Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ein grusom film dukka opp på ba.no i dag, og mitt hjerta blør for den stakkars guten og alle andre som har da som han. Kjem me nokon gong til å få bukt med mobbinga i skulen, og kven har i så fall ansvaret? Kvar er da egentlig da har gått galt når eit barn truer, slår og mobber? Kvar har barn lært at dette er greit?
Dette er helt grusomt og utrolig vondt å se. Jeg måtte skru ned lyden på nyhetene i går, for det var så hjerteskjærende. Ansvaret har mobberen, foreldre og så lærerene her mener jeg. De må innføre tiltak her, og det brennkvikt. Dessverre så opplever mange barn mobbing hver eneste dag, og hvem som har skylda kan vi diskutere i evighet.
Fy fader ... Jeg er glad eldste går på den skolen hun går på altså, det virker som om det er særdeles lite sånt på den skolen. Jeg blir helt dårlig!
Og jeg skjønner ikke hvordan man kan være så lite gjennomtenkt at man legger ut sånne videoer på youtube og facebook etterpå, med klare bilder av seg selv som overgripere? Det er jo som en gavepakke til politi, rektor og foreldre? Jeg leser hele tiden om sånne videoer, hva tenker de med? Men men, godt de er så "dumme" for da blir de i hvert fall tatt. (Nå snakker jeg helt generelt, og ikke spesielt om denne saken).
Don`t let them fool you!
Mobbing oppdages sjeldent. Det er ofte mobberne som har god voksenkontakt og opptrer korrekt i situasjoner der de er under oppsyn.
Jeg blir så sinna at jeg koker.Det ser jo ikke ut til at det var nytt for ham som ble slått. Han hadde tydeligvis lært hvordan han burde krype sammen for å verge seg.
Hadde jeg fått vite at ungene mine oppførte seg slik mot andre så hadde jeg skammet meg herfra til evigheten og det skulle jeg sørget for at ungene gjorde også.
Jeg vet det, jeg holder selvsagt øynene åpne. Men jeg har snakket mye med tidligere elever på den skolen og alle skryter veldig, og jeg snakker veldig mye med eldste om mobbing og slikt, vi snakker i det hele tatt mye om det. Og jeg sier hele tiden at hun må fortelle meg det med en gang om hun blir plaget av noen, selv om de sier hun ikke får lov eller hun helst ikke vil fortelle meg det.
Det virker som om det er en trygg og god skole, jeg har ingen grunn til å tro noe annet, ikke enda i hvert fall.
Jeg tror aldri skolen blir mobbefri. Det er forferdelig trist, men dersom vi skal få en mobbefri verden så må hele verden forandres. Ikke bare skolen.
Jeg så mobbeopptaket på tv igår, og det var helt forferdelig å se. Det verste var den støtten mobberen fikk etterpå på nettet. Skremmende. Bra at sånt kommer fram så det blir markert hvor alvorlig slike ting er.
På vår skule er da ikkje mobbing, men det er ein liten grendaskule og rektor har omtrent via livet sitt til kampen mot mobbing. Med så små forhold (2- 10 elever pr klasse) er da lett gjennomskuelig, og elevane er raske med å gi beskjed om det skulle vera noko.
Men har ei venninna som har opplevd at barnet blei mobba på ein naboskule, og da på ein utrulig stygg måte. Her er da snakk om ei 9! år gammel jenta som er ledaren i gjengen, og da går i slag, spark og blødande barn. Rektor på den skulen er fullstendig tiltaksløs, og da har endt med at foreldre har sjølv tatt kontakt med kommune og fylkeskommune. Mora til mobbaren er overbevist om at hennes lille engel aldri gjer noko galt, og rektoren meiner at alle er ute etter å ta henne og jobben hennes.
Da versta er at skulen (og rektor) har vært gjennom Zero- prosjektet, og har tydeligvis lært.... null.
Min venninne flyttet til et lite sted med en kjempeliten skole. Barnet hennes ble mobbet. Da de meldte fra om problemet ble de møtt med "Neida, han blir ikke mobbet. Det finnes ikke mobbing på vår skole". Til og med ungene sa det til gutten "Du behøver ikke si at du blir mobbet, ingen vil tro deg alikevel. Det finnes ikke mobbing på s.... skole"
Da får du ikke gjort stort. De flyttet.
Mobbing er ikke noe som kun foregår på store skoler.
Jeg har hørt rektorer si at vi har en mobbefri skole. De gangene jeg hører det så blir jeg provosert. Ingen, verken lærere, rektorer eller andre kan påstå med hånda på hjertet at det ikke foregår mobbing. Så å slå seg til ro med at det ikke finns mobbing på ens skole er å stikke hodet i sanda. Alle skoler har plikt til å følge med og jobbe med forebyggende tiltak.
Jeg gikk på en barneskole som var offisielt mobbefri i følge rektor.
en liten anelse merkelig at av de fire jeg kjenner (altså kjenner utenom at jeg gikk på skolen med dem) som har gått på denne skolen, er tre av oss blitt mobbet på skolen. Og jeg vet at det var mobbing i paralellklassen vår også, og i klassen under oss, og... Men mobbefri skole hadde vi ja!
Eg er klar over da og har da i bakhodet, særlig med tanke på at mi jenta går i klasse med 3 til dels dominerande jenter.
Er meir skeptisk til enkelte nabounger utenfor skoletid for å sei da slik. Oppdratt med "slå først, for sikkerhets skyld. " :mad: Dei verste tilfelle av mobbing skjer jo gjerna på skuleveien, når ingen vaksne er der.
Mobbefri får man ikke. Men man kan få en skole som tar mobbeproblematikk på alvor og som tar raskt tak og tilstrekkelig tak. Lenger enn det tror jeg faktisk ikke vi kommer før det stilles krav til folk for å få lov til å ha barn - og det er visst et stykke unna.
Jeg tror ikke man får bukt med mobbingen før skolene faktisk innrømmer at mobbing forekommer på deres skole. Det er mye bagatellisering og hendelser blir feid under teppet. På vår lokalskole har de elevmeklere, med gode resultater, visstnok.
Jeg er glad for at rektor på skolen storebror skal begynne på ser ut til å være realistisk. Det er en Zero-skole, men rektor sa allerede på første foreldremøte at det er mobbing på vår skole. Det er null-toleranse for mobbing, men de vet at det skjer og beklager dette.
Det er friskt å være ærlig, han tilføyde også at eksperter som har besøkt skolen forteller at det er usedvanlig lite til å være en såpass stor skole.
Jeg tror aldri vi får en verden uten mobbing, men det betyr ikke at vi skal gi opp og la det skje.
På papir og i teori er det mye som kan se bra ut ...
Mobbefri skole får man nok aldri. Å legge skylden/ansvaret på skolen flytter også fokuset noe fra hvor utfordringen i forhold til mobbing virkelig ligger. Utfordringen ligger ofte på hjemmebane og i hvordan foreldre griper fatt i det.
Gjennom årene har jeg hørt mange flotte ord fra foreldre mot mobbing, men det et et fåtall som virkelig tar tak i det når det er snakk om egne barn som mobber. Da er det ofte ansvarsfraskrivelse og bortforklaringer.
Man ser også at mer og mer mobbing, spesielt blant jenter, flytter seg i en sone som ligger mellom hjem og skole, i forhold til at det skjer på nett/sms, og er en kombinasjon av utestenging og sårende kommentarer, bilder, klipp etc. Her er det store utfordringer både for hjem og skole, og jeg tror for få foreldre skjønner alvoret i dette, eller i det hele vet hva barnet/ungdommen driver med på nett. Man kan for lite og lukker øynene. Dessverre.
Uff det er helt horribelt, men utrolig bra at det blir satt fokus mobbing.
Min første innskytelse er at både foreldre og overgripere bør settes i gapestokk og ydmykes, men det er vel sikkert ikke noe løsning. :sparke:
Jeg synes egentlig barnevernet bør kobles inn sammen med konfliktrådet i slike saker.
Heh. Facebookgruppen "Skam Dere som mobbet og la ut film fra Løvåsen skole" har fått 2300 medlemmer ... som da tydeligvis innestår for gruppebeskrivelsen "Det burde kanskje vært krav til hvem som parreer seg. Det er faktisk større krav innen hundeverdenen."
Tenker den måten å omtale unger (mobbende unger, ja, men unger like fullt) på får slutt på mobbing, jah ...
Uff jeg fikk skikkelig klump i halsen av å se denne i går. Tok meg i å tenke det samme som Iset, for skolen til snuppa har stort fokus på mobbing og mobbefri skole sier de, men jeg har flere ganger sett ting som kan ha tendens til mobbing. Det er vondt å se. Min jente er en som raskt kan bli mobbeoffer, og jeg håper så inderlig det ikke skjer. :(
Eg har også ei som lett kan komma i den situasjonen. Her i bygda er da foreldrene som seier vi har ein mobbefri skule, men så lever dei i ei bobla og då. "For da skjer jo aaaaldri noko gale her." Rektor er heldigvis meir nøkter og ber foreldre vera på vakt.
Noko må gjerast med den norske skulen. Når barn mobbes, blir slått og uthengt på internett til underholdning samtidig som elever går ut av 10- årig skule uten å læra å lesa, er da noko alvorlig galt ein plass. Er lærarutdanninga egentlig god nok? Burde det vært satt større krav til utdanning og vidareutdanning? Men som foreldre er da jo håplaust å kjempa mot systemet. Kva skal ein gjera mot mobbing? Eg meiner i alle fall at da ikkje løyser noko å la offeret bytta skule t.d.
Eg trur at det må setjas ressursar inn på å hjelpa overgriparane. Sjølvsagt skal offeret ha den nødvendige hjelpa, men om ikkje overgriparane får hjelp vil dei stadig finna nye offer.
I dei fleste tilfella er det feks. offeret som må byta skule pga. at eit fåtal av elevane får regjera som dei vil. Meir ressursar til barnevern slik at dei har anledning til å setja inn tiltak som besøk og rådgjeving for overgripar, foreldre og oppfølging av dette. Ressursar til assistentar som kan fotfølga overgriparane.
Skoleverket i dag står overfor helt andre utfordringer enn det gjorde tidligere.
Barna våre har tilgang til kommunikasjonsmidler vi aldri hadde.
Å greie å redusere mobbing i skolen betraktelig er av hengig av så mange faktorer at jeg tror det er her samfunet gir opp.
Det avhenger blant annet av lærerens evene til å plukke opp hva som skjer i det skjulte, foreldres holdninger og vilje til å ta fatt i problemene, større lærer- eller voksentetthet i skolen, særlig i pausene, voksne mennesker til stede på hjemveien fra skolen osv Lista er lang.
Kanskje bør vi i Norge bli flinkere til å hente inn ressurser i hjemmeværende foreldre/besteforeldre/pensjonister som kan stille opp på frivillig basis?
Der vi ikke er som voksne, der foregår mobbing. (Og noe foregår rett foran øynene på oss.)
Jeg mener det hjelper fint lite hvor mye og hvor bra det er det man gjør i skolen for å forebygge om man ikke får med foreldrene og får de til å se alvoret i det.
Foreldre med barn som mobber bør få et obligatorisk opplegg som må gjennomførest når slikt skjer. Foreldre og barn som mobbes bør også få hjelp til å takle det. Å bli mobbet kan være en traumatisk opplevelse som kan ødelegge mye både i barndom, ungdom og resten av livet, så det burde være en automatikk i at man får hjelp til å takle det. En ting er å stoppe selve mobbingen, men å bygge opp et lite menneske etter det er helt nødvendig.
Tenkte det samme da jeg så gruppen. Gruppebeskrivelsen er forresten endret nå, til "Dette er en gruppe for oss som vil vise at slikt ikke er akspetabelt. Vi støtter den som lå nede og viser vår sympati."
Eg trur og at foreldrene må på banen. I nokre tilfelle virkar det som om foreldrene nekter å godta at deres barn har ein slik oppførsel, mens i andre tilfeller står foreldrene hjelpesløse. Som regel høyrer ein jo om hjelp til offeret, men det er sjelden ein høyrer om hjelp til mobberen. Å flytta eit offer, er å la mobbinga vinna. Da er problemet som må gjerast noko med, ikkje offeret.
Eg trur at antimobbing må inn i barnehagen, på ein grundig og sakleg måte. Minsten har opplevd å bli plagd av større barn i barnehagen, og da gjekk på dytting, tilsnakk og ødelegging av leken. Barnehagen tok heldigvis tak med ein gang, men det tyder kanskje på at ein ikkje kan starta tidlig nok med holdningsskapande arbeid.
Jeg tviler på at det finnes mobbefrie skoler, samtidig som at det kanskje defineres litt ulikt også. :vetikke: Jeg tror ikke nødvendigvis det er mer mobbing på store skoler enn på små, men her har jeg også hørt at miljøet er godt - og at barna er veldig flinke til å støtte opp om hverandre. Men at det er helt fritt for mobbing, vel, det er nok tvilsomt.
Situasjonen det linkes til over her er helt grusom :(
Men for å vinkla ting litt andre veier: Korleis er opplegget på deres skule? Kva veit dere foreldre om kva skulen gjer i kampen mot mobbing? Føler dere at dere får den informasjonen dere trenger, og har dei eit tydelig opplegg?
Det eg likar best hos oss, er at dei har ein "meldekasse" som henger diskre i aulaen. Her kan elevane legga anonyme lappar om mobbing, og det er kun rektor som har nøkkel til kassen og som sjekkar den kvar dag.
Det var et flott brev fra journalisten. Et brev med håp om at det går bra til slutt selvom man har blitt mobbet.
Hva lærer man av å ha bli mobbet? Man lærer at det ikke er krise å stå alene. Det går det og. Man blir sterkere av det. Man ser at de som mobber alltid må ha noen rundt seg. De mobber aldri alene. For inni seg er de små og redde, og veldig feige. Et mobbeoffer kan bli knekt fullstendig og i verste fall ta sitt eget liv. Dersom et mobbeoffer kommer ut av offerrollen tidsnok så kan offeret bli en vinner.
Nå ble jeg litt revet med av journalistens tekst :knegg:
Jeg ble kvalm da jeg så den videoen. Og jeg tror ikke det finnes en eneste skole i Norge der det ikke foregår mobbing. Mobbing er jo mye mer enn slag og spark. Jeg har ingen tro på at vi klarer å få til mobbefrie skoler så lenge samfunnet rundt er fullt av mobbing på alle plan: Voksne som baksnakker, reality-serier der den sleipeste kommer lengst, spill og filmer der man blir belønnet for å være mest mulig voldelig...Barna er et produkt av samfunnet rundt seg, så det hjelper fint lite å bare si at det skal være nulltoleranse for mobbing i norsk skole og regne med at det skal hjelpe. For øvrig det mest tåpelige Bondevik har sagt noen gang, og det sier en del. :himle:
For et fantastisk brev journalisten har skrevet. Håper den stakkars gutten får muligheten til å lese alle støtteerklæringer han får.
Når det gjelder mobbing så tror jeg aldri vi vil bli kvitt problemet på skolene. Da må hele samfunnet endres. Men vi som foreldre kan gjøre vårt beste for å bekjempe problemet.
Det er synd at man alltid skal skylde på foreldrene når noen blir mobbere. Noen foreldre blir skikkelig fortvilet og gjør så godt de kan for å få bukt med problemet, mens andre omtrent står på sidelinjen og heier på barnet sitt. Så er det den siste sorten som mobber andre barn høylytt foran sine egne barn slik at de dermed viderefører sine holdninger til barna sine.
Jeg har vært borti den siste sorten, og som mor til det barnet som ble mobbet så var det helt grusomt. En ting er at barn kan være utrolig stygge mot hverandre, men når man sitter og hører andre voksne mennesker snakke drit om barnet ditt foran sine egne barn som man vet har vært veldig stygge mot barnet ditt så blir man helt knust. Med denne sorten foreldre i verden så vil man aldri bli kvitt mobbing.
Så har man en annen type. Barnet ble fremdeles mobbet noen år senere, men hadde lært seg å bli sint og forsvarte seg,men da var det jeg som måtte på foreldremøte for barnet mitt var aggressiv mot de andre barna. vi har jobbet veldig mye med dette, men jeg må innrømmet at det er utrolig vanskelig å argumentere for at hun ikke kan gjøre sånt når spørsmålet om hvorfor de andre får lov til å være stygge mot henne kommer opp.
Heldigvis har skolen tatt saken veldig seriøst og nå går det mye bedre enn det gjorde før. Jeg tror at måten skolene håndterer slike saker har veldig mye å si.