I Sverige døde det 58 barn i trafikken i 1970, og i 2008 (og 2007) var tallet bare to. 283 barn ble alvorlig skadet i 1970, og samme tall var 43 i 2008. Ganske fin side å henvise til for de som synes det er helt greit å ikke sikre barna, for det gikk så fint når vi var små. Viser også krasj i 30km/t uten setebelte. "Bare hjem fra barnehagen"
Har mang en gang tenkt med skrekk og gru at vi barna satt uten bilbelte i baksete på bilen. Det fantes jo ikke da. Husker vi hadde en lek der vi satt på kne i setet og balanserte og det var om å ikke falle. Min venninnes foreldre hadde folkevogn og der klatret jeg og min venninne i det lille rommet bak baksetet. Det var tider :hmm:
Jepp, det var vel fortsatt ikke sånn at alle hadde bil i 1970?
Nå er jo bilene og veiene blitt tryggere også, men samtidig kjører vi jo vesentlig fortere og det er mer biler på veien. Men jeg synes det er vanvittig gode statistikker i Sverige, to barn drept i trafikkulykker i 2007 og 2008 er jo veldig lavt? Hva er tilsvarende tall for Norge?
Jeg vet ikke hvilken aldersgruppe det er snakk om i den svenske statistikken, men ut fra denne statistikken ser det ut som om det i 2008 var 9 personer mellom 0 og 14 år som døde i trafikken i Norge. Fem av disse var passasjerer i bil. Én var "motorsyklist", det antar jeg betyr at han kjørte moped; én var syklist og én var fotgjenger. Og én var "andre trafikkulykker", som ikke er nærmere spesifisert.
Far hadde kassebil, så når vi var på langtur, lagde vi flatseng til meg baki, og så tumlet jeg rundt i kassa, hadde leker og blader og koste meg glugg fordervet.
Jeg satt i barnesete på syttitallet, jeg. Pappa hadde firmabiler og det fulgte med beltesete, til og med med eget brettbord man kunne ha puslespill og tegne på.
Jeg og tre-fire andre unger fra 5-10 år satt løst på lasteplanet på pickup i bytrafikk i Lusaka, Zambia, på 80-tallet. Ofte. Det var sikkert sjempelurt. :nemlig:
Det er sikkert og visst. Pappa tok så vidt ut bilen i helgen hvis vi skulle besøke familien, det var jo en 12 mils kjøretur. Ellers var det bena eller t-banen. :knegg:
Og enda var det færre biler på veien den gangen enn nå. :skuffet:
Vi hadde baby i bag på gulvet i en Hanomag Henschel og satt både tre og fire usikrede unger bak på et langt benkeaktig sete. Senere fikk vi Volvo og der var det sikkerhetsbelter. Ikke hadde vi foreldre som røykte heller, så vi slapp unna en del plager og farer som andre har slitt med.
Vår Hanomag så slik ut, bare med både baksete og lasteplan. Bikkja sto mellom forsetene med labbene oppå motoren.
Husker mamma var dagmamma en periode, og hun jenta hadde et bilsete som var fremovervendt, og med en diger pute på fanget. Tror ikke det var noen seler ut over denne puta som man hadde tredd setebelte igjennom på et vis.
Jeg lå først i bag bak i bilen, og så en bilstol til 1,5-2 år. Jeg fikk søster da jeg var 1 år og 9 mnd, og etter hvert overtok hun stolen. Da satt jeg løs. På en Sverigetur måtte de bråbremse. :( Etter det fikk de montert inn seler i bilen, og i neste bil i 1983(?) så var det seler bak og pute til begge! :nemlig:
Mine foreldre var "hysteriske" og kjørte til Sverige for å kjøpe bilstol. Husker vagt at jeg satt bak fram i volvoen. Etterpå var det pute i lange tider. :nemlig:
Jeg brukte også pute i mange år, men etter hva jeg kan huske så var det for å komme høyere opp i bilen mer enn for sikkerheten. Jeg var ofte kvalm på biltur nemlig. Og det løste foreldrene selvsagt med å la meg se ut vinduet, ikke stumpe røyken :snill:
Jeg var forholdsvis trygg i Amazonen vår på slutten av 70-tallet, bare det å være bakovervendt manglet.
For øvrig (avsporing) har jeg nettopp tilbragt usedvanlig mye tid med Bestemor de siste to ukene.
Hun har et sjokkerende arsenal av historier om barn i hennes gamle nabolag, de døde av tragiske ting som bleie-koke-panne-ulykker og drukning på både is og i brønn,
og jeg sier ikke at sånt ikke kan skje i dag, men ut ifra antallet historier hun uten videre slenger rundt seg, får jeg en viss mistanke om at husmødrene var flinke til å hekle og koke middag, men kanskje delegerte barneansvaret litt vel mye :nemlig:
Jupp, det har jeg diskutert mye. Mormoren min sendte moren min alene ut på gata når hun var 1 år, med bøtte og spade bundet fast i hver hånd, slik at hun skulle slippe å løpe ut fordi mamma ikke fikk tak i bøtta. Hun kunne nemlig ikke gå enda.:rolleyes:
Illusjonen om 50-tallshusmoren som den gode hjemmeværende mor er noe overdrevet, for å si det sånn.
De hjemmeværende husmødrene kan du få billig av meg når det gjelder å ta vare på barn, altså. Huset tok de vare på, men ungene ble sendt på hodet ut for å leke, hele dagen, alene. Bare tenk på Lillebror, alene i et veikryss utenfor en butikk, med en pinne i hånden, mens han fryser av seg tærne og venter på at mor skal komme ut og blunke. :himle:
På 1950-tallet, som de fleste mor-ved-kjøkkenbenken-er-bra-for-barn-romantikere synes virker så flott, var ikke flott for barn. Tidsbruksundersøkelsene snakker sitt entydige språk, og viser at hjemmeværende heltidshusmødre på 1950-tallet kun brukte EN av sine 14 arbeidsimer på direkte barnestell. (Spedbarnstiden iberegnet!!!) Ellers var det ut i gata og leke uten tilsyn. Mor skulle vaske og polere.
Antallet akeulykker, drukningsulykker og trafikkulykker på femtitallet var enormt! Tilsammen døde over flere hundre barn i året bare i Oslo i ulykker som skyldes lek uten tilsyn. (tallene er fra Barndom i storbyen av Jan Eivind Myhre, historiker ved UiO).
Mødre i dag bruker mange mange flere timer sammen med barna sine. Tilstedeværende fedre gjør også at dagens barn har mer foreldrekontakt enn den gangen. Barnehagen sikrer ytterligere omsorg og voksenkontakt og i noen tilfeller en tryggere havn enn heimen, et nødvendig korrektiv for foreldre som sliter og et utmerket supplement for foreldre som ikke sliter.
Denne er verdt å kikke på:
Gikk det egentlig bra med alle i gamle dager som lekte ute uten tilsyn, falt i bekker, akte ut i veien, satt usikret i baksetet...?
Bilstolen skulle man henge over seteryggen i baksetet, og noe sier meg det ikke var spesielt mye tryggere i denne innretningen enn om jeg hadde vært usikret :humre:
Barna var dårlig sikret før, men trafikkbildet var jo et helt annet enn nå.. jeg er 82 modell og jeg husker bilsetet mitt da jeg var 2-4 år. et sort skinn barnesete (som forøvrig ble suuupervarmt om sommeren) som var boltet fast i bilen med skruer.. :knegg: Det satt i alle fall bom fast.
Pappa sveiset svenskesetet fast i karosseriet, så det stod bom fast. Jeg syntes også foreldrene mine var kjipe - alle andre fikk lov til å stå mellom framsetene eller ligge i bakvinduet og vinke til bilene bak. :skuffet:
Og jeg. Jeg husker følelsen av å få lårene stekt i sola ennå. :knegg: Etter det hadde jeg pute, lillesøstera mi hadde beltestol og så pute. Foreldrene mine var alltid nøye med bilsikring - unntaket var vel en bilferie der vi hadde madrass bak i stasjonsvogna. Den var tenkt brukt når bilen sto stille, men jeg lurer på om vi lå bak der en kort kjøretur på kveldstid en gang. Ikke bra.
Mine foreldre er ellers ganske oppdatert på bilsikring, i alle fall av de minste barna. Svigermor lurte en gang på om ungen ikke bare kunne sove videre i sjalet, så jeg ikke risikerte å vekke ham da han skulle flyttes over i setet sitt. Jeg har vel hørt noen sånne "Rart folk overlevde før i tida :snill:"-kommentarer fra andre i familien også, så da er det jo greit å ha svaret klart. De gjorde jo ikke det!
Vi lå så fint å sov med dyne på tvers bak i bilen.
Og overlevde fint med det :knegg: men eneste grunnen til at vi overlevde er jo at vi slapp å bli involvert i noen ulykker! Jeg skjønner ikka at folk kan bruke det som argument engang jeg. De overlevde ikke, det døde ganske så mange!!
Jeg var sikkert ikke trygg i en løs bag i baksetet med to røykende foreldre, nyfødt på vei hjem fra sykehuset.
MEN pappa var faktisk tidlig ute med å kjøpe barnesete, jeg husker det vagt, det var i svart "skinn" og veldig veldig varmt når sola skinte. Kanskje jeg var 3-4 år når jeg brukte det? Jeg er 76-modell.
Dere hadde ikke kjipe foreldre, dere er bare veldig, veldig unge. :knegg:
Bilbelte i baksetet eller sikring i det hele tatt når man ikke satt foran var ikke i nærheten av standard når jeg var liten. Begynner å bli gammel, men takk og lov for at alt tross alt gikk bra. Det var sjansespill når jeg tenker på det nå! Når vi nærmet oss 80-tallet ble det andre boller!
Det eneste som var sikret i bilen vår sent 70/tidlig 80 -tall var at jeg kom til å spy før vi hadde kjørt 20 minutter. Hatet derfor bilkjøring som pesten.
Jeg hadde barnesete. Det var i 79. Et slikt sort et som dere beskriver, med knall orange belter. Jeg husker det godt, så jeg hadde nok det en stund. Husker ikke om jeg hadde pute etterpå, men jeg husker jeg var fornærmet over å ikke få sitte i campingvogna når vi var på ferie slik det ble beskrevet tidligere her.
Så må jeg få si at det er nå en ting at eldre bruker dette argumentet at det gikk da bra med dere osv. Men når dagens småbarnsforeldre ikke sikrer barna sine selv om de vet alt det de vet, DA kjenner jeg at jeg blir oppgitt. Hva sier man til venner som kjører babyene sine usikret og i baggen? Jeg klarer ikke å si noe jeg kjenner jeg. Og det er utrolig barnslig av meg, jeg vet...
Apropos røyking i bilen; hva er det som gjør bilen til et så ypperlig sted å røyke og hvorfor er fremdeles askebeger standard i biler som lages i dag? Hæ? Jeg skjønner det ikke. Jeg klarer liksom ikke helt å skjønne at selv ikke røykere må føle seg litt gasset når de sitter i en tett bil og damper. Jeg har røykende venner som sier de føler seg kvalt om de røyker i bilen.
(Jeg reagerte litt her om dagen også, gammel og sær som jeg er :knirk: da jeg var på KK på Haukeland for å snuse på den nye nevøen min. Utenfor satt en ung jente som akkurat hadde født og røykte og rett ved sto to helt unge gutter, der den ene røykte sigar for han hadde jo blitt pappa og han andre var besøkende kompis...De ignorerte glatt skiltene om røyking forbudt, så klart.)
Jeg har dårlig hukommelse fra jeg var lita, vet jeg lå i bag med seler da jeg var baby, hva som kom etterpå aner jeg ikke, men utover 80-tallet satt jeg og min bror på pute med rygg. Ikke egentlig beltestol, ryggen kunne tas av, men det var noe greier som justerte høyden på selen, og altså rygg på puta.
Søskenbarna våre i nabohuset satt løse i bil uten belter i baksetet (det var jo lov, fordi der ikke var belter, men i bil med belte skulle det brukes....)
Vi overlevde, men det er vel gjerne ikke bilsikringen som er hovedsaken, mer det at vi ikke kræsjet. Min far jobbet i forsikring, med bilskadeoppgjør, på den tiden, og var vel litt over gjennomsnittelig opptatt av sikkerhet. Men det var ikke på høyde med dagens standard nei.
Når jeg hører om at pappa satt hele dagen ute i "sandhåla" for seg selv fra ung alder knyter det seg i magen, men tanken på at han rodde ut på fjorden i en liten trebåt, og ble observert omtrent midtfjords... svømme kunne han ikke. Og en eller annen gang i løpet av turen begynte båten å ta inn vann... Det er råflaks at jeg sitter her. (for jeg hadde jo ikke eksistert om min far druknet som 12-åring....) Pappa insisterte på å lære oss å svømme. Vi fikk ikke ro de små plastbåtene våre uten at der var en voksen før vi var ganske store, (etter at vi var store nok til å gå til stranda alene) og selv når vi fikk det, ikke lenger ut enn til ei stang som markerte et skjær, innenfor der var vi ikke mange meter fra land, og vi kunne stort sett gå dit (ikke ved full flo, men ikke langt unna)
Nei, at unger var så sikre før, det viser tallene klart at de ikke var.
(DAGENS hjemmeværende mødre er somregel, i motsetning til 50-tallets utgave) mer opptatt av ungene enn huset... se seg rundt på et hus uten en polert flate, kunne trenge litt rydding og vask...men Knerten leker i alle fall under oppsyn :)
Vi hadde også seler faktisk, montert av pappa. Jeg er født i 75, søsteren min i 77. Jeg tror vi hadde seler fra 79 i alle fall. Søsteren min satt i sånt svart skinnsete som var brennende varmt. Vi kolliderte i 1981 tror jeg det var, og jeg husker at jeg hoppet høyt og at selen dro meg ned igjen :knegg: . Vel, så den funket jo den.
Jeg syntes mamma og pappa var superkjipe for jeg fikk nesten aldri sitte uten sele, og ikke fikk jeg sitte foran før jeg ble ganske stor heller.
Ja, det er ganske hårreisende og utrolig hvor lite oppsyn mange hadde med ungene sine før i tiden. Til og med på midten av åttitallet var det ille mange steder. Min bror og jeg var ute alene da vi var 2 og 5 år gamle, rett ved siden av en traffikert vei. Jeg husker faktisk et par nesten-ulykker, det er ren og skjær flaks som gjør at i hvert fall min bror lever i dag. Og mamma var slett ikke den eneste som lot en toåring gå alene ute, min bror hadde flere jevnaldrende kompiser i nabolaget, ALLE var ute uten oppsyn. Det var helt vanlig der vi bodde. angst
Aldri om min toåring hadde fått leke fritt ute. Han og eldste kan være i hagen alene en liten stund, for jeg vet at hun passer ekstremt godt på ham, men det er altså i vår egen hage og jeg har oppsyn med dem ganske hyppig og hører dem hele tiden.
Det skal bli godt når han er stor nok til å leke ute alene altså.
Når ER det? Jeg har akkurat begynt å løpe i kjelleren uten å ta ham med, da oppholder han seg i en relativt barnesikret stue... Han får få inn ut ut på verandaen uten at jeg følger etter, men den er uten trapp ned, og han kan ikke klatre. Og jeg titter ut om jeg ikke har sett ham på et minutt, eller det har vært stilt et par sekunder. Leke ute alene... tenk å kunne slippe ham ned på lekeplassen. Eller å kunne løpe opp og hente mobilen/jakke/noe annet uten å ta ham med, når vi er der. (lekeplassen grenser til hagen vår, i teorien, så langt unna er det ikke. Gjerde har den også. Men nei, aner ikke når jeg tørr la ham være der alene... Tipper vi har flyttet da...)
Når ungene kan være ute alene avhenger jo helt av hvordan du bor, og litt av ungen også, og hvor langt det er til bilveien feks, er det bare å løpe rett ut eller hva.
Jeg tror ikke junior var ute alene ett sekund en gang før han var over 3, da han hadde rundet 3 er det mulig jeg lot ham være utenfor mens jeg nærmest løp inn og hele tiden glante i vinduet mens jeg hentet noe.
Da han ble 4, fikk han være litt alene rett utenfor så lenge vi så ham.
I år er han 5 og får være ute alene i hagen, men jeg sjekker ganske ofte.
Jeg vet at noen steder kan unger være alene ute i hagen fra de er 3 og slikt, men det går ikke her.
Det vakreste er utenfor hovedinngangen. Der henger det gedigne skilt om røyking forbudt, og der strømmer folk sammen for å stå under skiltet og røyke. Gjerne så nærmt trapper og innganger man kommer. :rørt:
Jeg husker at vi hadde et bilsete, men jeg vet ikke om jeg satt i det. Jeg har fortsatt ikke funnet ut hvordan mine foreldre fikk plass til vognen (Kensington) i bilen (Mini Morris). :humre: Men en eller annen satt i hvert fall i et babysete, med trepunktssele (jeg tviler litt på at fempunkts var tingen enda). Og vi satt alle på pute da vi ble større. :gruble:
Min far hadde en kompis som importerte barneutstyr, så mine foreldre hadde lett tilgang til siste nytt. Om de prioriterte bilsikringsutstyr vet jeg ikke, men siste nytt i vogner var min mor god på. Akkurat det er vel en av de få tingene jeg tydeligvis har arvet etter henne. :rofl:
Som apan sier så avhenger det veldig av hvor man bor. Der vi bodde før var ikke eldste ute alene i det hele tatt, vi flyttet derfra i fjor. Sterkt traffikert vei, asfaltjungel fra helvete.
Nå bor vi på et fantastisk barnevennlig sted, i rekkehus med hage. Alle eldste sine venner i trygg gåavstand, og en flott barnehage rett over veien der ungene samles på ettermiddager og hele dagene i helger og ferier. Idyll!! Her var eldste ute alene fra samme dag som vi flyttet inn, faktisk, og hun er stort sett ute av dørene som et skudd rett etter middag i ukedagene og fra 10-11 i helgene. Vi ser henne ikke før flere timer senere, med mindre vi ringer rundt til foreldre og hører om hun er der og kan komme hjem.
Men hun er 6,5 år nå da, så det skulle jo bare mangle at hun kan være ute alene her nå. Alle vennene hennes er også det.
Minsten er 2, jeg regner ikke med å kunne slippe ham ut alene på et par år ennå. Kanskje han kan være sammen med storesøsteren i barnehagen over her om et års tid, men det får vi se på.
Ja, det gjør det. Minstemann her på 18 mnd er ute alene i timesvis.
Dvs at han tror han er uten tilsyn, men jeg vet stort sett hvor han er og hva han gjør. Men jeg sitter ikke ute å ser på han nei. Vi har 2 mål tomt med stor sandkasse og 90 cm høyt flettverksgjerde rundt. Og lås på porten.
Utenfor hagen fotfølges han, nærmest.
Jer er er fødti 1971.
Når jeg var baby hadde ikke mamma og pappa bil, de fikk det når jeg var rundt 3 år.
Den var det ikke belter i bak. Husker jeg satt i midten i baksetet, med hodet mellom forsetene og lurte på om vi var fremme snart....
Husker vi hadde bilbelte ganske tidlig - fikk det ettermontert i bilen. Pga. monteringen måtte man vel være over 185 cm for at beltet skulle ligge riktig. Selv om jeg satt på pute kom det over halsen. Løsningen var naturligvis å ha beltet under armen.........
Jeg er født i 70, og i følge min mor hadde de et barnesete til meg(og hadde hatt til broren min som er 2 år eldre enn meg), men som hun sier så er hun ikke overbevist om at det setet akkurat holdt mål, men i motsetning til mange andre så hadde de sete iallefall.
Ellers så har vi fått sitte mye på lasteplanet til en pickup som pappa hadde, fikk aldri nei når vi spurte om å få sitte der. I dag hadde nok svaret vært nei, tenker jeg.
Amen.
Selv i mine riktig storrøykende dager, ble jeg kvalm og uvel av røyking i bil.
Jeg og ei venninne satt på med et par på en totimers biltur ifm et julebord for noen år siden og disse røkte sigaretter hele veien. Dån.
Herregud så frekt, selv om det var MIN bil og jeg røykte i den (noe som aldri hadde skjedd, selvsagt), hadde jeg aldri røyket i bilen om det satt andre folk der som ikke røykte selv. Jeg hadde faktisk ikke kunnet sitte i den bilen og måtte bedt dem om å sette meg av, for jeg blir skikkelig syk.
Ja, og apropos røyking, så røyket både mamma og pappa, og pappa var en skikkelig storrøyker. Jeg nektet dem å røyke i bilen, resultatet var at når vi skulle kjøre 9 mil, så hadde vi sikkert 3 pauser fordi pappa måtte "tisse", det var jo røyke han måtte på den turen som tar 1 time og 20 minutter.
Jeg var også et "gasset halvt ihjel i bilen og hjemme-barn" da jeg vokste opp. Helt hårreisende, egentlig. Mamma røykte inne helt til for ca. et år siden, da sluttet hun å røyke, heldigvis.
forresten har Knerten, enda ikke to år, vært alene på lekeplassen (den på andre siden av huset, som har gjerde uten port) så lenge som det tok meg å gå inn og fylle vannflaska hans. Da så jeg ham gjennom vinduet mens jeg fylte vann da altså... og følte meg likevel vågal.... å la ham ro midtfjords uten å kunne svømme, uten redningsvest, i en potensielt lekk robåt, kommer ikke på tale nei, ikke om ti år heller. Men da skal han vel få gå ut alene... og sitte forovervend...
Røyking i bil er jeg dog spart for, to ikke-røykende foreldre. Huset vårt be erklært røykfritt i 1986. Jeg og min bror tegnet "røyking forbudt" skilt som vi festet på entredøra og sånn. Ingen har fått røyke inne der siden. Det ble "protester" i slekta, det var helt uhørt! Nå er det jo vanlig at selv røykere ofte ikke røyker inne i eget hus...
Min far røykte alltid da vi var ute og kjørte bil. Han lukket opp vinduet ved siden av seg, men det meste av røyken kom bak til oss. Det var ekkelt med den sure røyklukta i en varm bil.
For ikke å snakke om lukten av gamle sneiper i askebegeret! Bland dette med en pesende hund rett bak deg så har du oppskrift på hvordan bli bilsyk i en fei.
Jeg husker omtrent samme scenariet fra da jeg var liten, og onkelen min skulle hente meg på hurtigbåtkaia hver gang jeg besøkte besteforeldrene mine. Legg til en hel klase grønn Wonderbaum og "Leende guldbruna øgon" på full guffe, så har du garantert oppskrifta på bilsyk unge :traumatisert:
Jeg røyker og har alltid blitt kvalm av røyk i bil. Nektet å betale for en drosje en gang, da jeg måtte gå ut rett etter at turen hadde startet.
Der var mutter'n også. Hun kunne ikke fatte at to unger spøy så mye og sluttet ikke å røyke i bilen før barnebarna nektet å sitte på med henne. Jeg er fortsatt fornærmet over at hun aldri tok hensyn til meg. :(
Vi satt rett som det var på lasteplan da jeg var liten. Kjempegøy syntes vi. Lykkelig er jeg i dag for at vi aldri var involvert i noen ulykker.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.