I går jobbet mannen min og svigerfar ute i hagen, og de tok inn noen leker som lå der, bla. et sånn vannmølle-stativ. Det stod på stuebordet da jeg stod opp i morges, og jeg la ikke merke til noe spesielt. Ikke før mannen min sa "hey, er det spindelvev på den greia?" og pekte. Da så jeg at det var laget et spindelvev fra leken og ned til bordet. Jeg tenkte bare at det hadde fulgt med en eddis på leken og at den hadde hatt en travel natt. Men så ser jeg at det er fullt av sorte prikker i vevet og en slags "pose" nederst på leken. Da jeg kikket nærmere, tror jeg seriøst det var minst 100 små babyedderkopper rundt i spindelvevet (som var ganske stort), rundt på stuebordet, og det lå en hel haug med flere inne i den posen, som var i ferd med å krele seg ut.
Jeg løp hylende ut av stua mens mannen min tok seg av det. :knegg: Jeg har ikke fobi eller noe, men dette var bare en liten sjokkopplevelse. Tenk om vi ikke hadde oppdaget det og latt det stå før vi dro hjemmefra i morges? Og det verste av alt; barna pleier jo å leke når de kommer ned i stua om morgenen, tenk om minsten hadde tatt den leken og fått hele seg med edderkopper? Det er jo nesten et mirakel at han IKKE tok den. :dåne:
Jeg har ikke nevneverdig edderkoppskrekk, men jeg lurer faktisk på om jeg ikke har bittelittegrann behov for psykologhjelp selv etter den historien der. :skremt:
1-2 slike kan være søte, jeg er ikke akkurat livredd når jeg ser en. Men 100 stykker på en gang er litt annerledes, synes jeg, spesielt innendørs, og ikke minst tanken på min lille toåring dekket av dem, noe som fint kunne skjedd. :skremt:
Åh, eggsekker jo! Vi hadde mange slike hengende i garasjetaket der vi bodde tidligere. Mens feite, svarte eddermamma satt i et hjørne og voktet dem. Minsten fikk ta en sekk med på skolen en gang til noe relatert undervisning.
Jeg får faktisk vondt av å drepe sånne små, det er jo barn! :leppe: Men hva annet kan man gjøre? Ute er det jo én ting, men inne? Jeg synes det er helt fryktelig å drepe unger, samme hva slags unger det er. Men vi hadde vel ikke noe valg.
Retz: oj, hvordan oppbevarte han den, i en boks eller noe? Kom de ikke ut?
Normalt sett så plager ikke edderkopper meg nevneverdig. Men dette fikk meg til å tenke på den gangen da jeg var liten, rundt 4-5 år, i skogen for å plukke blåbær, og klarte å sette meg i en maurtue! :iiik:
Det var jo selvfølgelig pissemaur (heter det det?), så jeg var full i vonde bitt over HELE kroppen.
Jeg grøsser ved tanken på mange sånne småkryp kravlende rundt på kroppen. :grøsser:
TROR dere ikke jeg fant en overlevende nå? Den har laget spindelvev under stuebordet og kravler i det as we speak. Jeg må finne et glass eller noe å slippe den ut.
Hun oppbevarte den i et syltetøyglass, mer enn nok luft der for noen timers opphold. Faren hennes plukket den ned fra taket, han var faktisk noe nølende, ventet bare at feitamamma skulle bykse rasende fram fra hjørnet sitt for å forsvare alle sine små, he he.
Huff, beklager. Det var vel ikke denne formen for terapi du trengte. (Skjønt det kan kanskje kalles en slags nettbasert eksponeringsterapi? :knegg: )
Men hvis man har slike edderkopper i sitt nærmiljø kan man ikke passe godt nok på. Jeg er også helt ødelagt om dagen. Går rundt med høy puls og snuser i alle kriker og kroker.
Nei herlighet, jeg mente det ikke sånn, jeg er glad du skrev det så jeg skjønner at man må ha øynene åpne. Jeg har jo sett sånne eggsekker før, men det der trodde jeg ikke gikk an, engang. Fy faen, altså! Stakkars deg, du må jo ha hatt mareritt i lange tider!
Ja, jeg er på ingen måte kommet over det, fem år etterpå. Det rare er at de fleste jeg har snakket med har sett slike nett, men ingen har hatt dem innendørs. Bortsett fra meg, som har den mest fremdtredende araknofobi av alle jeg kjener.
Og nettene spinnes lynraskt. For to år siden var det spent opp et nett fra barnevognen ( :eek: ) til husveggen, og vognen hadde ikke stått der mer enn et par timer. (Da var det ikke fullt så mange egg i nettet, men likevel.)
Ja de er sykt raske. Fy fader så mye creepy som finnes i naturen altså. Litt fascinerende da, men bare utendørs! Jeg kjenner enda jeg er helt paranoid etter min lille (sammenlignet med din) opplevelse, føler det kreler her, men vi har nok fått tatt alt.
Jeg fortalte nettopp mannen min om Xian-historien, begynte nesten å grine mens jeg fortalte det, jeg VIL ikke at sånne ting skal kunne gå an annet enn i skrekkfilmer!
Jentungen på snart 9 hadde samme opplevelse for et par uker siden. Satt og ordnet med klær og ser så opp i hjørnet - der henger det ørten babyedderkoppe i et stort nett. Skjønner godt hun ikke ville sove der ja. Kjøpte en spray 810 og spraya flere steder og har ikke sett flere edderkopper på rommet hennes.
En slik opplevelse hadde ei tidligere klassevenninne av meg. Bortsett fra at da oppdaget hun dette ekle ekle greiene i hjørnet på innsida av bilruta si. Mens hun kjørte... :skremt:
Iset: Du fikk meg til å le høyt på bussen da du sendte melding i dag tidlig. :knegg.
Xian: Nå kreler det på hele meg. :skremt:
Jeg HATER edderkopper, selv de små. Fant selv en slik pose på veggen utenfor ytterdøra en sommerdag i forfjor, og ble fullsdendig hysterisk. Mannen var på jobb, hadde baby og en femåring hjemme. Hva gjør man da? Joda, man går løs på veggen med solkrem i sprayflaske. Sånn grønn. Du kan tro veggen var fiiiiin etterpå. :knegg:
Mai gådd! :dåne: Jeg tenkte først at det sikkert var ganske uskyldig siden det dreide seg om små edderkopper, men straks jeg leste at det var snakk om :gåsehudoggrøss: mangfoldige stykker begynte kynnerne å hagle på :skremt: Jeg er ikke redd for edderkopper, men når det dreier seg om så mange at man mister oversikten kjenner jeg at det strider mot alt som ville holdt meg rolig i alle fall.
Der vi bodde før var edderkoppene så svære at jeg trodde de hadde rømt fra et eller annet bur første gangen jeg så dem (jeg lo faktisk av mannen da han presterte å si at han hadde edderkoppskrekk, men jeg skjønte jo fort hvorfor). De var så svære at det laget ringer i vannglassene om de gikk forbi, nesten i alle fall. Store, svarte kropper og lange, tykke, hårete bein som dekket godt over en murstein når de ikke satt med beina helt inntil kroppen. Virkelig, virkelig svære (bonden som gjødslet jordet like bak huset må ha fôret kyrne med stereoider eller noe, for de var virkelig overdimensjonerte). Da jeg skulle dusje en dag tok jeg dusjhåndkleet fra knaggen og hang det utenfor dusjen før jeg kledde av meg og skulle til å passere det på vei inn i dusjen. Der, like foran meg, satt et svært beist av en edderkopp og glodde på meg. Og man føler seg virkelig sårbar når man står naken overfor en edderkopp :o Jeg hylte som en stukket gris, men det hjalp ingenting, for jeg var alene hjemme. Turde ikke å løpe ut fra badet, for da hadde jeg aldri i livet turd å gå inn der igjen noen sinne om vi ikke hadde funnet den etterpå slik at jeg visste hvor den ble av. Så jeg grabbet til meg det første og beste våpenet jeg fant, som forøvrig var en glassflaske med badesåpe, og en rottingkurv i den andre hånden for å slå edderkoppen oppi slik at jeg kunne ha noe å ha den i når jeg løp ut for å kaste den ut (og jeg hadde nok aldri kommet på å hive på meg klær først). Edderkoppen var nemlig for stor til å kunne tas med papir. Jeg hylte, bannet og grøsset om hverandre før jeg deiset til den med all kraft for så å se at den bare flyttet litt på seg - fortsatt på håndkleet. Jeg kunne virkelig se hårene på beina - æsj (kanskje den fikk like store gysninger av å se meg naken som jeg gjorde av å se den :knegg: ). Deiset til den enda en gang før den falt ned og da startet levenet. Jeg har faktisk fortrengt hvordan det gikk, for dette var virkelig en skummel opplevelse, men vet at det gikk bra til slutt for jeg turde i alle fall å bruke badet etterpå.
Jeg må legge til at jeg vanligvis ikke er redd edderkopper. Jeg liker heller ikke å drepe dem så jeg bruker å ta dem i hånda og bære dem ut, evt i en beholder om de er i overkant svære eller ekle, men de som var på dette stedet var virkelig muterte til noe så aldeles vemmelig atte py :gal:
(Morsommere var det den gangen vi var midt i akten og jeg oppdaget en slik stor, pardon me, jækel på veggen, funderte litt på hvordan jeg best skulle legge det frem for mannen uten at han fikk hetta (jeg orket ikke å fortsette akten med en slik overdimensjonert edderkopp som tilskuer) hvorpå han sporenstreks kaster meg av før han tar et kjempejump ut av senga og løper det han kan ut av soverommet. Jeg har aldri sett en mann løpe med stå før, og i alle fall ikke i full panikk, så jeg ble liggende igjen i senga og vri meg av latter :rofl: Den opplevelsen var verdt alle de ekle edderkopperfaringene jeg gjorde meg der, hehe.)
Iset - skjønner reaksjonen din godt. Personlig hadde jeg nok bare svimt av, stille og rolig. Og kastet samboer på dør etter at han hadde fjernet de. Han har en sånn irriterende "det er jo bare noen edderkopper, jo" væremåte...:snill:
Det var EKSTREMT dumt aa lese denne traaden i gaar foer jeg gikk aa la meg. Jeg har selvsagt hatt kravlende kryp i sengen i hele natt og har vekket Mannen diverse ganger for aa jage bort imaginaere edderkopper:o
Der vi bodde foer, var det fryktelig store edderkopper. Jeg er i utgangspunktet ikke begeistret for beistene, saa det var en ganske traumatisk tid. Jeg har foroevrig sett slike poser mange ganger baade inne og ute og Mannen har fjernet dem. Jeg har heldigvis aldri opplevd aa se selve klekkingen:grøsser: Priser meg lykkelig for det!
Iset og Xian: jeg hadde nok aldri kommet over slike episoder :redd:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
