Han er 14 uker gammel og har så langt ikke vært ute. Men det begynner å bli krevende å holde ham innendørs. Dørene står åpne, ungene flyr ut og inn og den eneste måten å holde ham inne på, er å la ham være innestengt på badet.
Den voksne katta vi har fikk vi på høsten. Hun var innendørs til hun var 6 mnd. Men det er mye lettere på vinterstid når dørene likevel var stengt.
Vi bor 20 meter fra en vei med 80-sone, men det er ikke all verdens trafikk der.
Vi slapp pusen ut etter et par uker, så han var vel ca 14 mnd. Først hadde vi han bare på verandaen (satt en bordplate foran trappa) i noen dager, så begynnte vi å ta han med ut i hagen sammen med oss. Tok vel ca 1 uke fra vi begynnte å ta han med ut i hagen til han gikk ut og inn som han ville. Men vi bor på landet, nederst i en blindvei, og han gikk ikke særlig langt.
Katter under 5 mnd har ikke utviklet retningssans, så du bør vente med å slippe pus helt alene ut en stund til, og helst sørge for at h*n er kastrert først også :)
Man bør ikke slippe ut kattene sine på egen hånd før de er 6-8 mnd gamle. Kattens retningssans er ikke ferdig utviklet før de er såpass gamle. Man kan selvsagt være ute sammen med dem da, eller ha de inngjerdet på et stort område. :)
I Dyrebeskyttelsen er vi strenge på at våre omplasserte kattunger ikke skal være ute alene før de er minst seks måneder gamle og sterilisert. Kattungene har som jane sier ikke utviklet retningssans, de kan følge en sommerfugl og forville seg langt vekk. I tillegg er de så små at de er mer utsatt for forbipasserende unger som kan plukke den med seg og gå, og de er fritt vilt for hunder og eldre katter som passer revir. Dessuten blir kattene tidlig kjønnsmodne, og det som ser ut som en søt liten kattunge kan plutselig komme hjem med langt mer enn mat i magen. Og ukastrerte hannkatter kan jo som kjent gjøre stor "skade". Vi anbefaler folk å ha katten ute (gjerne i bånd) sånn at den blir kjent med området før den slippes ut alene. Og du som bor så nært en trafikkert vei med så stor fart bør ihvertfall ikke slippe katten ut for tidlig. Det at det er lite trafikk er ikke et godt argument i seg selv.
Vi holdt også katten vår inne til hun var 6 mnd og sterilisert - men vi fikk henne i januar og slapp henne ut i mai. Det hadde nok vært verre å holde henne inne nå enn mens vi likevel hadde dørene igjen pga snø og kulde.
Hva med å skaffe sele og et langt tau som kan gi han litt bevegelsesfrihet utenfor huset mens han er ute sammen med dere uten at han kan stikke av? Vi gjorde det noen ganger og det funket greit.
Han kan jo ikke være inne til han skal steriliseres? I følge dyrlegen vi bruker (som er spesialist i smådyrmedisin) bør han være bortimot et år før han blir sterilisert. Han sa minimum 9 mnd, helst litt eldre.
Jeg tror vi får prøve med sele noen uker. Det er omtrent umulig å holde ham innestengt nå. Alle husets dører står åpne og ungene flyr ut og inn hele dagen. Han er veldig ivrig på å komme seg ut, så han forsøker stadig vekk å lure seg avgårde hvis han ser en åpen dørsprekk. Vi kan jo ikke ha ham innestengt på et rom hele tiden heller. Da blir han jo asosial og sky.
Da vil jeg påstå at veterinæren du bruker enten er gått ut på dato eller ikke er spesielt flink med smådyr, til tross for spesialisttittel. Vi fikk yngstekatten vår kastrert hos smådyrspesialist like før hun ble 5 mnd, det var helt uproblematisk. Hun har også kastrert både rotter og marsvin, det hele har med å gi riktig dose narkose til de små, selve inngrepet er ikke komplisert eller vanskelig selv om katten er ung.
Mine katter har blitt kastrerte når de har vært 5-6 måneder gamle. Jeg har heller ikke latt de få gå ut på egen hånd før de har vært 6-7 måneder gamle.
12 uker er anbefalingen fra Dyrebeskyttelsen og Mattilsynet.
Veterinæren din er utdatert ( det var min og ;) )
Jeg slipper dem ut ganske tidlig, men da må de følges opp ganske tett, for de lærer ikke hvor de bor før de er rundt 6 mnd gamle ( som mange her sier).
Minsten her er bare ca 10 uker og han kommer vi til å begynne å la være ute i hagen om ca 14 dager. Da er han også kastrert.
Vi er hjemme hele dagen og har ikke vei nærheten. :heldige:
Ja, da må jeg nok gå en runde til med veterinæren vår. Jeg skal til ham med en av kaninene i morgen, så får vi høre.
Forklaringen jeg fikk sist, var at katten burde være bortimot utvokst før han ble kastrert.
Jeg har forøvrig gitt opp og sluppet katten ut - under tilsyn - i dag. Det var rett og slett umulig å holde ham innestengt når ungene er hjemme. De klarer ikke passe på å holde døren stengt hele tida.
Vi får passe ekstra godt på ham utendørs de første ukene.
Jeg ville ikke brukt Dyrebeskyttelsen som kilde til noe som helst.
(nei, de står ikke så høyt i kurs her)
Kilde norsk huskatt forening: Tidlig kastrering og kastrering generelt
Tidlig kastrering
Alle som har hatt kontakt med amerikanske oppdrettere (og i en del andre land), vil med stor sannsynlighet ha fått vite at de ofte kastrerer kattunger som ikke skal gå i avl, før de leveres. I Norge har dette ikke blitt praksis ennå, og mange mener at idet noe blir gjort i USA, så er det galt. De fleste norske veterinærer heller fortsatt mot praksis at kattene skal være vel voksne før de kastreres - endog kan man forsatt høre sagt at katter må ha et kull først.
Vitenskapelig undersøkelser
The Winn Feline Foundation i USA har i noe tid hatt en undersøkelse gående omkring tidlig kastrering og eventuelle effekter av dette. I en oversikt laget av Diana Cruden (Ph.D) sier hun at tidlig kastrering ikke er en ny "oppfinnelse". Allerede på tidlig 1900-tall var tidlig kastrering normalt. Det var mye senere at det ble stilt spørsmål om dette hadde uheldige effekter. Opp til i de senere år har det vært lite vitenskapelig informasjon tilgjengelig både for og imot. Likevel er det faktisk slik at de fleste veterinærer har praktisert tidlig kastrering uten å være klar over det, fordi katter og hunder varierer sterkt i alder med tanke på å være seksuelt modne. Veterinærer som arbeider med større dyr praktiserer tidlig kastrering, og ser det ikke bare som akseptabelt, men i enkelte tilfelle som sterkt tilrådelig.
Mangelen på vitenskapelige undersøkelser medførte at the Winn Feline Foundation ga penge rtil et prosjekt sammen med The American Veterinary Medical Association (AVMA). Prosjektet startet i Florida i 1991 og ble fullført i 1992. Forskningsdesignet ble basert på kattunger som ble oppdrettet spesielt for prosjektet for å unngå flest mulig ikke-kontrollerte påvirkninger. Kattungene ble delt i tre grupper:
Gruppe 1 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 uker gamle
Gruppe 2 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 måneder gamle
Gruppe 3 (en kontrollgruppe på 9 kattunger) ble ikke kastrert før de var seksuelt modne og ble kastrert etter fullføring av studien etter 12 måneder
Det ble rapportert at den kirurgiske prosedyren i gruppe 1 (7 uker gamle) var enkle og uproblematiske. Kattungene kom seg fortere etter operasjonen enn kattungene i gruppe (kastrert ved 7 måneders alder) og kattene i gruppe 3 (voksne katter).
Birvikninger ved tidlig kastrering?
Kritikerne av tidlig kastrering påstod at det ville bli mange farlige bivirkninger. Det er en fast tro på at kastrerte dyr vil være mindre i aktivitet og mer utsatt for fedme enn ikke-kastrerte dyr. Det fremkom også påstander om at tidlig kastrerte dyr ville vokse mindre, og særlig for hannkatter var det uttrykt engstelse for at tidlig kastrering ville påvirke utviklingen av urinveier og at disse ville medføre en øket tendens til cystitis og tette urinveier. Man hadde også meninger om at man ville få negative påvirkninger på atferd, matlyst og behov for spesielle dietter. Alle disse feltene ble satt opp til undersøkelse og oppfølging i Winn-prosjektet.
Vektutviklingen viste noen forskjeller mellom de tre gruppene. Hanner veide mer enn hunner, men dette var likt for alle tre grupper. Når kroppsbygning og utvikling av kroppsfett ble undersøkt viste det seg at gruppe 1 (tidlig kastrert 7 uker) og gruppe 2 (tidlig kastrert 7 måneder) var like, og begge grupper viste større mengde kroppsfett enn gruppe 3 (voksne, seksuelt aktive før kastrering). Det ble vist til at kattene i gruppe 3 ved kastrering allerede viste normal voksen seksuell atferd og viste allerede den naturlige nedgangen av vekt som man kjenner til når det gjelder voksne katter. De hadde også allerede utviklet kinnposer, som er naturlig å ha for voksne hanner. Gjennom oppfølgingstiden viste det seg videre at denne forskjellen jevnet seg ut etter som tiden gikk.
Kattene som deltok i undersøkelsen ble plassert som selskapskatter, og det ble tatt en oppfølgingsundersøkelse i 1994. Oppfølgingen viste at det ikke var noen spesiell forskjell i graden av matopptak mellom katter fra de tre gruppene. Det var ingen spesifikke endringer i voksingen i de tre gruppene annet enn at hannene vokste fortere i alle gruppene. Øket benlengde ble sett hos både hanner og hunner i gruppe 1 og 2. Dette var forårsaket av at det tok lengre tid før veksten stoppet, og kan forklare hvorfor katter som er tidlig kastrerte ofte blir større (lengre og høere) enn voksne katter og katter som kastreres senere i livet. Dette vises særlig tydelig på hanner.
Når det gjelder atferd, etter 7 måneder, var kattene i gruppe tre mindre kjærlige og mer aggressive før kastreringen enn kattene i gruppe 1 og gruppe 2. Motsatt av hva man trodde, var kastrerte katter like aktive som voksne ikke-kastrerte katter.
Undersøkelser av urinrøret viste ingen forskjell mellom de tre gruppene, med unntak av kjønnsforskjeller som var like på tvers av gruppene. Forskerne målte diameter av urinrøret og fant ingen forskjell mellom gruppene. De største forskjellene fant man i utviklingen av penis og penistagger. Disse manglet i gruppe 1, var mindre enn normalt i gruppe 2 og var normale i gruppe 3. I undersøkelsen av hunnkatter, viste det seg at indre seksuelle organer var uutviklet i gruppe 1 og 2, men normalt utviklet i gruppe 3. Ingen av disse forskjelene hadde betydning for muligheten til å sette kateter på kattene. Det er dermed ingen grunn for engstelsen om at urinveiene ville være påvirket av tidlig kastrering.
Resultatene indikerer at forskjellen mellom katter kastrert ved 7 ukers alder og katter kastrert ved 7 måneders alder er ubetydelige. Forskjellen mellom katter i gruppene 1 og 2 sammenlignet med de voksne kastrerte kattene i gruppe 3 viser ulikheter, men ingen av disse kan relateres til kattens helse på noen negativ måte. Materialet kan gjenfinnes på www.winnfelinehealth.org/reports/early-neuter.html.
CFA (the American Cat Fanciers Association) har endret sine utstillingsregler slik at kastrerte kattunger fortsatt kan stilles ut. FIFe har samme regler - kattungeklassene dekker både ukastrerte og kastrerte kattunger.
Info fra CFA
CFA har også laget et faktaark som handler om katrering. Arket offentliggjør at det er laget et opplegg for kastrering av kattunger. Dette har fått støtte fra The American Humane Association, American Veterinary Medical Association, Spay USA, American Animal Hospital Association, Winn Feline Foundation, CFA med flere. Faktaarket sier at kirurgisk kastrering er eneste sikre metoden for fødselskontroll hos katt. Man fjerner da både livmor og ovarier fra hunnkatten, og testiklene fra hannkatten. Dersom dette gjøres før hunnkatten får sin første løpetid (før kjønnsmodning) reduserer dette for risikoen for kreft i brystene. For hanner reduserer fjerning av testiklene tendensen til urinmarkeringer. For å hindre at det fødes katter som enten blir frittgående eller som blir avlivet fordi de ikke er ønsket, anbefales at alle katter som sendes ut fra både offentlige og private oppbevaringssteder skal være kastrerte.
For de som vil ha enda mer distinkte forklaringer - også på hvordan små kattunger kastreres og hvilke særtiltak det lønner seg å tak, anbefales dr. Susan Little, DVM redegjørelse på sine sider www.catvet.homestead.com/EarlyAlter.html. Her finnes også litteraturreferanser til å ta med til sin veterinær.
Så over til myteknekkingen:
Kastering av en hunnkatt: Kirurgisk fjerning av livmor og ovarier fra katten. Hunnkatter steriliseres ikke. De kastreres.
Kastrering av hanner: Kirurgisk fjerning av testikler.
Hvorfor: Eneste sikre fødselskontroll
Vil en kastrert hunnkatt kunne få løpetid: Nei
Gode årsaker for å kastrere hunnkatter: Risikoen for brystkreftsvulster reduseres dersom katten kastreres før første løpetid.
Blir katter fete etter kastrering: Hvis katten får tilgang til aktivitet og en dertil passende diett, er kastrering i seg selv ingen årsak til fete katter.
Burde ikke hunnkatter få minst ett kull før kastrering: Nei. Katter trenger ikke å få kull for å utvikle seg.
Takk for at du tok deg tid til å grave fram den studien Floksa, skulle grønnprikket deg, men må finne noen andre å prikke på først :klem: Innlegget ditt burde hentes frem hver gang det blir snakk om katter og kastrering :nemlig:
ser det står her at man ikke skal slippe de ut alene før etter ca 6 mnd. Men i mellomtiden; har man de i bånd ja? (vi har testet med kaninenes bånd, det gikk ok). For om man ikke har bånd har man vel ikke sjans til å fange de inn igjen? Det er helt vilt tempo på henne om hun ser en flue altså!
Jeg har tre katter og alle tre har vært alene ut efra ca 14-15 ukers alder. To hunnkatter og en hankatt. Det har ikke vært noe problem med å finne veien hjem. Ingen av mine katter har vært lenge borte, holder seg i nærheten og de kommer når jeg roper.
Iflg datteren min som jobber hos veterinær, kastreres hankatter når ballene kjennes. Alder kan derfor vairere litt. Vår som er 16-17 uker er snart klar.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
