Typiske middager vi hadde på 80 tallet:
Lasagne
Kjøttkaker
Fiskekaker med potet, brun saus og kålstuing
Fiskeboller i hvit saus
Seibiff med løk
Stekt makrell med agurksalat
Hjemmelaget pizza
Moussaka
Fiskesuppe
Lapskaus
En eller annen suppe pluss pannekaker
Risgrøt (på lørdager)
Fondue (egentlig mest 70 tallet men, men...)
Kjøttboller med spaghetti
Spaghetti bolognese
Lørdagskylling
Koteletter
Steik (oksesteik, sursteik osv)
Lammefrikassé
Hønsefrikassé
Gryterett (og ja det hendte at det ble tatt utgangspunkt i en Toro pose)
Får i kål
Komler
Pølser med hjemmelagd potetmos
Egentlig kan jeg ikke huske at middagene var spesielt dårlige i oppveksten min. Det eneste jeg husker er at vi hadde altfor mye fisk:( Jeg likte ikke fisk og er fremdeles ikke særlig glad i det. Ellers var moren min glad i å lage mat og nesten alt ble lagd fra bunnen av. Jeg bruker mer hel og halvfabrikata for å si det sånn. Hun var også tidlig ute med å prøve 'ny' mat.
Vi spiste mye grønnsaker og hadde ofte dessert i hverdagene også.
Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være "flinkt" å skille på helgemat og hverdagsmat, og hva er det som egentlig er hverdagsmat og hva er det som er helgemat? Er grillet kylling helgemat? Fylt pita? Og hva er hverdagsmat? Seifilet med poteter og kanskje en rømmeklatt? Her skiller vi fint lite mellom helgemat og hverdagsmat, middag er middag og vi lager det vi har lyst på (og som er sunt eller delvis sunt, selvsagt) hele uka. Men søndagene er forbeholdt tradisjonsmat da, det synes jeg er litt koselig.
Enig. :ja: Hva skulle være flinkt med å skille på det? Vi spiser stort sett kun sunn mat hele uken, og om vi får lyst på noe som er litt mindre supersunt en mandag eller en lørdag er vel ikke så nøye? F.eks. når en har hatt eksamen og synes synd på seg selv og vil ha gratinerte nachos til middag... :sparke:
Jeg syns det er litt staselig å gjøre ekstra stas på søndagene eller lørdagene eller alle mulig merkedager man kommer på, eller hva det nå måtte være.
"Ta vare på festdagane", sa grandtante. "Kvardagar er det nok av!"
På søndagene har vi bedre tid til å lage mat som må putre lenge eller stå lenge i ovnen. Mat som krever ekstra tid og omtanke og smaksforsterkende kjærlighet og tid. Mat med masse kutting og litt innfløkte ingredienser og kanskje en kokebok, til og med.
Vi bruker rene og gode råvarer til hverdags, men det blir mer av A) litt standardmåltider - ting vi kan, og B) ting som ikke er veldig innfløkt. Grillet kyllingfilet med salat, rå grønnsaker og rømme, for eksempel. Mens en søndagsmiddag kan være langstekt, fylt kylling med saus og greier. :p
Joda, jeg ser den altså. Var bare det med "flink" jeg syntes var rart. Dessuten liker jeg å lage litt stas til hverdags også. :) Men ja, langtidsstekt kjøtt eller gryter som får stå og putre i timesvis på søndagen er herlig!
Jojo, jeg kan være enig i det egentlig ... Vi har det jo sånn på søndagene, da er det tradisjonsmat med dessert. Så egentlig er vi jo der vi også, på en måte. Men jeg kan like gjerne ha pizza eller lasagne på en tirsdag, mens noen mener det kun er "helgemat". Vi har ikke sånne "regler", egentlig.
Ah... jeg har jo helt glemt at jeg er komt til fp!
Med "flink" mente jeg da at dem før var bedre til å skille hverdager og helligdager ang hva man serverte til måltidene. Da "feiret" man gjerne helgen mer med god mat! Nå lager mange liksågodt biff eller lign på en tirsdag som på en lørdagskveld....(ikke alle nei, men noen) Og nå sier jeg ikke at man ikke sette pris på helgen/hellidager nå sånn som før, bare at man før lot maten få en større rolle i det hele..... Maten var mer med på å skape rammen og stemmingen rundt helgekosen, -og det vart mer spesielt siden man da gjerne spiste noe man ellers i uken ikke brukte å ha..."You see?"
Jeg husker jeg fikk mixmaster i julegave da jeg var ca. 7 eller noe, og selv om jeg haaatet eggedosis, så trasset jeg meg til å få lage eggedosis med det nye vidunderet mitt. Det var jo stort sett det eneste det gikk an å lage. Jeg fikk klar beskjed om at ja, jeg kunne lage eggedosis, men måtte spise opp om det så var det siste jeg gjorde.
Det kjentes egentlig slik ut også, for jeg var så kvalm at jeg var nesten døden nær kjentes det ut som. :skremt:
Jeg tør å si det: Jeg ELSKER eggedosis, særlig med rips eller litt kakao oppi. Det vil ikke si at jeg spiser det oftere enn kanskje 1 gang hver 3.år eller noe, men jeg synes det er godt:o
søsteren til en veninne av meg puttet like deler kakao, melis og melk i en kopp, rerte halvveis sammen og spiste med skje, med klumper av uutrørt melis og kakaopulver og det hele :grøsser:
Ja, matvrak som jeg er, husker jeg godt hva vi spiste.
Vi spiste kneipp, kneipp og atter kneipp. Noen ganger helkornbrød, men stefaren min syntes det var noe stort tull, så det var litt luksus å ha det i hus. Ved spesielt fine anledninger hadde vi finbrød, det som ellers i landet kalles husholdningsbrød.
Til pålegg hadde vi hvitost, brunost, makrell i tomat, leverpostei med gutt på, syltetøy, peanøttsmør og servelat. Noen ganger hadde vi hapå og sjokade. Vi brukte også mye frukt som pålegg. Både banan, epleskiver med ripsgelé og tynne appelsinskiver.
Ellers så spiste vi mye melkesuppe (kokt melk med makaroni, kanel og sukker), nypesuppe, stekt egg og ostesmørbrød.
Til middag hadde vi aldri halvfabrikata, men mye kokt torsk, fiskegrateng, kjøttpudding, hvalbiff, blodpudding, stekt sei, stekt kylling, pannekaker med flesk og sukker og ALLTID risengrynsgrøt med grøtpinn på lørdagene. Vi var ekstremt tidlig ute med å a lørdagspizza. Det startet mamma med allerede på slutten av 70-tallet.
På søndagene var det kjøttpudding, steik, kjøttkaker eller lignende søndagsmat.
Stefaren min tålte ikke krydder, påsto han, så utenom salt og pepper, ble det bare brukt gastromat i maten. Jeg var for øvrig 18 år før jeg smakte mais.
Ellers hadde vi det mye likt, ser jeg. Bortsett fra at vi hadde "grovbrød", da. Jeg ergret meg i mange år over at jeg ikke fant like godt grovbrød som det hjemme, alt smakte jo så - ja, GROVT, liksom! :p Så skjønte jeg at det egentlig knapt var grovt i hele tatt, det brødet hjemme, det var bare mørkfarget av mørk sirup. :knegg: Ikke rart jeg er søtmoms: Vokst opp på sirupsfarget "loff" med syltetøy på. :knegg:
På lørdagene hadde vi enten grøt eller suppe. Posesuppe, med rundstykker til. Sånne frosne, fine. :nam: Det var veldig deilig å slippe potetmiddag i hvert fall EN dag i uka. :knegg:
Jeg er oppvokst med en mor av den litt eldre sorten, hun er oppvokst med sauehold og nøysom livsstil, hadde "huspost" fra hun var 16 og er svært flink med god mat.
Jeg kan ikke huske ett eneste matrelatert traume fra 80-tallet, det var god, hjemmelaget mat.
Innimellom når det skulle gå fort, spiste vi spaghetti og Joika eller spaghetti og pølser, og mine eldre søstre lagde pizza i helgene.
Hvalbiff spiste jeg en eneste gang, g elsket det.
Det gikk mye i fisk - min far bodde "på elva" om sommeren, noe som resulterte i full fryser og laks - som for mange er festmat - var vanlig middag hos oss.
Kjøpebrød (kneipp) hadde vi kun unntaksvis, og den dag i dag synes jeg mammas brød er det bestee jeg få.
Mammas nybakte brød med brunost eller usannsynlige mengder leverpostei på ... :hjerter:
Vi kjøpte hele rein- eller saueskrotter, pappa parterte og mamma lagde supper, gryter, tørkakjøtt, buljong og mye annet godt og stappet i frysere og matbod.
Det som er annerledes i dag, er at sukkerinntaket var "through the roof".
Nugatti, Hapå, Honni Korn, Rødtopp (noen som husker det!?), O'boy og saft så mye jeg orket.
Heldigvis er min mor av sorten som stadig utvikler seg og tar til seg ny kunnskap, så nå er kostholdet på den fronten et helt annet hos henne, og ungene (barnebarna) blir ikke proppet fulle av søppel bare fordi "våre unger spiste jo det hele tiden".
Fine mamman min.
Var sukkernivået høyere i maten på 80-tallet enn nå, sånn generelt?
Jeg husker jo Honni Korn og sånt, men det var dessert hjemme hos oss og det vil si sjeldent. Hapå og Nugatti og slikt fikk vi kun i sommerferien. Og vi måtte dele en brusflaske på 3 på lørdager, det var alt vi fikk av brus. Saft fikk vi kun til middag når vi hadde grøt på lørdagen. Ellers var det kun melk og vann. Og så fikk vi et glass appelsinjuice på morgenen når det var vinter.
Jeg husker barndommen min som ekstremt sukkerfattig faktisk, det er mye mer spas og kos nå egentlig, jeg tror sønnen min får mer sukker enn hva jeg fikk.
Det var lite brus, gotteri og saft. Vi spiste yoghurt før den kom med frukt og sukker.
Men det var ofte sjokoladepålegg, honning og syltetøy, det var dessert hver dag, og alltid kneippbrød. Og etter middag var det kaffe, det var alltid en kake eller søt kjeks til kaffen.
Jeg tror sukkerforbruket da som nå var miljøbetinget. Jeg kom fra en hippiefamilie som var opptatt av at det ikke skulle være mye sukker, og vi hadde så godt som aldri brus, aldri sukkerholdig pålegg (bortsett fra brunost, men det, smør og hjemmelaget syltetøy var kun i helgene, og bare en skive), aldri søte "nødløsninger" som sukker på skiva, aldri syltetøy på (de grove) pannekakene (bare kjøttpålegg, gulost eller brunost), kun hjemmelaget grovbrød osv. Deres foreldre derimot, hadde oftere dessert og serverte skiver med sukker på.
Men jeg tror nok kanskje miljøet som tenkte så mye på kosthold var mindre da, enn nå, så sånn sett kan nok sukkerinntaket ha falt på generell basis.
Fattern jobbet hos Findus, og bestefar på begge sider jobbet hos Findus. Det vil i praksis si at alle Findus/Nestle-produkter var veldig billige, og ble hverdagsmat for oss (det var egen butikk på fabrikken der de solgte ting produsert av konsernet + fisk).
Ble veldig mye fisk av. div typer kombinert med kokte poteter og smelta smør og gulerøtter. Utrolig kjedelig. Er i dag ikke spesielt glad i fisk...
Riktignok var det en del pastaretter o.l. etter hvert ut over 80-tallet som man fikk før det ellers var blitt "populært" pga. den butikken solgte det.
Fra barnahagen mimrer jeg om at det ble servert blodpannekaker og blodpølser (mao. spiste vi vel faktisk middag i barnehagen når jeg tenker meg om, sånn i 14-15 tiden vil jeg tro). Jeg kunne ikke fordra det, men den gang var det ikke noen unnskyldning at man ikke likte det - det ble servert, man spiste det, eller man lot være.
Det var veldig forskjell. Vi hadde lite sukker i kosten, selv om saften og syltetøyet som ble laget var søtt og det ikke ble spart på noe i kaker og sånn. Men vi fikk nesten aldri saft, syltetøy var sjelden kost og kaker var i helgen. Vi fikk aldri honnikorn eller andre gøyale frokostblandinger. Det var havregryn med eplebiter, rosiner og hasselnøtter og melk. Eller vassgraut med melk og brunost. Eller müsli av Heliostypen.
Vi fikk aldri o'boy, kneipp, hapå, sunda, sjokade eller nugatti. Det var bare hvis vi var på besøk hos mormor i Oslo. Da fikk vi alt som var gøy.
Vi fikk supergrovt brød, laget av grov rug, grov hvete, havregryn og fin hvete, honning, salt og gjær + vann og/eller surmelk. Det brødet er veldig godt og sunt, men akk så kjipt jeg syntes det var å ha i matboksen noen ganger, når andre dro frem tykke skiver med kjøpeloff med nugatti på. :sukk: Jeg hadde ofte epleskiver eller gulrotskiver på maten, husker jeg.
Og så hadde vi økologisk melk fra fjøset. Iskald, helt fersk og tappet i bunnen av tanken, så den var som ekstralett i konsistensen. :nam:
Blant vennene mine var det vanlig. Jeg husker at en lærer en gang foreslo "kutte ut dessert på søndag" som et tiltak (spare? slanke? - husker ikke), og alle i klassen reagerte med "men hva med de andre dagene"?
Det var mye mer sukker i kostholdet mitt i 1980 enn det det er nå. Mye søtt syltetøy, saft til middagen, sukker på frokostblandingen osv. Vi hadde bare dessert på søndagene, men vi hadde ofte nypesuppe etter middagen til hverdags. Men av en eller annen grunn ble det aldri regnet som dessert.
Å, så det var ikke noe mamma hadde funnet på, altså? :hyper: Jeg spiste ofte det samme, bare med ripsgelé. Men hos oss var det hverdagsmat. Oppå kneippskiva.
På begge mine besteforeldresider var det mye sukker, i hvert fall. Bestefar hadde sirup på de ganske lyse skivene, drakk saft og bestemor lagde dessert hver dag. Det tror jeg mormor også gjorde. Sviskegrøt og sånt. :p
Men som sagt, jeg trodde brusforbruket skulle veid opp for det.
Nei, kanskje ikke generelt, men hjemme og i min omgangskrets var det mer vanlig med Honni Korn, saft, O'boy og denslags til hverdags enn jeg opplever at det er i dag.
Godteri fikk vi bare på lørdager ja.
Vi fikk i hvert fall veldig lite sukker hjemme. Aldri Honni Korn, Nugatti etc., ikke syltetøy sånn til hverdags (og da kun hjemmelaget), saft kun i helgene (og da ofte i stedet for brus), godteri kun på lørdager. Men jeg husker jo at mange andre hadde alle de greiene der, så den generelle trenden vet jeg ikke om passer med min oppvekst. Jeg er i hvert fall veldig glad for at vi fikk så lite sånt hjemme, særlig nå som jeg vet hva det gjør med kroppen min.
Dette er omtrent det vi spiser i dag... Hvis du tar vekk komlene og plusser på en del kylling. Også har vi jo taco, kinesisk og sånn i ny og ne - men vi spiser hovedsakelig potetmiddager, ja. Rett og slett fordi det er det vi alle sammen liker aller best.
Jepp, veldig vanlig. Mamma vokste opp med det, hun sier det var noe "alle" hadde på femti- og sekstitallet og tidligere. Men det er jo ikke snakk om sjokoladefondant og karamellpudding da, men frukt, diverse fruktgrøter og melkedesserter osv. Mormor serverte mye appelsinfromasj.
Jeg var ti år i 1980. Maten var ofte så-som-så (:knegg:), men vi hadde alltid noe etter middag, oftest oppskåret appelsin ller det vi kalte japansk ris (puffet ris) med melk og sukker, men også annen frukt, gelé eller sjokoladepudding (fra pakke) eller is. De siste hadde vi stort sett på søndager eller etter hverdagsmiddager moren min visste at vi barna ikke var spesielt glad i (les fisk).
Pasta ja.. Spagetti og kjøttdeig... der kjøttdeigen ble blanda med en boks hermetisk tomatsaus elns... vel.. var jo uansett noe av det beste jeg fikk til middag. Ble imidlertid kun som regel på besøk hos mine besteforeldre (hvor ofte fikk lov å bestemme middagen... men første gangen bestemor lagde greiene ble det ikke noe særlig, ettersom spagettien ble lagt i kaldt vann...)
