Det er muligens ikke dyreeiers juridiske ansvar å gjøre opp for seg om hesten sparker inn en frontrute, men man er i så fall en svært så uansvarlig dyreeier uansett.
Og ja, selvfølgelig gjør man opp for seg. Samme hva. (Det vil si, om noen smeller en dør inn i min bil uten å mene det kommer jeg ikke til å bli sur eller kreve penger, så lenge de ber om unnskyldning og faktisk ønsker å gjøre opp for seg.)
Hah du er ikke så ille som du vil ha det til selv, og hadde betalt om ikke bileieren var en drittal tulling som løy og kom med trusler- altså man har i allefall et moralsk om ikke juridisk annsvar..:p
( her kunne jeg funnet på å la det gå til retttsaparatet selv og le fett og høyt om jeg vant, å true med mord og prøve å tuske til seg mer en man har krav på er ufett og da kan h*n gjerne betale for min del. Uhell=sorry jeg betaler, overlagt svindel=brenn gjøk!)
Rygger du i en bil er du erstatningspliktig. Hvis man er uheldig å kommer bort i en bildør er det vel ikke noen klare regler (så vidt jeg vet). Skumper man bort i et kafebord og ødelegger PC-en til noen er det heller ikke noen klare regler (så vidt jeg vet).
Men Floksa, du snakker om å ikke gjøre sånne ting med vilje, men hva legger du i dette innlegget da? Balanse sier hun sa fra til dama at hun laget en ripe i døra, hva mener du med at du ikke hadde tatt henne på alvor om hun oppførte seg sånn? Hvordan da sånn? Sa fra? :undrer:
Og Balanse sier at dama skrapte borti døra flere ganger mens hun stod der, skikkelig gnidde døra inn i bilen hennes, og sa ikke engang unnskyld, brydde seg ikke. Mener du virkelig dette er ok og at vi andre overreagerer?
Spennende perspektiv. :) Og i forsikringssaker er jeg enig, men i mange andre saker er det jo kun moral som er rettesnoren. Eksempelvis utroskap finnes det jo ingen formelle regler mot, det er jo bare moralske regler. (Utroskap er bare et eksempel, da.) Hvordan skal man håndtere slike saker uten at man bruker moral som rettesnor?
Jeg har en venninne som fikk ødelagt bilen pga en løpsk hest. Hesteeieren måtte betale. Man har faktisk gjerdeplikt, og om denne ikke overholdes så er man ansvarlig for de skader som dyret utfører.
Kort versonen:
jeg hadde reagert om noen møtte opp i barnehagen mandagmorgen, for å passe meg opp, med en skademelding over en slik ripe som jeg TRODDE dette dreide seg om.
Jeg hadde ikke reagert på tilsnakk om at jeg skrapet opp en bil, da hadde jeg blitt veldig lei meg og beklaget MYE!
Dessuten kan man vel fint sende inn skademelding uten skadevolders underskrift?
LItt mer på siden, når det kommer til økonomisk skade er IKKE moral det som skal være veiledende. Tenk hvilke "kløne" forsikringer vi måtte hatt for å kunne beveget oss ute da. Man kan jo faktisk ta liv ved uhell, og så fremt man ikke fører bil, så blir man faktisk ikke dømt for sånne ting.
annemede: dersom man har overholdt gjerdeplikten, men hesten kommer seg ut like vel, så er man ikke erstatningspliktig nei. Dette finnes det faktisk mange dommer på.
Jeg vil anta at det finne mange dommer som har skapt presedens (?) i slike saker, så å finne ut hva som er gjengs skulle ikke være så vanskelig?
[Digresjon] Problemet er at moral er høyst personlig. Det finnes nok av mennesker som synes at utroskap er helt greit, for eksempel. I hvert fall så lenge det er de som utøver det. Det er bare et problem hvis man blir tatt.
Hvis man begynner å kreve at andre skal forholde seg til sin egen personlige moral, er man jo pr. def. moralister. Jeg tror det har blitt forvoldt mer skade og maktmisbruk i moralismens navn enn på grunn av mangel på moral - men det har jeg ikke referanse på, så klart.
Det eneste man plikter å forholde seg til er de reglene man har kommet overens om gjennom lovverket. Så lenge man ikke har noe problem med sosial straff, så klart. [/digresjon]
Objektivt ansvar er en erstatningsrettslig regel hvoretter erstatningsansvar kan konstateres uavhengig av skyld. Objektivt ansvar deles gjerne i to kategorier: lovfestet og ulovfestet objektivt ansvar.
Lovfestet objektivt ansvar finnes blant annet i bilansvarsloven. Av denne loven følger det at man er ansvarlig for skade ens egen bil gjør, uavhengig av om noen kan lastes for skaden. Andre eksempler er arbeidsgiveransvar, foreldres ansvar for barn og eiers ansvar for dyr.
Ulovfestet objektivt ansvar bygger på rettspraksis fra 1870-årene og frem til i dag. Bakgrunnen for at man utviklet læren om objektivt ansvar var at den teknologiske utviklingen medførte at det oppstod skader, for eksempel fra maskiner, som man ikke kunne si var et resultat av at noen hadde utvist skyld. I de tidlige dommene legger Høyesterett til grunn et meget strengt skyld-ansvar, som i praksis medførte et objektivt ansvar. I "vannledningsdommen" av 1905 benytter Høyesterett for første gang et utilsløret objektivt ansvar på ulovfestet grunnlag.
Hovedprinsippet for det ulovfestede objektive ansvar er at den som er nærmest til å bære ansvaret for en skade, vil måtte svare for det tapet som er inntruffet. En huseier er for eksempel nærmere til å bære risikoen for at en gesims faller ned og treffer en fotgjenger i hodet, enn den tilfeldige fotgjenger som blir truffet, selv om huseier har vedlikeholdt huset godt og fulgt alle forskrifter.
Det skulle vel si ganske mye. Som dyreeier er man ansvarlig for hva dyra gjør, også om fremmede tar seg inn på egen tomt (les om bikkja biter en tjuv) eller ungene tenner på skolen. MEN når biler er involvert er det ALLTID bilen(s eier) som har ansvaret.
Bilansvarsloven var på nynorsk, så den må jeg komme tilbake til
Ansvarlig for skaden ens egen bil GJØR, ja. Men det er vel strengt tatt ikke den parkerte bilen sin skyld om hesten ikke blir håndtert riktig og sparker inn frontlyktene.
Forskjellen på uaktsomhet og henderlig uhell:
(jada, det er fra wikipedia, men det fantes mange andre kilder også, men det krevde mye mer klipp og lim)
I erstatningsretten er hovedregelen i de fleste land at skade voldt ved uaktsomhet pådrar skadevolderen erstatningsansvar (omtales også som culpaansvar). Dette i motsetning til der skaden er voldt ved et hendelig uhell, slik at det ikke er utvist subjektiv skyld og dermed ikke oppstått noe erstatningsansvar (se dog objektivt ansvar).
Å komme borti nabobilen med bildøra= henderlig uhell
Å gni bildør inn i nabobilen, også etter at man er blitt gjort oppmerksom på hva man gjør: grovt uaktsomt
Å bli kastet av på tur og hesten løper ut på E6= henderlig uhell
Å slippe hesten sin løs på E6= grovt uaktsomt
Det ene utløser erstatningsplikt, det andre ikke.
Ser dere virkelig ikke forksjellen altså?
Opp til hvilke summer ville dere betalt for skade dere forvolder ved uhell?
Er man riktig uheldig kan man jo gjøre skade for milioner.
Etter ha lest denne tråden vil jeg si det er omvendt..
Utrolig mange tror de har ØKONOMISK ansvar når det er snakk om et uhell.
Moralsk ansvar er irrelevant. Hadde moralsk ansvar vært bindende hadde ingen kjørt rundt i nye biler der en ripe i lakken hadde vært krise, for alle hadde kjørt i gamle vrak, fordi de brukte alle pengene sine på å hjelpe de som hadde det værre enn dem selv......
Man ordner opp etter seg - uhell eller ei!
Dersom mar man forsikring, så er det vel begrenset hvor store summer det er snakk om? Og det å ikke betale en lykt som ens egen hest har ødelagt og la saken pågå ett år er ingenting annet enn smålig! Å ikke betale for at man var uheldig å ripe opp en annens bil er også smålig.
Ja, det er derfor man har forsikring PÅ BILEN!
Mislik det så mye du vil , men det ER faktisk sånn at om man kjører på dyr, selv om dyra er på rømmen, må du selv dekke skadene på bilen din OG erstatte dyret!
Å ta en bil ut i det offentlige rom med lykter som koster 30.000 er for meg total galskap! Dernest å true en gråtende 14 år gammel jente på livet er heller ikke spesielt sympativekkende. For å så følge opp med et forsøk på en forsikringssvindel.....
Han fikk alt han fortjente.
Jeg tror det er veldig få her inne som har forsikring som ville dekket en kaffekopp veltet ned i en pc, som havarerer med noens masteroppgave i...
Eller dr oppgave. Hvilke summer man da kommer opp i er ikke så vanskelig å se for seg?
Om man er uheldig å snuber i en trapp, slik at man kommer borti noen andre som også snubler. Vedkommende faller hele trappen ned og blir ufør for livet. Fortsatt like oppsatt på å betale for deg?
Moralsk ansvar, helt klart!! Økonomisk?
Hvorfor i all verden snakker du om kaffe og iPad og masteroppgaver og invaliditet etter fall/dytt i trapp? Prøver du å snakke deg fra det faktum at du i denne tråden har innrømmet at du glatt hadde kjørt din vei etter å ha ripet opp en annens bil uten å gjøre opp for deg?
Jeg syns det er galskap å være så opptatt av bilen sin at en pitteliten flekk i lakken nærmest fremkaller gråtetokter. Jeg blir aldri fortrolig med at folk har så følelsesmessige forhold til materielle ting.
Jeg erstatter likevel skader jeg forvolder på andres biler.
Men jeg tror jeg hadde blitt ganske overrasket om noen hadde forventet at jeg skulle erstatte ipoden deres fordi jeg skumpet til kafebordet deres, altså. det er i en annen klasse for meg, sånne ting som skjer på en trang kafe. Bittelitt aktsomhet i forhold til egne eiendeler syns jeg man kan forvente.
Fordi det definerer forskjellen på et uhell og uaktsomhet.
Jeg har alltid definert den type riper som uhell, ikke uaktsomhet.
Jeg ser at jeg ikke har så mange som er enig med meg i det og lurer derfor på hvor langt man er villig til å dra det at man skal gjøre opp for seg, uavhengig av juridisk skyld.
Man erstatter tydligvis fint en ipad med kaffe, og nå lurer jeg på om man erstatter et liv?
Det positive oppi denne tråden er jo tross alt at kanskje Floksa lærer seg litt bedre folkeskikk når det gjelder riper på andres biler, da. Får vi jo håpe.
Nei, fnatten, jeg tenker ikke på moral som "hva andre bør mene og tenke". Jeg snakker om moral som et personlig verdisett, og som ikke nødvendigvis matcher andres personlige verdisett. Når vi setter sammen våre ulike personlige verdisett og lager regler for det, mener jeg vi lager etiske kjøreregler og etter hvert lover. Det at lovene våre bygger på en slags minste felles multiplum av moral mener jeg ikke nødvendigvis medfører at en persons private moral er hverken gyldig eller forpliktende for meg.
Det er klart at jo mer forankret moralen er til et samfunn, jo mer sosial straff vil man får hvis man bryter den. Det er likevel helt frivillig å leve opp til den, så lenge man holder seg innenfor de etiske kjørereglene og loven.
Vi forfulgte ikke svigerfar, da han skulle feste slepetau til vår bil for å hale den opp en veldig bratt og glatt bakke vi ikke kom opp uten hjelp... og festet slepetauet i airconditionanlegget og ikke i slepekroken - så anlegget røyk så det sang. Hvorfor - fordi vi veit svigerfatter var blakk og ikke hadde sjans i havet til å erstatte det, og bilen var gammel og dårlig.
Likevel er jeg småsnurt fordi vi ikke engang fikk et halvkvedet "beklager" av svigerfaren min. :snurt:
Det var nu en digresjon...
Selv har jeg ringt en nabo for å gjøre ham oppmerksom på en ripe som muligens kunne stamme fra min bil, siden jeg kom borti med døra da jeg skulle ut med ting og tang. Naboen kom og sjekket det, men jeg hørte aldri noe mer.
Min kjære parkerte bilen sin for å hente Storebror i barnehagen vinteren for noen år siden. Bilen hadde ikke lyst til å stå der den var blitt plassert, så den bare fortsatte ned bakken på egenhånd, fordi det var pokker så glatt, gitt. Selvsagt fant bilen vår ut at det var veldig fint å bli intim med bilen som sto litt lenger ned i bakken...
Hendig uhell - og overhodet ikke grov uaktsomhet, da min mann parkerte som han skulle, og ikke hadde noe grunnlag for å vite at det var speilholke under underlaget av snø han parkerte på. Ergo kunne min mann, etter Floksemoral, gitt blanke F og tenkt shit happens - han gjorde det ikke med vilje, og ikke med uaktsomhet...
I stedet tuslet han med lua i hånda inn i barnehagen og etterlyste eieren av bilen - for å tilby seg å gjøre opp for seg. Det er bare slik man gjør.
Det er prinsippet i det! Prinsippet i at dersom man forvolder en skade på annen manns eiendom, om det være seg ved pur uflaks, skal man, i følge min moralske oppdragelse og tro, i det minste for skam skyld tilby seg å gjøre opp for skaden. Ergo hadde jeg selvsagt lagt igjen lapp med telefonnummer og navn dersom jeg hadde skadet en annens bil - uansett hvor idiotisk vedkommende hadde parkert i utgangspunktet.
Hadde jeg dulta borti et cafebord og ødelagt en pc eller liknende, hadde jeg heller ikke forventet at vedkommende skulle betale for at jeg ikke klarer ha øynene med meg når jeg beveger meg i offentlig rom.
Dama i hovedinnlegget høres jo helt blåst ut. Å bli gjort oppmerksom på noe slikt, og så bare trekke på skuldrene... Helt totalt mangel på sosial intelligens, syns nå jeg - og ja, jeg hadde troppet opp med ferdig utfylt skademelding og "antar du hadde det travelt her om dagen, men kan du være grei å signere nå, så får vi saken ut av verden."
Det er forskjell på å tråkke i filler noen tulipaner f.eks. og å ripe opp en bildør. Sistnevnte kan fort koste eier flere tusen kroner. Ikke fordi de er forfengelige petimeter-mennesker, men fordi de taper penger når de skal bytte bil.
Floksa: At du ikke ville betale bileieren for skaden din hest hadde forvoldt, syns jeg er høyst urimelig. Forstår du hvem som må betale når du ikke gjorde det? Bileieren! Er det riktigere at han/hun gjorde det, enn du?
Jeg kjente jeg ble litt irritert da svigerfar smalt bildøra si inn i vår en gang, slik at det ble en 2 cm hvit ripe "under" selve lakken, men jeg må si det ikke hadde falt meg inn å skulle kreve noen erstatning. Vi har heller ikke utbedret skaden.
Ja, det kan det nok hende jeg hadde. Det irriterte meg veldig i noen dager, og kanskje særlig fordi han liksom blåste litt av det (skjønt han fortalte det uoppfordret, altså). Siden har jeg bare forsøkt å fortrenge det.
Var det derfor denne tråden var blitt så lang. Jeg er enig med alle som har sagt at det moralske ansvaret til å erstatte er vel så viktig som det man er lovpålagt å erstatte. Om jeg ødelegger noe, så tilbyr jeg meg å erstatte det. Ferdig med det.
Jeg legger igjen lapp om jeg dunker noen, og jeg har også insistert på å oppgi navn og tlfnummer i tilfeller hvor det ikke har vært synlig skade, sånn for sikkerhetsskyld. Jeg ville heller dødd av skam enn å snike meg unna.
Og så er jeg gift md en som har kjærlighetsforhold til bilene sine, og innser derfor at andre også kan ha det.
Faktiske er jeg sånn lagt at jeg ville forfulgt en som bunker bilen uten åmlegge igjen beskjed, men sannsynligvis tilgitt en som la igjen beskjed (vi snakker tiår ikke digre skader). Ærlighet varer lengst. :nemlig:
Dama i HI ville jeg definitivt tatt en stripe eller to. Dustedame!
Nå er det vel ganske tydlig at min moral er den almengyldige, all den tid så mange har fått ripet opp sine bildører, uten at det er blitt lagt igjen lapp :knegg:
Men vi er jo på vei mot et flott samfunn, slik det ser ut i denne tråden :rørt:
Men jeg spør en gang til jeg, hvilke summer vil dere strekke dere til å erstatte om dere er uheldige?
10.000? 100.000? 100.000.0?
Har dere i såfall disse pengene stående på tabbekonto?
Burde folk som ikke har økonomisk kapasitet til å følge sin moral bare holde seg hjemme?
For sikkerhets skyld liksom?
Nå det gjelder saken med hesten min, så kan jeg jo gjenta at da jeg kom, gråtende for å gjøre opp for meg, ble jeg truet på livet. Jeg var 14 år gammel. Bileier fikk alt han fortjente. Egentlig fikk han forlite, for vi anmeldte aldri trusslene.
Å parkere i bakke på glatt føre er vel grovt uaktsomt, forresten, men det er vel ingen vits i å nevnde det....
Jeg tror faktisk du skal streve ganske mye, med å få forsikringen din til å dekke hendelige uhell altså. Forsikringen til den du har forvoldt skade derimot.... Det er jo det man har reiseforsikring til. Noen i en kø på ca 2 mill mennesker dytter borti deg, så du mister sekken din, telefon, pc og vibrator går adundas. Det er jo DIN reiseforsikring som vil dekke inn ditt tap.
Også kan man jo være grei å tilby seg å betale egenandelen feks :)
Inagh: er du seriøs?
Mener du virkelig at han skulle beklaget og erstattet fordi det ble gjort en feil? Det er godt å huske, slik at man IKKE hjelper folk som sitter fast i snøen. Nestegang regner jeg med at dere sitter der til våren kommer.....
Jeg mener seriøst at svigerfaren min skulle beklage at han ikke sjekket at det var airconditionanlegget han huket tauset fast til ja, og ikke slepekroken. Det skjedde fordi min svigerfar er en rotekopp og et vimsehode som aldri tar seg to minutter ekstra for å sjekke at han gjør ting riktig - og da er det jævlig surt at ac'en røyk på grunn av at han ikke gadd å ta seg tiden til å sjekke at det tauset satt på rett sted. Ikke hadde vi råd til å betale for repaparsjonen sjøl, og dermed ble det til at vi levde med en bil uten ac i flere år, da vi ikke gadd forsøke få svigerfar til å erstatte det, da han er kronisk blakk.
Og å parkere i bakke på glatt føre, når man ikke engang har mulighet for å vite at det er glatt der man parkerer - og det faktisk ikke er noe annet sted å parkere, fordi området - med oppmålt parkeringsplass til og med - er en eneste diger bakke... Nei - det er ikke grovt uaktsomt, det er å parkere på anvist parkeringsplass i dette tilfellet. :humre:
Og hvordan sjekker du før du forlater bilen at bakken - som har godt gripetak når du kjører - plutselig ikke har gripetak lenger når du står stille?
Hvorfor vi ikke ringte etter Naf? Fordi A: svigers bor pokker i vold uti skaugen, så det hadde tatt noen timer å få hjelp og B: fordi svigerfar hadde Land Rover som var mer enn kapabel til å trekke oss opp bakken med.
Hvorfor festet vi ikke tauet sjøl? Ja du - det har jeg mumlet noen ganger også. :mumle: (Det var nok mest fordi min svigerfar bare glatt tok skjea i egne hender og skulle ordne opp fort og greit som han alltid gjør - og vips, så var skaden skjedd.)
Vi er nok veldig ulike du og jeg, ja - og godt er det - for fy søren så kjedelig det hadde vært om alle var like. :humre:
Dette er jeg veldig overrasket over. Mulig at reglene har endret seg, men før var reglene slik fordi at sauer (og rein) er på utmarksbeite uten oppsyn, og derfor kan regne med at de "rømmer". Utmarksgjerde er jo også et kapittel for seg selv. Dyr som skal være i innhegning er noe helt annet.
Ja, til dels er jeg enig. Men man har mange saker (kanskje spesielt sedelighetssaker, og økonomisk kriminalitet) hvor den allmenne moral ikke er i tråd med oppfattningen til "folk flest".
Jeg ville ikke ha gjort det. Men unnskyld synes jeg godt folk som ødelegger noe kan si uansett, men det har ikke så mye med å "gjøre opp for seg", mer alminnelig høflighet synes jeg.
Uansett hvor mye du prøver å endre fokus fra det du først skrev, Floksa, så er det ikke å komme forbi at du gir f dersom noen står parkert litt for nær deg. Hva som er litt for nær deg, er sikkert opp til deg selv å vurdere, men det er jo veldig lett å skylde på det når man ikke er forsiktig nok. I parkeringshus her i byen er det rett og slett ikke mulig å parkere slik at man bare kan slå opp døra uten å se seg for, det har ikke noe med at folk er "klineparkerere". Jeg håper virkelig ikke din moral er den allmenngyldige, det er i tilfelle en moral jeg ikke bifaller. Skal man bevege seg rundt i samfunnet, kan man ikke skylde på uhell hele tiden, dersom man av en eller annen grunn er uaktsom og påfører andres eiendom skade. Men om man er helt blåst og man ikke ser eller vil se konsekvenser av det man gjør, ja, da skjer det nok "hendige uhell" hele tiden.
Dette tenker jeg og!
Noen skrev lengre oppe i tråden at hun måtte fikse en skade på 20000, som mer enn jeg tjener i løpet av en hel måned.. Jeg hadde blitt knallforbanna hadde noen forvoldt mine eiendeler skade uten å gjøre opp for seg. Jeg jobber hardt for det jeg har, jeg tar vare på det jeg har for jeg vet at det ikke er garantert at jeg har råd til en ny.. Og BILEN er det dyreste jeg har, jeg er helt og holdent avhengig av den. Hvorfor skulle jeg bare godta at noen ødela den? Fordi DE var uheldig?? Hvorfor må JEG lide for DE hadde uflaks? Ja jeg har forsikring- men det har pinedø DEM og!!
Med klineparkere mener ihvertfall jeg sånne som parkerer hel inntill så man ikke har sjans til å få opp døren litt engang.
Det skjedde med meg forrige uke, dama bare gliste og gikk videre når jeg kom å skulle inn.Speilet hennes sto helt oppi speilet mitt på døren så det var bare å glemme å komme seg inn.
Irma skrev en og en halv månedslønn. Måtte bare pirke litt.
Ja, ikke sant? Jeg tenker at jeg har litt andre forventninger til erstatning når det gjelder venner og nær familie enn når det gjelder andre. Men uansett om det opplagt var et rent uhell, må man jo unnskylde seg skikkelig. Det gjorde ikke Blåmann da han helte et glass hvitvin oppi laptopen min :sur:, noe som gjorde meg så sint at jeg stakk rett til skogs. :o Ja, jeg skjønte jo at det ikke var med vilje, men han kunne jo beklaget det allikevel? Jeg blir så lei meg hvor jeg ødelegger noe som tilhører andre at jeg lager store scener. Bl.a. var jeg mer opptatt av at GPS-en til mannen hadde fått en ripe da jeg tryna enn at jeg faktisk hadde brukket en tå. :knegg:
Det er som når ungene mine ikke vil si unnskyld, for det var jo et uhell. Vi har brukt litt tid på å få dem til å si unnskyld selv om de ikke mente å gjøre vondt/ødelegge noe etc. De er små barn, og har enda litt tid på å lære det, men jeg forventer faktisk at voksne mennesker har lært å si unnskyld og ta på seg ansvaret, selv når det er et uhell.
Nemlig! Dette har jeg tenkt på også i forbindelse med denne tråden. Jeg prøver å lære ungene mine at de har ansvar for det de gjør, selv når de ikke har ment å gjøre noe galt. :ja:
Jeg har en lignende opplevelse, også fra et parkeringshus i Trondheim. Jeg var høygravis, like stor som Keiko (i alle fall føltes det sånn ut) og skulle hjem etter å ha vært til legen. Jammen sto det ikke en bil klint inntil min. Damen satt i bilen fortsatt, og så på meg, men min gedigne mage, gå inn passasjersida og klatre over til førersida. Det var ikke lett, men jeg fikk det til. :kry:
Håper du får røsket opp i ripedamens ansvarsfølelse og moral i løpet av dagen.
Vi har fått både bulker og riper etter andres uforsiktighet, og de fleste gangene har vi fått en telefon, eller lapp på ruta. Selv har vi også sagt i fra, og tilbudt oss å betale, de to-tre gangene ungene har klart å smelle opp døra si og dunke i nabodører. De gangene har bileierne vært glade for ærligheten, og så har de ikke villet gjøre mer med saken. Greit for oss, men da har vi i hvert fall god samvittighet.
Dette har slått meg også. Det er snodig og litt sjokkerende å lese hvordan noen voksne mennesker tenker om å ikke ta ansvar når uhell skjer. Jeg skjønner kanskje litt mer av hvorfor en del elever ser forurettet på meg når jeg spør om de har ordnet opp etter seg, dersom noen er sinte på dem fordi de har vært uheldige, dunket i noen, løpt ned noen i lek, ødelagt noe som tilhører andre e.l. Hvorfor skal de liksom be om unnskyldning, det var jo et uhell ... Det skjer stadig vekk at jeg må forklare at kanskje særlig når de ikke har ment å gjøre noe galt, er det viktig å ordne opp. Så unngår man at den det gikk ut over tror det var gjort med vilje. Det er mye som kan løses, og mange misforståelser og konflikter som kan unngås med: - Beklager, det var ikke meningen. Gikk det bra med deg? Trenger du hjelp?
Nå ble jeg lykkelig over å lese at det er andre enn meg som terper på dette. Fine Kaija. :hjerter:
Ellers ble det ikke noe drama i barnehagen i dag. Jeg har styrt litt med kjemikalier i helga, spesielt i går kveld, og har blitt dårlig. Så det lengste jeg kommer i dag er nok å rådføre meg med forsikringsselskapet.
Håper du får ordnet det Balanse, det der høres kjipt ut.
Og jeg har ikke orket/rukket å lese alt, men man er generelt erstatningsansvarlig ved simpel uaktsomhet. Rettesnoren er de deilige begrepene kunne-burde-skulle ha handlet annerledes. Derfor vil det normalt være simpel uaktsomhet dersom man kommer borti bildøra til nabobil, fordi det normalt vil kunne unngås, uavhengig av hvem som parkerte først. Sånn i full fart er derfor en del av det som er sakset fra Wikipedia eller hvilken kilde det nå er, ikke helt fullstendig, gitt. :snill:
Det er nemlig forskjellen fra objektivt ansvar, som er ansvar uten skyld. Det krever imidlertid normalt en lovregel, eller avtale for å konstatere. Og dermed har du også forskjellen til enkelte regler som gjelder dyr/dyrehold og bilansvar.
I tillegg; hvilket faktiske tap som kan kreves dekket, vil normalt også variere ettersom det skyldes simpel uaktsomhet, grov uaktsomhet eller forsett. Blir tapet for avledet (far fetched), så kreves det normalt de høyere skyldgradene, men det er for spesielt interesserte.
Det er da vel revnende likegyldig? Lov/ansvar gjelder hva du har gjort, ikke hvor mye du har i banken. Selvsagt spiller det en rolle når det kommer til det at en eventuell erstatning eller kompensasjon skal utbetales, men for å avgjøre om du har eller ikke har forvoldt en skade er beløpet uvesentlig.
Mener du feks at om du under parkering på en parkeringsplass er uheldig (eller bare en dårlig bilist, men det er mange som likevel kaller det uflaks av en eller annen grunn) og bulker borti sidebilen - ikke en stor bulk, men likevel helt tydelig og for mange sikkert skjemmende - så er det greitt for deg å påta deg skyld hvis det er en gammel Polo, mens du selvsagt bare kan drite i det hvis det er en rådyr Porsche?
Jeg bruker å si til gubben at "her må du være forsiktig, for denne har vi ikke råd til å bulke" når vi parkerer langs ved en Jaguar eller noe annet liknende. :nemlig:
Og så savner jeg egentlig litt å kjøre rundt i en gammel haug av en bil, som vi kjøpte full av riper og bulker fra før - for det var bare å ta det med knusende ro om vi fikk en ball på panseret, eller noen dunka borti oss og slikt. Men like fullt - om jeg så tok det med verdens mest stoiske rolighet, så var det veldig hyggelig at folk beklaget likevel.
Dette ble en veldig interessant prinsipiell diskusjon.
Status på den konkrete saken:
Jeg har snakket med forsikringsselskapet, og damen der lurte på om skrapedamen var turist, eller fra et annet land. Underforstått at det ikke var vanlig å stikke av fra ansvaret på den måten det skjedde i HI.
Hun rådet meg til å ta det mellom forsikringsselskapene, få en takst, registreringsnummeret på den andre bilen og sende inn skademelding. Jeg tror nok jeg i anstendighetens navn vil gi beskjed om dette til skrapedamen selv også. Det var mange gode forslag i tråden her om hvordan gripe det an, men de krever at dette blir et lite prosjekt med å time inn å treffe henne. Så om jeg ikke treffer henne ved henting eller levering de første dagene vurderer jeg å legge en konvolutt på plassen til barnet hennes med orientering om takst, at jeg har meldt det inntil forsikringsselskapet og at hun kan ringe meg om hun vil at vi ordner noe privat i stedet.
Og for å legge inn enda en motsats til det som er vanlig i Floksas univers: Selvfølgelig erstatter man, og selvfølgelig sier i fra. Samme med eksempelet ditt fra café, det er ikke slik at det bare er den ene parten som skal passe på, den som kommer ravende med diger bag mellom trange cafebord skal også passe seg.
Til slutt en liten fortelling fra min første selvstendige parkering etter at jeg fikk lappen: Jeg måtte parkere på et tjåka fullt lørdagsshopping-Storo, og skulle skvise bilen inn på en bitteliten plass. Som førte til at jeg havnet ca 25 cm fra nabobilen. Da jeg skulle rygge ut for å rette opp, havnet jeg så nærme at speilene våre låste seg mot hverandre. :knegg: Jeg måtte ringe sambo for å komme og redde ut bilen. Det var jo godt at de ved siden av ikke kom i mellomtiden, det kunne jo hende de mente at vår bil bare kunne bulkes og skrapes siden jeg var slik en ufyselig klineparkerer.
På Storo er det trangt og ekkeltpekkelt å parkere når det er fullt. Det er derfor jeg tar trikken når jeg er der - eventuelt går. Men det er kanskje ikke alle som bor slik at de kan gå dit, vil jeg tro.
Njæ, vi kan gå, og hvertfall kjøre trikk, men dette var min første dag med lappen, og skulle hente mann og barn på Storo. Men ja, det er virkelig trangt der.
Og trangere er det blitt etter all ombyggingen. Nå er jeg ikke der så ofte akkurat. 1 gang i året eller noe. Når en bor i en helt annen by så blir veien litt lang... Men jeg er fra området rundt.
Storosenteret er min store skrekk når det gjelder kjøring og parkering. :skremt: (Og hvor lenge er det egentlig mulig å holde på med påbygging uten at kundene mister tålmodigheten?)
Konvolutt på barnets plass hørtes greit ut. Du har jo tross alt gitt henne muligheten til å ta det der og da.
Jeg måper forøvrig litt over både det ene og det andre i denne tråden. Selvsagt dulter/ skraper man ikke borti nabobiler, uansett hvor trangt det måtte være. Merkelig holdning at det skulle være greit.
Jeg mener nå likevel at det også er svært hensynsløst å klineparkere(som dere kaller det) da. Jeg har også stått der høygravid med en trøtt ettåring på armen og sett bilen min klistret mellom to biler. Og det var før vi fikk vår første stasjonsvogn. Altså ingen nødvei. Jeg blir ikke så sint da, men jeg blir lei meg og begynner å grine. Det endte med at vi tok taxi hjem. Og så fikk jeg atpåtil bot.
Og jeg har lagt igjen lapp en gang vi var borti noen. Men mistenker at de reagerte som noen andre i tråden her og lurte veldig på "hvilken av hakkene mente du, sa du??" :hehehe:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.