å være meg, og vi hadde en helt nydelig dag.
Mest slitsomt, men hyggelig også. Vi startet dagen med frokostgjester kl 7.30. Dagen starter alt for tidlig og det går i ett til ca kl 18. Dessuten var det kaldt i år. :hutre:
Jeg tror det er mindre stress på mindre steder. Jeg opplever 17. mai som mye kø og venting. Kø for å se tog bl.a. På skolen til påden er det cA 700 barn og med deres familie og ellers litt ymse fra distriktet ble det gruelig fullt inne i den håndballhallen hvor aktiviteter og kaker skulle gjøres kl 16.
Vi hadde en veldig fin dag, men man skal være så mange steder, få det til å passe og man skal helst ha det veldig hyggelig. Men vi hadde en veldig fin dag, men er slitne alle sammen idag.
17. mai er kjempeflott, men en anelse slitsomt også
Det mest slitsome er underveis i toget og etterpå når det er taler og leker, vi har mest oss selv å takke siden vi valgte å ikke ta med vogn til minsten. Men alt i alt er dagen utrolig koselig. :hjerter:
Jeg elsker 17. mai. Gleder meg til dagen, koser meg med kake og god mat, går i tog, tørker en tåre til enkelte sanger og opptredener. Koser meg med glade barn, kjøper gassballong og sprader rundt i bunad.
Samtidig er det en av de mest slitsomme dagene i året. Kl 14.00 var vi hjemme og jeg var klar for å vrenge av meg stasen. Det ble en rolig aften med 2 x film i går ettermiddag og kveld. Godt dagen er over, men kommer til å synes det er like stas til neste år.
Fant ingen svaralternativer som passer. Jeg synes det er utrolig stas, og veldig slitsomt. Men ettersom jeg satser hardt år etter år, så er det fordi det er så artig.
Hyggelig, men også slitosmt landet jeg på. Akkurat nå bor jeg på en relativt liten plass, og selv om det var mye folk var det greit. Mulig det blir annerledes når ungene skal gå i toget og jeg ikke kan stikke på idrettshallen før alle de andre for å få bord(men da kan broren min gjøre det ;) ).
Vi skippet forøvrig lekene, og dro heller hjem for å spise, og på ettermiddagen dro vi til en venninne, og da arrangerte vi leker der i stedet :) Håper og tror at det blir en tradisjon :)
Etter at vi droppet å dra inn til sentrum på 17. mai, er dagen blitt definitivt mest kos og minst slit.
Da vi feiret inne i byen var jeg kokt i hodet etter å ha krampholdt i ungene for å ikke miste dem, sikksakket meg gjennom hordene, stått i kø for hver minste ting (is, pølse, do, overprisede ballonger), lett nytteløst etter ledig bord på café and so on. (Veldig positiv her, ja. :knegg: )
I år her ute i provinsen så det sånn ut: Koselig frokost og formiddagskaffe med venner kl. 9.30, barnetog som ikke starter skrekkelig tidlig (kl. 13), trivelig arrangement på skolen, ungene er på hjemmebane og kan "løpe fritt", masse kjentfolk å skravle med, lite kø og laid back stemning, felles grilling i partytelt i tunet på kvelden, der alle er ca like sløve og har byttet ut pentøy med fleecegenser.
Det eneste som minnet om stress i går, var da vi etter rooolig formiddag plutselig oppdaget at det var en halvtime til barnetog-avgang, og 10 personer skulle ut av huset på en gang.
Fantastisk! Jeg elsker alle sånne festdager. Hadde jeg hatt bunad hadde det vært enda bedre, men det skal jeg ha en vakker dag!
Det eneste som er litt slitsomt er at minsten skal sove midt på dagen, og han sover best i senga si, så da må vi hjem og være hjemme i noen timer. Irriterende! Gleder meg til han slutter med dagsovingen. Neste 17. mai blir nok enklere siden han da ikke sover på dagen lenger (håper jeg virkelig). Så det ble ikke bytur i går siden han sov da vi skulle være der, men vi grillet og koste oss hos svigers etterpå.
Etter at vi sluttet å være med på arrangementet på skolen og i stedet er ved Eidsvollbygningen hvor gutta som er speidere (mannen min også, han er speiderleder) går først i et stort tog i flaggborg er det bare kos. I år var det ekstra flott da eldstegutt på 14 var med på et teaterstykke som ble fremvist da toget kom inn. Han var så flink og jeg var bare rørt og glad over tålmodige småspeidere som gikk kjempelangt i tog (to timer) og vår flinke skuespillersønn :) Vi hadde i tillegg ganske så bra vær og koste oss masse!
Hver 17. mai tilbringes ettermiddagen hos mine foreldre hvor vi spiser god mat og kake og bare slapper av :)
Arrangentet på skolen synes jeg ikke er moro, det er bare mas.
Mest kos, men stress for å komme seg ut om morgenen. Etter at vi fikk skolebarn ble ettermiddagen preget av dugnadsinnsats i regi av FAU, men det går greit det også. Liten skole og mest kjentfolk.
Det vi stresser med er i høyeste grad selvvalgt, og kan jo alltids velges vekk om stresset overskygger kosen. Eventuelt forberedes bedre i forkant, det er ikke så festlig å leite etter bunadsforkle kvelden før. Eller hente ned hele bunaden fra loftet 2 minutter før avgang.
Jeg innrømmer at jeg syns dagen er mest stress og litt hyggelig, enda jeg prøver å forberede meg best mulig for at det ikke skal bli stressete. Alt ligger klart på forhånd, slik at vi skal være klappet og klare til å gå tog kl. 10. Oppmøte 9.30 på en slik dag er litt for tidlig syns jeg. Å få på 3 stk barn hver sin bunad, hvorav en lager katastrofe over skoene, og en syns hele bunaden er ei tvangstrøye - det er ikke så morsomt.
Når vi endelig er av sted er det forsåvidt greit nok å se på toget. De to som går tog syns toget er langt, (nesten 4 km) og får ofte vondt i bena - tross gode sko. Ikke liker de å gå i tog heller.
I år var det mor, far og minsten som stod på sidelinja og ropte hurra til toget. Jeg må si jeg er sjokkert over hvor ubetenksomme voksne er, når de stiller seg foran en liten tass, så han ikke ser toget i det hele tatt. Vi måtte prikke mer enn en person på skulderen fordi de bare stilte seg rett foran.
Etter toget var det 1 time med litt mat og avslapning før det starter med dugnadsvakt på skolen. 2 timer var det, så 1 time til å delta i opplegget og være sammen med barna. Når man har 3 barn i skolen (som vi kommer til å ha fra høsten), så har man dugnad på 17.mai 6 ganger i løpet av skoletida.
Jeg er veldig glad i nasjonaldagen og er mest positiv selv om det er en lang dag med mye pliktløp i tillegg til det jeg foretrekker.
I min barndom bodde jeg mange år i utlandet, og da var faktisk 17. mai enda mer spesiellt. Vi var ikke veldig mange nordmenn, men vi var en sammensveiset gjeng som alltid var sosiale og gjorde mye ut av 17. mai.
For meg var det faktisk en nedtur å komme hjem til Norge og feire 17. mai igjen.
Det er alltid litt mas å komme seg ut dørene, men etter det er det bare kos :)
Vi er på 17.mai i bygda, der samles ca 150 personer med smått og stort. Ungene har stor frihet og lapskaus/pølse og iskøen er overkommelig. Gassballonger har vi ikke. :)
Jeg er vokst opp med 17.mai i Stavanger, og vi bodde der til eldste var 3 år. Må si det er roligere og mye mindre mas her.
Neste år skal jeg vær med i komitéen så da blir det litt mer jobb da..men det er jo egentlig bare kos (kan noen minne meg på det neste år?)
Synes det er en flott dag,litt slitsomt til tider,og kjenner jeg gruer meg litt til jeg får barn i skolealder. Regner med det blir enda litt mer slitsomt da.
Bare hygge, synes jeg. Men nå har ikke vi begynt med tog ennå, vi har stort sett dratt til mine foreldre på dagstur etter vi fikk barn. Fra og med neste år blir det vel andre boller, når Storebror har begynt på skolen.
Altså, jeg elsker 17. mai. Virkelig.
Og i år skulle vi feire i min hjemby, det har jeg ikke gjort siden jeg traff mannen min, det er 8 eller 9 17. maier siden det!
Men, i år manglet jeg den der 17. maipiffen som får meg til å sprette utav senga kvart på sju, for å være klar til salutten. Joda, jeg var på verandaen da det smalt, sammen med Knerten, men følte meg akkurat så trøtt som man pleier å være når man ble vekket 5.30... Dagen fortsatte slik, vi gjorde alt jeg hadde gledet meg til. Og det føltes ikke helt som jeg hadde håpet.
mai er absolutt mest stas. Ikke så mye mas. Men slitt skuff... Knerten sovna mens han så tog!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
