Ja, det lurer jeg på.
Jeg har aldri vært noen strandløve. :niks: Det har vel mest med at jeg ikke akkurat har følt meg særlig vel på stranda, forholdsvis avkledd. :o Og det der "ingen ser på deg, de tenker bare på seg selv", vel, den holder ikke. :niks:
Dessuten er det varmt. Og jeg er ikke sånn superhappy i varme, i tillegg til at jeg er blåhvit i huden, og blir ekstremt lett solbrent. :snill:
Så jeg har ikke vært der mye, for å si det sånn. Men jeg ser jo for meg at det sikkert hadde vært en fin ting for Hannah og Peder nå. :nikker: Jeg er definitivt ikke bikiniklar selv, men jeg bør vel klare å finne en løsning på det likevel. :vetikke:
Jeg har vel lignende hud som deg og blir veldig, veldig lett solbrent. Poden er enda verre. Jeg har aldri likt kjempevarme noe særlig, og liker ikke å være for avkledd.
Jeg liker meg på stranda når jeg føler meg vel med kroppen.
Poden elsker å være på stranda. Blir nok noen turer dit i år også tenker jeg selv om jeg ikke liker kroppen min akkurat nå.
Jeg elsker idéen om å være på stranda. Når jeg først kommer meg ut så kan jeg godt finne på å irritere meg over både for varmt, for sterk sol og for mye sand på merkelige steder.
Fordelen med strandsommer er jo at en får kjølt seg litt ned innimellom. Skal jeg først sole meg, så må jeg nesten ha vann å dyppe meg i for at det skal bli fullkomment.
Drømmen om strandlivet er nok litt sterkere enn utholdenheten.
Åja! Jeg blir ikke lett solbrent men sitter gjerne i skyggen uansett. Har med enorme mengder med stasj: Parasoll, lesestoff, tepper, liggeunderlag med nakkestøtte, hvilestoler, solhatt, picknickkurv med tiffinbokser med tre forskjellige typer salat, kyllingnuggets, melon og druer, kjøleboks med vann og iste, etc etc
Jeg elsker å være på stranda, jeg elsker å bade. Det er egentlig da jeg er aller mest lykkelig i livet. :)
Jeg føler meg ikke så veldig vel i bikini lenger, men er det varmt nok så klarer jeg å leve med det. Når jeg ikke ligger nede men går rundt tar jeg på meg en kjole eller t-skjorte.
Strand med småbarn er selvfølgelig ikke like avslappende som å være der alene, man kan jo ikke slippe dem av syne ett sekund, men det har sin sjarm det også.
Lese bok er vel litt optimistisk med barn på den alderen du har.
Ta på deg en sommerkjole, solhatt og en parasoll! Og en bok. :)
Mine kan leke i timesvis med bøtter, spader, sand og vann. Nå kan jeg sitte og lese bok og ikke gjøre stort annet enn å trå til med litt vennlige råd av typen "ikke slå søstra di" og sånn. :kjeftesmelle: :snill:
Ikke i Norge, men jeg liker meg på stranda i "syden".
Grunnen til at jeg ikke liker meg på stranda i Norge er at strendene er så som så, og at jeg liker solsenger, komfort, varmt vann og mye sand.
Tja, en kan lese bok mens den andre ser etter barna - så bytter man litt etter ei stund. Dette er så lenge barna er 5 og 2, regner med at passe-på-regimet løsner litt om 3-4 års tid.
Den som passer på får være med på å bygge sandslott, leike i bølgene eller lese for storebror.
Nei. Jeg liker ikke å "være" på stranden. Jeg har ingenting i mot et raskt bad, men vil helst bare bade og gå. Den tiden jeg bruker på stranden nå regner jeg som et bevis på hvor glad jeg er i mine barn og hva jeg er villig til å gjøre for deres skyld. :nemlig:
Jeg hater å få sand overalt, spise mat med sand, drikke ting med sand i, og tørke meg med et håndkle fullt av sand. Å være på stranda med ungene er alt annet enn avslapning, de må følges med hele tiden, plutselig er de borte, har gått ut i vannet alene, eller funnet en lekekamerat og blitt med bort til foreldrene. Jeg klarer i hvertfall ikke å slippe de av syne når vi er der. Maten blir varm, drikken blir varm, badevannet er for kaldt, do er for langt unna, og få med begge ungene opp på do fordi du må selv, er helt umulig. Sola steker for mye, jeg er blåhvit i utgangspunktet, og klarer alltid å bomme på en flekk så jeg blir griserød akkurat der. Ungene ruller seg i sanden i det øyeblikket de får solkrem på.
Sa jeg at jeg ikke likte å gå på stranda??
Men ungene elsker det, så jeg tar meg jo sammen og reiser et par ganger for deres skyld. Nei, jeg liker meg bedre på terassen, hvor jeg kan ha tilgang til do, kjøleskap og så varmt vann jeg vil ha selv, i ungenes plaskebasseng. Sitte under markisen og lese litt, mens jentene veksler på å leke i sandkassa nede på plenen, og duppe seg litt i plaskebassenget. De elsker jo dette også, så jeg har ikke dårlig samvittighet for at det blir mest av dette i løpet av en sommer!
Jada, om du har noen andre som fotfølger barna for deg. ;)
Jeg liker ikke så godt stranda fordi jeg ikke føler meg særlig vel i bikini i offentligheten. Og barn på strand medfører bading, løping for å avverge diverse uhell, tøy og bøy for å fikse ditt og datt. Altså ting jeg ikke liker å utføre iført bikini. Men jeg gjør det allikevel for barnas skyld.
Det jeg virkelig intenst hater med å være på stranda derimot er å se barn som leker uten tilsyn i vannet. Ta på dem baderinger så holder de seg flytende mens mor og far soler seg liksom. :skremt: Jeg klarer ikke å slappe av når jeg ser nesten-ulykker, barn som strever med å holde seg flytende, barn som dukker andre barn under, barn på diverse flyteleker som driver utover på dypet med vinden osv. Og foreldrene kunne ikke bry seg mindre. Jeg hater virkelig å være på stranda pga dette. I fjor så reddet jeg forøvrig en ung jente med Downs fra å drukne, fordi han som fulgte henne (støttekontakt?) bare gikk fra henne når hun ikke ville komme opp første gangen han ropte henne inn. :(
Jeg er veldig glad i mat, men på stranda vil jeg helst slippe å drasse med meg en diger kjølebag og masse greier. Er heller aldri særlig sulten når vi er på stranda, foretrekker å spise før vi drar og når vi kommer hjem, og bare ha med drikke og evt. noe veldig enkel mat og frukt.
Men barna kan jo sitte ved siden av og leke også? Jeg ser jo det på bilder hele tiden. :snurt:
Her er ikke forholdene så store da, heldigvis. Og ikke så folksomt kanskje heller. Men jeg skjønner jo at jeg ikke kan legge meg og da en dupp liksom.
Jeg likte å være på stranda. Før barna og soleksemen. Nå synes jeg det er litt masete, sand overalt og veldig stress å følge med på de to yngste barna (1 1/2 og 3 år). Dessuten blir jeg full av soleksem, det gjør at jeg helst unngår sola. Vi bor rett ved en kjempefin strand, så vi kommer nok til å være der en del i sommer, men jeg liker det bare bittelitt. Barna elsker det, og jeg "ofrer" meg gjerne jeg altså, bare soleksemen ikke er så slem mot meg i år også.
Det sliter jeg også med. For det er ekstremt mange uforsiktige foreldre. Jeg fant en gang en ca. toåring liggende under vann da jeg gikk ut for å bade med sønnen min. Jeg fikk henne opp, hun kastet opp og pustet heldigvis så hun kunne ikke vært under lenge. Foreldrene var ikke på stranda, først etter å ha båret rundt på jenta en stund og lett fant jeg moren som satt og røykte på gresset bakenfor stranda. :( Hun virket ikke en gang spesielt beskjemmet over at datteren nesten hadde druknet. Og dette var nesten en baby, tipper under to år.
Ikke glem alle engangsgrillene folk på død og liv skal ha med seg. Enten sitter man i den deilige osen eller man må fly etter ungene fordi de hele tiden nesten snubler i dem. Kan ikke folk kose seg på tur uten grillpølser som lukter tennvæske. :kjevle:
Tur på stranda er i alle fall ikke avslappende med småbarn. Lesestoff gidder jeg ikke ta med engang.
Jeg elsker å være på stranda hvis det er steinstrand og ikke sand. Jeg liker ikke å få sann i tenna, i ørene, i øynene og i håret!
Jeg ser ikke ut i bikini, men jeg har funnet ut at det er mye finere å være tjukk og brun enn tjukk og hvit. Jeg er heldig å har hud som tåler sola, så jeg hadde definitivt ikke følt det slik dersom jeg hadde blitt lett brent.
Jeg elsker å bade, og jentene elsker å bade, så vi er på stranda så ofte vi kan om sommeren.
Imidlertid er det ikke så mye folk der vi pleier å dra. De store strendene med fullt av folk kunne jeg ikke tenke meg å dra til!
Nå har jo vi en mer enn dere, så vi sliter nok litt mer med logistikken sålenge vi voksne er i undertall. :svett:
Vi har en åtteåring som svømmer ganske greit, men som ikke har utholdenhet nok til å komme seg tilbake om han kommer for langt ut. Femåringen svømmer også på sitt vis, og er flinkere enn elstemann til å holde seg flytende om hun blir sliten, men hun er altfor tøff og vil holde følge med storebror. Han vil ikke ha henne med og de kan finne på å begynne å krangle på litt for dypt vann. :sukk: Så har vi en toåring som liker å sitte i vannkanten, men som heller ikke er redd for vannet, så hun stikker utover tl hun ikke står lenger og blupp, blupp, blupp... Så helst skulle vi vært 4 voksne på 3 barns slik at 1 kan passe sakene og sole seg, mens de andre tar seg av ett barn hver. Slik blir det heldigvis på ferie i sommer sammen med mine foreldre. :D
Eg elske å vere på stranda! Det er faktisk den optimale sommaren for meg! Vi pakke med oss håndklær, bikini, solstol til mor, drikke og enkel mat. Av og til drar vi berre rett frå skule/barnehagen med engongsgrill også. Og eg får ALDRI så mykje fred som eg får på stranda. Ungane leikar med bøtte og spann i timesvis, bade litt innimellom med baderingar og slik at eg ser dei, eller vi badar i lag.
Badestrandliv er fantastisk! Og vi har ikkje do engong der trur eg. Vi tissar bak eit naust. :knegg:
Uten unger - helt greit, men ikke i veldig mange timer. Og jeg oppholder meg for det meste i vannet, elsker å bade.
Med unger - not so much. Kan ikke slappe av, må passe på hele tiden og det å ligge i en solstol og bare lese og slappe av utgår med høye kneløft. Men det er gøy å bade sammen da.
Men det er jo forskjell på strender da. Store "sydenstrender" er jo litt skumle med tanke på å ha med småunger som fort kan forsvinne/drukne/whatever. Men litt mer lokale strender er jo koselig da, vi har jo Norges vakreste strender her vi bor.
Jeg synes egentlig blåhvit bør lanseres som egen hudfarve. Skummetmelkblå høres kanskje bedre (verre) ut??
Når jeg er skikkelig "brun", er jeg det som andre karakteriserer som blek, eller hvit. Men, jeg har aldri fått farge de 37 første årene jeg har levd, så jeg forventer ikke noe mirakel denne sommeren heller.
Om ungane virkelig MÅ bæsje så drar vi faktisk heim. Men kan ikkje komme på at det har skjedd. Standard dialog: Mamma, eg må bæsje. Ok, da må vi dra heim. Mamma, eg må ikkje bæsje likevel. :knegg:
Jeg er blåhvit, eller rød.
Og så kommer det festlige forslaget om selvbruningkrem. Eh, ja, på HELE kroppen da? Om man skal være i bikini? :sjokk:
Og så soler man seg og blir svett? :skremt: Da tror jeg det blir lekkert. :hehehe:
Sjølbruningskrem ER bra altså. Det renne ikkje i det heile tatt når en blir varm og en er berre brun og fin. Helsing frøken Dovenøttebrun i mai. :filer:
Jeg prøvde sånn spraytanning i studio en gang, og fikk faktisk superfin farge, men den slites jo av på samme måte som selvbruning. Må tro jeg var fin når bøylebh'n hadde slitt av halvringer med farge under puppene! :knegg: Tror nok ikke det er tingen å satse på før strandbesøk nei!
Jeg liker stranda. Det som er stress er nå som vi ikke lenger har den helt så avslappende løsningen som da vi var barn. Kan jo ikke legge igjen bilnøkler, mobiltelefon etc ubevoktet... derfor kan ikke alle bade på en gang. Da det var bare meg og mannen ble det kjedelig... med Knerten... det gikk meget bedre, takket være at da hadde vi også med svigermor og et par svigerinner. Derved hadde vi verdisakervakt (svigermor) barnevakt for sovende ettåring (svigermor) og noen jeg kunne bade sammen med (svigerinner, og mannen når han var ferdig å male hus)
Stranda med barn, uten ekstern barnevakt, er enda ikke prøvd, antar lesestoff er noe jeg kan glemme ja....
Eg syns Dove sin er kjempegod! Den flyte godt, den er råbillig og den luktar deilig. Sette ingen merker på hverken klær eller sengetøy. Styr unna Natusan sin, den er IKKJE god. Det finns sikkert mange gode og dyre, men dei har eg ikkje sett poenget med å teste så lenge eg er fornøgd med Dove. I fjor begynte eg tidlig med den lysaste av dei men i år hoppa eg rett på den mørke. Easypeasy. :D
Jeg liker strender veldig godt, jeg liker bare ikke alle folka. :knegg: Så derfor drar jeg ofte om natten og bader når jeg er alene, eller sitter og hører på bølgeskvulp eller noe.
Prøvde å ligge på strand på dagtid i Hellas, med bok og iPod, men det var jo bare å gi opp det også, med innpåslitne grekere. :knegg: Vil ha privat strand. Da hadde jeg nok ikke vært å rikke derfra! :hjerter:
Jeg kan ikke fordra det. Ikke liker jeg sol, ikke liker jeg vann, ikke liker jeg sand, ikke liker jeg sterk varme, jeg har opparbeidet nulltoleranse for sol etter mange år som blåhvit etc. etc. I motsetning til aC har jeg ingen problemer med å få være i fred på stranda. :hehehe:
Jeg liker idèen med strandliv, men i praksis er det noe annet.
Jeg er stort sett fornøyd med hvordan jeg ser ut, men når jeg få rpå meg bikini blir jeg ikke det lenger. :(
Men når tuppelur blir litt større vil jeg på stranda likevel. Jeg vil hun skal bli glad i vannet og ikke som mora si som måtte lokkes med i bassenget hver lørdag i flere år for å lære å svømme. Mannen er badenymfe og elsker å bade, men hater å ligge i sola. I alle fall sier han det, men han koser seg nå når vi er i sydligere strøk da.
Eg elskar stranda. Eg gleder meg som ein unge til strandlivet kan begynna. :D
Sol, sommar, solkrem, sand, badedyr... herligt.
Og kva folk måtte tenka om kroppen min, bryr eg meg fint lite om. Eg har lika stor rett til å velta meg på stranda som alle sylfider og modellkropper.
Jeg er bassengmenneske. :nemlig: Jeg virkelig avskyr kombinasjonen hud, solkrem og sand. Blir helt :gaah: av det. Å bade i saltvann liker jeg godt, men gi meg en plen eller brygge å ligge på, takk.
Det er den som lukter veldig stygt på meg iallefall. Fikk beskjed om at jeg burde ta meg en dusj fordi jeg luktet så vondt når jeg brukte den. Men kan hende den lukter bedre på andre?
Jeg likte meg godt på stranda som ung, da var jeg faktisk stolt av kroppen min. Og de første årene etter jeg fikk ungene var jeg enda slank iallefall.
Etterhvert har det gådd litt opp og ned med vekta, og går helst på stranda når vekta er slik at jeg føler meg ok.
Liker meg best på strender der ingen andre enn min egen familie kjenner meg. Det er ikke så nøye om fremmede ser meg nesten naken, men liker ikke at alle slags bekjente skal se meg minimalt påkledd. :paranoid:
Stranda, temperatur, bekvemmeligheter osv. har selvfølgelig også en del å si for hvor godt jeg trives.
Var ofte på strender når ungene var små og koste oss der uansett om jeg hadde så veldig lyst i utgangpunktet eller ikke. Nå er de i den alderen at det er litt kjedelig, det er andre ting som frister mer. :nikker: Er ikke så veldig lei meg for det. :glis:
Jeg pleier kaste en sarong på meg når jeg spaserer rundt, og måtte vel lære like meg på stranda da jeg fikk barn. Syntes det var veldig ok da jeg var yngre og ti hakk sprekere i figuren, men nå kjenner jeg at jeg ikke bryr meg så mye lenger etter at jeg har tvunget meg selv på stranda de to siste sommerene. Jeg blir fort brun og jeg blir veldig brun, så da ser det meste ok ut egentlig.
Ja, jeg liker gå på stranda faktisk. Utrolig deilig å kunne bade og avkjøle seg når det er varmt.
Ja det var jo et søtt, lite basseng. :knegg: Men det var sand rundt det? :skeptisk: Men si fra når du reiser, det så flott ut, så jeg bli gjerne med. :)
Jeg elsker sol, sjø og strand. Kan kose meg i timesvis med kald drikke og en god bok på stranda. Nå har jeg akkurat kommet fra syden og har fått farge, så håper på mange deilige sol-timer på stranden i sommer.:nikker:
Jeg elsker strandliv! Både her, og i sydligere strøk. Vi bor et par minutter unna fantastiske jærstrender, og vi bruker dem året rundt. Gubben deler heldigvis min begeistring, og poden har vært strandløve mesteparten av sitt liv.
Jeg kan godt oppholde meg på stranda, men ikke flate helt ut. Det blir for kjedelig. Lese litt, - jeg har f.eks. stor fornøyelse av å ligge ytterst på brygga å lese "Haisommer" - rusle litt rundt og plukke skjell, bade, grille osv. Og ut i båten for å fiske.
Jeg ville aldri valgt en typisk sydenferie eller strandferie, jeg er altfor glad i å bevege meg.
Ikke akkurat sånn i min verden i alle fall. :knegg: Lesestoff gidder jeg ikke å ha med engang siden ungene mine vil sitte i vannkanten hele tiden. Jeg plasserer meg i en strandstol et par meter fra dem og har det strålende selv om jeg må sitte og følge med på dem hele tiden. Jeg liker ikke å bade her i Norge siden det er så kaldt vann, men vasser med ungene og hopper selvfølgelig uti ved behov om det skulle være det, men vi er bestandig på langgrunn strand, så da holder det gjerne å vasse. Stor kjølebag med mat (typisk strandmat er oppdelt vannmelon, kjeks og noen brødskiver/polarbrød samt en tube sjokoladepålegg og en tube baconost) og mye drikke. Blir ingen sand i mat og drikke da og ingens svett mat. Så må vi ha med strandstoler til alle. Ungene sitter ikke akkurat veldig mye på sine, men de er veldig greie før en skal reise og får tørket ungene og hatt på klær uten at de blir fulle av sand på hele kroppen og vi må bare skylle beina etterpå.
Vi pakker gjerne med så vi kan være på stranda hele dagen. Akkurat nå sitter jeg faktisk og venter på om vi kan dra på stranda i dag hvis det ikke blåser for mye og sola får varmet opp litt. I år har vi nemlig plassert campingvogna på fylkets flotteste og langgrunne sandstrand. Jeg er helt avhengig av langgrunn sandstrand som er fin når jeg skal på stranda. Vi fikk tilbud om plass til vogna nede på stranda, men er ikke så glad i stranda at jeg vil ha hele forteltet fullt av sand, så det er greit å ha noen meter å gå fra der vi bor.
Under visse forutsettninger liker jeg strandliv.
Det må være ferskvann! Det må være litt vind så all myggen er et annet sted.
Det må ikke være for varmt. Det må være vår private strand, så vi får være i fred.
Nevnte jeg at vi har denne stranden, på sætra vår :hjerter:
Jeg elsker strandliv. Jeg liker det i Norge, hvor vi kan fange krabber og lete etter rariteter i vannet. Jeg liker det ved sydligere strøk, hvor det er mykt og varmt og behagelig. Strandliv er dog hakket mer avslappende alene enn med barn.
Ja!!! Og vi elsker det alle 4 i familien.Så vi er der ofte først om morgenen og reiser ofte ikke før laaangt utpå ettermiddagen. Jeg tror faktisk ikke andre ser så nøye på meg jeg.Men det har sikkert noe å gjøre med at jeg legger heller ikke så mye merke til andre på stranda.
Jeg elsker å bade og synes det er gøy med lek og spill i sanden. Men jeg kan ikke fordra å ligge og sole meg, trives ikke i bikini og misliker store folkemengder.
Jeg liker strandlivet godt. Vi har stort sett vært på badeferie ved Middelhavet hver år de siste 10 årene og da blir det som regel en kombinasjon av basseng og strand. Vi foretrekker ofte å bo så nærme stranda som mulig så da har vi ofte base ved bassenget og går korte turer til stranda for å bade
Jeg er ei pingle når det gjelder vanntemperatur, så på strendene her hjemme blir det ikke mye bading på meg. Det får mann og barn ta seg av. Jeg synes likevel at det er kjekt å være på stranda. At kroppen er for stor orker jeg egentlig ikke å bry meg med. Jeg synes vel egentlig at det er ganske langt mellom modellkroppene på de strendene vi pleier å være på her langs Trondheimsfjorden.
Jeg er nok et skikkelig sommermenneske og holder ut lenge i sola:) Blir sjelden eller aldri solbrent og brunfargen kommer fort.
Men dere som ikke liker strand fordi dere hater varme - når det først er varmt, så er det jo enda varmere å være f.eks. hjemme i hagen, eller i byen? På stranda er det jo som regel en svak vind fra sjøen, og man har muligheten til å avkjøle seg med det bad.
Vi tilbringer gjerne hele dager på stranda. Pleier å dra på stranda tilhørende campingplass. Der "Bor" min mor og venninnene på finværsdagene og vi har da underholdningssentral for barna - slik at vi kan bade og kose oss. Det må være langgrundt (slik at jeg slipper å være liiivredd for at barna skal komme nært vannet), vi må ha med melon, salat, potetgull, drikke (iste og kaffe er minstekrav tror jeg) masse tepper, stoler, liggeunderlag osv osv....
I tillegg har de butikk der - slik at vi kan kjøpe oss is. mmmmm - som jeg gleder meg til sol og sommer!
Jeg er også en strandelsker! Har vært i sydligerestrøk neste hvert år siden 2000, og da har stranda blitt brukt mer og mer. I fjor var vi 14 dager, jeg var 5 mnd på vei, det ble vel 11-12 dager på stranden! :)
Samme her. "Strand" med muligheter for base uten sand er helt OK. Å ligge oppi sanda - not so much.
Nå er jeg uansett ikke glad i å kle av meg offentlig, så bortsett fra akkurat når jeg bader (i badedrakt, ikke bikini), har jeg gjerne på meg en lett tunika/sommerkjole e.l. Men lett påkledd, med god bok og unger som er såpass store at de ikke trenger å følges med falkeblikk/alternativt en pappa som er engasjert i sandslottbygging/ball-leik e.l. har jeg det helt OK på et strandlignende sted.
Jeg må innrømme at jeg liker norske strender bedre enn sydenstrender, sånn generelt. Norske strender er mye mindre og mer oversiktelige, også er det litt kjøligere enn i syden. Men gi meg en litt mindre sydenstrand med mange trær som gir skygge, så er jeg happy!
Å ja! :love2: den stranda har jeg vokst opp med også! (evt en som ligner) Finnes ikke bedre.
Jeg liker ikke stranda. Det er for varmt. Det er for kjedelig. Det er for mye folk. Det er for mye pes å komme dit.
Her i området er det bare dårlige strender og i tillegg er de nesten håpløst å komme seg dit pga alle andre som også skal dit på samme dag.... Grøss!
Hvis jeg kunne rusle til stranda, sitte i skyggen med en god bok og noe kaldt og drikke, og ta en dukkert i reint og passe varmt vann når det passet - så skulle jeg nok holdt ut bedre.
Stranda vår har litt sand i vannkanten og utover - og gress ellers. Det er knall.
Jeg bruker den hele tiden og koser meg stort sammen med ungene. Om jeg er rar i bikini? Sure. Jeg gir beng jeg.
Jeg liker å være på stranda,
har vanligvis på meg hvitt langt skjørt og en spaghettistroppetopp :cool: og sitter helst i skyggen.
Så jeg "er" vel sikkert ikke på stranda i ordets rette forstand for enkelte, men, men.
Det deilige med sand er at då er ungane så opptatte. Om vi er på svaberg eller på plen er dei ikkje like okkuperte. Gi mine ungar ei spann og nokre spader og livet er perfekt. ¨
Eg er også opptatt av at det ikkje skal vere styrete å dra på stranda. Derfor legg ikkje eg opp til pastasalat, oppskore frukt og slikt. Vi drar innom butikken, kjøpe med oss ferdig oppskjært det dei måtte ha, litt lett mat, potetskruar (genialt på stranda!) og litt drikke. Når ting er lett å planlegge blir det liksom gjort.
"Vår" strand er ikkje så stor og består av gressbakke og sandstrand. Så alle soling og slikt foregår på gresset, og så er da ei stripa sand før vatnet. Det er ikkje så veldig mykje folk der, men mest folk frå vår skulekrets + at da er nokre utleigehytter der og båtplasser. Dermed er ungane omtrent garantert i å treffa nokon dei kjenner og få nye venner.
På stranda er da forbudt med eingongsgrill, men da er grill, bord og benker nærmare kaien. Ink. ei grillhytta om du vil sitta under tak. Badebrygga og badeflåte. Favorittstranda mi.
Så ein vanlig stranddag begynner med frokost, så pakker mor maten (kjølebag med rundstykker og påleggspakker/ tacohorn/ pizzasnurrer/ ferskt brød etc., smørekniv, frukt, frossent vatn, saft/ juice, litt kjeks) Min erfaring er at da ikkje helder med litt kjeks og chips til mine ungar, dei vert utrulig sultne på stranda. Da gjelder forøvrig som regel vennene deiras og, noko som foreldrene snart burde ha lært. Lei av og fora andre sine unger på stranda. :mumle:
Ungane pakker bilen full av badedyr, bøtter, spader, baderinger osv. Mor svinger innom klessnora og plukker med 3 badelaken og eit teppe, mens ungane kommer seg i bilen. Og så: Avgåre, Kåre!! Og då er vel kl. 10.30. og da er 10 min. kjøring.
Forventa retur: ca. 16-17.
Nja, altså: Jeg liker sol og vann og å dra på stranden her hjemme er ok nok det, men jeg får ikke ro liksom. Vi bor i gangavstand til fjæra, så det er enkelt nok og vi bruker nærområdet mye på sommerstid. Men man må jo være med ned til vannet når man har sm barn og mine barn vil ihvertfall ikke bare sitte på pleddet med mindre det akkurat da er servering av mat/kake/boller/frukt som de liker. Dessuten er strendene (fjæra, som det visst heter her) i Trondheim feil vei! :snurt: Sola er bak og man må ligge i med ryggen mot vannet og hodet i nedoverbakke dersom man vil sole seg skikkelig.
Signerer helt :) Og hvis noen synes jeg ser rar ut i bikini bryr det meg ikke det minste. Jeg elsker å bade - både på stranda og i badeland o.l - og lar da ikke en underlig utseende kropp hindre meg i det! Jeg har to lubne venninner som begge sier at de ikke går i svømmehallen eller på stranda fordi de ikke liker seg i badedrakt/bikini og føler seg beglodd. Er ikke det trist da?
Det syntes jeg. Jeg var riktignok en av de som ikke gikk på stranda i mange år, men har oppdaget at det er veldig mange som ikke er veldig lekre i bikini på stranda, så jeg skiller meg ikke ut. Jeg syntes det er flott når de som er ganske langt fra glansbilder, bare sprader rundt uten å affiseres. Det er sånn det burde være.
Brunfarge gjør også underverker for en dvask kropp. :nemlig:
Når jeg er i "syden" liker jeg å være på stranda. Men jeg er ikke noen glad i sand over alt. Det jeg liker best er svaberg. Jeg foretrekker å være et sted der jeg ikke kjenner noen andre. Jeg hater å vise meg frem i bikini.
Det er dårlig med strender her vi bor. Det er en riktig fin en et stykke å kjøre, men der blåser det kuling hele tiden. :himle:
Strendene i Drøbak, derimot. Der kan jeg trives. Som Esme blir det med-drassing av en masse greier, stoler og pledd og mat og drikke etc.
I fjor var vi på Helleneset et par ganger, det var relativt ok. Der har de jo til og med toaletter! :tada:
Jeg liker basseng, svaberg og gress bedre enn strand mest fordi jeg ikke liker all den sanden som man faar paa seg og som til slutt havner i sengen og forstyrrer meg naar jeg skal sove. :gröss:
Jeg elsker å være på stranda, det har jeg alltid gjort. :hjerter:
Syns man det er varmt er det godt å slenge seg under en parasoll, ikke noe så deilig som å høre på bølgeskvulp, måkeskrik og fornøyde barn mens man selv leser en god bok i skyggen.
.jpg)
