Ja, altså grunnen til at jeg spør er selvfølgelig fordi jeg ikke har lest den selv. :flau:
På ukeplanen til andreklassingen vår står det at "de nå skal jobbe med Astrid Lindgren og i den forbindelse skal de ha høytlesning av Brødrene Løvehjerte. Om det er noen av foreldrene som har noen innsigelser mot dette ønsker de å få beskjed snarest."
Så da lurer jeg jo på om jeg bør ha innsigelser da? Er den skummel eller kontroversiell på andre vis? Hadde de ikke skrevet det slik ville jeg bare tenkt :"Så flott, han får med seg litteratur som alle har et forhold til". Ja, det vil si alle unntatt mamma da...:vurderer å løpe til biblioteket i morgen tidlig:
Kan noen gi meg et kort resyme, og si fra om hva jeg evt. kan vente meg?
Jeg har lest den for min (den gang) ferske andreklassing, så jeg synes ikke det er grunn for innsigelser. :)
Den hander om
I tillegg er det et veldig spennende eventyr.
Det er en nydelig bok, og hvis du ikke har lest den tidligere, bør du absolutt gjøre det nå. Det er en av mine favorittbøker, og ikke bare i sammenligning med andre barnebøker.
Det er en fantastisk bok. Jeg har nettopp lest den høyt for 3.-klassingene mine (hvorfor vi ikke har gjort det før forstår jeg bare ikke :gruble: ), og de var fjetret. Den er ikke skumlere enn Mio min Mio, og den taklet mine fint i 1. klasse.
Det er mulig noen vil ha innsigelser pga liv etter døden-tematikken?
Jeg gjetter at det er liv-etter-døden-tematikken som er grunnen til at de spør etter innsigelser - det, og så det at boken faktisk begynner med først at høyt elskede storebror Jonatan dør i en brann, og så dør Kavring/Karl av en sykdom noen uker/måneder senere. Ja, og så det at boken slutter med at
Jeg synes boken er kjempeflott, og at den passer veldig godt for den aldersgruppen - vår egen andreklassing fikk den lest for seg tidligere i år, og var veldig fenget av den.
Enig på begge punkter. :nikker: Adskillig bedre skrevet også, vil jeg si. (Mio, min Mio hadde ikke holdt seg så godt som mange andre gamle favoritter da jeg nylig leste den høyt igjen. Mest språklig, egentlig.)
Jeg er en særdeles sart sjel når det kommer til bøker og filmer. Jeg forsøkte å lese Brødrene Løvehjerte som barn, og måtte gi meg etter denne starten fordi jeg gråt så inderlig (og ikke sluttet med det på noen dager). Jeg har til dags dato ikke klart å lese boka, men det er ganske mange år siden sist jeg prøvde.
Vi har kjøpt boka til snuppa, men venter litt til. Jeg vet at det egentlig er en nydelig bok.
Jeg syns det er en flott bok, og elsket den selv som barn. Jeg ser dog at den kan sette i gang skremmende tankerekker for endel barn, så om det skal leses i skolen bør det være rom for samtale rundt den også. Basert på hvordan eget barn er nå (som er fem og et halvt, og selvsagt kan endre seg MYE innen han er i slutten av andre klasse), så tror jeg det hadde vært best å lese boka hjemme med foreldre, eller i en liten gruppe.
Maimor, jeg syns derfor du skal løpe til biblioteket og låne den, slik at du er klar for å møte eventuelle spørsmål og undring fra barnet ditt.
Helt enig i at det er en vakker bok. Min eldste datter ble imidlertid så skremt av denne boken da hun var 8 år, at vi måtte legge den bort ett års tid ca, for så å ta den frem igjen. Det var ikke starten av fortellingen som skremte henne (den er så vakker og mollstemt), men spenningen som bygget seg opp underveis. Men hun er veldig var på inntrykk, altså. Nå er hun nesten 12 år og leser Frøken Detektiv, men bare tidlig på kvelden (tror det må være før kl 18), og så må hun være i samme rom som noen andre og helst lese Donald etterpå...:hjerter:
For henne ville det blitt litt for tøft med Brødrene Løvehjerte i 2.klasse på skolen, men jeg regner med at de aller fleste andre vil takle det kjempefint. Jeg ville nok valgt å vente f.eks et år, men det er igjen bare basert på erfaringen med eldstejenta vår.
Jeg elsker Brødrene Løvehjerte, det er en helt fantastisk historie. Jeg har en seksåring som er lik mora når det gjelder det å være totalt fryktløs for skremmende filmer og bøker, så denne hadde nok vært noe for henne, tenker jeg. Det er vel helst jeg som sliter, med det at barna dør, jeg gråter bare jeg tenker på det. Stakkars mora, som mister begge barna sine med så kort mellomrom. :leppe: Eldste er ikke særlig følsom oversånt sånt enda, så jeg skal jammen lese denne for henne snart.
Brødrene Løvehjerte ga meg mitt første møte ved en side av meg som jeg den gang ikke kjente til: det å faktisk kunne leve seg så inn i en skrevet historie, og det å bli så påvirket at tårene sto i veggen omtrent.
En aldeles nydelig, rørende og spennende bok, som jeg ikke ville hatt betenkeligheter med å la en andreklassing høre.
Tror jeg var fire eller fem år første gangen jeg leste/fikk boka lest for meg. Gleder meg som faen til guttungen blir gammel nok; vi har den (samt ymse annet av Lindgren) i hylla.
Den fortellingen er så vakker. Jeg leste den for storeguttene mine i fjor. Da var JC ferdig med 2. klasse. (HE hadde hørt den før, men ville høre den igjen.) JC gråt og snufset i begynnelsen av boka, for det var så trist, men han ba meg lese videre, for han måtte jo høre mer.
Jeg tenker nok Skilpadda har rett i lærerens vurderinger. Og jeg synes det var hensynsfullt og fremsynt å si fra til foreldrene i forkant. Jeg begynte på boka i en 3. klasse en gang, men der var det et par sarte sjeler blant elevene, som syntes det ble alt for trist og skummelt, og som ba meg instendig om vi kunne bytte bok. Det ble for galt når de ikke klarte å spise mens vi leste, og når de fikk skumle drømmer om natta i tillegg. Så siden den gang har jeg ventet til barna er blitt eldre før jeg har lest den på skolen. Kunne godt tatt den med 5. klassen min, men har ikke fått tid. Kanskje jeg smugler den inn på leseplanen min i 6. klasse. :)
Den er helt nydelig! Dere bør leie dvd-en også, og se den sammen når de er ferdig å lese boka. Det er så fin musikk, og lille Skorpan (som han heter på svensk) er så søt, så søt. Og hvis du tar på deg 80-talls brillene blir du garantert stormende forelska i Jonatan også. :knegg:
Den er en perle av en bok, rett og slett. Har lest den for eldstemann og nå skal jeg jammen meg dra den fram fra hylla og lese for andreklassingen min også !
Pappa leste den for meg da jeg var 6 år og jeg elsket den, husker jeg levde meg veldig inn i historien og lekte masse ridder og drage i barnehagen etterpå.
Min min Mio er det lenge siden jeg har sett, det er en av mine alltime favorites, den er fantastisk. Lurer på om jeg og 6-åringen skal se den i helgen.
Eg trur nok også at det kan ver liv/død-spørsmålet som gjer at enkelte foreldre ikkje vil at barna skal få høyre denne historia. Dersom foreldra er kristne er det ikkje sikkert at dei likar at poden får høyre at ein havnar i Nangijala når ein døyr.
Personlig syns eg at boka er heilt fantastisk og har gleda meg til å lese den til eldstejenta lenge. Ho er snart 6 år no. Trur eg ventar litt til for å vere sikker på at ho forstår handlinga. Men eg kjem nok til å lese den for ho før andre klasse!
Brødrene Løvehjerte er hulkevakker, selv om jeg syntes barn-som-dør-tematikken var smertefull å høre om som liten. Jeg er nok mer av en realist enn en drømmer, og det som satt igjen av boka etter at jeg hørte den første gang, var beskrivelsene av Kavrings sykeleie og død, snarere enn det fantastiske landet Nangijala. Jeg kom liksom ikke over at han (og Jonatan) faktisk døde . :leppe:
Hva gjelder innsigelser, så tenker jeg også at det kan være aktuelt for dem som har nære og vonde erfaringer fra lignende situasjoner som beskrives i boka, altså brann og alvorlig sykdom (tuberkulose).
Fnis. Så kristne foreldre skal få komme med innsigelser på at det leses en klassiker med en alternativ etter-døden-historie, mens ikke-kristne som ikke vil at barna skal gå i kirken er hysteriske?
Den hadde jeg i pensum på lærerskolen for få år siden. Det er ei flott bok, og jeg hadde ikke vært i tvil om å lese den. Samtalen underveis med barna og etter at boka er lest er viktig og da tenker jeg at jeg ville ha latt elevene komme med sine tanker om det som blir lest. Kan være de tenker over helt andre ting enn det vi voksne gjør. Det er det som alltid er spennende når en leser for barn. Ting vi voksne tenker på er noe helt annet enn det barna gjør. Barna tar mer med seg ting som de selv har opplevd og henger det på de "knaggene" de har.
Vårt samfunn skal beskytte barna mot døden, og jeg tror ikke det er bra. Det gjør vi kun tabuer ut av. Barn tenker på døden og ved å prate om den gjør vi den mindre farlig.
Det er jo ytringsfrihet her i landet, så innsigelser må dei få lov til å komme med. Men om dei får medhold er ei anna sak ;)
Både Pulverheksa og Harry Potter har fått gjennomgå av kristne foreldre tidligere, så eg syns ikkje det er rart om nokon då reagerer på Brødrene Løvehjerte.
Personlig syns eg sjølvsagt at både Pulverheksa, Harry Potter og Brødrene Løvehjerte er glimrande litteratur for barn.
Jeg har liten tro på at kristne har problemer med Astrid Lindgren og Nangijala. Det må i så fall være veldig konservative kristne. De fleste kristne jeg kjenner har et avslappet forhold til slike ting. Nangijala rokker ikke ved himmelen... Nangijala kan være et annet navn på himmelen også det da.
Jeg er kristen og har ingen problemer med denne boka. For mine barn blir dette eventyr mens det som står i Bibelen er sant for dem. De skiller fint på dette. Når de blir større, kommer de sikkert til å stille mange spørsmål om dette, men det er helt greit. Å være kristen er å TRO at noe er sant, og den troen må de opparbeide selv og eventuelt også klare å holde på i møte med alt det andre tror på. En kristen tro som ikke holder i møte med andre forestillinger i samfunnet er lite verdt.
Boka er rett og slett fantastisk. Virkelig elsker den! Har også lest den på skolen for elevene mine før og hatt fantastiske samtaler mens vi leser og etterpå. (Kjenner jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen :-))
Hvis man føler det blir for mye så er det på tide å gå noen runder med seg selv og hva en tenker om døden og hvorfor dette er vanskelig. Barn har tanker om døden og mange kjenner noen som er død eller som kanskje kommer til å dø. Da er det fint at vi voksne lar barn få prate om sine tanker. Da ufarliggjør man det mer.
Jeg syns det er trist og vakkert når de dør i boka. Det man sitter igjen med er kjærligheten dem i mellom og håpet om å møtes igjen. Kan det være bedre å dø med et håp om å ses igjen?
I himmelen skal jo alt berre vere godt, og det passar ikkje med Nangijala. Kanskje Nangijala kan vere eit bilde på skjærsilden? :confused: Nangilama som dei kjem til heilt på slutten av boka kan kanskje samanliknast med Himmelen i den kristne trua.
Man kjenner jo barna sine best, så man får jo bare se det an. Min eldste tåler det meste langt over sin aldersgrense, så denne er nok midt i blinken for henne.
Det vet vi jo ikke, for vi får ikke sett hvordan det faktisk er i Nangilima. Jonatan trodde jo også på forhånd at Nangijala skulle være bare idyll; det er ikke noen særlig grunn til å tro at han vet noe mer denne gangen?
Poden vår var ellers ganske i stuss over slutten. Han syntes det var helt feil sted å slutte historien på, skulle gjerne hørt mer, og ble ganske skuffet da vi sa at nei, det var ikke flere bøker som fortalte hva som skjedde videre.
Vet at mange tolker denne boka på ulikt vis. Noen mener at Nangijala er Kavrings drømmer før han dør. Og at lyset han ser når han hopper, er lyset mange snakker om at de ser når de har hatt nær-døden-opplevelser. Da kan det kanskje tolkes dithen for kristne at Nangilima er himmelen, ja.
Det er det jeg elsker med denne boka. Den kan leses på så mange plan. Men for barn blir det som regel en konkret bok hvor døden og ondskapen til Tengil er det som er mest opprivende.
Norsklæreren min på gymnaset opplevde at ei kristen jente i klassen nekta å lese "Sangen om den røde rubin" av Agnar Mykle.
Sex utenom ekteskap var rett og slett moralsk forkastelig og ho skulle ha seg frabedt å få hjernen kontaminert av sånt umoralsk søppel :knegg:
Resten av klassen leste den, men ho fekk til slutt lov til å lese ei anna bok. Og så fekk ho gå på gangen når klassen diskuterte boka.
Dette var på midten av 90-tallet.
Utrulig kor masse bråk litt fantasi i ei bok kan lage.
Jeg er troende og har ikke noe problem med verken Nangijala eller Nangilima eller hva som helst. Det viktigste er et håp om at det er noe der etter døden for min del. Den tanken er god å tenke på.
Aj, jeg tenkte visst på hjemmebane jeg nå, tenkte helt feil. Men foreldrene fikk uansett med seg en lapp der de kunne takke nei til at denne boka skulle leses for deres barn, så medbestemmelsesrett hadde de jo. Men jeg tror de aller fleste 8-åringer takler denne boka helt fint. Mange har nok spørsmål og vil prate om det hjemme, og da bør jo foreldrene kunne diskutere med dem. Jeg og eldste prater endel om døden, døden fascinerer henne veldig og hun liker kirkegårder og snakker om "morfar i himmelen" (min far døde ganske ung så hun har aldri truffet ham). Denne boka har jo en litt annerledes døden-vinkling, men eventyr er eventyr og det skjønner jo de fleste barn i den alderen.
Nettopp derfor mener jeg det er en god ting at læreren "advarte" foreldrene på forhånd. Jeg mener likevel at boka kan leses på 2. trinn, dersom man kjenner elevene sine godt og tar seg tid til å ha noen gode samtaler om temaene i boka.
Det eneste jeg kan se for meg som et "problem" er dersom et av barna står midt i en situasjon der temaet er veldig aktuelt. Er det sykdom og død som preger livet deres hjemme akkurat nå så kanskje det ikke er rette tidspunktet for boka. Synes det er fint at de spør og at foreldre kan gi beskjed. Ellers er jeg mot at foreldre kan "sensurere" hva som blir lest på skolen av skjønnlitteratur.
Vi begynte på å lese den høyt for Knotten, vet ikke helt hvorfor vi stoppet opp. Jeg hulket meg gjennom første kapittel, :hormonellTM: mens Knotten som er over snittet opptatt av døden for tiden ikke lot seg affisere noe videre.
Jeg sier ikke at det er galt å lese den boka for 2. klasse. Det jeg vet at den ble for mye for meg da jeg forsøkte meg som barn, men jeg er ekstremt langt over gjennomsnittlig sensitiv når det kommer til slikt. Det hadde føltes som en sosial katastrofe å sitte i klasserommet og storhulke som 8-åring.
Snuppa ser ut til å slekte på meg når det kommer til slikt. Hun griner av alt.
Poenget mitt er at det kan være andre enn kristne grunner til at man har innsigelser mot denne boka.
Helt klart. :nikker: Derfor synes jeg det er greit at læreren "varsler" foreldrene på forhånd. Greit å være klar over veldig sensitive barn, eller barn som lever midt oppe i noe av tematikken (sykdom og død hos barn, eller selvmord, for den del).
Vi lever med tematikken med meg som uhelbredelig kreftsyk. Jeg tenkte nå som denne tråden kom opp at kanskje jeg skal lese denne boka med jenta mi på nesten 10 år. Vi fokuserer på håpet om at jeg skal leve i mange år med kreften, men at jeg vil dø av den en gang. Så fra vårt ståsted så kan den boka være et fint utgangspunkt for samtale om temaet hvis det er det min datter snakker om. Jeg tror jeg vil la henne snakke og spørre litt åpne spørsmål.
Tror jammen jeg skal ta fram den boka jeg :) Om hun kan tenke at mamma kanskje er i Nangijala eller Nangilima eller himmelen den dagen jeg ikke er her mer så tror jeg det er en fin tanke, og vi skal møtes igjen en gang. Det er også HÅP som man kan leve videre med. Da tror jeg sorgen kan bli lettere å bære.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
