Etter å ha hatt A- og B-cup i mange, mange år føles fortsatt ikke C-cupen (etter fjerde barn og fylte førti) som "meg". Små pupper har liksom alltid vært en del av min identitet, så hva ER de greiene der foran?!
Regner med det er flere som har en eller annen form for identitetskrise (eller om ikke krise, så en liten mismatch) på den fronten. (Ordspill, ordspill!) ;)
Nei. Jeg har små pupper, får hele hånda rundt en pupp og vel så det, men BH-størrelsen er allikevel DD. Jeg føler jeg er en B. :knegg: Men er altså 65DD. Tror veldig mange går rundt med feil størrelse, egentlig.
Jeg bruker sikkert feil størrelse, men jeg orker ikke bry meg så veldig nå som jeg skal begynne med amming. Skal spandere på meg en skikkelig sizing når jeg blir ferdig med amminga, så får vi se hva jeg ender på.
Jeg føler meg forsatt som en D som jeg har vert store deler av mitt voksne liv, men er en G, nesten H. Her er det ikke en håndfull, men ihvertfall 2. I hode er jeg forsatt en D.
Jeg gikk opp ørti størrelser i cup da jeg endelig fikk kommet meg i en ordentlig undertøysbutikk, men jeg hadde jo vast rundt i D i årevis fra før, og var allerede godt etablert som En Med Store Pupper, så for meg var FF-en kun en lettelse. Endelig BH-er som passet og ikke ga dobbeltpupp!
Ja det var kanskje meg som formulerte meg dumt. Jeg mente bare at noen har små og ønsker seg store, noen har store og ønsker seg små, noen trives med de puppene de har og føler at de er akkurat passe. Det var mer det jeg mente, enn den reelle b-størrelsen og hva de evt. måtte mene om den på LaLina. :)
Jeg tror ikke jeg skjønte spørsmålet, men kan i alle fall slå fast at jeg ikke har brukt feil BH-størrelse i noen særlig grad. Kan liksom ikke se for meg hvordan det skulle foregått. Besøket på la Lina sendte meg ikke akkurat opp i cup, gitt. :hehehe: Her var det ingen overraskelser på lur. Hvis folk får tildelt BH-er med 10 cm lavere tall enn reell ryggomkrets, ville jeg kanskje også hatt en cupstørrelse eller to å hente, men da er vi nede i 55 eller noe. :humre:
Så ja - jeg har små pupper, både ifølge selvbildet mitt og ifølge tallet og bokstavene. Jeg er litt lei meg for det til tider, og særlig rett etter at ammepuppene forsvant. Tidligere hadde jeg i grunnen forsont meg med det. Det har sine fordeler også. Blant annet bidrar det til at man ser forholdsvis slank ut, og det er f.eks. enkelt å trene uten at noe slenger i veien.
Jeg har samsvar mellom mental og reell puppestørrelse (for det er vel størelsen på brystene og ikke BH-størrelsen som egentlig skulle være temaet). Hvis vi ser bort fra lengde og denslags som er litt annerledes nå enn før har jeg alltid syntes at jeg har helt passe store pupper. Men de krymper litt mer enn jeg liker når jeg går ned i vekt, så spør meg på nytt dersom jeg klarer å gå ned de kiloene jeg har planer om i løpet av de neste par åra.
Hm, jeg fikk ny BH-størrelse etter å ha vært i en undertøysbutikk, 70 E, men har alltid brukt fra 70-75 b,c og d avhengig av hvor tynn jeg har vært. Jeg føler at bh-størrelsen tyder på større pupper enn det jeg har...jeg har veldig brede og runde pupper, så de ser ikke store ut, føler jeg. Men har alltid fått voldsomt med skryt av puppene mine da, også etter to barn og amminger. :stolt:
Jeg har hatt litt problemer med å finne størrelsen min etter barn og greier.
Puppene mine er ganske små i seg selv, men hvis jeg samler dem opp omtrent på det stedet de burde være, blir de en del større :knegg:
I hodet mitt bruker jeg 75b som jeg gjorde som 19-åring, men det var nok egentlig feil dengang også.
I undertøysbutikken hvor jeg var i går, med profesjonell hjelp,
var damene enige om at jeg lå et sted midt i mellom. :gaah:
Midt i mellom 70c og 70d. Så første gang jeg har bedt noen om hjelp for å finne det endelige svaret, så hadde de ikke noe fornuftig svar å gi meg.
Så jeg endte opp med å deponere på begge to for å prøve dem under kjolen jeg skal bruke til helgen.
Men i kassen oppdaget jeg at mannen hadde glemt å overføre penger til meg
:gaah:
Så det var sannelig en vellykket tur til undertøysbutikken ja.
:null fangst:
Min mentale bh-størrelse er nok litt mindre enn den reelle ja. Føler egentlig ikke at jeg har så store pupper, men med 70G/H alt ettersom så er det litt å samle opp ja.
Kunne egentlig tenkt meg litt mindre for sliter med å finne klær som sitter ordentlig. Er det passe over puppa er det garantert alt for stort alle andre plasser
Jeg er mer fornøyd nå enn jeg var da jeg var noen kilo lettere og en del år yngre. Puppene mine er ikke spesielt store nå heller, men jeg synes det er godt å kunne fylle litt ut i klærne. Men nå skal det sies at jeg da jeg var rundt 20 hadde for små pupper til 70A, så at jeg nå bruker 70DD er bare fint. Men de trenger ikke være noe større, altså.
Det tenkte jeg også.
Skulle bare være helt sikker på at puppene hadde stabilisert seg på sin egentlige etter-amme-størrelse, så skulle jeg på bh-shopping med rett størrelse nå i sommer, tenkte jeg. (sluttet å amme for en måned siden)
Men... dengang ei, nå gidder jeg ikke det, jeg er jo gravid igjen, så her bli det jo bare tull igjen...
Ikke engang 5 uker på vei, men ser at den "fra før jeg ble gravid"-bh'en jeg hadde tatt ibruk igjen, allerede begynner å bli full...
I drømme har jeg fremdeles store struttepupper, som jeg hadde for 15 år siden. Etter fire barn og ørten års amming har jeg nemlig ikke det lenger.
Jeg burde sikkert hadde hatt en ordentlig cup-måling, sliter med å finne gode bh'er.
Faktisk tror jeg at jeg skal ta en tur til en god undertøysforretning i morgen, det er noe jeg har tenkt på lenge, men stadig utsatt. Fine tråden som får meg til å gjøre det!
Jeg har samme BH-størrelse som pre barn, men likevel synes jeg de ser mye mindre ut - både med og uten klær. Pussige greier. Det betyr vel at det er alt det som var over cup-en og gav cleavage som er borte. :mumle:
Egentlig er jeg relativt fornøyd med størrelsen nå, de var litt for store på meg før. Det er vanskelig å kle seg uten å falle i enten kjerring- eller vulgærfellen med bimboboobs. Men jeg skulle faktisk ønske at de var litt fastere i fisken. At jeg ikke visste hva jeg hadde. :duh:
Ja, du er av de heldigste, syns jeg :nikker: Jeg har ikke veldig store pupper jeg, men er tydeligvis av de få som ønsker seg bitte små, nettopp av de fordelene du trekker frem, - praktisk ved trening, og lettere å finne topper som sitter pent.
Nå er mental og reell størrelse lik: To akkurat passe håndfuller, b-cup.
I en laaaang gravid og/eller ammeperiode så har jeg sett på disse fyldige, i og for seg flotte greiene, og vært forundret. De var jo fine, men helt fremmede, liksom.
MINE pupper er sånne som Munchs Madonna-figur. Ikke sånne frodige greier. :nemlig:
jeg hadde 70 a da jeg ble kjent med mannnen min hadde det helt til første barn da spratt det opp i sånn cirka c og gikk ikke ned igjen nå etter gravididtet nr 2 er jeg oppe i f cup og til og med denn er litt liten nå. Og nei det er uvant å ikke måtte finne topper som er tre størrelser større en størelsen min fordi jeg ikke for plass til puppene.
:knegg: Jeg har små pupper. I hvertfall har selvbildet mitt det, og veldig store er de dog ikke. Jeg har gåttt med 75-80 a/b i årevis, selvfølgelig med valker i siden og dobbeltpupp. Med puppeoppsamlingshjelp på butikken endret det seg til 75D i en butikk og 70E i en annen. Det er vesentlig mer behagelig, men selv om størrelsen tilsier litt puppestørrelse, er jo ikke det egentlig tilfelle. Jeg tror bare rett og slett veldig mange går feilkledd.
Min mentale BH størrelse er 75B
Den virklige er noe annet.
Jeg bruker 70D for tiden og sliter veldig med dobbeltpupp.
Klarer liksom ikke å kjøpe større BH størrelse for jeg har jo ikke så store pupper.
Jeg er forsåvidt glad for mine store pupper, hadde de vært mindre hadde magen vært den som stakk lengst frem. Men en gang i fremtiden når jeg på mirakuløst vis (Jeg venter på at de skal komme på noe annet enn sunn mat og trening :skuffet:) har blitt superslank og snerten, skal det fjernes masse pupp på hver side. :nemlig:
Ellers må jeg få fortelle om den fremmede damen som kom bort til meg på pub i Moss som lurte på om jeg hadde vurdert brystreduksjon. Hennes selvbilde og liv hadde nemlig blitt mye bedre da hun gjorde det. :jupp:.
Og mens hun snakket holdt hun hånden sin på puppen min. :gale mossedamer:
Du vet at det der høres skrytete ut for oss mindre velutstyrte, ja? Jeg blir alltid like imponert når jeg hører folk som har tatt brystreduksjon fortelle om at de tok vekk et kg (!) på hver side, eller noe sånt. :humre:
Jeg har alltid hatt samme størrelse forhold til kroppen min jeg, så er vant til det. Brukte 2 H&M-bh-er på utsiden av hverandre i gymtimen på videregående husker jeg, så det skulle bli litt hold...
Men det er først de siste årene at jeg har fått helt riktig størrelse på bh-ene. Og funnet klær tilpasset litt større fordeler. Og det er jo helt fantastisk.
Dere vet vel hvem den første til å skrive om bravissimo på FP (og NM) var :stolt: Jeg kom over bravissimo da jeg søkte etter skreddersøm av skjorter, faktisk.
Men selv i begynnelsen da jeg kjøpte derfra var det litt for stort rundt og litt for lite cup gitt.
Det tror jeg ikke. Det er jo veldig sjelden man går for en B eller A når man reduserer puppene. Tror nok idealet er C eller D , ja. Nå har jeg ikke mye erfaring med brystreduksjon, men jeg kjenner noen som har gjort det. :nemlig:
Enig. Jeg føler meg i alle fall milelangt unna idealet.
Hva skal da jeg si, som ofte bruker 70A? :dramaqueen: Det er litt rart å lese om alle med ørten bokstaver større pupper enn meg (og samme omkrets) som påstår at de er små. :hehehe: Jeg tror ikke dere vet helt hva dere snakker om, altså. :niks:
Hvorfor er det så mye snakk om cupstørrelse når den er relativ i forhold til omkretsen? Min riktige størrelse er 65 D. Hvis jeg går opp til 70 i omkrets blir jeg en C osv.
Joda, jeg vet i alle fall hva jeg snakker om. :tidligere AA: Jeg tror nok at de bokstavene lurer folk litt. Det er ikke enorme sprang fra den ene størrelsen til den andre, og størrelsen er jo helt avhengig av størrelsen på omkretsen. Mentalt sett har jeg som sagt ikke stooore pupper, selv om de er E-cup. :hehehe: De er ikke små heller, da. Men den gangen jeg kjøpte BH-ene mine på Hm etc, trodde jeg E-cup rommet vannmeloner, lizzm.
Det med omkrets kan være en ting. Når det begynner veie litt, det foran, er det behagelig med noe som sitter for å holde ting på plass. Jeg har samme omkrets (om mindre) nå med for liten D-cup-bh, som jeg hadde da jeg var en A/B-cup.
Så ikke se deg blind på omkretsen og tro det er så mange som ser ut som Barbie, bare fordi bh-målene er sånn.
Inni hodet mitt har jeg store pupper, for før jeg ble gravid, hadde jeg altfor store pupper, og misunte folk med små, nette b-cuper. Etter tre svangerskap er det mye hud, men denne huden fyller opp vesentlig mindre enn samme mengde hud med innhold. Men jeg merker at jeg stadig streber etter å se minst mulig brystfager ut, noe jeg egentlig kunne spart meg for.
Mine pupper er akkurat passe store til min kropp. De er med andre ord små. Jeg er i grunnen veldig fornøyd med dem (sånn rent bortsett fra at de gjerne kunne vært litt "fullere" enn de er etter 3 svangerskap og 6 år med amming). Jeg trener mye og synes det er helt greit at jeg slipper å ha en tung forpart som skal være med på løpeturene mine. Dessuten er det en fordel når jeg kjøper klær - det er ikke mye plass til pupper i str. XS.
Undertøysdamen stappet meg ned i en D-cup, og mannen min trodde ikke meg da jeg kom hjem og fortalte det. Cupen er et resultat av liten omkrets på str, jeg har både subjektivt og objektivt sett små pupper :nemlig:
Nja.
Jeg har alltid hatt ganske rause pupper. :knegg:
Da jeg var på mitt største hadde jeg G/H cup, og det synes jeg ble for stort for meg.
Nå er jeg på en F cup sånn ca, og det er helt ok, men problemet er vel at puppene er for lange.. så de er store bare fordi jeg løfter de opp i cup`en liksom. :gal:
Jeg vil anta at puppene vil minske og bli enda mer slapp etter hvert som jeg går ned, og jeg har seriøst vurdert å få noe "input" der med tid og stunder. Jeg er ganske lang, og har alltid hatt litt pupper som sagt, og tror det ville føltes veldig feil for meg å "bare" ha en B cup. :vetikke:
I hodet mitt er jeg fortsatt en 80 B, men tre svangerskap og tretti plusskilo senere er jeg 85 DD/E. Skjønner ikke at så små pupper kan være så store! Eller rettere sagt, at så store pupper kan være så små...
Nei. Jeg har gått opp en cupstørrelse for hvert svangerskap, og blir stadig like overrasket når jeg ikke klarer å skvise puppene inn i klær jeg prøver.
Mannen synes at Barbiepuppene mine er helt toppers da.
Jeg har gått ned i omkrets og opp i cupstørrelse, men mentalt er jeg i beste fall en B. Har alltid vært flat som ei fjøl, men etter to barn har det da blitt litt mer.
Jeg er veldig glad for det faktisk, og skulle ønske de var enda litt større, selv om D ikke er såå lite. Ønske om "input" som Nessie så fint kalte det har jeg ikke lenger. Da jeg var ung og slank ønsket jeg meg det, for da var jeg f l a t.