Esme sa for 14år siden:

Tja, spørs hvor mange ganger du gifter deg da.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

enda bare en gang, men jeg har jo familie som er gift, da...
men jeg tenker mer generelt, jeg da, siden tradisjonen er betydningsløs fordi den er under en viss alder, så må det jo eksistere en grense et sted?

Gaia sa for 14år siden:

Og kanskje nettopp derfor henger jeg meg ikke så veldig opp i dette. Det er altså ikke norsk tradisjon for overlevering av eiendomsrett til kvinnen fra far til ektemann, men noe som har kommet inn i norske ekteskapsinngåelser som resultat av påvirkning utenfra (i dette tilfellet amerikanske ekteskapsinngåelser.) Til syvende og sist er det ikke hvordan man velger å utforme giftemålet som sier noe om hvorvidt man lever i et likestilt ekteskap eller ikke. Det er det hverdagene som gjør.

Det er nå snart ni år siden jeg giftet meg, så det er mulig at jeg ville gjort det annerledes hvis jeg hadde giftet meg i dag etter mange års samlig og to barn. Men jeg klarer fortsatt ikke se "problemet" ved at en far følger sin datter opp kirkegulvet så lenge dette ikke er et uttrykk for andre aspekter ved forholdet som er mer likestillingsfiendtlig.

ElinM sa for 14år siden:

Og hva så?

Som sagt, opphavet til en tradisjon forsvinner gjerne som tiden går, og dette er likefullt blitt en tradisjon selv om den opprinnelig kom fra USA. Det er helt sikkert ikke den eneste importerte tradisjonen vi har her til lands heller. Er vi plutselig blitt så nasjonalistiske at tradisjoner som ikke opprinnelig er norske ikke er bra nok? Nei, jeg ser fortsatt ikke problemet.

Hva med at bruden har hvit kjole da? Skal ikke det bety at hun er ren (jomfru)? Den symbolikken er vel ikke akkurat noe bedre hvis man skal legge så mye i det.

Esme sa for 14år siden:

Altså jeg synes det er helt greit at folk tar den helt ut på bryllupet sitt, det er nå en eller et par ganger i livet og de aller fleste har überharry bryllup uansett. Ufattelig kitsch greie, men sikkert arti for den som liker sånt.

Java sa for 14år siden:

Jeg tenker som Gaia, siden tradisjonen er importert og har den ikke samme symbolverdi som den hadde hatt om det var en urgammel tradisjon i Norge. Symbolverdien blir rett og slett utvannet.

En importert tradisjon vil alltid være nettopp det. Etterhvert glemmer man kanskje at den er det, men den er det likefullt.

Java sa for 14år siden:

Nei, den er like ille. I gammel norsk tradisjon var det heller ikke vanlig å gifte seg i hvit kjole, men jeg synes ikke tradisjoner er det man skal styre etter. Jeg synes derimot alle skal planlegge bryllupet sitt akkurat slik DE ønsker det. Har man lyst på noe gammelt, noe nytt, noe lånt, noe blått så hvorfor ikke. Eller en enkel jeansvielse hos sorenskriveren. Eller noe midt i mellom.

Er man Kronprinsesse bør man imidlertid regne med diskusjoner rundt valgene. Hennes vielse er ikke privat.

Gaia sa for 14år siden:

Og jeg ler meg skakk hver gang moren og tanten min gir seg ende over av disse kvinnene som har levd i synd i mange år og har en haug med barn med brudgommen og likevel velger å gifte seg i hvitt. For ikke å snakke om de som gifter seg i hvitt OG i kirken for andre eller tredje gang. :what: :hehehe:

Java sa for 14år siden:

Ja, kjolesymbolikken tror jeg sitter dypere for mange.

Carrera sa for 14år siden:

Jeg håper for all del ikke at noen ser på meg som en ting nei...

Men du er nok inne på noe i det du sier om mindre problematiske forhold til ritualer og tradisjoner.
Man kan vel si det så enkelt som at tanken om at kvinnen er en ting aldri har streifet mitt hode i denne sammenhengen, og derfor var det for meg helt naturlig å la min pappa følge meg.

Her er du nok inne på det jeg vel tenker om en slik handling, uansett hvem det er som følger en... Man blir fulgt inn i ekteskapet, og ikke gitt vekk som en ting.

Det var det pappa gjorde; han fulgte meg inn i en ny del av livet mitt. For jo; selv etter så mange år sammen, og etter å ha fått to barn sammen, så var dette en ny del av livet mitt.

Jeg skal jo være dønn ærlig å si at vi giftet oss mye ut av praktiske årsaker. Mannen hadde nok et poeng da han mente at det jo ikke betydde stort for oss som par, for vi var jo å regne som et ektepar, på mange måter.

Men vi så det praktiske i det, og siden jeg alltid har drømt om å gifte meg, så valgte vi å gjøre det. At vi endte opp med et tradisjonelt bryllup, med kirke og det hele, bunnet i at vi ikke fikk det til å gå opp på andre måter, pluss min gode gamle romantiske drøm da.

Jeg stilte også i hvit kjole. Ikke snøhvit, men offwhite/kremfarget. Jeg var litt i tvil om dette, pga at jeg jo slettes ikke var så uskyldig lengre, men jeg kom i samråd med flere frem til at så lenge jeg valgte offwhite/kremfarget, så var det greit.

Jeg tok også mannens etternavn.

Det er godt mulig jeg i manges øyne har gjort mange gale valg i forbindelse med dette, men jeg står for hvert valg jeg tok, og jeg er kjempeglad for at vi fikk den rammen vi fikk rundt dagen vår, for to år siden!

Lisa sa for 14år siden:

Siden jeg synes det å gifte seg i seg selv er en teit tradisjon så får mitt bidrag til debatten bare være en lenke til dagens Aftenposten:

"Problematisk at far følger bruden"
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3668621.ece

Storm sa for 14år siden:

Jeg sier visst både ned til alteret og at et hus brenner opp. :gal:

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Hvem er det som bestemmer slike ting, lurer jeg på? er det en tradisjonsnemd et sted?

Eller kan man få lov å gjøre ting som føles betydningsfullt og fint for en selv på ens egen bryllupsdag, uten å bli anklaget for å være tankeløs og undertrykket i etterkant?

Storm sa for 14år siden:

Jeg synes du har mildnet veldig nå i barselperioden. Ref navnetråden også. Søt, er du. :klemmer: :humre:

Java sa for 14år siden:

Huff da! :trøste: Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå med deg, men kanskje det går bra. Du kan trøste deg med det.

Java sa for 14år siden:

Det er da vel ingen som bestemmer slikt, men hvis tradisjonen er av tysk opphav så er den det. Selv om man bruker den i Norge. Vi kan si det er en gammel tradisjon i Norge, og i mange tilfeller har man også glemt opphavet og går ut fra at det er en norsk tradisjon. Jeg mener uansett at man skal velge å gjøre akkurat som man ønsker så lenge det ikke går utover andre. Det var vel svar på det andre spørsmålet ditt (og er for øvrig sagt før også).

Selvfølgelig! Allikvel bør man da klare å se at tradisjonen kan ha en symbolverdi som ikke nødvendigvis er den man ønsker. Det går faktisk ann å bevisst velge å overse det også. I motsetning til Mim synes jeg ikke det er rart å gjøre i det hele tatt.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Ja, det skjønner jeg, men hvem bestemmer at det er veriløst for oss fordi det opprinnelig er tysk? eller amerikansk?

Det klarerer jeg faktisk helt fint å se. Jeg mener det samme som jeg uthevet, nemlig at dersom man ser bort fra det, betyr ikke det nødvendigvis at man ikke fatter bæret. Bare at man syns noe annet var viktigere denne dagen. F.eks valgte jeg min fars følelser fremfor kvinnekamp. det var et riktig valg for meg.

Java sa for 14år siden:

Jeg ser ikke at noen har kalt det verdiløst. Det har bare blitt fortalt at det slett ikke er den lange tradisjonen i Norge, som det virker som mange tror det er. Verdiløst er det vel heller ikke, selv om tradisjonen ikke er norsk. Jeg oppfatter det imidlertid som at vi ofte glemmer symbolverdien i tradisjoner vi importerer. Dette er et godt eksempel sådann.

Mandino sa for 14år siden:

Jeg ble fulgt ned kirkegulvet av min far. Tror ikke jeg hadde gjort meg så mange tanker om betydning ol i forkant. Gjorde det jeg trodde var vanlig og tradisjonelt. Syns det var koselig og pappa var enormt stolt. Han fulgte meg ikke helt opp til mannen og jeg følte aldri at jeg ble overlevert på noen måte. Jeg legger ikke så mye i det, på samme måte som jeg ikke legger så mye i hvor vi giftet oss. Jeg er ikke kristen, mens mannen har sin barnetro. Han ville gifte seg i kirken og da var det greit for meg. Det viktigste for meg var å gifte meg med den jeg elsker.

Blå sa for 14år siden:

Jeg må innrømme at jeg ble veldig overrasket over artikkelen i Aftenposten i dag, som viste, blant annet, at det å bli fulgt av sin far først ble vanlig på 60-tallet. Jeg har i min naivitet trodd at dette var en gammel tradisjon.

Det er en god stund siden jeg giftet meg, og hadde vi giftet oss i kirken hadde jeg sikkert gått opp kirkegulvet med min far uten å problematisere det noe særlig. Jeg synes likevel at det er ganske rart med alle de her som går så ekstremt i forsvar. Det er helt greit å velge det man selv synes er fint. Men man kan være klar over at det er en rar tradisjon likevel. Og at den er grunnlagt i et kvinnesyn vi ikke lenger liker i dag. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

gajamor sa for 14år siden:

Det finnes veldig mange skikker og tradisjoner rundt omkring i verden, og vi velger selv ut hvilke vi vil følge. Jeg har mer lyst til å følge tradisjoner som kommer fra mine kulturer, det er de jeg er oppvokst med, og det er de jeg føler tilknytning til. Om noen har lyst til å følge amerikanske bryllupstradisjoner, fint for dem. Er begrunnelsen at de syns det er fint, koselig osv; så kjekt da. Men jeg må få lov til å stusse hvis de sier det er fordi de vil være gammeldagse og tradisjonelle. For det er jo ikke en gammel tradisjon i norske familier.

Det er litt forskjell på å servere fars hjortegryte til middag, etter en oppskrift som har vært i familien i uminnelige tider, og å lage paella etter ei oppskrift man fant på nettet. Den forskjellen ligger ikke i kvaliteten, men i hva som ligger bak valget.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Men det er jo egentlig det jeg prøver å si og. Det at man har valgt det samme som "røkla" behøver ikke bety at man er en tankeløs sau.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg har egentlig ikke tenkt over dette før, men nå fikk jeg en liten vekker. Hadde jeg giftet meg nå, ville jeg blitt fulgt opp av min mor, evt. min mann. Eller alene, men da hadde jeg vel svimt av i skrekk.

Maryan sa for 14år siden:

Regner ikke med at du har juletre heller?

Mandino sa for 14år siden:

Som jeg nevnte tidligere, så ante jeg ikke at dette var en nyere tradisjon og gjorde det jeg trodde var vanlig. Vi valgte dog norsk (en lokal) brudemarsj og enkelt bryllup uten løfter, gjentakelse og kyssing. Ikke noe amerikainspirert tull, og jeg tror det er mange som meg. Hadde jeg skulle gifte meg i dag, etter 10 års samliv og to barn - hadde det nok blitt litt annerledes.

Anuk sa for 14år siden:

Jeg ser heller ikke det store problemet med at far følger bruden opp kirkegulvet. Selv om det har en opprinnelig, symbolsk betydning, så legger vi noe annet i det i dag. Det er vel ikke den lille handlingen som egentlig får det til å skurre for meg.

Men vi har lagt vekk så mange av tradisjonene rundt, ekteskapet. Så hvorfor skal vi tviholde på noen små detaljer, som til overmål heller ikke er en så lang tradsjon? Hva med at tradisjonen at et bryllup var en feiring av at en ny familie skulle etablere seg? Hva med tradisjonen gifte seg før man flytter sammen, før man får barn og kanskje til og med før man har sex?

Jeg sier ikke at man burde holde på noen av de tradisjonene. Men det virker som om mange ønsker det gamle tradisjonelle bryllupet, der mannen frir og man blir gitt bort til mannen av far. Mens i praksis har man gitt tradisjonene på båten for lenge siden, med å flytte sammen og få barn lenge før man i det hele tatt har diskutert muligheten for å gifte seg... Og mange gir uttykk for at det hadde vært godt og trygt å få den etterlengtede formaliseringen av samlivet sitt. En langt dypere trygghet enn at far følger opp kirkegulvet. Da lurer jeg på hvor mye man egentlig har reflektert.

Tallulah sa for 14år siden:

Så vidt jeg kan se så sier ikke Esme at man ikke kan gjøre dette fordi det er en amerikansk tradisjon, hun stadfester bare at det ikke er en norsk tradisjon.

ItsOnlyMe sa for 14år siden:

Noen skal alltid finne på noe...:rolleyes:
Selvfølgelig er hun ikke det!!!

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Jeg vil da si at det er norsk tradisjon å bli fulgt til alters av sin far. Vi kan da kalle noe for tradisjon som har pågått i 50 år, kan vi ikke det da?

Jeg, stakkars, har aldri blitt utsatt for særlig mange tradisjoner, og har måttet lære det meste fra filmer. Min mor giftet seg i rosa minikjole og pappa hadde langt hår, og ingen kirke var involvert. Så jeg lærte det meste om bryllup fra Steel Magnolia. Og tar derfor de amerikanske tradisjonene ganske alvorlig. Som i at jeg feirer Valentine's Day og Halloween, og drar ikke til fjells i påsken. Og giftet meg hvitt og med far som ledsager. Og tenkte at det var vel slik det skulle gjøres.

rine sa for 14år siden:

:dulte:

Milfrid sa for 14år siden:

Monsoon! :hjerter:

Skremmern sa for 14år siden:

Faren min fulgte meg til alters og det er helt, helt absurd i min verden å skulle frata ham den gleden bare fordi Noen mener det gjør meg til en eiendel. Jeg gjorde dette for faren min, uten å ofre noe annet en eneste tanke. Faren min vet godt hvem jeg er, hva jeg står for, hvilke verdier jeg har, og det er alt som betyr noe i denne sammenhengen. Jeg gjør en del lite gjennomtenkte ting, men akkurat dette, å la pappa følge med opp midtgangen stolt som en hane - dét var gjennomtenkt, det!

Rug sa for 14år siden:

Vi er noe få, merkelige, som gjør det skikkelig sært. Nemlig å ikke bo sammen før vi giftet oss, og barna kommer etterpå. Da ble det virkelig symbolsk for meg at min far fulgte meg opp - det var en virkelig overgang til en ny enhet (selv om jeg hadde bodd hjemmefra i noen få år). Ikke en overlevering av en ting, eller overdragelse av ansvar (selv om de begge to i kjærlighet har gjort/gjør det beste de kan for å ta vare på meg, slik som jeg gjør i retur), men en markering av en ny start.

Nå var valgene våre sterkt preget av vårt livssyn (ikke at min far fulgte meg opp, det står vel ikke akkurat i Bibelen, men samlivsform), men hadde vi ikke hatt det i bunn, tror jeg nok at vi heller hadde gått opp sammen.

Dronningen sa for 14år siden:

Jeg ser det med amerikansk innflytelse og tv. Ikke nok med at faren min fulgte meg inn, men vi hadde også til bryllupsmarsj, Lohengrin av R. Wagner. Hva slags betydning hadde så dette? Tja. Jeg hadde vel sett litt for meg åssen bryllup var da, på tv, og lagde da noe sånt selv, med kjole, marsj og pappa ved min side. Vielsen ble holdt av en dommerfullmektig i et eget rom der festen var med alle gjestene til stede, og jeg vet som Skremmern at pappa syntes det var spesielt å få følge meg inn. Det var liksom sånn det skulle være.

I ettertid så vet jeg jo at jeg ikke er typen til store kalas, og at jeg følte vi "lekte" bryllup og tjo og hei. Men på vegne av alle andre er jeg fornøyd. Jeg og mannen hadde den største krangelen vi har hatt 2-3 dager før bryllupet, men kom til fornuft og fikk hentet oss inn til den store dagen. Vi hadde 7 år sammen på baken, baby på 6 mnd med oss på festen (vi reiste "hjem" og giftet oss og alle kjente var jo i bryllupet), og glamour og salighet var ikke greia da. Men fint var det. Ser man på bildene så ser det fint ut. Er det ikke det som er viktigst da? :blafre:

Esme sa for 14år siden:

Det viktigste er at brudeparet har en fin dag uansett.

Når det gjelder kronprinsesse Victoria som skal bli regent for et helt land så synes jeg faktisk at det er kjemperart om hun skal bli "gitt" fra sin far til sin ektemann.

gajamor sa for 14år siden:

Ja, siden det er hun som skal regjere, burde egentlig han overleveres av sin mor, mens hun ventet oppe ved alteret. :nemlig:

Dronningen sa for 14år siden:

Okei. Det visste jeg ikke. Men jeg hadde en fin dag en annen dag. Så da går det vel greit. ;)

Tallulah sa for 14år siden:

Det hadde vært noe! :hyper:

Harriet Vane sa for 14år siden:

.......

Harriet Vane sa for 14år siden:

Tja, det betyr vel bare at du er konvensjonell, lite original og ganske kjedelig. Siden du spør. :knegg: Evt. at du ikke kjenner til hvor fantastisk mange nydelige brudemarsjer og andre inngangsmelodier som kan brukes. Eller har tenkt over mulige alternativer. Lohengrin er virkelig dørrrrrgende kjedelig og pga den massive kommersielle bruken er den også temmelig klisjéfylt.

Det viktigste er definitivt at brudeparet har en seremoni og evt. en fest som passer dem, og det de har lyst til. Det skal være deres dag. Amabassadebryllup med bare de to eller bondebryllup i tre dager med hundre gjester, det må man jo gjøre etter hva som passer seg. Det høres fryktelig kjipt ut å gjøre ting man ikke kjenner seg hjemme i og som ikke passer en selv i det hele tatt. Noen kompromisser må man gjerne gjøre, det er jo to familier man kanskje må ta hensyn til, det er en krevende sosial setting, der alle sosiale arenaer kolliderer osv. Men brudeparet bør jo sette sitt personlige preg på sin dag. (Det betyr jo ikke at man MÅ ha en annen brudemarsj enn Lohengrin, men at man har tatt bevisste valg rundt hva man gjør. Om man velger å følge hver eneste bryllupsklisjé så er det helt kult, bare man har tatt bevisste valg, synes jeg.)

Dronningen sa for 14år siden:

Bevisst var det, og jeg styrte på og ordna fra høsten året før. Alt ble på en måte som vi ønsket det og planla det. Jeg organiserte alt. Spesielt det at vi kunne ha gjestene der under den borgerlige seremonien. Jeg hørte gjennom en rekke melodier, men ville ha Lohengrin. Den ga meg positive assosiasjoner. Jeg ville ha familie. Jeg ville ha hvit kjole, et.c. et.c. Men det var nesten som jeg planla bryllup for noen andre. Det var først da vi sto oppi det at jeg følte "kvelningsfornemmelsen". Ville bare ha det overstått.

Jeg hadde bare ikke tatt høyde for meg oppi det hele. Hvem jeg er. Eller kanskje jeg valgte å ignorere meg selv. For jeg er ikke bare kjedelig, men også introvert, sær og asosial. Hvem ville hatt en slik personlighet til å legge føringen for en sånn "stor begivenhet"?

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Det er det jeg og mener! Jeg syns det er dagen man skal ta personlige, ikke politiske hensyn. Men å tenke gjennom på forhånd er jo alltid En Fin Ting.
Det hender riktignok at det er noen småting som glipper igjennom tankefilteret, uten at det i seg selv endrer ens personlighet fra reflektert til vatthode :fnis:

Harriet Vane sa for 14år siden:

Jeg synes det høres litt trist ut at du ikke tok høyde for deg selv. Eller at du ignorerte deg selv og dine behov.

Ellers beklager jeg, jeg kom ikke på at noen virkelig likte Lohengrin. :knegg:

Dronningen sa for 14år siden:

Tja. Jeg vet ikke. Jeg tror kanskje ikke jeg kunne forutsett alt på forhånd.