Jeg koste meg med den forrige filmen. Det var ingen kvalitetsfilm, men jeg synes nevrotiske damer, bryllupsnerver og litt glam var god underholdning. Jeg hadde også tenkt å se 2'ern.
I anmeldelsen står det overhodet ingenting om hva Erlend Loe syntes om den forrige filmen og han innrømmer at han nok ikke er i målgruppen. Burde ikke slike filmer anmeldes av noen som kanskje kunne finne på å ha bittelitt interesse for den typen film? En slik anmeldelse ville gitt meg mer informasjon enn Loes anmeldelse gjør.
Nå har jeg ikke sett tv-serien, og ikke første filmen, så jeg tviler sterkt på at jeg går og ser oppfølgeren. :humre:
Jeg syns anmeldelsen var grei jeg for min del - men nå har jeg altså ikke sett første filmen, så jeg har ikke noe å dømme etter. Vet du om Loe har sett, og anmeldt, den første - hvis ikke, kand et jo være derfor han ikke drar noen sammenlikninger?
Det som hadde vært interssant å vite er jo om han likte den forrige filmen, men hater denne. Eller om bare misliker konseptet generelt. Da hadde jeg fått en langt bedre indikasjon på om dette kunne være en film for meg eller bortkastet bruk av penger. Hvis han ikke likte den forrige filmen heller, så er det egentlig ganske uinteressant for meg hva han syntes om denne. Er det ikke?
Jeg fulgte med på serien dann og vann, og likte den ganske greit. Mange av episodene var fantastiske. Den hadde en brodd som forsvant i filmen, og som jeg av absolutt alle anmeldelsene av oppfølgeren forstår at er ytterligere borte (selv om jeg ikke trodde det var mulig). Jeg syns den forrige filmen var pinlig, kjedelig og dårlig.
Jeg ser derimot ikke noe problem i at noen utenfor målgruppen anmelder film, fordi det er fullt mulig å se kvalitet selv i sjangre man ikke liker selv. For eksempel så er det svært få barn som anmelder barnefilm, og det er ingen som påstår at barbiefilmene eller Ben 10 er av høy kunstnerisk kvalitet, selv om barna liker det.
Jeg syns anmeldelsen er grei, og at tingene han påpeker er godt innenfor noe man kan kritisere en film for, det går ikke på konseptet, men på utførelsen.
Den forrige filmen fikk ikke akkurat trampeklapp av anmelderne den heller, så jeg vil tro at likte man den så finner man sikkert underholdning i denne også.
Jeg har sett filmen. Jeg er enig med Loe i alt, også at man kan finne glede og underholdning i filmer som ikke er rettet mot "min gruppe" - det skulle bare mangle, så mange barnefilmer jeg ser i løpet av året.
Det er rett og slett ikke verdt ordene å skrive så mye mer om filmen, den mangler alt. Det som var morsomt i serien, blir mer enn bare platt i denne filmen, det blir direkte pinlig. Alle muligheter til å spille på kulturforskjeller, følelser, personkarakterer, hva det måtte være, skusles bort. Enkelte scener føles puttet inn bare fordi man må hente opp noe av historien fra før (hva GJØR egentlig bryllupet mellom de to homofile der? Også her blir det vanvittig flaut å høre utsagnene som kommer - som "oh, could it beeee more gay?")
Det er noe av det dårligste jeg har sett på lenge, og jeg er vel midt i målgruppen. Jeg oppfatter Loe som at han tidvis har likt serien, altså konseptet, men filmen er en så elendig adapsjon at det ikke er relevant hvorvidt man har vært fan av serien.
Tror det er en av de siste filmene jeg kunne tenke meg å se. Så traileren og det holdt. Har ikke giddet se eneren heller, men har sett noen av episodene fra tv-serien. Syntes det er greit nok der og da, men ikke noe jeg gidder å gå på kino for å se.
Rug: Syntes du eneren var grei underholdning eller syntes du den også var kjedelig? Det jeg lurer på om den er dårligere enn den første filmen (som jeg altså er enkel nok til at jeg ble underholdt av).
Jeg mener det vil gi en langt bedre indikasjon på det, men ingen garanti, nei.
Hvis noen sier "jeg likte den forrige filmen, men denne blir rett og slett for platt", sier det meg mer enn om noen sier "denne filmen var platt, men jeg vet ingenting om den forrige". Sammenligningsgrunnlaget forsvinner.
Men den forrige fikk da heller ikke gode kritikker? Jeg fant bare anmeldelsen fra Dagsavisen, og der fikk den 2.
Jeg tror for øvrig den forrige filmen fikk mer slækk siden man hadde så godt forhold til serien. Man syns det var så kjekt å se igjen karakterene at man var villig til å se gjennom fingrene med en del. Når det da kommer noe som fremdeles er dårlig, og kanskje også enda dårligere så gidder man ikke. Den første filmen var mer en del av et fenomen enn det denne er.
OK, jeg leste hovedinnlegget som at du lurte på om filmen burde anmeldes av noen i målgruppen, og at anmeldelsen var for kort til å danne seg et virkelig inntrykk, ikke at den burde anmeldes av noen som har sett den første.
Jeg holder fremdeles fast på mitt likevel, den er ikke verd 2,5 timer av livet. Jeg elsker drama, glam, chick flicks, men ikke denne.
Jeg mener vel ikke egentlig at man MÅ ha sett den første, men at man i utgangspunktet liker "den typen film".
Så Rug; når du skriver at du liker drama, glam, chick flicks, men ikke SATC2 så føler jeg det er en langt mer relevant opplysning enn at Erlend Loe sier at han ikke liker den.
For meg er det omvendt. Om Erlend Loe likte den, da hadde den kanskje vært verdt å se! :knegg:
Jeg skjønner for øvrig sammenlikningsgrunnlaget altså. :nikker: Men jeg syns ikke det er nødvendig, av og til er det til og med en ulempe, at målgruppen skal anmelde produktet. Erlend Loe er filmkjenner, og jeg stoler på at han kan se kvalitet på tvers av sjangre.
Når jeg tenker etter, så ser jeg poenget ditt glitter. Men det blir litt todelt.
Jeg liker ikke skrekkfilmer. Jeg ser virkelig ikke poenget med å se film for å bli skremt. Da ville det vært helt meningsløst å sette meg til å mene noe om en skrekkfilm er bedre eller dårligere enn en annen skrekkfilm. Jeg ville ment at alt var dårlig uansett.
Hvis man ikke liker glam og enkel underholdning (slik jeg innbiller meg at Erlend Loe er), så er Sex og Singelliv uinteressant og vil få en dårlig tilbakemelding. Men det sier lite om hvordan filmen leverer i forhold til sin sjanger.
Jeg ser egentlig mest drama på kino, og da synes jeg de seriøse anmelderne er helt på sin plass.
Jad, jeg ser absolutt poenget ditt. Jeg bare tenker at Erlend Loe har såpass greie på film at han greier å se kvalitet eller ikke gjennom det at han ikke syns noe særlig om sjangeren. Jeg har det sånn med en del musikk. Sjangeren er ikke min kopp te, men jeg greier fint å høre hva som er kvalitet og ikke.
Jeg likte TV-serien og 1. filmen kjempegodt og gleder meg til 2. film. Har hört flere som sier den er mye daarligere enn resten, men jeg vil naa se selv, da. Filanmeldelser av saanne slags filmer bryr jeg meg ikke saa mye om - de er for en smal maalgruppe som jeg tilhörer i dette tilfellet. Da er jeg mer redd for det jeg har hört fra Sex and the City fans, men jeg ville aldri droppe aa se den uansett.
Jeg vet ikke så mye om Erlend Loes filmpreferanser og kunnskaper, men jeg er ikke heeelt overbevist om at han var den rette til å anmelde denne filmen. :niks:
Jeg likte serien og synes den første filmen var sånn passe. Kan godt tenke meg at toeren er dårligere. Oppfølgere til middelmådige filmer er ofte det. Ser ikke bort fra at jeg kommer til å se den en gang, men den blir ikke førsteprioritet når jeg en gang får tid til å gå på kino.
Jeg har ikke sett serien, men jeg så film nr 1 på dvd. :jupp:
Den var helt ok som underholdning, men sånn veldig bra synes jeg ikke den var. Mulig jeg skal se nr 2 også, men ikke på kino.
Jeg skjønner virkelig ikke sånn tankegang, om hvem som er den rette til å anmelde en film. En anmelder går ikke helt etter subjektive følelser. Erlend Loe er filmkjenner, han har laget film, han har skrevet for film, han har peiling på objektive kriterier. Selv om film er et språk som "hopper over intellektet og går rett til hjertet" (Ingmar Bergman), og man selvsagt vil påvirkes av stemningen i filmen, så tror jeg ikke at personlige preferanser overstyrer i den grad når det objektivt sett er en film som er dårlig laget.
Skulle VG sagt at Jon Selås, nei, han kan ikke se The Last Song, for han er mann og forbi fjortisalderen? La oss se om vi kan finne en kvinnelig nittenåring som er passe skrivefør?
Jeg likte serien, og den første filmen (etter å ha brukt litt tid på å godta enkelte premisser). Men alt jeg har lest om toeren tyder på at jeg kommer til å hate den. (Se den kommer jeg sikert til å gjøre, en eller annen gang.)
Selvsagt kan Erlend Loe anmelde filmen, men for meg som er svoren satc-fan og har vært det siden starten er det en helt likegyldig anmeldelse.
Det blir litt som at Jostein Gaarder anmelder den nyeste til Margit Sandemo liksom. Tipper Sandemo-fansen ville brydd seg like mye som jeg gjør om dette.
Jeg leste en anmeldelse av denne filmen i Dagbladet, skrevet av en kvinne, og hun påsto i alle fall salv at hun har fulgt med på serien og sett forrige film. Hun syntes 2-ern ble for karikert og fordummet, samtidig som den liksom skal ta opp Viktige Temaer, i motsetning til serien, som på overflaten handlet om Uviktige temaer, men likevel sneiet innom viktige ting likevel. Hvis du skjønner? Videre mente hun den ble for sexfiksert (jmf karikert versjon av Samantha). Så jeg tror hun har et godt grunnlag for å uttale seg.
Jeg tror jeg kommer til å se filmen sammen med min Sex&theCity-venninne, men jeg har ingen forventninger til at det blir noe bra. :hehehe:
Nei, jeg mener ikke at Loe ikke skal anmelde filmen. Bare at jeg driter i hvordan anmeldelsen er og ser den likevel. Og at jeg regner med at filmen er filmfaglig elendig siden den er en oppfølger til en oppfølger av en TV-serie som aldri har blitt oppfattet som særlig seriøs. For meg er det mer interessant å lese hva en svoren fan mener om akkurat denne filmen.
Ble du overrasket over at Loe slaktet filmen? Det ble ikke jeg. Det var nøyaktig hva jeg hadde forventet fra den kanten, og jeg regner automatisk med at Loe rent faglig har rett på alle punkter i sin anmeldelse. Men det er ikke så interessant for meg siden mitt motiv for å se filmen ikke har noe særlig med et ønske om kvalitetsfilm å gjøre. Ikke akkurat den kvelden. Med andre ord er det en unødvendig anmeldelse for min del, siden jeg både kunne gjette hva som sto i den og visste at det ikke ville spille noen rolle for meg. Jeg tror også at de fleste som ønsker å se filmen vet hva de får, men for dem som trodde at dette kanskje var en kvalitetsfilm så er det sikkert kjekt at Loe anmeldte den.
Jeg svarte altså rent subjektivt på hovedinnlegget. Objektivt syns jeg filmfolk må anmelde hvilke filmer de vil.
Nei, absolutt ikke overrasket. Som sagt hadde jeg fått mer lyst til å se filmen om han likte den, fordi det hadde overrasket meg.
Jeg syns for øvrig det er feil å si at SATC er en serie som ikke har blitt oppfattet som særlig seriøs. Dvs. det er jo ikke akkurat en dramaserie, men jeg syns den har fått kanske mye kredibilitet ved å faktisk ta opp endel vanskelige temaer, i tillegg for å være beskrivende for en generasjon. Filmene stiller desverre i en helt annen kategori, hvor snerten er borte, og bare det overfladiske glæmmet er igjen. Akkurat på samme måte som X-files var en bra serie, og filmene stinket. Siden jeg var stor fan av serien, så jeg selvfølgelig filmene, men jeg ble ikke snurt over at de ble slaktet, eller mente at anmelderen ikke var kvalifisert. For dårlige, det var de.
Fans vil jo for øvrig alltid se filmer til tross for kritikkene, slik er det med enhver sjanger, ikke bare chickflicks. Jeg, som er relativt altetende når det kommer til sjanger, men liker kvalitet, syns det er greit med anmeldelser som bygger på om det faktisk er en severdig film, uavhengig av om man er fan eller ikke. Det finnes jo chick flicks som er bra.
Nei, altså, jeg mente seriøs rent filmteknisk og filmfaglig. At det er prisbelønnet serie som har fått mye kred er det ingen tvil om, men kunstnerisk sett er det ingen højdare. Det er jo underholdning i bunn og grunn selv om den har en stor nedslagsflate og er godt likt av enkelte kritikere - altså serien, ikke filmene.
