Jeg greier ikke å la være å se at mange (?) synes 17.mai er bare stress og mas.
Og jeg var også sliten i går kveld, for all del.
Men jeg virkelig elsker måten vi feirer nationaldagen på.
Det jeg er litt redd for er at vi skal miste denne unike feiringen og at 17.mai bare blir en vanlig fridag på linje med Kristishimmelfart og at feiringen blir som St.Hans aften :sparke:
Jeg blir rørt av å synge Ja vi elsker og av å høre Nordal Grieg lese 17.mai 1940 på radioen.
Er det ikke viktig at denne dagen markeres skikkelig? Eller er det helt ok at den koker bort i tidsklemma og at det eneste vi ser av tog er gardemusikken?
Man skal feire den på den måten man selv vil - men det har ikke nødvendigvis nødt å være tog og herjing - det kan godt være i marka eller på en holme for min del. Jeg kjenner jeg blir litt provosert over de som sier de "gir en lang en i hele 17.mai". De kan godt mene det, men de trenger ikke å kunngjøre det for alt og alle.
Jeg elsker alle sånne festdager og er glad jeg er så entusiastisk overfor sånt og at det smitter over på ungene. Min mann har vokst opp med foreldre som gir bæng i det meste av sånt. De er verdens snilleste og gode foreldre, men min mann husker ikke tilbake på sånne dager med spesielt stor glede siden ingen har brydd seg noe særlig om det. Det var feks. mormoren som stod for julekalenderen til jul, hadde ikke hun levd hadde de nok ikke engang fått kalendere. Sånt synes jeg er trist, jeg synes man bør vise litt (om enn påtatt) entusiasme overfor jul, 17. mai og andre offentlige festdager når man har barn, slik at de får fine, gode minner og ser at foreldrene gleder seg med dem. Og det BLIR jo faktisk enda mer morsomt når man tenker positivt og gleder seg over slikt, enn om man stresser og gir beng.
Jeg og min mor stod og sippet på fortauet i går, da toget gikk forbi. Og da korpset spilte Ja vi elsker. :lettrørt:
Mitt forhold til 17. mai er rimelig ambivalent. Eg er glad i landet mitt, stolt av mange ting, men får alvorlige problem når nordmenn går med skylappar og trur at dette er det beste landet å vokse opp i. Så har eg også ein mann som ikkje er norsk, og får gjennom dette sett Norge litt i skrålys.
Vi stressar ikkje på den 17. Høyrer salutten, om vi er stått opp, et god og lang frokost, og kler oss i ro og mak. I år var det tog-gåing for første gang, sidan vi nå har fått ei skulejente. Det var ikkje før halv to, så det var plenty av tid. Deretter ein is og ei pølse, litt leiker, og så drog vi heim. Mine foreldre var på besøk, og vi lagde rømmegraut, og så hadde vi ein stor dessert til slutt ;)
Det var nok 17. mai for min del. Foreldra mine ville sjå ALT om 17 mai på tv heile kvelden, så då gjekk eg og mannen ein lang tur i staden. Ein fin dag!
Jeg tror 17. mai kommer til å bestå slik vi kjenner den idag. Hvor mange tusen unger spiller ikke i korps? Og alle barneskoleelevene koser seg med tog og leker etterpå. Så selv om vi foreldrene synes det er litt pesete så kommer vi nok til å strekke oss langt for å bevare denne helt unike dagen.
På vår skole er det hvert år 4.klasseforeldrene som har ansvaret. Da må de jobbe som F.. men har fri alle de andre årene. Ser ut til å funke som fjell.
Men vis mange nok velger bort den tradisjonelle feiringen så vil den jo dø ut?
Her er nå grenda uten eget arrangement fordi folk er helt umulige å få til å bidra og heller vil gjøre ingenting i det store regionsenteret. En 17.maifeiring som før hadde eget korps, tog, fotballkamp og samlet 50-60 mennesker.
Vi koser oss. Pynter oss, leverer ungen(e) på skolen, ser barnetoget, henter barnet(a) etter talen for barna i parken. Titter litt på livet, snakker med kjente, kjøper litt mat og snop, ballonger og annet unødvendig, før vi tusler til mor og far og spiser pølser,is og kake. Så drar vi hjem, slapper av forbereder middag og i femtiden kommer gjester, så griller vi , spiser dessert og slapper av resten av kvelden.
Borgertoget bryr vi oss ikke så mye om ennå, men mulig det blir forandret nå ungene blir større.
Jeg synes vi kan ta vare på tradisjonen med barnetog, og at man i uken før 17.mai på skolen har fokus på hvorfor vi feirer denne dagen.
På landsbasis tror jeg ikke det er noen umiddelbar fare. Det er forøvrig ikke noe nytt å ikke feire nasjonaldagen offentlig, jeg vet om en bønsj med pensjonister som feirer dagen med å gå i marka for eksempel. De har gjort det i haugevis med år.
Oj, det er jo helt tragisk. :( Jeg synes det er litt skremmende, jeg har hørt voksne mennesker si at de skulle ønske 17. mai-feiringen forsvant, fordi de selv bare synes dagen er pes. At barna elsker den dagen betyr ikke så mye.
Jeg tror ikke det jeg altså.
Vi bor i drabantby like utenfor Trondheim. De har eget tog. Det synes jeg er helt latterlig. Vi fra barnehagene gikk bakerst og hørte ikke noe som helst. Det kokte liksom ikke slik jeg husker det fra min barndom.
Jeg synes også det er en fin feiring - både med tivoli, tog og familie - men jeg synes det må være en ærlig sak å synes det er mest slitsomt også.
Jeg elsker 17. mai, men stresser om morgenen fordi vi skal være i skolegården klokka 8.00. Det er søren ikke lett å være ute av huset med pyntet familie til det altså. I går var endatil babyen syk med vannkopper og måtte være hjemme med faren sin, og selv om jeg var i dusjen halv seks så greide jeg å stresse på slutten og glemme flagg etc.
MEN, tross dette så fikk jeg den gode 17. mai følelsen da Vesla og jeg gikk fornøyde og oppspilte mot skolen i finstasen. Og da skolen gikk klassevis og to-og-to ut av skolegården for å gå til byen og barnetoget så piplet et par tårer da jeg så andreklassejenta mi gå der og være så spent og glad. :rørt: Så får jeg heller glemme at jeg ble kvalm av rektors tale - "Verdens beste skole i verdens beste by i verdens beste land" og "resten av verden er misunnelige på den fine nasjonaldagen vår". Come on! : spy:
Men, hvordan den bør feires? Tja. Jeg liker at den er lagt opp som en dag for barna, jeg. Det hadde blitt altfor dustete for meg om det var de voksne som skulle fremheves en slik dag.
Også er det nå en gang slik med tradisjoner da, at de ikke tåler tidens tann særlig godt. Det vil alltid være endringer i slike folkefeiringer og jeg tror ikke det er grunn til å bekymre seg for at 17-mai-feiringen dør ut selv om den ikke foregår nøyaktig som den gjorde for 20 eller 10 år siden.
Her er det også eget tog (lite sted), og det var i grunnen litt kjipt. Det var ganske mye folk ned mot skolen, men de gikk ca. 3 km i toget og mannen min (som gikk med yngstemann) sa at de gikk for sauene. Sauene var publikum omtrent 2 av kilometrene, det så i grunnen litt trist ut. Jeg tror kanskje det hadde vært litt bedre å samle alle nede i Sola sentrum der de store togene går, og heller møtes her på skolen etterpå.
Tvungen feiring :hjerter:
Jeg ser for meg grandas eldste som står passer på at ALLE møter når de skal og smiler og er kjempe positive hele tiden og at ingen klager. Om man ikke møter er det offentlig gapestokk ved veikrysset dagen etter :rørt:
Vi lærte oss å sette pris på den feiringen, faktisk, og i år var det på en måte litt vemodig å ikke være del av det lille toget på det åpne jordet, med traktorer med jenter i nettingstrømper på. Ta tiden til hjelp, ettersom man blir kjent med flere i nærområdet kan det kjennes riktig så fint.
Jeg kunne tenke meg 17.mai som et multi media show fra litteratur huset, stort panel med viktige snikk snakkere som diskuterer nasjonal dagens berettigelse og form. Sett over teen, kjære. Om kvelden vandrer jeg ned til elven, kjøper sterk røyk og hører på sorte mennesker som spiller på tromme. Da kjenner jeg at jeg er unik og urban og fordoms fri.
Jeg storkoser meg på 17. mai ! :) Det er jo helt unik for Norge, at så mange folk gidder å pynte seg i nasjonaldrakter og gå i tog på nasjonaldagen. Jeg håper at dette er en skikk som holdes i hevd i mange år framover.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
