Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Filmanbefaling - BABEL

#1

Clubby sa for siden:

Det er ikke mange ganger tidligere i filmhistorien at virkelighet og fiksjon har kollidert som i Babel, Alejandro Gonzalez Inarritus (Amores Perros, 21 Grams) oppdatering av den bibelske myten som hevder å være opprinnelsen til menneskehetens manglende kommunikasjon.

Spilt inn i løpet av et helt år over tre kontinenter og med et flerspråklig ensemble anført av Brad Pitt, Cate Blanchett, Gael Garcia Bernal og Koji Yakusho i tillegg til en stor andel amatørskuespillere fra Marokko, Mexico og Japan, kom dette til å bli en film som har betydd svært mye for alle involverte. Det ble en fysisk og psykisk reise liknende den som gjennomføres av karakterene i filmen. Den forteller historiene til mennesker som mangler fotfeste på grunn av kulturelle og idiomatiske frontlinjer, og både regissøren og crewet gjennomgikk de samme utfordringene måneder før innspillingen startet.

Gonzalez Inarritu, en selvutnevnt "regissør i eksil", har uttalt at først og fremst er ideen om Babel et resultat av å ha forlatt hjemlandet sitt og både fysisk og mentalt være på farten til enhver tid. - Babel svarte ikke lenger på spørsmålet "Hvor er jeg fra?", men snarere "Hvor er jeg på vei?", sier han.

Sentralt i Babel er emnet som er selve kjernen i livet vi fører i det 21ste århundre: Mangel på kommunikasjon. - På et konvensjonelt plan kan man si at Babel handler om feilkommunikasjon, men for meg er filmen til syvende og sist om hvor sårbare og skjøre vi er som mennesker. Og når et bånd brytes, er det ikke båndet som er råttent, men selve tauet, sier Gonzalez Inarritu.

Regissøren fikk ideen om å lage en film med en kakofoni av menneskelige stemmer før han begynte å spille inn 21 Grams, og henvendte seg for tredje gang til manusforfatteren Guillermo Arriaga for å fullføre trilogien som startet med Amores Perros i 2000. - Arriagas talent er utrolig, sier han. - Han har vært en fantastisk samarbeidspartner som har skåret ut fire fortellinger som foregår i tre forskjellige deler av verden.

Den ene historien følger et gift amerikansk ektepar med store problemer som plutselig må slåss for livet i det som er eller ikke er en terrorhandling mens de er på ferie i det muslimske Marokko der det lokale språket og kulturen er en konstant gåte. Paradokset implisert i forholdet mellom karakterene spilt av Cate Blanchett og Brad Pitt er et eksempel på en mer intim definisjon på feilkommunikasjon: Utenfra ser de ut som et par som har gått seg vill i ørkenen, mens de i virkeligheten er et fortapt par som finner frem til hverandre i sin ensomhet. I et tilsvarende tilfelle er historien om de to barna som er involvert i ulykken ikke så mye om utfallet, men om den "moralske kollapsen i en muslimsk familie som i stor grad er ledet av spirituelle prinsipper", som ser disse prinsippene falle til bakken når ting utvikler seg.

En annen fortelling tar oss til en meksikansk barnepike som jobber blant velstående amerikanere i California, en annen igjen til en enkemann og far som forsøker å knytte bånd til sin døve datter i Tokyo.

Tekst hentet fra filmselskapet


#2

Gremli Skremli sa for siden:

Det er en flott film, og det ligger en tråd om den her allerede. Har du skrevet dette selv?


#3

Nasse Nøff sa for siden:

Kjempefin film. Mannen og jeg så den her rett før jul.


#4

Clubby sa for siden:

Nei det har jeg ikke. Det er hentet fra filmselskapet!


#5

Ibidelma sa for siden:

smak og behag...jeg likte den ikke.
gode skuespillerprestasjoner, men likte ikke filmen noe særlig


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.