Når man tilbringer store deler av studiedagen på å lese tråder på FP som omhandler temaer som panteautomater, pulverposer fra Toro og Grey's anatomy, trykke refresh og bli skuffet hvis det ikke er kommet nye innlegg de siste tyve sekundene - er det da på tide å slette seg som bruker og komme igang med et bedre og sunnere liv? Dette er jo ille. Jeg har denne uken brukt noe slikt som 4 timer på studier, og gudenevethvormange timer på FP. Ikke beveger jeg meg stort, og ender vel opp med å bli overvektig i tillegg. :rolleyes: Det aller verste er kanskje at jeg i går var ute med en venninne som jeg har kjent i noe slikt som åtte år, vi var på en tapasbar. Og vet du hva samtaleemnet etterhvert ble? Rare og morsomme ting vi hadde lest på FP. (Ja, hun er også bruker av forumet.)
Og dette har du lokket meg inn i, med åpne øyne! :eek: Er forøvrig ingen tilhenger av å gi seg mens leken enda er god, så mitt svar til spørsmålet ditt er et klart og tydelig NEI ;)
I fjor på denne tida holdt jeg på å bytte ut hele hovedfaget mitt med en master i NM. Det er veldig kjekt, men det gir lite jobb, noe som igjen gir lite penger til hus og heim... Det som hjalp meg var å true meg selv med å levere ut nettkabelen til en fortrolig (må strengt tatt ikke være tilkoblet nett for å produsere tekst). Det slapp jeg heldigvis, trusselen var ille nok.
Men jeg lurer på hvordan alle supermødrene her inne får tid til alt de gjør, i tillegg til å holde tråden i diverse analyse/krangletråder. :tilber:
Dette har jeg følt på mang en gang. Nå har jeg derimot vært flink de siste dagene - nå må jeg bli ferdig med hovedoppgaven og jeg kan bare ikke sitter her og styre og lese tråder og kose meg. Men når den er levert - ja, DA skal jeg kose meg her masse! (en stund iværtfall)
De månedene jeg skrev ferdig doktoravhandlingen min i en forrykende fart, postet jeg enda mer enn vanlig her. Det gikk aldeles utmerket! :D (Vel, jeg har ikke fått bedømmelsen ennå, men det ble i hvert fall masse, masse sider! :blond: )
Jeg har kjent på dette de siste par dagene jeg også. Studiedager hvor jeg må komme godt igang med diverse arbeidskrav og jøsses så tregt det går....Foreldreportalen ligger på skrivebordet hele tiden og det er så lett å klikke seg på....:o
I går var jeg mer her inne enn med tankene i sykepleiebøkene, men i dag har jeg tatt meg sammen...Det var ikke enkelt...
Jeg har skrevet hovedfagsoppgave slik. Et kvarters skriving, 20 minutter NM osv. Man får gjort mye slik. Har også vært vitenskapelig assistent, politisk aktiv og jobbet en del. Jeg jobber MYE selv om jeg henger en del på FP. :in_denial:
Det er jo fint å se at jeg ikke er alene om å bruke (for) mye tid her inne.
Jeg har følgende dilemma å løse:
Jeg sletter meg, og innser da at siden jeg faktisk var i stand til å slette min bruker så var jeg ikke så avhengig som jeg fryktet. Da var det jo egentlig unødvendig å slette seg.
Jeg sletter meg ikke, noe som bekrefter at jeg er avhengig. Da trenger jeg å slette meg, men klarer det tydeligvis ikke.
:eek:
Løsning:
Holde meg unna i en hel uke. Klarer jeg det så er jeg trygg. Klarer jeg det ikke må jeg rett og slett eliminere Monsoon. :nemlig: Så fra og med i kveld er det null forumsurfing på meg frem til neste onsdag. Jøje.
Det er best å ikke tenke på hvor vanvittig mye en egentlig kunne jobbet hvis det ikke hadde vært for forumiseringen. Eller kanskje det er bra at arbeidsgiver aldri kommer til å oppdage ens fulle arbeidskapasitet, som jeg tror Skilpadda sa en gang. Eller kanskje vi bare ikke er i stand til å jobbe uten å vimse bort halve tida. Jeg velger å se på meg selv som en velfungerende arbeidstager, og fortsetter vimsingen. Det er mest behagelig sånn. :glis:
Eg jattar sjølvsagt med Mim og Toffen. Motivasjon er eit viktig utgangspunkt for å gjere ein god jobb, og eg vert motivert og glad (og nokre gongar litt trist) av å henge her :also_in_denial:
Det finnes faktisk en doktoravhandling om dette. Der sies det at vimsing og fjasing og skravling stort sett er vel anvendt tid, i hvert fall i kreative yrker. :hyper:
Men jeg tror ikke jeg ville ha jobbet så vanvittig mye mer, jeg. :in_denial:
Jeg har fått arbeidslyst, inspirasjon og ikke minst: funnet gode korrekturlesere!
Og hva skal vi snakke om hvis vi ikke har FP å snakke om, lissom? Barna våre? (check) Mannfoka? (check) Vanskelige samfunnsproblemer? (check) Og tørr jeg påpeke at vi hadde en litteraturdiskusjon som varte i minst 10 minutter, hvis ikke mer. Jeg hadde det forresten veldig hyggelig. :)
Min teori er at man alltids finner noe annet å gjøre enn det man burde. Som du vet er jeg blitt kongen av kabal etter å ha skrevet oppgaven min uten Internett tilgjengelig på lesesalsplassen. Og det forsvinner noen minutter av arbeidsdagen på FP (som ellers hadde blitt brukt til kaffedrikking og slarving i gangen, så nå plager jeg i det minste ikke kollegene mine. :knegg: )
Så – neeeeeei – ikke slett deg, `a. Hvordan skal jeg overleve uten å ha noen i RL å diskutere mitt fordekte liv som forumdeltaker med? :smisk: Kom deg heller av gårde til lesesalen (uten Internett tilkobling). Og se om også du kan bli kongen av kabal. :jupp: Evt. kutt ut FP og bruk tiden til å maile med meg. :glis:
Sånn var det IKKE i det hele tatt da jeg skrev hovedoppgaven min hjemme uten internettilkobling. :lyve: Skjønner ikke hva du snakker om engang. :knegg:
En eller annen gang i sommer fant jeg ut at dette er min arbeidskapasitet. I løpet av mange års skolegang inkludert 7 år på uni har jeg erfart at jeg gir det jeg kan for å greie meg fint på eksamen. Jeg har for det meste hatt forholdsvis strukturerte arbeids-/studiedager, men jeg har også vært den første til å si ja til kaffe i kantina/tur på kafe og nå i det siste lusket meg inn på NM/FP (fra oktober).
Etter hver eksamen har tanken slått meg: dette gikk jo fint, tenk om jeg virkelig hadde satt meg ned og lest/pugget/jobbet - da kunne det sikkert gått strålende. Men hvorfor gjør jeg aldri det? Fordi jeg er middelmådig? Neppe, har målbare resultater som ligger akkurat over gjennomsnittet (javelda kanskje jeg er middelmådig...). Jeg fikk iallefall en slags forsoning da jeg innså at denne vimsinga er en del av arbeidsmåtene mine. Jeg får da trening i å skrive og argumentere, og jeg får livserfaring ved å låne av andres erfaringer.
Når det gjelder kongen av kabal... Jeg skremmer de fleste med min teknikk på minesveiper. :stuart:
Men når det kommer til å sjekke om man ER avhengig så kan det hjelpe å gjøre en avtale med seg selv, og evt en fortrolig om at du ikke skal inn på så og så lang tid.
Du kan jo samle klistremerker, et merke for hver dag, eller perioder du tror du kan forholde deg til. Etter feks 5 merker kan du unne deg noe koselig.
Bryter du avtalen allerede første dagen, så kan man vurdere å å slette seg. For min del er det så flaut å innse et eventuelt avhengighetsforhold at trusselen om å måtte klippe tråden er tøff nok.
Fra spøk til revolver, jeg tror man alltid trenger ett eller annet å koble av med innimellom. Jeg gjør i alle fall det. Når jeg sitter begravd i en eller annen sak, så er det godt å kunne koble av noen minutter med noe annet. Problemene oppstår hvis jobben/studiene blir det man kobler av med fra nettet. Og da er det kanskje lurt med en liten pause for å få prioriteringene på riktig spor igjen. :tusler tilbake til morsom men litt mentalt utmattende arbeidsoppgave:
