Jeg snakket med en venninne i dag som har gangsperre etter å ha pusset ned vegger og tak og gjort klar til maling. Jeg måtte spørre hvor hun hadde gangsperre, og hun forklarte at det var i div muskler både i ben, rompe og armer. Jeg synes det var veldig ok å høre hvordan hun bruker ordet "gangsperre", for det er slik jeg bruker det også.
Jeg bruker ordet "gangsperre" i stedet for "støl". Det sier seg selv at gangsperre hovedsaklig er når en er støl i musklene som gjør det vanskelig i strekke ut bena når en går. Men jeg bruker det likevel om stølhet i armer og andre muskler som ikke berøres av gangen.
Hva tenker dere? Ok å bruke "gangsperre" som synonym for "støl", eller skal det kun brukes når en får trøbbel med ganglaget?
gangsperre er vel litt dialektavhengi er det ikke? Feks, i oslo så mener jeg at det ikke er vanlig å si det(jeg sa det ihvertfall ikke når jeg bodde her) men når jeg flytta til molde å endra dialekt så sa jeg gangsperre og ikke støl når jeg hadde vondt i musklene.
Hmm... Jeg er trønder og bruker det ordet som et adjektiv, ikke som et substantiv. Jeg sier altså at jeg "er gangspær". Noen andre som bruker det sånn?
Jeg bruker det om å være støl i beina. Dvs. det å være støl i beina fører til at man har gangsperre. Å ha gangsperre i armene høres jo helt noldus ut. Med mindre man er en ivrig armgåer da.
Jeg bruker støl oftere enn gangsperre, men når jeg bruker ordet gangsperre er det for å beskrive verkende muskulatur etter trening el.l. ja, nærmere bestemt om å være støl i bena! :)
Gangsperre betyr stølhet, mener jeg, ikke "manglende evne til å gå", så man kan godt ha det i armene eller i ryggen eller noe sånt. Når jeg tenker meg om, så har jeg visst gått over til å bruke "støl" i stedet, men om jeg skulle bruke det, så ville jeg sagt "jeg har gangsperre i [kroppsdel/muskelgruppe]".
Jeg har gangsperr, ikke gangsperre, og jeg kan ha det i alle muskler. Det betyr det samme som støl på min dialekt - men nå har jeg stort sett gått over til støl av enkelhetsårsaker. :konformist:
Bokmålsordboka som Torsk henviser til, sier "stølhet i bena". Selve ordet syns jeg henviser på å gå, så jeg syns det blir merkelig å bruke det om stølhet i nakke eller armer?
Jeg er sikker på at ordet opprinnelig kommer av det å ha vansker med å gå, altså stølhet i bena. Men jeg er vant til at det brukes om stølhet generelt, det var det jeg mente. (SNL har også forklaringen "gangsperre, stølhet i musklene etter langvarig (uvant) bruk av dem.", altså ikke noe om at det nødvendigvis trenger å være bena det er snakk om, så det er i alle fall ikke bare jeg som bruker det sånn.)
OK, jeg har aldri hørt det bli brukt om noe som helst annet enn stølhet som gir vansker med å gå, og syns det er veldig merkelig å bruke det om noe annet også. Nesten som å ha hodepine i knærne.
Rettere sagt: Sånn er det gjerne når man bare kjenner den ene betydningen av et ord. :trøste: Men ikke ta deg nær av det, sånn er det med mange fagidioter, har jeg hørt.
Jeg visste ikke at gangsperre betydde støl. Jeg trodde det hadde noe med bekken å gjøre, altså en mekanisk låsning, ikke muskulær. lærer noe nytt hver dag
Bare når man får problemer med å gå, ja - noe annet høres komplett ulogisk ut i mine ører. Jeg er østlending og bruker gjerne uttrykket, men bare om stølhet i beina.
Ikke sant - muligens et kjent problem etter gymtimens evinnelige armgang i bom. :nemlig: På svømminga til Liv kalte de det "apegang" når barna forflyttet seg langs kanten etter armene. Det kunne sikkert også medføre gangsperre. :værsågod:
