Nessie sa for 14år siden:

En poll kommer. :nemlig:

Harriet Vane sa for 14år siden:

Det kommer an på hva det er. Viktige ting holder jeg helt kjeft om, mens noe bare MÅ jeg fortelle til venninnene mine i all fortrolighet. :flau:

Nessie sa for 14år siden:

Jeg mener ja, men svarte likevel på litt flere ting.

Ja, om noe er veldig hemmelig og ber meg holde tett, så gjør jeg det. 100 %.
Men jevnt over deler jeg mye med mannen og de næreste vennnene mine, så lenge jeg vet at jeg ikke trår oven noen grenser.

Inagh sa for 14år siden:

Jeg mener selv jeg er helt til å stole på, for det jeg evt. deler med mannen min eller min beste venninne ikke er ting som er så sensitivt at det ikke tåles å drøftes med dem.

Kirsebær sa for 14år siden:

Hvem er det som oppriktig mener at de ikke er til å stole på da? :gruble:
Jeg mener selvsagt at jeg er til å stole på. Selv om jeg noen gang har fortalt en venninne ting som ikke skulle fortelles, selv om jeg kan disse familien min, selv om jeg plutselig flytter 60 mil og tilbake igjen, ene og alene av hensyn til meg selv.

Jeg er til å stole på. Om noen mener noe annet blir jeg overrasket.

Jeg krysset av på de tre øverste alternativene.

Morella sa for 14år siden:

Stort sett så er jeg det. "Små" hemmeligheter kan glippe ut til mannen, men ellers holder jeg tett.

Anne C sa for 14år siden:

Jeg er til å stole på, men mannen får vite det meste.

Blondie sa for 14år siden:

Jeg kan holde på en hemmelighet, men deler det meste med mannen min hvis ikke det er spesifisert at jeg ikke skal.

Maverick sa for 14år siden:

Hmja, jeg holder på hemmeligheter, (dvs, egentlig glemmer jeg sånt ganske fort... :gullfisk: ), og snakker ikke med kjæresten om sånt, det er ikke interessant hverken for han eller meg.

Luftslottet sa for 14år siden:

Jeg er elendig til å holde på mine egne hemmeligheter, men andres går det stort sett bra med. Dette er jeg åpen og ærlig om, så jeg tror de fleste oppfatter meg som til å stole på.

Interference sa for 14år siden:

Jeg klarer aldri å holde kjeft om mine egne hemmeligheter. :knegg:
Men andres holder jeg for meg selv, eller deler med mannen hvis det er greit for den som eier hemmeligheten.

ullmor sa for 14år siden:

Det er et vanskelig spørsmål. :jupp:

I privat sammenheng har jeg lært at det er stor forskjell på hva som er betroelser for folk. Det en person snakker om på kafè er for den andre en betroelse som krever lukket dør og løfte om å ikke viderefortelle. Det gjør at det kan være vanskelig å skjønne om det er noe som er ok å fortelle videre eller ikke. Det føles dumt å spørre "hele tiden" om det er noe som bare er mellom oss to. Noen forventer nærmest at det blir videreformidlet. Dermed kan den ene oppfatte det som at du ikke er til å stole på mens den andre ser deg som sosial og åpen.

Jeg ser en konflikt mellom å selv være en lukket person som holder det jeg blir fortalt for meg selv, kontra en person som er åpen og meddelsom som ikke har oppfattet at hun blir betrodd en hemmelighet eller noe sårt. Den sistnevnte mister kan hende tillitten uten at hun selv skjønner det. Fordi hun selv ville fortalt det uten at det var en betroelse.

Milfrid sa for 14år siden:

Jeg er 100% til å stole på. Hvis noen ber meg holde tett, da holder jeg tett og deler det verken med mann eller gode venninner. Ellers bruker jeg sunn fornuft mht om det er noe som bør sies videre og eventuelt til hvem. Jeg er særdeles lite sladrekjerring og er verken den som får med seg mye eller sprer ting videre. Jeg tipper at noen synes det gjør meg litt kjedelig. :vetikke: Kanskje særlig fordi jeg ikke er blant dem som legger ut om mann og barn heller. Dessuten er jeg ekstremt var på hvem jeg kan stole på, og jeg har gode venninner jeg deler svært lite med, forske jeg opplever at de vet alt og ingenting om alle - og villig deler det med andre. Det aboslutt verste jeg vet er de som sier "du må love å ikke fortelle dette til noen, for jeg har egentlig ikke lov til å si de til noen". :snill:

Jeg er potte tett og lite sensasjonslysten. :nemlig:

Det hender dog jeg diskuterer ting med mann og venner, men bare ting som jeg mener/ synes om situasjoner og ting, ikke ting som har blitt fortalt meg i åpenbar fortrolighet. Feks om vi vet noen sliter, feks i ekteskapet, altså det er
en "offentlig" greie, så kan jeg diskutere det, men om jeg vet detaljer om saken som feks at den ene har vært utro, så holder jeg kjeft om det om jeg vet at det ikke er en detalj som er allment kjent.

tink sa for 14år siden:

Jeg kan holde på en hemmelighet som jeg VET er hemmelig. Et par få ganger har jeg bommet på dette.

Forøvrig deler jeg ikke med mannen dersom jeg har fått beskjed om at dette er hemmelig. Vurderer litt graden av hemmelighet og hvem det angår.

ullmor sa for 14år siden:

Det kan være vanskelig, føles dumt å spørre om dette er mellom oss, er lenge siden barneskolen nå!

Joika sa for 14år siden:

Jeg vil si det. Jeg kan slarve litt til venninenr og sånt, men får jeg beskjed om å holde kjeft, så gjør jeg det. Jeg tror jeg gir ganske mye av meg selv til de vennene og venninnene jeg har, derfor velger jeg også mine venner litt med omhu. Jeg gidder ikke legge meg i selen for folk som ikke stiller opp og holder løfter selv.

Milfrid sa for 14år siden:

Terskelen min for å dele med andre setter jeg jo selv, om det ikke ble sagt at det var fortrolig. Hvis en veldig åpen venninne forteller om mannens ereksjonsproblemer så ser jeg ingen grunn til å videreformidle det til mannen min, som kanskje er kompis med fyren. Selv om det er tydelig at det er noe hun deler med kreti og pleti så tenker jeg da at det ikke er noe jeg nødevendigvis trenger å bidra med å videreformidle.

Jeg er som sagt skeptisk til sånne som snakker veldig mye om andre, særlig om de sjelden snakker om seg selv. Det er litt mer formildende når de har samme lave terskel for å snakke om seg og sitt - det er kanskje det som skiller det å være åpen fra det å være sladrekjerring? :vetikke: Jeg er nok ingen av delene, men jobbe med å være mer åpen.

ullmor sa for 14år siden:

Jeg er mer forsiktig med å snakke om følsomme ting til folk som snakker i hytt og pine om hva som helst. Mulig jeg heller burde være mindre selvhøytidelig. :undre:

SpetakkelRandi sa for 14år siden:

samme her..

Malama sa for 14år siden:

Ja, der er jeg også. Eller om det er noe jeg mener han ikke trenger vite, type "venninne som deler noe om sin mann som er hans kompis"-problematikk og sånn. Men jeg deler det meste med mannen, altså med mindre det er "ikke fortell til noen, INGEN"!

Koma sa for 14år siden:

Jeg er 100% potte tett hvis det er påkrevet, både på jobb og privat.

Solblomst sa for 14år siden:

Ja, 100 %.

rine sa for 14år siden:

Girls keep secrets in the strangest ways, they don`t tell, they just sometimes have to say...;)

Sånn er jeg, nesten. Jeg forteller mye til mannen, ganske mye til en god venninne, men holder alltid tett om ting jeg har blitt bedt om å holde tett om. Det betyr at jeg ikke engang forteller mannen min noe hvis en venn har bedt meg om å ikke si det til han. Er ekstremt god på å holde på egne hemmeligheter, tror jeg var bortimot 5 mnd på vei med førstemann før jeg fortalte det. :knegg:

Maya80 sa for 14år siden:

Det har hendt att jeg har delt med den jeg bodde sammens med om jeg visste det var greit for vedkommende, jeg har noen venniner som ofte sier jeg kan si det for å høre hans mening også. Men om vedkommende sier att hun ikke vill att jeg skal fortelle det til han heller så lar jeg være. Så jeg er til og stole på mener jeg, det har vel skjedd enagang att jeg har røpet noe jeg ikke burde, men da var jeg 10 år yngre enn nå og ber da om unnskyldning og har lært av det.

MegaMie sa for 14år siden:

Samme her.

Embriksmamma sa for 14år siden:

:nemlig:

mkj sa for 14år siden:

Jeg deler ikke hemmeligheter hverken med mannen min eller venninner dersom det er underforstått at det ikke skal deles. Kommer vel an på hva det gjelder. Er det noe som jeg har blitt betrodd nærmest ene og alene kunne det ikke falle meg inn å involvere mannen min. På samme måte som jeg ikke hadde forventet at en intim betroelse ikke hadde blitt fortalt videre til en tredjepart.

Kirsebær sa for 14år siden:

Jeg føler selv at jeg skjønner godt hva som kan fortelles til andre (mann, venner etc) og hva som er slikt man bare prater om der og da og som ikke trenger å nevnes for noen andre.

tink sa for 14år siden:

Ja, det gjør egentlig jeg også da. Men har erfart at min magefølelse ikke alltid stemmer. Som oftest gjør den heldigvis det da.

Jeg er også restriktiv med utdeling av egne hemmeligheter. Har ikke så mange skikkelig hemmelige hemmeligheter. Noen ting er best å dele med gamle venninner langt unna, andre ting er forbeholdt mannen.

Filifjonka sa for 14år siden:

Jeg deler ikke med mannen min åpenbart private ting venninner forteller meg. Og forventer av mine venninner at ikke de gjør det heller.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Ja. Jeg er stum som en østers når det gjelder private ting folk forteller meg. Dette gjelder også jobb, selvfølgelig.

Nora H sa for 14år siden:

Samme her.

Smoothie sa for 14år siden:

Ja, jeg forteller ikke videre ting som er fortalt meg i fortrolighet, hverken til mann eller nære venninner. Og de nære venninnene kjenner jeg så godt, at jeg forstår av meg selv om det kan fortelles videre eller ikke. Om jeg noen gang er i tvil, spør jeg dem, så er jeg sikker.
Det er kjempeviktig for meg å ha nære venninner som jeg kan stole 100% på, og jeg vil være den personen de kan stole helt og fullt på også selvsagt.
Noen ganger kunne det vært godt å dele noe av det med mannen min, hvis det er tunge ting, men det gjør jeg likevel ikke.
Det som kan være vanskelig er når en av ungene f.eks forteller meg en hemmelighet, og ikke vil at jeg skal fortelle det videre til pappaen. Holder som oftest hemmeligheten da,men er det noe jeg virkelig føler at vi begge må vite eller snakke om, så prøver jeg å få ungen til å forstå at jeg trenger å fortelle det til pappen også. Går ikke det, hender det at jeg går til pappaen og sier at det er noe jeg vet som ikke han vet, og ber han gå til ungen for å snakke, for kanskje han vil åpne seg da. Prøver i det hele tatt mange forskjellige utveier før jeg forteller det videre. For vil at ungen skal føle at jeg er helt til å stole på.

007 sa for 14år siden:

Nja.
Jeg forteller mye til mannen, men han er ikke interessert i venninnebetroelser. Det blir helst sånn "Mim er gravid igjen, men det er ikke offesielt enda."
Jeg holder stort sett munn om viktige hemligheter, men det hender jeg himler over at bagateller og småting skal være hemmelig.

Che sa for 14år siden:

Ting som blir sagt i fortrolighhet, forblir i fortrolighet. Ting som er litt hemmeligstemplet, (f.eks,, jeg er 8 uker på vei) kan godt sies til Mr. Che som ikke er en som prater rundt.

Jeg vet masse som ikke andre venner eller mr.che vet. (eller, hva vet jeg...kanskje noen vet det men er like lite pratsom som meg)

him sa for 14år siden:

Ja, det vil jeg si. Jeg ser at flere her nevner typiske misforståelser ala at man misforsto hvor "hemmlig" noe er, men det synes ikke jeg teller (med mindre man er totalt sosialt inkompetent og bommer hele tiden).

Det som fasinerer meg mest, er at jeg vet om folk som er det som jeg vil kalle "laus i munnen", og når de forteller ting så virker det som de "utvalgte" ikke skjønner at i neste omgang er det de som får sitt pass påskrevet. Det synes jeg er interessant.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg svarte at jeg er 100 % til å stole på - pluss at det var et vanskelig spørsmål. Jeg tenker på at det har vært anledninger hvor det var et meget riktig valg å si noe som ikke opprinnelsen ville ha sagt. Likevel vil jeg si at jeg er 100 % til å stole på, ja.

Misteri sa for 14år siden:

Vist folk ber meg om å ikke si noe videre, så holder jeg munn. Så er nok til å stole på 100%.

Drømmedama sa for 14år siden:

Ja, jeg er til å stole på. Jeg er redd for å si noe som sårer andre, kunne ikke falle meg inn å fortelle videre noe som skal være hemmelig. Deler det meste med mannen, men aldri det som andre ikke ønsker at han skal vite. Jeg synes det er lett å vurdere når jeg skal holde kjeft og når jeg kan fortelle noe videre.

Mams sa for 14år siden:

Jeg krysset av for de 3 øverste alternativene, selv om jeg er singel nå.
Når jeg var gift kunne jeg prate med eksen om ting, men selvsagt ikke ting jeg hadde fått beskjed om at var veldig hemmelig. (ytterst sjeldent det skjedde)
Ting som for han var helt uvesentlig o.l fortalte jeg han heller ikke.

Det har også vært ting jeg har fortalt til venninner som ikke har vært så hemmelig, men det har aldri vært ting som jeg har fått beskjed om at har vært hemmelig.
Da gjerne kamuflert også, nå det har vært for å lufte ting for egen del.
(f.eks noen jeg mistenker for å juge)

Tjorven sa for 14år siden:

Jeg diskuterer det aller, aller meste med mannen min. Men hvis jeg får ettertrykkelig beskjed om å ikke si noe, så klarer jeg å holde kjeft.

vixen sa for 14år siden:

Jeg deler nok det meste med mannen min, men anser meg for å være til å stole på for det. Jeg er veldig lite hemmelighetsfull selv, så det er veldig sjelden jeg sier noe til en venninne som en annen venninne ikke skal vite. Ellers ganske lite hemmelighetskremmerier generelt i livet altså. De siste årene har det stort sett vært av slaget " jeg er gravid, men jeg vil fortelle det til folk selv så ikke si noe" o.l

Luvi sa for 14år siden:

Jeg kan bare si det samme. Jeg suger til å holde på mine egne hemmeligheter, tror det faktisk lyser av meg lang veg om jeg har noe jeg skal prøve å skjule, men andres hemmeligheter derimot, de går jeg ikke til noen andre med (foruten min x da vi var sammen, vi pratet sammen om slike ting, men jeg ser ikke på det som å ikke være til å stole på).

Skremmern sa for 14år siden:

Ja, det vil jeg si. Jeg forteller det meste til mannen min, det regner jeg i grunn med at venninner også gjør når jeg forteller dem noe.

Frøydis sa for 14år siden:

Jeg regner meg som til å stole på, og håper mine venner også gjør det. Jeg prater med mannen om det meste, men klarer å holde hemligheter fra han også om jeg blir bedt om det.