På en øde gruppe med nydelige øyer ute i det store intet, var følgende mennesker strandet:
To italienske menn og en italiensk kvinne
To franske menn og en fransk kvinne
To tyske menn og en tysk kvinne
To greske menn og en gresk kvinne
To engelske menn og en engelsk kvinne
To irske menn og en irsk kvinne
To bulgarske menn og en bulgarsk kvinne
To japanske menn og en japansk kvinne
To kinesiske menn og en kinesisk kvinne
To norske menn og en norsk kvinne
En måned senere har følgende ting skjedd:
En italiensk mann drepte den andre italienske mannen, for å få ha den italienske kvinnen for seg selv.
De to franske mennene og den franske kvinnen lever lykkelige sammen i en trekant.
De to tyske mennene har en streng timeplan hver uke, med besøk hos den tyske kvinnen.
De to greske mennene koser seg med hverandre, og den greske kvinnen gjør rent og lager mat til dem.
De to engelske mennene venter på at noen skal presentere dem for den engelske kvinnen.
De to irske mennene delte øya i Nord og Sør, og satte opp et brenneri. De kan ikke huske om sex er inne i bildet, for alt blir litt dunkelt etter noen liter med kokosnøttwhisky. Men de er fornøyde for engelskmennene har det i hvert fall ikke noe gøy.
De to bulgarske mennene kastet et langt blikk på det store havet, og et annet langt blikk på den bulgarske kvinnen, og begynte å svømme.
De to japanske mennene har sendt en fax til Tokyo, og avventer instruksjoner.
De to kinesiske mennene har startet opp apotek / vinmonopol / restaurant / vaskeri, og har gjort kvinnen gravid for å sørge for øke kundegrunnlaget til butikken sin.
De to norske mennene vurderer kollektivt selvmord, for den norske kvinnen klager uopphørlig over kroppen sin, om den egentlige feminisme, om hvordan hun kan gjøre alt det de kan gjøre men vil bare ikke gjøre det akkurat nå, om nødvendigheten av å finne seg selv, om nøyaktig deling av hjemmeplikter, hvordan sand og palmer får henne til å se tykk ut, hvordan hennes forrige kjæreste respekterte hennes meninger og behandlet henne bedre enn de gjør, og hvordan hennes forhold til moren er i bedring. Positivt er det dog at i alle fall er skattene lave og at været er bedre enn hjemme.
Det hadde nå vært så sin sak om man syntest hele stereotypigreia var teit. Men at det er morsomt med stereotypi-vitser så lenge de rammer ANDRE og absolutt ikke en selv - det er jo bare dobbeltmoralsk!
Jeg lo, og delen med den norske kvinnen var best. :humre: (Neppe så mye mer sannhet i dette enn i Norsken, dansken og svensken vitsene datteren min forteller meg. Men jeg ler av de ogås. :lol: )
