Jeg leser stort sett bare engelske bøker, og nå holder jeg på med en massiv gjenlesing av Sayers-katalogen. Før jeg går inn i lengre utgreiinger om hvor fantastisk Lord Peter Wimsey :hjerter: er, så må jeg spørre:
Hva er det med den pussige ordstillingen som innimellom dukker opp i forbindelse med direkte tale i preteritum?
Man skulle tro det var "Hullo!" Peter piped up, men neida. Kan noen lære meg hvorfor det er slik?
Har jeg gått glipp av et kombinert ordstillings- og Wimsey-spørsmål? :what: Og et synsefølesvar fra Esme?!
Ja, det er helt normalt (men ikke obligatorisk) å invertere verbal og subjekt etter direkte tale på den måten, som Esme viser. Jeg tipper det føles litt snålere når verbet har en verbalpartikkel (up) sånn som her. Litt mer finnes her.
Interessant spørsmål. Plassen etter Peter er jo der man vanligvis ville plassert et adverbial:
«Hullo!» shouted Peter loudly.
ikke
«Hullo!» shouted loudly Peter.
Greia med verbalpartikler er at de ikke oppfører seg som adverbialer, men hører tettere sammen med verbet og gjerne blir stående sammen med det. Jeg har jo ikke morsmålsbrukerintuisjoner for engelsk, så jeg vet ikke, men jeg ville tippe at
«Hullo!» shouted loudly Peter.
er verre enn
«Hullo!» piped Peter up.
På den annen side, om man tar et annet partikkelverb, høres