Jeg er supernervøs og livredd. Tips og gode råd mottas med takk. Gjerne fra dere som ikke klarte å kjøre opp på første forsøk. Sånn at jeg kan se at det slett ikke trenger å være verdens undergang. :sparke:
Ja, jeg gjorde det. Jeg var 17 og var ikke det minste nervøs. :knegg: Unntatt på slutten når jeg måtte rygge rundt et hjørne, rygging generelt syntes jeg var vanskelig.
Tips: prøv å bevar roen og ikke bli stresset. Kjørelæreren hadde ikke meldt deg opp, om han ikke trodde du var klar!
Jeg har FP rekord i antall oppkjøringer. :tøff:
Såh, eh, nei. :hehehe:
Men jeg er en veldig god sjåfør, og jeg har definitivt gjort meg fortjent til lappen. Bortsett fra en parkeringsbot, så har jeg aldri fått bot for noe som helst, ei heller kræsjet. :stolt:
Jeg kjørte opp på første forsøk ja, men besto ikke oppkjøringa, så jeg kjørte opp en gang til :)
Det føltes litt som "verdens underlag" der og da, og veldig flaut.... men i ettertid tenker jeg ikke mye på det, det var i hovedsak nervøsitet som gjorde at jeg gjorde de feilene jeg gjorde, på neste forsøk sto jeg med glans, sensoren sa han ikke skjønte hvorfor jeg hadde strøket på første forsøk. SÅÅÅ mye hadde jeg umulig lært på to uker, så jeg mener også selv at jeg kunne nok til å stå på første forsøk også, og er en habil sjåfør i dag.
Teoridelen av selve oppkjøringen hadde jeg mer eller mindre ikke peil på. Men heldigvis var jeg ganske god til å kjøre (etter sikkert 30-40 kjøretimer) så jeg klarte meg akkurat.
Sånn forstår jeg uttrykket også - oppkjøring er oppkjøring uansett utfall.
Jeg stod på første oppkjøring, takk og lov, men det er 18 år siden. Nå hadde det sikkert gått åt skogen, for jeg har blitt en nervøs bilist med årene. :flau:
Du mener antageligvis om vi bestod oppkjøringen på første forsøk. Uten å kjøre opp kan man ikke forsøke osv.
Ja. Jeg hadde skrevet høyre og venstre på henda mine. Jeg var altfor nervøs til å drive å tenke på hva som var hva under selve oppkjøringen.
Jeg vasket der på den tiden, så han jeg kjørte opp med vaste og kjaste siden han kjente til meg, og jeg ønsket bare at han skulle ti stille.
Dessuten visste jeg om når alle skulle kjøre opp siden dette sto oppslått inne på biltilsynet. Siden jeg jobbet der hver dag etter skolen, så hadde jeg full oversikt.
Jeg klarte det på første forsøk, selv om hverken jeg, moren min eller kjørelæreren hadde særlig stor tro på at det skulle gå. Det var 3 måneders ventetid den perioden, så jeg skulle vel blitt klar til det, men fikk en avbestilt time 2 uker etter oppmeldingen. :knegg: På telefon til mamma sa jeg på tøys at jeg hadde strøket, og hun svarte "ja, vi kunne vel ikke forvente noe annet".
Jeg kjørte så bra jeg aldri hadde gjort før, men sensor trodde sikkert at jeg kjørte verre enn vanlig pga nervøsitet. :hehehe:
(Jeg har blitt en god del bedre sjåfør nå enn da, altså.)
Min venninne derimot, kjørte i motgående felt når hun skulle svinge av til Biltilsynet samt at hun kjørte mot rødt lys.
Hun bestod ikke. Hun burde igrunnen ikke bestått noensinne.
Nei, jeg var maksimalt uheldig og havnet på en lei rute med mye motorvei, store rundkjøringer, Oslo etc, men det gikk greit helt til en lastebil gjorde noe helt merkelig og jeg ble vedig usikker på hva jeg skulle gjøre. Gjorde nok noe galt, for jeg fikk en 3-er feil. Sånt skjer!
Andre gangen gikk det strålende, og jeg fikk en hyggelig liten rute i mye snillere omgivelser.
Og ja, jeg kom på en vesentlig detalj: Jeg tok lappen på bygda, uten kompliserende faktorer som rundkjøringer, lyskryss og flere filer. Det gjorde nok det hele minimalt utfordrende, vil jeg tro.
Ja. Da hadde jeg kvelt motoren ca 10 ganger (seriøst altså, jeg overdriver ikke!) pga ny og ukjent bil, klønet i en forbikjøring ved veiarbeid og tatt en litt drøy innkjøring på en større vei. Tror ikke det var mer enn såvidt at jeg bestod. :D Har blitt en bedre sjåfør med årene men bruker alltid lang tid til å venne meg til å parkere ny bil (vet liksom ikke hvor stor bilen er utvendig før jeg har erfart hva som går bra).
Ja, det gjorde jeg. (Greide også teorien på første forsøk, hadde 5 feil mener jeg å huske).
Jeg var dødnervøs, og hadde trolig den verste kjøretimen EVER som oppvarmingstime oppover til kjøreskolen, men jeg besto så og si prikkfritt. Jeg gjorde kun en feil som jeg selv bemerket før sensoren tok det opp. Kjørelæreren hadde derimot rett før oppkjøringen startet sagt at jeg kjørte bra på tur dit, men da jeg besto innrømte han at han ikke hadde sett meg kjøre så dårlig før. Ville bare ikke ødelegge oppkjøringa mi. :eek: Det var jeg glad for.
Jeg strøk ved første forsøk. Det hjalp godt med et par ekstra timer, en positiv graviditetstest og en kjent rute. Ingenting å bemerke på neste forsøk.
Teorien tok jeg på første forsøk.
Teorien gikk greit som bare det, men jeg strøk på første oppkjøring. Fordi jeg var for nervøs så jeg ikke var planmessig nok, jeg gjorde ingen store feil, men det var for dårlig totalt. Gangen etter var jeg mer fandenivoldsk og skulle greie det, og da gikk det bra.
Strøk på første oppkjøring da jeg var rundt 24-25, klarte neste på "første" forsøk da jeg var 28. Teorien har jeg tatt 3 ganger og stått alle gangen. Nå har jeg i hvert fall lappen:riktig:
Jeg tok lappen for 20 år siden....
Da bodde jeg på Haugerud og gikk på vidregående i Ski.
Hadde derfor kjøreskole der og måtte møte opp kl 7 om morran i Ski.
En smule trøtt ja og hadde kjøretime på vei til Biltilsynet i Drrøbak.
Kjørerlæreren kommenterte at jeg var veldig ukonsentrert, men hvem er ikke det når de må opp før pippen.
Først var det terori som jeg klarte (hadde hatt litt problemer med den biten gitt, for lese var tydligvis oppskrytt)
Etterpå var det oppkjøring.
Ikke var jeg kjent i Drøbak og gjorde noen merkelige valg.
Eller valgene var riktig de om de hadde vært basert på at jeg viste hvor jeg skulle kjøre, men det gjorde jeg da ikke.
Hadde fått beskjed om følge skiltene til Vestby eller noe, og det var greit i første rundkjøring, men i neste stod bare veinr.......
Men jeg bestod på første forsøk, værre var det med TS-pakke makkeren min.
Han strøk på teorien og fikk derfor ikke kjørt opp heller.
Dette var forøvrig den 3 mai, dagen før den ofisielle starten på russetiden.
Jeg manglet 11 dager på å være 19 år.
Ja, jeg besto på første forsøk, og det var faktisk ikke så vanskelig.
Om det går bra å ha øvelseskjøring så går det mest sannsynslig veldig bra med oppkjøringen også.
Bare ta det helt med ro når du kjører så du har litt tid å tenke når du skal manøvrere på noen måte.
Jepp, men hadde gleden av å kjøre opp på bøgda. Etter å ha øvelseskjørt med min far i Oslo sentrum en lørdag formiddag var ikke det ene krysset så himla komplisert. :knegg:
Jeg kjørte opp midt på vinteren. Først en kuldeperiode, for så regn, og så et skikkelig snøvær/sludd. Skal vel vanskelig gjøres å ha jævligere oppkjøringsforhold.
Jeg fikk et par små slenger som jeg rettet veldig fint opp (jeg var egentlig stolt over opprettingene...). Men sensor mente såklart at jeg aldri skulle ha hatt de slengene utgangspunktet, selv om vi snakket ca. 0 grader og snø på isholke. I tillegg var det en nedbremsing han mente jeg burde ha startet tidligere i tilfelle bilen bak hadde dårligere dekk enn meg.
Så det ble stryk.. men neste forsøk var ok føre og alt gikk meget greit.
Jepp, kjørte opp i fjor, og da var jeg 30. Hadde både vikepliktfeil og plasseringsfeil, så var sikker på at jeg hadde strøket, men det hadde jeg ikke. Et tips fra meg, når de spør hvordan du syns det gikk, hvis det var noe du gjorde feil, si det! Si du syns det gikk bra, men.. også sier du det som gikk galt. Funka for meg hvertfall.
Også kjørte jeg opp klokka 8, så jeg slapp Oslo - for mye trafikk. Det hjalp nok:)
Ja jeg bestod på første forsøk. Det er 17 år siden. :sjokk:
Jeg var veldig heldig med oppkjøringstimen. Jeg kjørte 1.5 km inn til sentrum, måtte parkere bilen og på tur ut av byen ble vi stående i bilkø så lenge at vi ikke rakk noe mer. Glimrende for min del. :glis:
Ja, jeg klarte både teoriprøven og oppkjøringen på første forsøk. Men jeg var rimelig vettskremt og sikker på at det var "umulig". Jeg kjenner flere som har strøket første gang på oppkjøringen.
Jeg kjørte opp i Trondheim for fem år siden (og bestod på første forsøk). Må innrømme at jeg ikke husker så veldig mye av ruta, men den var ikke spesielt vanskelig, tror vi var en tur oppom Jonsvannet osv. Holdt på å drite meg ut i rundkjøringen inn til biltilsynet igjen helt til slutt, holdt litt for høy fart og måtte bremse litt hardere enn sensor satte pris på da det kom en bil i rundkjøringen. (Sensor mumlet i barten noe om «typisk uerfarne» og «så innmari unødvendig» og sånn , men jeg tror ikke jeg fikk noe trekk.)
Noe av det siste jeg gjorde meg kjørelærereren før oppkjøring var å kjøre en av oppkjøringsrundene, hvor han kommenterte typiske ting som ble sett etter på oppkjøringen. Inkludert parkeringen til slutt på biltilsynet, hvor de gjerne vil at du rygger bilen på plass - så det øvde vi også på. :knegg:
Jeg besto på første forsøk, både teori og kjøring.
Farfar kjørte meg til Biltilsynet, og det var en lek med livet. Jeg startet turen med å kjøre til venstre når sensor sa høyre, og var helt sikker på at det gikk skikkelig dårlig, men jeg sto!
Ja. Jeg hadde igrunn øvelseskjørt med kjæresten hver dag i 2 år, så jeg var ganske sikker på å klare det. Hadde en "kjøretime" med mamma dagen før, siden hun hadde ny bil og jeg var vant til å kjøre en gammel Manta, hun mente det var urt, men det var igrunn ikke så veldig lærerikt siden jeg kun fikk kjøre på en parkeringsplass og jeg husker hun satt med hånden rundt brekket hele tiden. haha
Hvis du er nervøs, så husk å tenk at du må kikke langt fram, jeg hadde en tendens til å se på veien rett foran bilen når jeg var nervøs i begynnelsen. Og er det noe du gjør feil, så si det til sensor med en gang. Det er lurt, for da vet han at du er klar over feilen, og kanskje han trekker deg mindre for det etterpå.
Jeg var ganske "gammel" (25) da jeg kjørte opp og hadde dermed kjørt ganske mye bil i nesten ti år. Førerprøve-boka som jeg syntes så lang ut da jeg var 18 var jo bare som en liten pamflett etter noen år som student. Dermed så skulle det bare mangle at jeg ikke stod med glans på både teori og kjøring. Det er kjipt å stryke, men det er ikke verdens undergang. Det er nok å være "uheldig". Det er jo faktisk bare å prøve på nytt. De fleste av oss hadde strøket dersom sensoren hadde sittet ved siden av oss i noen situasjoner. Selv etter mange år på veien. F.eks så går det an å se trikken komme mot deg i enveiskjørt gate. Har jeg hørt.
Jeg innså det idet jeg satte meg i bilen for oppkjøring, at det var rimelig idiotisk å skulle kjøre opp på attenårsdagen min. Tenk om jeg ikke klarte det! :skremt: Men jeg gjorde det, gitt, og hadde førerkort før tolv den dagen jeg fylte atten.
Ja. For to og et halvt år siden. Jeg var høygravid, det var sluddstorm ute, og jeg trakk ruten som gikk gjennom Majorstukrysset. Jeg hadde faktisk en treer feil, men slapp unna likevel.
Kjørte opp i 1987.
Teorien, som var to prøver siden jeg tok det privat, gikk som smurt på første forsøk.
Jeg strøk med glans på første oppkjøring. Kjørte som sagt opp som privatist, og var da prisgitt bilen til kjørelæreren som fant det for godt å kjøre opp med meg akkurat den dagen.
Han hadde en Golf Diesel, og den gikk jo f..... meg ikke fremover i forhold til andre biler jeg hadde kjørt før. Så en av grunnene til at jeg strøk var at jeg kjørte for s a k t e :flau:
En annen ting var at han tauet meg med i alle rundkjøringer som finnes i hele Oslo, og han var dritsur og frekk, og med den drittbilen?Jeg ble mer og mer nervøs for hver rundkjøring vi kom til. Tilslutt var jeg nærmest bevisstløs av skrekk. Det måtte skjære seg.
Andre gangen et par uker etterpå gikk det som en drøm. Normal bil og hyggelig kjørelærer.
Jeg klarte det ikke på første, og heller ikke på andre. Jeg sto så vidt på teorien og det mener jeg har noe å si.
Hadde tre oppkjøringer på tre uker og har kjørt med glans med unntakk av noen små uhell de første årene :knegg:
NÅ har jeg ikke hatt noe uhell de siste 6 årene, og jeg har aldri fått noen bot heller!
Jeg sto på første forsøk på teori og oppkjøring, men sistnevnte var virkelig med et nødskrik, grei sensor og flaks. Jeg var 28 år når jeg tok lappen og hadde "seriøs angst" for bilkjøring. Holdt på ca 1 år og tror kjørelæreren min var veldig, veldig usikker på om jeg kom til å klare det. Jeg var så nervøs sjåfør at jeg fikk helt jernteppe hvis det skjedde noe som gjorde meg nervøs i begynnelsen av en time. Men det hjalp å få lappen og kjøre masse alene.
Ja, jeg stod på første forsøk.
Det viktigste er jo å unngå store sikkerhetsmessige feil. Altså overholde vikeplikt, stoppe for fotgjengere og slikt. Om du kjører litt lenge med blinklys eller burde skiftet til 4. gir litt før, er ikke krise.
Jeg husker forøvrig jeg var så redd for hvilke tekniske detaljer jeg kom til å bli spurt om ved bilen, og så ble jeg bare bedt om å sjekke at vinduene virket. Og ja, vi snakker om å trykke på knappen og sjekke at de går opp og ned.
Tok lappen sammen med svigerinnen min, hun mobbet meg fordi jeg hadde så mange timer, ca 10 mere enn henne. Vi kjørte opp samme dag, jeg sto og hun måtte kjøre opp to ganger til før hun klarte det.
Nope. Strøk på sensors "magefølelse" samt at jeg ikke til enhver tid holdt hendene i posisjon "10 og 2" på rattet. Ny oppkjøring ikke lenge etter, jeg kjørte ikke noe annerledes enn første gangen (bortsett fra å ikke vike fra rattposisjon) og sto.
Jeg sto på første forsøk. Det var egentlig en blandet følelse, for venninna mi og jeg hadde oppkjøring samme dag, og vi gledet oss sånn til å komme tilbake til skolen og vifte med lappen. Men det ble ikke det samme da hun strøk og jeg sto, selv om jeg var både stolt og glad.. :sparke:
Jepp! Og selv nå, 22 år senere, kan jeg ikke helt fatte det. Jeg var så nervøs at jeg nesten gikk i koma, så jeg husker ingen verdens ting. Men jeg vet at jeg gjorde noen dumme girvalg, men at sensor lot det passere fordi det ikke var farlige feil.
Jeg har til og med klart å stryke til tross for at jeg fikk en pluss for godt blikk for trafikken. :himle:
(Kjørelæreren satt i baksetet og holdt på å dø etterpå. Så da fikset han oppkjøring med sjefssensoren og så ble det en liten luftetur og så fikk jeg lappen. )
Jeg har kjørt opp to ganger, en gang i USA og en gang her, og bestod begge gangene. Første gangen var jeg veldig nervøs på forhånd, men helt rolig da jeg satte meg i bilen, og det gikk helt strålende. Nå skal det sies at det er lekende lett å kjøre opp der, da. Andre gangen var jeg skitnervøs hele veien, og trodde av en eller annen grunn hele veien at jeg ikke ville stå. Grusom opplevelse. Men sensor sa at han ikke kunne se noen grunn til at det ikke skulle være trygt å slippe meg ut i trafikken. :lettet:
Altså. Tro det eller ei, men under oppkjøringa mi møtte jeg for første og siste gang i min sjåførkarriere en blind person med hvit stokk som skulle over gangfeltet. :eek: Skulle tro vedkommende var utplassert der av sensor. :skeptisk:
Ja, det klarte jeg. Jeg kjørte visstnok bittelitt fort, men ikke for fort. Dette var i gamle dager (1994). Jeg kjørte 20 minutter rundt i mitt eget nabolag; men akkurat det visste jo ikke sensor.
Å ta lappen er noe av det lureste jeg har gjort! Jeg elsker å kjøre bil og verden er veldig praktisk når man har en bil man kan kjøre selv tilgjengelig!