En slags spinoff. Jeg ble inspirert av håndhilsetråden!
Håndhilse - ja, det klarer vel de aller fleste på en eller annen måte. Men hva når man blir møtt med kyss på kinnet, omfavnelser, fugledansen? Er du on top of situation?
Jeg sliter litt med kinnkysserne, det vil si, et kyss takler jeg fint, men når jeg tror vi er ferdige og de vrenger meg rundt for ny runde? :skeptisk:
Noen ganger er det ikke bare et eller to kyss -men TRE!!!
Bodde en periode i Sveits, da gikk det helt fint. Det skulle liksom være sånn ...
Nå blir det litt 'kleint' ...
Jeg er god på håndhils, men kysse og klemme greiene er jeg ikke god på. Jeg er ikke god på noen som kommer for nært inn i min intimsone. Kysse og klemme hilsninger kommer for brått på og selv om jeg forsøker å ta det på strak arm, så er det vel nettopp det det blir. Nemlig veldig strakt og stramt. Jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg blir litt som en knekt trestamme. Jeg tilbyd kinnet mitt, men beina og rompa holder god avstand. :flau:
Njæ. Noen klemmehilsere takler jeg suverent, andre blir bare veldig, veldig teite. Og jeg syns jammen det kan være litt innviklet med håndhilsingen hvis det er mange man skal hilse på og noen man kjenner (mye) bedre enn andre.
I Italia, der min manns familie er fra, er det veldig vanlig at man kysser en gang på hvert kinn. Men noen synes også man skal kysse tre ganger. Det kan oppstå litt pinlige situasjoner om man ikke helt vet hvor mange ganger mottakeren ønsker å kysse da. :knegg:
Nei, kyssing på kinn er eg ikkje van med, men det går heilt greit.
Faktisk er klemming ei ny greie for meg, dvs. ny og ny... tippar det kom på 90-talet? I alle fall for min del. Kan ikkje hugse at vi klemte kvarandre på 80-talet, gjorde vi? :hm: Klemming er heilt fint nå altså.
Forøvrig syns eg å håndhelse er veldig fint :) Kunne godt håndhelse litt oftar på folk ein møter (folk det fell unaturlig å klemme).
Handhelsar mykje på jobb, i samband med møter og presentasjonsrundar.
F.eks. Om vi er 4 i et rom og det kommer en 5. inn. Denne personen kjenner alle utenom meg godt - da er det ikke naturlig for meg om vedkommende skal hilse like overstrømmende på meg som på de han kjenner godt fra før.
Det er vel mest det at jeg ikke alltid er like flink til å lese hva den andre tenker. Og noen ganger synes jeg at det er naturlig å klemme og andre ganger ikke.
Jeg har forøvrig også bodd i et land der kyss på kinnet var vanlig hilsen, men der det var masse forskjellige oppfatninger og tradisjoner på hvor mange. Det er litt anstrengende.
jeg er i et arbeidsmiljø hvor det er helt normalt å håndhilse for så å kysse på kinn. minimum to, noen ganger tre, opp til 4 ganger... (internasjonle møter da, ikke på jobb sånn til daglig).
Da jeg jobbet i frankrike var det flere jeg var på dagskinnkyssehils med, og det var bare å venne seg til...er jo en del av arbeidsetiketten og høflighetsrutinene også.
For "de andre" er jo dette en helt naturlig del av hvordan de hilser, men litt mer krøkkete for oss som ikke er vant til det.
Jeg har faktisk merket meg det motsatte også - hvis jeg treffer gode utenlandske venner vil jeg gjerne gi dem en god KLEM liksom. Men så blir de litt paffe og skal liksom kysse kinn i stedet. Så da blir de satt ut...(spesielt de mannlige)
Jeg må legge til at det gjelder "fremmede" eller bare bekjente. Ikke god venner. Gode venner klemmer jeg både som hei og som hade, uten problemer og helt naturlig.
Handhilse, ja. Men kyssing og klemming det blir litt for mye. Bodde i Monaco og der ble det mye kyssing, gitt...litt for mye, ble aldri vant med det og visste aldri hvor mange gang man skulle klemme og kysse. :confused:
Håndhilsing går greit. Klemming og kyssing er det verre med da jeg ikke liker slik nærhet fra fremmede. Faktisk så stivner jeg litt ved klemming fra venner og.
Her kysser man tre ganger - vel og merke mennesker man kjenner. Noen ganger er det litt vanskelig aa tenke seg til om man kjenner dem godt nok til aa begynne kysseritualet (alle har selvsagt sin egen grense der) men som regel gaar det greit. Det tok meg riktignok et par aar aa bli komfortabel med all kyssingen.
Jeg takler sånn ca. ingen av de. Det blir kluss uansett. Jeg har et sterkt og godt håntrykk, det er ikke det, jeg blir bare forvirret for jeg klarer ikke lese signalene.
Jeg syns vi alle kan gå over til fistbumps, for det får jeg til. :nemlig:
Jeg har en fyr som jeg endelig trodde jeg hadde løst koden til, dvs. håndhilsing, og kyss på to kinn. Så begynner han plutselig med en klem og kyss på et kinn? Dsjis!
Nederlendere er fæle med liksomluftkyssing i hue og ræva. Men våre (kvinnelige) bekjente sluttet med det da jeg sa noe slikt som "Oi! French or nothing!" en gang det ble litt for mye for meg.
Enkelt. Du har rykket bak i køen. Kan muligens ha noe med dine, ehem, andre forbindelser å gjøre. Snart er du nede på en fik og to fingres slapp håndhilsing.
Håndhilsing er jeg god på. Det gjør jeg mange ganger hver dag som oftest, så jaaada, den er god. Men det kyssegreiene? Nope. Dårlig sort. Jeg gjør det jo selvsagt hvis det passer seg slik, men liker jeg det? Nei.
Håndhilse er helt greit og akkurat passe formelt. Klemming til nød om det er noen jeg kjenner godt.
Kyss ? :eek: milde himmel, da hadde jeg vel blitt stiv som en stokk og ikke fått frem et ord.
Den eneste kysseren jeg vet om er min gamle mormor og da var skrekken min når jeg kom på besøk allerede som liten.
Luftklem er jeg god på. Dvs. sånn, semiluftklem, hvor kinnene bare møtes som sommerfuglvinger. Men luftkyssing er jeg ikke noe flink til. Munnen min greier ikke helt å kysse uten å ha noe å kysse mot. Den snurper seg mer enn den pouter seg.
Jeg lurer også på hvilket kinn man skal klemme/kysse på først. Er det noen regel på det? Har opplevd noen halvpinlige situasjoner der vi har satt fram motsatt kinn til hverandre.:o
Vi er et fransk firma, og det der er alltid litt komplisert. :humre: Også synes jeg svensker klemmer på en annen måte, de klemmer liksom kroppen og ikke kinn mot kinn? Jeg har opplevd flere ganger at de liksom står bakoverlent mens jeg stuper inn lenger og lenger fremoverbøyd for å treffe kinnet. Jeg krummer jo vanligvis ryggen når jeg klemmer, for ikke å få en puppesituasjon.
Ognefortenk, det var ikke fordi jeg ikke hadde dusjet eller pusset tennene. :snurt:
Jeg vet ingenting om kinnkyssing. Derimot så har jeg blitt fortalt at de fleste japanere foretrekker at de vestlige djevlene kommer med et enkelt nikk fremfor at de forsøker seg på ærbødig bukking. Det ser nemlig skikkelig, skikkelig teit ut.
Jeg kysser ingen og ingen kysser meg. Man må gjerne mene at sånn gjør franskmenn eller hva har du det - men sånn gjør ikke jeg det. Jeg har den stiveste håndhilsearmen som effektivt holder folk på avstand. :sparke:
Jeg kan godt klemme på gode venner, men kyssing og klemming på fremmede synes jeg er, eh, fremmed:p
Også blir jeg visst aldri helt vant med; "Hello, how are you?" eller andre varianter, og hva jeg skal svare. Joda, jeg pleier å svare "I'm fine, and you?" Men den helt ektefølte automatikken, hvis man kan kalle det det, sitter visst ikke ennå.:sparke:
Jeg har fått inn "how are you? Fine, and you?"-svadaet på default nå, og det er skikkelig morsomt hvor ufattelig lite ektefølt det er fra begge parter, bare et rituale man må gjennom før man kan snakke om det man egentlig skulle. Fnis.
Dobbel kinnkyssing og klemming når jeg ikke føler at vi er in the zone er litt styr. Jeg prøver å være på hugget på hilsingen, slik at jeg - som initiativtaker - kan bestemme hva slags hilsen vi skal ha. Jeg trives med håndtrykk, kinn/hånd-kombo, god-klem med arm rundt og god-klem med arm og kinnkyss.
Og reaksjonen til motparten hvis man på mer norsk maner kjører en "Oh, you know, it's a bit busy right now, but it'll be fine, I guess...":D Da får man se ekte følelser da - ektefølt forvirring over at noen kan rote til noe så enkelt som standardhilsningen da....:lol:
Dette var da i begynnelsen av min nåværende jobb - hvor jeg jobber mye mer mot utlandet enn i min tidligere, og dermed må ikke bare lære men også praktisere en del "korrekte" måter å omgås folk med andre hilseskikker på...Og det kan ha sine utfordringer...:)
Men - erfaringsmessig har jeg funnet at studenter fra "utlandet" er utrolig mye mer høflig enn norske studenter generaliserer. Ikke at det ikke finnes høflige norske studenter også, men utvekslingsstudentene våre har en helt annen oppførsel i møte med både faglige og administrative, og da merker man hvor mye førsteinntrykket kan ha å si for hvilket servicenivå man legger seg på - den svært høflige unge mannen fra Polen får møte en mye blidere og mer imøtekommende Høst enn den noe eplekjekke "dette vil jeg ha for det har jeg krav på" mannen fra nedi byen...:nemlig:
Og for å holde meg til trådtema - håndhilsing og klem er helt greit - kyssing hvis det er heeeeelt klart at den andre anser alt annet for fornærmende, men jeg er ikke en kysse-initiativtaker selv....:)
Jeg spurte min nederlandske kollega idag - og visstnok praktiserer nederlendere 3 kyss I nederland og 2 kyss UTENFOR (fordi "alle andre" har enten to eller 4). Vanligvis høyre side først :nemlig: (altså man lener seg til venstre og kysser på høyre side)
Så idag måtte jeg tenke etter: Jeg har hilst på flg:
2 nederlendere (hhv 2 (dame) og 3 (mann) kyss)
3 franskmenn (hhv 4 kyss, 2 smaskekyss med begge hender på kinnene mine (!), og ett håndtrykk (alle mannlige)
2 tyskere (avmålte håndtrykk, full kontroll der i gården)
3-4 italienere (kyss fra 3 av dem, avmålt håndtrykk fra han siste (sjæfen) - alle menn)
ei svensk dame (klem! men sånn endte-med-skulderen-klem som scarlett skriver oom)
to kjekke, kjekke sveitsiske menn (2 kyss på begge kinn og klapp på kinnet fra han kjekkeste :rødme: )
spansk dame (kyss på kinnet og omfavne-klem)
Og ja.. en hel haug andre. Men det gikk stort sett i håndtrykk tror jeg :gruble:
Disse over er kollegaer jeg treffer alt fra 4-10-12 ganger i året i jobbsammenheng.
Nei, her er jeg skikkelig dårlig rett og slett. Jeg er gjerne med på både kyss og klem dersom den andre ser ut til å ha greie på hva h*n gjør. Når den andre blir usikker da blir det fort vanskelig for meg også.
Luftklemmer har jeg virkelig ikke greie på. Jeg er litt sånn bamseklem eller ingenting. Bamseklemmene går fortrinnsvis til familie og nære venner.
Jeg har litt stor intimsone, og sliter litt med både kyssing og klemming med andre enn de aller nærmeste. Men jeg har blitt bedre på å takle sosial klemming de siste årene.
Jeg fant meg i forlegenhet da jeg traff moren til en kompis av mannen og hun strakte ut begge armene, tok mine hender i begge sine og løftet dem opp, ned og til sidene i en fin rytme. Jeg neide ikke, men var usikker på om jeg ikke burde det...
God på håndhilsing og gode klemmer med de jeg er glad i. Etterhvert har jeg lært meg å takle disse som absolutt må hilseklemme alle og enhver også (men jeg liker det ikke). Men nå har jeg fått en ny utfordring, en bekjent fra sør-amerika som skikkelig smasker på kinnene :eek: Der sliter jeg altså.... jeg bare står der og lar ham smaske i vei og håper jeg ikke gjør noe helt feil... smasker ikke igjen, der går grensa!
Eg er ein passiv helsar som i utgangspunktet smiler og seier hei og ventar i spenning på kva den andre gjer. Litt rart at eg er så sjenert på akkurat helsing når eg er så lite sjenert elles. :gruble:
Jeg kysser ok etter et par år i Italia. Har lært meg å lese i tide om de har tenkt til å kysse flere ganger eller ikke. :knegg:
Håndhilsing er jeg god på, bortsett fra i Russland. For der håndhilser de ikke på kvinner. De hilser som regel ikke i det hele tatt. De ignorerer deg faktisk. :gal: Jeg syntes det var fryktelig vanskelig å være med mannen og møte nye russere, for de hilste alltid så overstrømmende på ham, og ignorerte meg, så jeg følte meg litt sånn armpynt / trophy wife (schtøgt trophy, men! :rofl:)...
Her spør ALLE "how are you?", fra venner, butikkdamen til dem man tilfeldigvis går forbi på gata. Jeg får sammen spørsmålet fra mor til venninna til eldstemann hver morgen når vi går til skolen, svarer "fine, how are you?" og får "Doing well" som svar. :gal:
Og hilseritualer? Don't get me started! Her er det et herlig sammensurium av klem, ensidig, tosidig og tresidig kyss, på kinn eller i luften. Ogjeg er like forvirra etter halvannet år. Nå har jeg begynt å overkjøre de jeg kjenner godt nok med "let's do it the Norwegian way" og så gir jeg en god, gammeldags klem. Jeg kan umulig overskride deres intimsone mer med det enn denne
evindelige kyssingen?
Kan bare innstemme med den. Det er mye kyssing her på grunn av mange latinamerikanere. Som regel er det to kyss og man begynner alltid høyre mot høyre, tror jeg bestemt.
Etter å ha bodd i ulike land, tilbrakt tid sammen med folk fra alle kanter av verden og engentlig blitt noskå verdensvant, har jeg ingen problemer med ulike hilseritualer.
Jeg skal ikke påstå at jeg synes alt er like stas, men det er helt uproblematisk for meg.
Det er kun når det siste i rekken av tre kyss skal plasseres på munnen at jeg elegant vrir hodet mitttil siden.
På spørsmålet "How are you?" Svarer vi "Good" og spør tilbake - ikke alltid like interessert i svaret...
Jeg endte med omtrent å kysse en av bestekompisene til Luftslottmannen på munnen første gang jeg traff ham. :flau:
Med årene har jeg i det minste greid å unngå sånne flauser, men jeg er fortsatt ikke helt komfortabel med denne kyssinga, altså. Håndhilsing er fint. :nemlig:
Jeg er best på sånn skikkelig intime greier, egentlig. Jeg syns vi burde hilse på alle nye mennesker med å ta en runde oppetter veggen, liksom. :nemlig:
Jeg har aldri tenkt over om jeg sliter med noen hilsesaker?. :gruble:
Jeg pleier å minne meg på at mine ritualer og vaner er like mye verdt som deres, så hvis jeg bare er bestemt og rekker dem hånden uten noe om og men, blir det like respektert som deres kyssing. Andre er også ute etter å gjøre det "riktige" overfor oss stive nordboere.
Nå hadde jeg enda en sånn, tidligere har vel ritualet vært "highfive", nærmest, nå var det plutselig kyss på TO kinn. Jeg trodde vi var ferdige etter det første, og fikk nesten smellkyss. :sukk:
Nå tar dem fleste jeg møter og håndhilser, noen venner for jeg klem av også alt går greit. Kinn skyssing har jeg kun opplevd av mannen til min søter han er spansk så regner det er vane for han der nede, han gjør det kun på kvinnene og første gangen var det litt rart men andre gang var det bare koselig.
Jeg kan ikke fordra kinnkyssing og klemming med fremmede mennesker. Jeg sliter med intimsoneissues og prøver å være i forkant av hilsingen ved å vise at jeg helst håndhilser.
Det skal en del til før jeg begynner å klemme folk til hilsen.
Jeg har blitt saa vant til kyssing at jeg glemmer aa klemme i Norge. De jeg bare er paa haandhils med er ikke noe problem. Men antall kyss (tre i Nederland - to i Tyskland) gaar litt i surr av og til.
Jeg syns egentlig alle burde innføre slike kule hilsegreier som en del slike tøffe gjenger har. Nå kommer jeg ikke på hva det heter, men her har dere beviset på at High five faktisk er noe av det morsomste i verden.
Jeg var femten år og på besøk hos en veninne i Spania. Og ble hilset med kyss på kinn av de spanske guttene. Må jeg få lov å si at jeg var i himmelen? :hjerter:
Du må aldri flytte til Nederland....der kysser alle tre ganger. Først ene kinnet, så andre kinnet, deretter tilbake til første kinnet igjen.... forstå det den som kan, men det er rimelig slitsomt når man skal i familieselskaper osv.