En av tiårets beste filmer, og kanskje den mest relevante fra hele tiåret etter min mening. Jeg tror ikke denne filmen «går opp» på noe vis, og jeg mener at det ikke er noen svar å finne i den. Det filmen derimot har er en fantastisk stemning, og den fremkaller en følelse av paranoia som er til å få frysninger av. For å prøve på en tolkning: Jeg ser filmen som en stemningsrapport for forholdet mellom oss i vesten og «de andre» etter at verden gikk av skaftet ved terrorangrepene i New York i 2001. Forholdet mellom Frankrikes og de tidligere franske koloniene brukes som utgangspunkt for å fremkalle denne stemningen. Jeg har ikke sett den siden den gikk på kino i 2006, jeg har derimot tenkt en del på den, og bør nok se den igjen snart. Har den vært på Cinemateket allerede? (De oppdaterer jo ikke programmene sitt på nettet lenger).
Men, ja, filmen var veldig ubehagelig. Jeg synes rett og slett den var dritskummel.
Jeg hang meg kanskje litt for mye oppi hvem som hadde sendt videokassettene, mens mannen min sa at hele poenget med filmen lå i det implisitte i den setningen Georges sa om at "men det var jo ikke noe å kutte strupen for".
Jeg har den på dvd hvis du vil låne, BM.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.