chara sa for 18år siden:

Dret håper jeg du tar opp på første foreldresamtale, vi tilrettelegger for de svake elevene og det samme bør gjelde de sterke. Gjør en avtale med læreren om at han leser leksene en gang og leser noe annet for resten.

Chara

chara sa for 18år siden:

På vei igjennom denne diskusjonen ble jeg litt ivrig på å forsvare skolen. De aller fleste foreldre følger godt opp og jeg er personlig en forkjemper for leksehjelp på skolen og lite lekser, men ser også at det er viktig for foreldrene å kunne følge med på hvordan det går på skolen. Hvis en ikke har sett på skolearbeidet til poden i løpet av et halvt år kan man få en overraskelse på foreldresamtalen.

Tilbake til utgangspunktet. Jeg tror at anntall barn ikke er avgjørende for hvor mye oppfølging barna får. Det er mange foreldre som bare har 2 barn som slurver med oppfølgingen. Jeg har snarerere det inntrykk at de fleste storfamilier har mange barn fordi de er genuint glad i barn og følger de opp på en god måte. Barn fra store barneflokker får også med seg utrolig mye positivt som andre ikke får. Du har alltid noen å være sammen med, du lærer å ta hensyn, ta ansvar osv.

Chara tobarnsmor.

safran sa for 18år siden:

chara, jeg tror du har rett i at det har blitt større ansvar på den enkelte lærer. Det blir stadig høyere krav til både lærer og læring.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Som jeg skrev har jeg inntil videre valgt å sveve i uvisse. :glis: men jeg plukker opp litt her og der fra andre som har barn i skolen. Det er store forskjeller fra skole til skole, fra kommune til kommune osv.

Dette handler ikke om barnets behov, men hvilke lekser og hvilke regler som er på skolen. Og skolen i dag stiller mange flere krav til foreldrene enn det de gjorde for 20-30 år siden.

Neida, man skal samarbeide med skolen. Men ikke på bekostning av barnet, mener jeg. Det bør tilrettelegges også for gløgge barn, og noe av premien for å ære gløgg er jo nettopp at man kan sluntr unna. :glis:

(Guri, nå kjenner jeg litt på følelsen av trass jeg hadde mye av på skolen. Å gjøre ting om igjen når jeg allerede kunne det, å gjøre ting som var meningsløst, å regne ekstrabøker...:gaah: KJEDELIG! Jeg ble litt sånn :trasser: av det.)

Jeg synes det høres ut som om jeg ville gjort det slik Bergliot gjør. :nikker:

Kate sa for 18år siden:

Det går ikke hver dag her heller.

Polyanna sa for 18år siden:

Min ene svigerinne forteller en historie fra da datteren M.. var en 7 år eller så. De har to barn, og alltid vært opptatt av at det er ideelt, fordi de da er "en voksen per barn" og kan følge opp begge to (den egentlige forklaringen er at hun hadde ekstrem ekstrem svangerskapskvalme, tror jeg, men det er en annen historie).

Uansett, M hadde besøk av en venninne som da klokka ble passe spratt opp og fortalte at "nei, nå må jeg hjem. Vi har jo gym i morgen, og jeg må pakke gymtøyet og sekken og sånn!:)". Svigerinnen ble litt sånn "oi, det har vel aldri falt oss inn en gang at hun kan passe på det selv - hun vet vel ikke en gang at hun har gym i morgen", og serverte en litt halvhjertet "se, så flink HUN er, hun passer på selv at hun skal ha gym og pakker sakene sine selv og alt!".

Da satte M hendene på hoftene som bare en veslevoksen 7-åring kan, og proklamerte: "Nå er det faktisk sånn at NN har FIRE søsken og ingen pappa og mammaen deres er ikke helt frisk, så de MÅ jo klare seg selv, men DERE - DERE har bare TO barn og da bør dere i HVERT FALL klare å passe på gymtøyet vårt! Så!"

Bare en liten halvveis relevante anekdote.

(Svigerinnen min forteller den for øvrig med humor, så det er ikke noe spark til henne, altså)

kie sa for 18år siden:

Ja, jeg er klar over mye av det du påpeker om skolens oppgave. Nå har jeg foreldre som jobber med dette og har jo fått et innblikk der.

Samtidig så vet jeg jo også derfor at det også innenfor skoleverket er de som kjemper imot denne administreringen av foreldrene i økende grad. Som f.eks. det Miss Norway forteller om.

Og ja. Det kan virke som om en del lærere tror at det er foreldrene de skal lære opp og sette karakter på. At man gjennom skolereformer har fått inn stadig yngre barn og at man gjennom utvikling har et annet syn på hva som er akseptabelt omsorgsnivå for barna (også i skoletiden!) rettferdiggjør ikke at man bare lesser på familier som godt kunne trenge mer av annen type samvær i fritiden enn den skolerelaterte.

Motangrep er ofte det beste forsvar. ("Hadde ikke bare foreldrene vært så dårlige i jobben sin...") Men er det nødvendigvis dårlig oppfølging hver gang foreldre ikke gjør nøyaktig som læreren krever?

Vi lever i et samfunn der mange synes at intet mindre enn 100% er godt nok innenfor akkurat deres fagfelt. Noen lærere synes kanskje at lekser er det viktigste i hele verden (satt på spissen), folk i avholdsorganisasjoner mener kanskje at intet mindre enn totalavhold er godt nok, folk som jobber med psykisk helse er kanskje opptatt av at man har god kvalitetstid til å gjøre andre ting enn pliktoppgaver sammen, noen tannleger mener kanskje at man aldri noensinne bør smake søtsaker på en onsdag osv. Alle er forkjempere og ofte mener man at det man selv er opptatt av er så viktig at det bør trumfe alt annet. Men så står vi andre der, da. Midt i det hele og skal leve våre liv på en god måte. Finne en balanse som er til å leve med. Og da kan det hende at man synes at lekser ikke bør ta mer enn så og så mye tid, at det er greit med et glass vin til maten i ny og né, at det er bra å gjøre pliktoppgaver sammen noen ganger også, at det innimellom er helt greit å ta med barna ut for å spise is selv om det ikke er lørdag osv. Det er vi som står midtimellom. Og kanskje er det det det handler om når noen våger å rekke opp hånda og si ifra om at "nå blir det for mye av dette som du synes er viktig".

Er man nødvendigvis dårlig til å følge opp når man ikke følger alle "oppskriftene" til alle fagpersonene? Når man lever slik at hverken læreren, tannlegen, legen osv. er 100% fornøyd, men balanserer det hele? Er det egentlig mulig å leve slik at man ivaretar absolutt alle andres kjepphester 100%?

Dette er vel også en side av saken for mange foreldre. Kravene er så omfattende fra alle kanter og man kan simpelthen ikke gjøre alle fornøyde. Noen vil alltid synes at man gjør for lite etter deres standard. Så da må man velge.

Selv valgte jeg å tidsbegrense leksene da jeg så at mitt barn hadde behov for mye annet i fritiden. Han isolerte seg og ble rett og slett nedstemt. Han hadde lange skoledager fyllt med å ikke mestre og lange kvelder der han til slutt gråt seg gjennom gangetabellen. Han avviste de meget sjeldne forespørslene på å komme ut og leke for "jeg kommer alltid i trøbbel". Han hadde i grunnen ikke tid til å både gjøre lekser og være sosial heller. Så jeg satte ned foten. Skolen fikk synes hva de ville. Her var det viktig for gutten å få mer av andre arenaer i livet enn skolen. Å fylle dagene med mer av det som han faktisk var dyktig på. Å få et godt selvbilde. Skolen var ikke så fornøyd med en gang og det gamle "følge opp"-slaget under beltestedet ble brukt. Men jeg fikk rungende medhold av bl.a. PPT. Og jeg ville i grunnen ha gjort det uansett om jeg ikke fikk det. Det viste seg jo også at guttens skoleprestasjoner økte når trivselen hans økte. Men nok om oss.

Det er en del ukultur i skolesystemet. Ikke nødvendigvis overalt, men det finnes. Og det finnes noen lærere som tror at det er foreldrene de skal lære opp og ikke barna. Eller som tror de først og fremst skal administrere oppgaver til hjemmene og ha nesten en slags oppdragerfunksjon overfor foreldrene.

Å detaljinstruere foreldre i å sitte pal ved siden av barna gjennom lekselesingene ("hvis ikke så følger du ikke opp") eller å nekte barna å gjøre lekser på SFO for å tvinge det gjennom er gode eksempler på det.

Jeg kjenner også til flere PPT-ansatte og barnevernsansatte som også påpeker dette. At i en del tilfeller der det oppstår konflikt mellom skole og hjem med beskyldninger for "dårlig oppfølging" så er det skolen som er på feilspor og foreldrene som fornuftig nok prøver å sette ned foten. Og altså får beskyldninger om å være dårlige til å følge opp i retur.

At barn skal være trygge, varme og ivaretatt når de er under skolens oppsyn er et dårlig argument for å forlange at foreldrene skal bruke opp den allerede for lille fritiden de og barna har sammen på å gjøre skolens opplæringsarbeid. Det er sjelden foreldrene som har stått på barrikadene og forlangt at deres femåringer skal overlates til skolen. At skoleansatte deretter klager over at de nå er mer som barnehageansatte og bruker det til å rettferdiggjøre å legge beslag på det meste av samværet foreldre og barn ellers har til rådighet er for dårlig. Rett og slett. Samtidig er det en reell klage. I den forstand at lærere er veldig presset i dag. Men er foreldrene egentlig rett adressat her? Hva med politikere som har bestemt at femåringer skal begynne på skolen og egentlig ikke har fulgt opp med ressursene det krever?

Og å komme med insinuasjoner om hvor gode omsorgspersoner man som foreldre er når man sier ifra om at "dette går for langt" er en dårlig hersketeknikk som dessverre brukes rett som det er. Det er kanskje derfor de fleste holder kjeft også. Og som i enhver annen sammenlignbar sammenheng så er det de som gjerne benytter seg av slike situasjoner til å fremheve seg selv på bekostning av andre. Om en forelder har tatt mot til seg og sier ifra om at "dette blir for mye og går utover andre viktige ting vi vil bruke tiden med barnet vårt til" og andre er enige, så er det ofte en eller annen som blærer med "jeg synes det er for lite, jeg. Mitt barn er sååå intelligent og det er da bare rett og rimelig at man følger opp. Jeg er jo glad i barnet og vil prioritere det" osv. For alt vi vet kan denne "flinke" forelderen være ekstremt dårlig til å se barnets behov. Kanskje denne forelderen er for opptatt av å bruke barnet for å selv fremstå positivt til å kunne si ifra når det blir for mye.

Det er slett ikke alltid det er dårlig omsorg å sette ned foten og ikke "følge opp" alt læreren sier. Men man bør gjøre noe mer enn det, selvsagt. Man bør si ifra og prøve å komme til frem til en ordning. Samtidig er det kanskje ikke så rart at foreldre kvier seg for å ta det opp når det ofte settes likhetstegn mellom å presse igjennom enhver leksemengde og lekseform og det å være en god omsorgsperson som følger opp.

Sånn. Der har man enda en av mine utallige kjepphester.

Jeg vil også si at dette er ganske typisk. Både lærere og foreldre er satt i en såpass presset situasjon at de begynner å "angripe" og bli urimelige overfor hverandre. Når krybben er tom osv.

Jeg tror skolene kan gjøre lurt i å se foreldres tilbakemeldinger og at mange faller av lasset i et litt annet perspektiv enn "dårlig omsorg", "dårlig oppfølging" osv. Akkurat som foreldre kanskje bør ansvarliggjøre andre enn bare skolen når femåringen ikke blir passet tilstrekkelig på.

Mamma Rosa sa for 18år siden:

Morsom historie!

bina sa for 18år siden:

Jeg kjenner også følelsen av trass mange ganger, den følelsen jeg også husker så godt fra skolen. Og jeg merker det nå også. Jeg har en pliktoppfyllende førsteklassing, som IKKE uten videre aksepterer mammas påstand om at det holder å lese teksten 3 ganger, hvis læreren har skrevet 5, for eksempel.

Personlig misliker jeg sterkt at skolen gir oss foreldre lekser (for i praksis er det akkurat det de gjør), men når de gjør det velger jeg altså å være føyelig og medgjørlig, av hensyn til barnet. Så derfor sitter vi hver ettermiddag (nesten da) og leser disse evinnelige tekstene, og det er "bestemt" at vi foreldre skal lese høyt for barna minst 10 minutter hver dag i tillegg til barnets lekser. Og for all del, vi leser jo mange ganger uansett, men kanskje ikke akkurat den meningsløse teksten.

Så i bunn og grunn er jeg enig med deg, Mim, barn bør klare å gjøre leksene selv, det bør ikke være mer lekser og mer uoverkommelig enn at barna greier det i hovedsak på egenhånd. Men sånn er altså ikke realiteten på svært mange skoler etter hvert.

Og igjen - når skolen da krever f.eks. en halvtime-time lekselesing med barnet, så sier det seg selv at jo flere barn, jo lengre tid tar det.

bina sa for 18år siden:

Jeg syns det er viktig å skille mellom to ting her. Det ene er prinsippet (som jeg også gjerne diskuterer - på foreldremøter), og det andre er hva man gjør i praksis. Altså, jeg er prinsippielt i mot at skolen gir meg lekser, og det har jeg sagt i fra om. Men det ble på vår skole, i vår klasse, møtt av "sånn er læreplanen, og det er foreldrenes ansvar å følge opp barna sine".

I praksis mener jeg likevel at det KAN grense til svikt i omsorg å nekte å følge opp påleggene. Man setter barnet i en fryktelig klemme, barnet som da må komme på skolen med ugjorte lekser fordi "mamma har prinsipp i mot dette".

Og det er det som er fella. Det blir galt uansett hva du gjør. Lar du være å følge skolens pålegg, så går det utover barnet ditt. Følger du skolens pålegg så blir du enda en som blir tatt til inntekt for at dette er et godt system som "foreldrene støtter opp 100 prosent om".

Vi har valgt minste motstands vei, som er å ta det opp på foreldremøtet, men likevel gjennomføre skolens pålegg uten å mukke og uten å kritisere det i barnets påhør. Vi prøver å bygge opp under et godt "hjem-skole-samarbeid", og det fordrer at vi som foreldre ikke kritiserer skolen unødig, og at vi forsøker å stille oss på linje med skolen overfor barnet.

Egentlig føler jeg at hjem-skole samarbeidet fungerer godt, men skole-hjem samarbeidet er preget av diktatur.

kie sa for 18år siden:

Det er det som er så rart. At de som faktisk jobber med å innføre nye læreplaner og retningslinjer i praksis nettopp er de som mener skolen ikke skal skyve sin jobb over på foreldrene og kalle det "følge opp barna sine". Dette minner litt for mye om å vri på ting, glemme intensjoner og bruke det til egen fordel.

Fra læreplanen:

Om hjem og skole. Det som ofte blir brukt som argument:

Diktaturlignende pålegg som begrunnes med at lærerplanen sier det skal være sånn er altså helt på jordet.

Man kan da godt følge opp barna sine selv om man ikke sitter pal ved siden av når de gjør lekser.

Men du har rett i at skolen har en utrolig makt i forhold til at de færreste foreldre vil at barnet skal utsettes for det å ikke møte med leksene gjort etc. Og jeg for min del mener at en slik makt forplikter i forhold til det å være lydhør. Det kan fort bikke over i maktmisbruk.

I noen tilfeller der skolen har definert slike ting som omsorgssvikt og meldt til barnevernet vet jeg at det i en del situasjoner har blitt satt spørsmåltegn ved skolen og ikke foreldrene. Der barnevernet altså er uenig med læreren om at det er til barnets beste å sitte i timesvis med lekser hver dag. I noen tilfeller skal kanskje ikke barnet ha lekser i det hele tatt i en periode.

Et viktig poeng med de nye læreplanene er vel hver enkelt elevs krav på individuell tilpasset undervisning. Blir det vektlagt i like stor grad?

Jeg misliker sterkt den oppdragerrollen enkelte lærere ser ut til å tro at de har overfor andre voksne. Altså foreldrene. Og jeg synes det er synd om noen trumfer gjennom fordi foreldre ikke ønsker å utsette barnet for ubehaget ved å være den som får gjennomgå. Jeg håper og tror at de aller fleste lærerne er til å snakke med, derimot. Mange er fleksible og imøtekommende. Men da må jo foreldrene si ifra. Ellers blir jo bare de som synes det er for lite lekser synlige.

Flesteparten er nok veldig ok. Men det hjelper så lite dersom man er den som har et barn i klassen til læreren som forlanger og krever og delegerer undervisnigsarbeid over en lav sko.

Jeg vil oppmuntre alle foreldre til å selv lese læreplanen. Så slipper man i alle fall å bli avfeiet med at "det står i læreplanen" når man sier ifra. Mange av de som jobber med å få læreplanen til å fungere i praksis sier nemlig noe helt annet enn det flere her har blitt møtt med. At foreldre må sitte pal ved ungen når de gjør lekser fordi det står i læreplanen er en grov feiltolkning.
www.udir.no/L97/planer/laereplaner.grunnskole.html
www.udir.no/L97/planer/l97/html/bruats.html

kie sa for 18år siden:

Første setningen om samarbeidet mellom hjem og skole begynner altså med at

Skulen skal støtte heimen

Magica sa for 18år siden:

Her var det mange kloke ord.

Jeg er bare glad jeg ikke skal stryke 14 bunadskjorter og pynte opp alle til 17.mai og andre høytidsdager. ;) Og holde orden på alle klærne og skoene.

Toffskij sa for 18år siden:

Nå kjenner jeg (og det er ikke første gang) at jeg gruer meg til ungene skal begynne på skolen. Om skolen tvinger gjennom rigide planer som vi må gjennomføre hjemme sammen med ungene, uavhengig av om de har noen nytteverdi for våre barn, vil jeg antagelig ikke klare å beherske meg i det hele tatt. Verken hjemme eller på foreldremøter. Håper og ber om at vi får fornuftige og kommunikasjonsorienterte lærere.

safran sa for 18år siden:

Både enern og toern har hatt fornuftige lærere som er mottagelige for individuelle opplegg. Til neste år skal begge få ny lærer. :gruer meg:

Toffskij sa for 18år siden:

Rigid idioti er noe av det jeg takler aller dårligst. :skremt:

Esme sa for 18år siden:

Ja, jeg er helt enig, jeg blir veldig veldig forbannet over ting som ikke er begrunnet. Og jeg vet at jeg kommer til å steile over å bli belært studieteknikk av en eller annen skolefrøken som har gått tre år på lærerskole.

bina sa for 18år siden:

Hvor er alle lærerne på dette forumet? Er det ingen som kan fortelle litt om hvorfor man har slike "foreldrelekser"? Det er sikkert en pedagogisk grunn for det.

Polyanna sa for 18år siden:

Note for self: Vurdere Montessorriskole!

Mamma Rosa sa for 18år siden:

Det er mye rart på skolen nå synes jeg, veldig mye rot.
Min førsteklassing har sin "klassekontakt" (heter jo ikke klassestyrer lenger) 2 timer i uka.
Fordi de ikke får kabalen til å gå opp.

Jeg har også reagert veldig på at de har byttet ut gym/svømming 2 uker med data.:rolleyes:
Det var snakk om mer bevegelse i skolen, så bytter de det ut med data.
Ikke at det var nok med å bytte ut 1 uke, men de har to på rad.
Jeg har klaget, men får bare beskjed om at "sånn er det bare".

Esme sa for 18år siden:

De har helt sikkert en pedagogisk grunn for det. Dessverre er ikke pedagogisk nødvendigvis synonymt med god. Kommer de med gode grunner, så skal jeg da alltids være lojal mot opplegget.

Toffskij sa for 18år siden:

Har du lest The Last Samurai av Helen DeWitt? Hvis ikke tror jeg du bør gjøre det. :knegg: (Nei, har ingenting med Tom Cruise å gjøre.)

Esme sa for 18år siden:

Takk for tips! Lagt i wish list. :nikker:

Skilpadda sa for 18år siden:

Du kan få låne min. Den er ulest, fordi jeg endte opp med å låne Toffens eksemplar, som tok mindre plass i sekken. :flau:

Esme sa for 18år siden:

Gjerne!

Harriet Vane sa for 18år siden:

Du skulle sett hjemme hos oss 16. mai da jeg var liten. :knegg: Bunadsko og korpssko som skulle pusses sto på rekke og rad, korpsskjorter og bunadsskjorte som skulle strykes hang linet opp, bunader og uniformer som skulle legges ned og opp, instrumenter som skulle pusses, søljer som skulle finnes og pusses, i tilegg til at foredlrene mine enten var i frokostkomiteen, 17. maikomiteen på skolen eller 17, maikomiteen på grendehuset.

Jeg tipper egentlig at mor var happy med at vi etterhvert flyttet hjemmefra og begynte å stryke selv.

Var det noe jeg ble helt :gaah: av allerede i ung alder var svar som "Det bare er sånn" når jeg spurte hvorfor vi skulle gjøre ditt eller datt. Far fikk også beskjed om at jeg stilte altfor mange spørsmål til fag og opplegg. Da var jeg 8. :revolusjonær bråkebøtte:

You and me, kid, you and me :dulte:

Jeg har også litt problemer med å la meg belære av folk som er kommet inn på lærerskolen med under 3 i snitt når det gjelder studieteknikk. :arrogant:

Harriet Vane sa for 18år siden:

Er det Toffen sin jeg har? Eller din? Jeg har nemlig en Last Samurai hjemme. Og den er ikke min. (Foreløpig nedprioritert til fordel for trashy underholdning)

Harriet Vane sa for 18år siden:

By the way. Helt ute av sammenheng. Toffen, Esme og Padda; vil dere komme hjem til meg (kveldsvaktenke) på lørdag og drikke vin?

safran sa for 18år siden:

Ja, det er noe med det. Og det blir jo litt komisk når det stadig florerer med skrivefeil på ukeplanen som sendes med hjem.

safran sa for 18år siden:

:registrerer at jeg ikke er ønsket til vindrikking: :snurt:

Esme sa for 18år siden:

Veldig gjerne! Må bare sjekke med mannen min om det er ok.

bina sa for 18år siden:

Jeg er ærlig talt litt overrasket over hvor mange som mener at det er helt greit for foreldre å kjøre sitt eget løp overfor skolen, når skolen er krystallklar på kravene til foreldrene.

bina sa for 18år siden:

Sikkert på grunn av "sykdom blant de ansatte". Det er forklaringen vi har fått opp i gjennom barnehagen, og nå i skolen, på egentlig alt som utgår. :rolleyes:

Hos oss har førsteklassingene i prinsippet en utedag hver uke, men flere uker har utedagen endt opp inne fordi de er for få voksne, så det ikke er forsvarlig. Det er i alle fall hva de sier, men personlig mistenker jeg at det vel så ofte skyldes at de voksne syns været er for guffent til å være ute hele dagen.

Esme sa for 18år siden:

Nå har vi jo på en måte snakket om det problemet at barnet er veldig skoleflink, og det er jo et annet problem enn om barnet trenger mye hjelp.

Det er heller ikke snakk om å kjøre sitt eget løp, det er snakk om at man faktisk ønsker å få ting tilrettelagt på barnets eget nivå sånn at det slipper å repetere og repetere og repetere som det allerede kan.

Om mitt barn leser flytende, så skal det faktisk slippe å lese et avsnitt 5 ganger om det kan det perfekt første gangen. Sånne ting.

Skilpadda sa for 18år siden:

Veldig gjerne. Men bare hvis Safran også er invitert.

safran sa for 18år siden:

Fnis. Takk, men jeg kan ikke komme.

Mamma Rosa sa for 18år siden:

Hva skjer nå? Skal dere drikke bort problemene? :skuffet:

Skilpadda sa for 18år siden:

Det trenger ikke å være så steilt, da. Hvis skolen er "krystallklar" på kravene, og kravene er velbegrunnet, og det er mulig for skole og foreldre å samarbeide og bli noenlunde enige om tilnærmingen, ville det være urimelig å insistere på å kjøre et helt annet løp, ja. Hvis det derimot viser seg at den aktuelle læreren ikke har noen god begrunnelse, og kanskje til og med er enig i at måten kravene i utgangspunktet ble formulert på ikke er det beste for det aktuelle barnet, så må det jo være greit å foreslå at man gjør det på en annen måte.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Klart du er! Er du i form kan du komme som det svært interessante krydderet du er :)

Harriet Vane sa for 18år siden:

Best det. Reality bites. :sukk:Jeg må vel innse at snart skal ettermiddager og kvelder styres av en skolefrøken med 3 år på lærerskolen. Da er det best å drikke for å glemme.

Claire sa for 18år siden:

Jeg har heldigvis ganske god erfaring med samarbeidsvillige lærere, som er lydhøre overfor foreldrenes innspill. Men noe jeg derimot ofte har opplevd, er at foreldre sitter og skraper med føttene og ikke sier et ord i foreldremøter, det oppstår rett og slett en pinlig taushet når lærer ber om innspill, og da kan man heller ikke forvente at det skjer noe. Jeg tror ikke det store flertallet av lærere er rigide prinsippryttere som sier at "sånn er det bare" og begynner å hundse barnet ditt hvis du skulle ha innvendinger mot opplegget deres. :beroliger Tinetoff:

safran sa for 18år siden:

Just checking. :knegg: Jeg er dessverre fremdeles sengeliggende, men takk som byr.

bina sa for 18år siden:

Jo men akkurat disse tingene har jeg tatt opp både i foreldremøtet og på konferansetimen. Og læreren sier at det er viktig med mengdetrening også for de som i utgangspunktet leser veldig bra. For de skal jo også bli bedre. Og at det er viktig at de lærer gode leksevaner, og at det er viktig at vi foreldre følger opp og viser interesse for barnas skolearbeid.

Mamma Rosa sa for 18år siden:

Her sier de rett ut at de ikke klarer å gjennomføre det de er satt til.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Det var det jeg trodde. Det var derfor jeg ikke ba deg. :sorry:

Mamma Rosa sa for 18år siden:

:trøste:

(Jeg visste ikke at det var en smily som het det. Skulle egentlig bare :Trøste: )

Harriet Vane sa for 18år siden:

:klemme:

safran sa for 18år siden:

Søta. :humre:

Benmurphy sa for 18år siden:

Det kan sikkert være noe i dette, men først og fremst er det tullprat, og kommer neppe i kategorie med esmes gode begrunnelser for hvordan man skal gjøre ting. Nå har ikke jeg førstehånds kunnskap til hvordan dette fungerer i dag, men mengdetreningsprinsippet var iallefall lagt opp til ren utmatting den gangen jeg gikk på skolen, og det kommer det ikke noe godt ut av. Ut fra det jeg leser i denne tråden høres det dessverre ikke ut til at akkurat dette har blitt vesentlig bedre. Og jeg er overbevist om at dette i mange tilfeller i stedet for gode leksevaner vil føre til apati og vegring.

Ben "Well rounded or not. You will go in the square hole!" Murphy

Skilpadda sa for 18år siden:

Gode lekse- og studievaner hadde vært en fin ting å lære, ja. Å bli satt til å gjøre meningsløse oppgaver uten læringsverdi bare fordi "man skal lære at man må gjøre lekser" fører ikke til gode studievaner i voksen alder. :datapunkt:

Mandarin sa for 18år siden:

Da har jeg lest halve tråden og ender opp med å signere denne :enkel:

Harriet Vane sa for 18år siden:

Mim, 9 år: Jamen jeg har skjønt hvordan man ganger og deler. Hvorfor må jeg regne enda 500 gange- og delestykker som er helt like da?
Lærer: det bare er sånn. Alle må det.
Mim, 9 år: :gaah::trasser::sur:

Signerer. :datapunkt: Jeg lærte å slurve meg kjapt igjennom ukeplanen, for slik å ha tid til å fordype meg i ting jeg likte. Romaner, tegninger av intrikate borger og sånn.

nolo sa for 18år siden:

Det forbauser ikke meg at ingen som underviser i barneskolen kommenterer i denne tråden.

Adrienne sa for 18år siden:

Jeg husker jeg satt, sånn passe forundret, og leste setningen "Eli sa is, Ola sa is is" ti ganger etterhverandre, fordi det hadde læreren sagt vi skulle gjøre. På det tidspunktet hadde jeg lest i tre år, og holdt på med langt mer avansert lesestoff en ABC-boka.

m|nken sa for 18år siden:

Litt på siden, men lærerhøgskolen er vel 4 år?

:harikkelesthelediskusjonen:

Skilpadda sa for 18år siden:

Jeg skulle ønske noen gjorde det, for jeg tror det ville være nyttig å få litt input fra lærersiden, og ikke bare fra foreldresiden og "var elev for 25 år siden"-siden.

Claire sa for 18år siden:

Det forstå jeg, nolo.

bina sa for 18år siden:

Nå er nok mengdetreningen ikke fullt så omfattende som da vi var små - mener jeg å huske. Men til gjengjeld involverer mengdetreningen FORELDRENE.

Og i bunn og grunn mener jeg at det er ikke så forferdelig nøye hva hver og en MENER om egne barns intelligens og fortreffelighet, eller om leksevaner og barnas ansvar. Jeg syns det mest interessante er:

a) hvordan er systemet lagt opp i dag
b) hvorfor
c) hvorfor velger så mange foreldre å bestride skolens system
d) hva blir konsekvensen av c)

bina sa for 18år siden:

Hvorfor? Jeg har et barn i første klasse, og jeg vet ikke hvorfor. Ikke har jeg gravd spesielt mye i de pedagogiske planene, og ikke har vi fått det servert heller. Men NOEN vet sikkert hvorfor ting er som de er. Hvorfor tror du at de ikke vil kommentere?

Skilpadda sa for 18år siden:

Spørsmål a) og b) er jo vesentlig for spørsmål c). Hvis jeg mener at dagens system i skolen til mitt barn er helt OK, vil jeg selvsagt ikke velge å "bestride" det. Og hvis jeg er skeptisk til skolens system, men velger å stole på begrunnelsen deres, vil jeg heller ikke motarbeide det. Hvis jeg derimot mener at systemet fungerer dårlig, og ikke får noen god begrunnelse for hvorfor det er som det er, så vil jeg ikke uten videre finne meg i det - og svaret på spørsmål c) vil i så fall være nettopp "jeg mener dette er et dårlig system og synes ikke det fungerer bra". Hva konsekvensen blir av alt dette, kommer jo helt an på begrunnelsen til henholdsvis skole og foreldre, og på samarbeidsevnen og -viljen til både skole og foreldre.

Ingenting av dette har forsåvidt noe særlig med mening om eget barns fortreffelighet å gjøre, det har du helt rett i. Det har å gjøre med om man opplever skolens metoder og krav som gode og formålstjenlige (primært i forhold til ens eget barn, naturligvis).

Harriet Vane sa for 18år siden:

Joda. det stemmer. (Har sjekket). Men nå er det også en god del førskolelærere (tre år) som underviser i barneskolen, i tillegg til at det bygda er ganske mange helt ufaglærte som får vel mye ansvar utover den assistentstillingen de er tiltenkt.

bina sa for 18år siden:

Jeg reagerer på flere i denne tråden som ennå ikke har barn på skolen, men som mer eller mindre i klartekst sier at de kommer i hvertfall ikke til å akseptere en dårlig utdannet lærer som pålegger DEM noe som helst, for de har så smarte barn og er så smarte selv, så de bestemmer da virkelig selv om de vil følge lærerens pålegg eller ikke.

Det å bestemme seg, allerede før barna har begynt på skolen, for at man skal motarbeide læreren, det syns jeg er merkelig. Det blir jo som å si at man er i mot at barna skal gå på skolen før klokka 10, og bestemme seg for å nekte å levere før 09:55. Noen ganger ER DET BARE SÅNN.

Skilpadda sa for 18år siden:

Mindre, vil jeg si.

Det flere har sagt, er derimot noe i retning av "dersom det blir stilt krav til at barnet mitt skal gjøre lekser som ikke ser ut til å ha noen læringsverdi, så kommer jeg til å spørre hva som er poenget med det, og dersom læreren ikke har noen god begrunnelse for kravet, kommer jeg til å be om at det blir endret, og jeg kommer ikke nødvendigvis til å føle meg forpliktet til å overholde det".

Det med "gode grunner" har blitt nevnt flere steder - jeg har ikke sett noen si at de ikke kommer til å godta pålegg fra læreren uansett. Er du uenig i at man som foreldre kan eller bør spørre skolen/læreren om hva som er tanken bak et bestemt pedagogisk opplegg, eller i at man som foreldre kan eller bør engasjere seg i hvordan skolen/læreren skal følge opp barna?

bina sa for 18år siden:

Da må jeg bare ta noen sitater for å vise hvor jeg mener at flere velger å heve seg over laverestående lærere, for de vet best for sine barn: (Jeg velger å ikke ta med hvem som jeg har sitert, for det er innholdet som er viktig, ikke personene)

Skilpadda sa for 18år siden:

De fleste av disse sitatene sier mer eller mindre direkte "hvis det er slik at barnet får oppgaver som vi ikke ser noen nytteverdi av, og som ikke er godt begrunnet, så ..." - kommer vi til å protestere, eller spørre etter poenget, eller mene at det ikke kan være nødvendig, eller annet. Det er det jeg synes er nyttig å ta tak i her, ikke i om enkelte løsrevne sitater kan tolkes nedlatende eller arrogant. (Det kan de sikkert; det kan det meste, om man leser med de "riktige" brillene.)

Og jeg spør igjen: Er du uenig i at man kan eller bør protestere eller stille spørsmål om begrunnelse dersom man opplever at læremetodene ikke fungerer for barnet?

Minerva sa for 18år siden:

Og her valgte jeg og hoppe inn fra sidelinjen. Jeg er ny her, mamma, lærer i en en 1.klasse, ganske ung og uerfaren, og engasjert i jobben min. Registrerte meg nå fordi jeg tilfeldigvis oppdaget denne diskusjonen.

Spennende diskusjon, og mye å fange opp for meg som er ute etter et godt foeldresamarbeid i min klasse.

Hvis jeg kan tillate meg å svare på spørsmålet ditt, Skilpadda, selv om det ikke var til meg opprinnelig: Jeg mener det er veldig viktig i å få foreldrene på banen, og dette er faktisk skolens ansvar.

I den ny lærerplanen Kunnskapsløftet står det at : "Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet." Videre står det:" Foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid, faglig og sosialt."

Under tilpasset opplæring står det:
"Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner(...)"

Selv har min 1.klasse minimalt med lekser, så jeg kan ikke sette meg inn i poenget med alle øvelser o.s.v Hvis dere som foreldre syns at barnet virker umotivert på skolen - f.eks. på grunn av for lette lekser -, mener jeg det er viktig å gi tilbakemeldinger til læreren. Men hvis barnet ser ut til å trives, og gjerne vil gjøre det de andre i klassen gjør, syns jeg det er viktig å tenke på barnet, og ikke dine egne ønsker og ambisjoner som foreldre.

him sa for 18år siden:

Jeg har ikke peiling på hvordan det er på skolen i dag, men jeg gleder meg stort til storesøster skal begynne i høst. :) Jeg hadde en helt anderledes opplevelse av skolen enn de fleste av dere. Jeg fikk spennende og varierte oppgaver som var morsomme å jobbe med. Vi var en veldig liten klasse i barneskolen (6 stk) så lærerinnen tilrettela mye så vidt jeg husker. Jeg kan ikke huske at vi måtte regne så og så mange oppgaver, lese en lekse så og så mange ganger osv

Hadde jeg hatt anledning hadde jeg sluttet i jobben sporenstreks og begynt å studere. Tenk så mye morsomt man kan lære seg! :D

Jeg tror heller ikke jeg kommer til å oppleve å bli belært av lærerne, jeg har i alle fall vært veldig heldig med de fleste som har jobbet i barnehagen. Selvfølgelig - man kan selvfølgelig råke opp i en tulling, men jeg tror ikke jeg orker å ta sorgene på forskudd.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Jeg gikk i klasse med bare 13, så jeg er helt forbauset over at det ikke kunne tilrettelegges noe mer. Istedet ble vi tre som kunne lese plassert bakerst i klasserommet og satt der i årevis, mens vi skulle vente på at de andre nådde oss igjen og regnet i ekstraboka, og løste LØKO-oppgaver.

Bina; som skilpadda skriver, så er det kun dersom oppgavene og leksene og kravene til foreldrene virker helt meningsløse, at vi kommer til å ta kontakt og forsøke å finne andre løsninger. Ikke fordi jeg tror min datter er superekstraordinært intelligent, men fordi jeg ikke vil hun skal kjede seg, bli demotivert eller bøllete. Jeg ønsker å ha Lille i en vanlig skole i nærmiljøet, fordi jeg tror på enhetsskolen, men samtidig vil jeg at enhetsskolen skal ha fokus på alle ungene, ikke bare dem som ligger etter. De som er i midten og froan skal også ha oppmerksomhet og ressurser.

kie sa for 18år siden:

Gode lærere er gull verdt.

Minerva sa for 18år siden:

Fikk bare litt lyst til å spørre, siden jeg er såpass ny her...og siden jeg har lest hele denne tråden.

Er det ingen som reagerer på at en av de "heltene" på forumet inviterer "de andre kule" til noe privat på lørdag, for den og den og den, sånn midt inne i en diskusjon.

Måtte bare le litt av det, for det er jo sånn litt 1.klasse " du er med i gjengen, og du er ikke" preg over det...

Ikke vanskelig å lese mellom linjene her hvem som er høyest i hierakiet, og hvem som vi bare overser...

Eller er jeg bare veldig ny, og legger merke til rare ting.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Hvis du er ny, hvordan kan du da vite hvem som er helt og ikke? Det var bare tilfeldig at de som ikke bor langt unna meg og som jeg kjenner fra før var i samme diskusjon, som om vi IRL hadde vært samtidig i kantina. Jge kom plutselig på det. Ikke meningen å bruke det som en slags hersketeknikk, "alle som er enige med meg kan være med hjem til meg og drikke vin". :fnise: Jeg skulle selvsagt tatt det på PM. :sorry:

safran sa for 18år siden:

Ja, du er selvsagt bare veldig ny og har ikke i det hele tatt snust opp dette forumet for å snike under ukjent nick. Neida. :humre:

chara sa for 18år siden:

Jeg komenterer jeg, men jeg klarer ikke følge med på tempo, må bare lese ferdig så skal jeg kommentere mer.

Chara

Mamma Rosa sa for 18år siden:

Burde jeg være fornærmet over å ikke være bedt? :lurer:
Burde jeg tolke det som at jeg ikke er kul nok? :eek:

Claire sa for 18år siden:

Sikkert på grunn av at du er lærer. :D

Minerva sa for 18år siden:

Eeeh, snike under ukjent nick, nei det gjør jeg faktisk ikke. :fnise: Innbilsk,eller...
Jeg har lest på denne siden et par dager fordi jeg ligger influensa, og så i dag at denne diskusjonen begynte å omhandle skole og foreldresamarbeid, og da ville jeg melde meg inn for å bidra. Nå er jeg faktisk ikke medlem i noen andre forum, så da kan jeg vel ikke snike.

Men det er tydelig at ukjente ikke er velkomne, så da trekker jeg meg selvfølgelig snarest vekk herfra.

Syns bare at det er interessant å "lese" ut i fra måten dere behandler og skriver til hverandre på, hvem som er høyest og lavest i hierakiet.

Enkelte steder syns jeg nesten det finnes skjult mobbing mellom linjene, mot enkelte som blir oversett.

Jeg syns også , ut i fra hva jeg har lest i foskjellige tråder, at det finnes veldig mange oppegående jenter og synspunkter her. Også plutselig kommer en sånn du og du er invitert hjem til meg-greie. Bare litt komisk syns jeg, og lurer på hva alle de andre her inne som ofte blir litt "ignorert" av heltene, syns om det.

Men det er sant at jeg ikke har vært her så lenge så jeg skal liste meg stille ut igjen. Fikk bare så lyst til å gi en tilbakemelding, for det finnes jo uansett ingen lavere i hierakiet enn meg.

Skilpadda sa for 18år siden:

Det høres akkurat ut som slik jeg håper lærere flest tenker. :) Derfor synes jeg heller ikke det burde være noen grunn til at lærere skulle føle seg kritisert eller angrepet i denne tråden, for så langt jeg har sett (unntatt et par åpenbart sleivete kommentarer) har det stort sett vært snakk om at man ønsker seg en konstruktiv dialog med skolen og et opplegg som fungerer for elevene.

Det er ikke helt slik det fungerer; det er slett ikke ukjent her på forumet at noen som kjenner hverandre privat plutselig kommer med "private" kommentarer til hverandre, eller snakker om å møtes i RL. (Det har andre enn oss gjort opptil flere ganger før.) Det har ikke noe spesielt med hierarki å gjøre, med mindre du snakker om "venne-hierarki", der nære RL-venner naturlig figurerer høyere enn helt nye forumbekjentskaper. Mim har rett i at det er greiere å ta slikt på PM, men innimellom kommer man bare på ting (f.eks. bøker man har lyst til å låne bort eller få igjen) mens man snakker om noe annet. Ikke ta det som en sammensvergelse. :)

Vimsen sa for 18år siden:

Jeg er vant til å bli oversett av åndseliten her inne. :trist:

him sa for 18år siden:

Jeg synes det er hyggelig med nye folk. :) Koselig hvis du begynner å skrive her.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er noe hierarki her inne, men det er enkelte som kjenner hverandre veldig godt - både på nett og RL - så da blir det en veldig intern tone her. Jeg skjønner godt at det virker litt pussig hvis man ikke er vant til det. :)

Skilpadda sa for 18år siden:

Så så, ikke ta det så personlig, da. Din tilbakemelding var ganske direkte rettet mot en annen konkret bruker, da regner man gjerne med at vedkommende tåler en direkte melding tilbake.

Det er ikke ett "hierarki" her, selv om det er mange grupper med folk som kjenner hverandre godt eller mindre godt (og omgås i RL i større eller mindre grad). Det at jeg f.eks. kjenner Esme og Tinetoff "privat", betyr jo naturlig at jeg snakker på en annen måte til dem enn jeg gjør til folk jeg ikke aner hvem er, men jeg synes det blir feil å si at det tyder på et "kulhetshierarki" eller at jeg "ignorerer" andre.

Og det er helt feil at nykommere ikke er velkomne. Hvis du synes det virker OK her, så bare bli værende og prøv det ut. :)

Skilpadda sa for 18år siden:

Ja, du blir stort sett ignorert, gjør du ikke? :dakars:

Vimsen sa for 18år siden:

Jo.

Men åhh... en av elitemedlemmene ser meg. :rørt:

Nenne sa for 18år siden:

Ja sånn er det med deg Vimsen. :trøste:

Vimsen sa for 18år siden:

:buhu:

chara sa for 18år siden:

Da var jeg igjenom og skal ta på meg ansvaret som barneskolelærer. Skrivefeil finner dere sikkert her (bare for å advare).
Til kie først. Du sier mye fornuftig, det hadde vært artig å hatt deg som forelder i klassen, ihvertfall hvis du også der ytrer dine meninger.
En liten ting er at linkene dine viser til en læreplan som ikke følges lenger. Nå må du lese deg opp på kunnskapsløftet.

Så hvorfor gir vi lekser. (mine grunner)

1. Det er verdifullt for elevene å få hjelp en til en en kort stund hver dag.
2. Foreldrene får en utrolig mulighet til å følge med på hvordan det går med barnet på skolen.
3. Spesiellt når det gjelder lesing er det viktig at en får lest litt hver dag. Det er ikke hver dag en klarer å høre alle i en klasse og det er heller ikke alle elever som takler situasjonen med å lese høyt i klassen.

Når dette er sagt så gir jeg lite lekser. Leksene skal ikke ta mer enn 30 minutter. Jeg deler ut 4 forskjellige lekseplaner i min klasse, med fire forskjellige nivåer.

Når det gis felles leselekse har jeg individuelle avtaler med foreldrene på om deres barn skal øve på litt, øve på alt eller lese noe annet istedet.

Jeg forventer at barnet gjør lekser, jeg forventer at foreldrene hjelper til, og jeg forventer at de sier i fra hvis de er uenige eller har spørsmål om lekser. Jeg forventer også at foreldrene har klare forventninger til meg.
Hvis elevene av en eller annen grunn: Det være seg alt fra hyggelig middag med familien til uforutsette ting, ikke får gjort lekser en dag så er det ikke værre enn at man skriver en liten melding så vet jeg som lærer at foreldrene vet at leksene ikke er gjort.

Jeg er fullt klar over at noen er lekseforkjempere, men der jeg jobber ihvertfall er alle klare for å ta imot innspill. Problemet er vel at mange kan være uenige, men den uenigheten kommer til uttrykk på andre arenaer enn til lærer.

Vi lærere er ikke farlige og de fleste av oss ønsker faktisk et slikt sammarbeid med foreldrene slik at vi kan finne gode løsninger både for sterke og svake elever.
Hovedproblemet er at de gangene det blir sagt i fra går det som oftest på urettferdighet. Det er urettferdig at ikke alle gjør det samme, men er det egentlig det?

Chara

Vimsen sa for 18år siden:

Det var feil smilie. Jeg lette etter den dramatiske felespilleren. :knegg:

chara sa for 18år siden:

Det har du veldig rett i, har alt for mye å gjøre til å sitte lenge her inne av gangen:riktig:

Chara

Vimsen sa for 18år siden:

:beundre:

Skremmern sa for 18år siden:

:skratte:

Mamma Rosa sa for 18år siden:

Huff, ja. :filer:

kie sa for 18år siden:

Det er faktisk mitt inntrykk også.

Det dumme er jo at dersom det bare er en lærer som er urimelig, har et dårlig elevsyn og ikke akkurat har høye tanker om foreldre. (Kanskje pga. utbrenthet?) Ja, så påvirker selv det ganske mange barn og deres familier.

Og det er nok en del utbrente lærere der ute også.

Jeg har opplevd både og. Jeg er ikke den som liker å kritisere etc. på foreldremøter. Jeg tar det opp på tomannshånd med læreren. Og det går mer på situasjon enn på læreren. Som lærerdatter føler jeg jo en viss form for lojalitet den veien også.

Jeg vet at jeg nok burde lese meg opp på Kunnskapsløftet. Grunnen til at jeg fortsatt mener å kunne stå inne for mine påstander er at folk jeg kjenner som jobber med akkurat innføringen av disse tingene er noen jeg snakker regelmessig med om også dette. Som mor til flere barn i skolealder synes jeg jo det er et interessant tema.

Når det gjelder klaging om urettferdighet, så sier min sønns lærer det fint:
Ingenting er så urettferdig som å behandle alle likt.

Nytteverdien av lekser er det vel også en del delte meninger om? Hvor mye får barn med seg når de er slitne etter en lang dag på skole og SFO? Hvor mye skjønner hver enkelt av hva de skal gjøre? Hvor mye skjønner foreldrene av lekseplanen? (Tro meg, noen kan være ganske så kryptiske.)

Hvor stor er den evt. nytteverdien av lekser satt opp mot alle de barna som sliter med rygg og nakkeplager av å bære alle disse bøkene frem og tilbake?

Og skal vi gjøre alt som har en nytteverdi om prisen kanskje blir for høy?

kie sa for 18år siden:

Fra Kunnskapsløftet:

Lekser som er avhengig av foreldrene skaper ulike muligheter.

(min utheving)

Heller ikke her finner jeg noe som helst som kan rettferdiggjøre det som av mange oppleves som "leksediktatur" der de blir møtt av "det står i læreplanen" når de protesterer. Snarere tvert imot!

TBM sa for 18år siden:

Nå er det kanskje noe galt med meg, men den bloggen fra to-års-dagen synes JEG vitner om en mor som knytter ungen sin litt vel mye til seg - og som til og med ikke anerkjente det at guttungen hadde klart å klatre ut av senga selv? Og hva gjør hun med farens rolle når hun skriker opp på den måten? Nei, dette synes jeg faktisk ikke var noe godt eksempel.

Men vi er vel forskjellige - gutta mine lå i vanlig voksenseng (med en ekstra sengehest/plate foran ene halvdelen av senga) fra litt før de var et år - så snart de kunne krabbe ut av senga selv. Og ettermiddagsluren forsvant tidlig - men jeg var likevel ikke inne på tanken om å tvinge de til å sove...

TBM sa for 18år siden:

Ville bare si litt om dette med utdannelse og antall år mm.

Vi må ikke se oss blind på utdanning!

Vi hadde en lærer i de to første årene som eldstejenta gikk på skolen som "bare" var førskolelærer. Hun var en fantastisk person som har en utrolig evne til å se alle barna. Jeg var ikke på noe tidspunkt "redd" for at hun ikke skulle ha nok kompetanse til å lære mitt barn "nok".

Klassen har også hatt en assistent - en eldre mor og bestemor uten formell utdanning - som også er helt super. Jeg tror ikke det er noen tvil om at hun ville ha sust gjennom førskolelærerutdanningn uten problemer - men hun har nå en gang ikke valgt det. Det betyr ikke at hennes meninger og erfaringer med å jobbe i barneskolen ikke er verdifull.

Selv om jeg ser på meg som ressurssterk på mange måter, har jeg såpass respekt for lærerne og deres erfaring med denne aldersgruppen, at jeg forsøker å følge de rådene som de gir.

Hvis et råd var å sitte "pal" med jenta i alle lekselesingene, ville jeg nok ha reagert. Men jeg ville ikke ventet til neste foreldremøte - jeg hadde bare ringt de og tatt en prat for å finne ut hva det dreide seg om - og så enten få større forståelse for rådet eller komme fram til en tilpasset versjon...

kie sa for 18år siden:

Nå ble jeg litt overrasket.
Knytter barnet for mye til seg? Hvordan da?

Og samtidig ikke anerkjenner at barnet har lært noe nytt og dermed "gjør noe" med farens rolle?

Det er en rekke ting jeg ville ha "skreket opp" om dersom mannen ville lære et av barna det når de var i den rette alderen. Hvordan håndtere barnesikringene, hvordan nå opp til øverste hylle i kjøleskapet osv. Jeg vil heller ikke at han forteller dem om en del ting han og vennene gjorde da de var små. Som leken der de konkurrerte om hvem som ble liggende lengst i fryseboksen. Eller som da han trasket avgårde med lillesøsteren sin på tur til et grustak.

Gjør jeg noe farlig med mannen min sin rolle da?

Ellers er bloggen hennes preget av en god dæsj humor også. ;)
www.notesfromthetrenches.com/2007/01/16/still-wandering-the-desert-alone/

Men så har jo jeg også sansen for damene som skriver på den måten også. Som f.eks. bloggeren som nettopp har fått utgitt boken "Sippy Cups Are Not for Chardonnay: And Other Things I Had to Learn as a New Mom"

Men i bunn og grunn tror jeg de aller fleste mennesker er "dårlige eksempler" i den forstand at de flestes utsagn og uttrykksmåte kan dissekeres til man finner noe å sette fingeren på. Allikevel vil nok flere med mange barn kjenne seg igjen i livet til Kris i den første bloggen enn livet til Duggar-familien. Selv om de skulle være uenige om visse valg de andre gjør.

bina sa for 18år siden:

Jeg er enig i den grad dette er noe som tas opp direkte med skolen eller læreren, og sterkt uenig i den grad man boikotter og nekter å hjelpe ungene, og på den måte saboterer og setter ungene opp mot skolen.

Skilpadda sa for 18år siden:

Så da er du enig, da. Det var bare det jeg lurte på.

Chanett sa for 18år siden:

Om du mener å tilrettelegge der skolen ikke har tid eller lyst, så synes jeg at det er helt stuerent. Og som lærer så mener jeg jo at jeg også er i stand til å ta meg av det pedagogiske løpet om jeg synes skolen ikke gir utfordrende nok oppgaver enkelte plasser.

Hva jeg mener om lærerene aner selvsagt ikke min sønn. Jeg har da vett i pannen.

Er det ikke flott med foreldre som tar ansvar da?

konemor sa for 18år siden:

Leste litt av denne diskusjonen i går(tror jeg), men hadde ikke tid å svare. Ser at den har "utviklet" seg litt siden det ja.
Har ikke lest hele tråden.
Den kommer vel ikke tilbake til sin egentlige hensikt heller kan jeg tenke meg (utifra det jeg har rukket å lese).

Sitron sa for 18år siden:

Trådherpere. :fornærmet: