Når det ikke er nødvendig, så er jeg enig i at det er hensynsløst. Men noen steder så er det rett og slett målt opp for tett, og må man så må man.
Tidligere i år måtte vi skli bilen inn mellom to andre, det var en eneste ledige plassen og ettersom vesla hadde en forholdsvis viktig legetime (og vi allerede hadde brukt en halv time på å finne den ene plassen), så ble det som det ble.
Og her snakker vi nummeret fra at vi måtte brette inn speilene, det var bare så vidt.
Ingen biler ble skadd, men jeg skalla som pokker i bildøra, og legen endte opp med å ta en titt på meg også når vi fortalte om det. :humre:
Joa, enig i det. Jeg har vært høygravid, blitt parkert inne og kledt på meg en Polo - jeg klarte faktisk å komme inn i førersetet fra høyre bakdør. :kry:
Jeg kunne ha bulka mercen ved siden av, men gjorde det ikke.
Da jeg en jul for 7 år siden, meget høygravid og tjukk, parkerte på Storosentert kom jeg meg ikke inn i bilen da jeg skulle tilbake. Jeg måtte få en tilfeldig forbipaserende mann til å kjøre bilen frem for meg. Det var passe pinlig og litt morsomt. Jeg vurderte ikke å knuse døra til bilen til han som som hadde parkert meg inne. :nono:
Jeg blir helt :sjokk: av damen i HI. Det finnes da ikke så stupide mennesker? :naiv: Floksa tror jeg bare tuller og overdriver - og det blir jo skikkelige underholdende diskusjoner av slikt, men seriøst ... det er overdrivelser, ja? Irritasjon av å bli innparkert, joda jeg kjenner igjen den. Men derifra til å faktisk bare drite i at man ødelegger andres eiendeler og mene at de bærer ansvaret selv. :skuffet: Jeg tenker først at jeg ikke greier å ta det helt alvorlig - men så begynner jeg å tenke på det av skraper og striper bilen min har fått seg etter x-antall parkeringer på diverse parkeringsplasser. Vel, da skjønner jeg jo at det finnes ganske mange "sånne" der ute. :skuffet: Når damen på toppen av alt selv var ansvarlig for klinparkeringen så er jo det bare toppen av idioti. :nemlig:
Jeg er ikke så himla opptatt av hvordan bilen min ser ut. Men jeg er opptatt av å iverta de verdiene jeg har. Jeg vil komme til å selge bilen min en dag, og for hver ripe som er der så taper den verdi. Hvis skrapen/ripen på toppen av alt går gjennom lakken, så må man faktisk gjøre noe med det av andre grunner enn utseende på bilen. Man kan få problemer med rust dersom man ikke fikser det.
Jeg har aldri vært borti noen andre, men jeg innbiller meg at jeg at jeg helt klart ville ha lagt igjen navn og nummer. Når det gjelder å være innparkert, jeg har blitt det. Jeg greide etter mye om og med å komme meg inn via den ene bakdøra på bilen og husker at jeg forbannet meg selv for å ikke ha tatt vare på den flotte "flyeren" ei venninne hadde vist til meg ikke så lang tid i forveien. Det var en fin fin lapp å legge igjen til dusteteklinparkere. Den besto av en eller annen lite flaterende karikatur av dusteparkerere - med en påskrift som var noe i gaten av: Neste gang du kliner bilen din inntil min ville det vært greit om du la igjen boksåpner eller drosjepenger til meg. DUST! :knegg: Noen som er flinke som kanskje kunne ha laget noe slikt for distribusjon? :D
I ettertid har jeg forresten fått tips om at man kan få opplyst navn og nummer fra biltilsynet, slik at man faktisk kan få ringt opp dusten.
Når det gjelder ansvar og forsikring og alt slik så har jeg fint lite å bidra med. Jeg vet bare at i følge min moral ville jeg ha gjort opp for meg, og da er det ikke interessant om jeg er pliktig i følge lover og regler. Jeg likte sammenligningen med barn og det å si unnskyld selv om noe har vært et uhell.
Balanse - lykke til med dustedamen. Håper det løser seg greit.
Vi har fått ikke mindre enn to koselige telefoner etter at folk har rygget i oss, så det skal visst absolutt gå an å få oppgitt telefonnummer på bileier hvis man bare har bilens registreringsnummer.
Der fikk jeg deja-vu fra min første parkering med tre dager gammelt førerkort, gitt. I digert amerikansk parkeringshus, beregnet på store biler og store mennesker.
Men for et menneske! Jeg hadde vært så flau hvis jeg skulle komme i skade for å gjøre noe sånt, at jeg hadde tømt lommeboka bare for å få vedkommende til å aldri fortelle det videre.
Det finnes vel en ørliten mulighet for at Enkelte har tatt det jeg har skrevet helt ut av proposjoner.... Eller ikke, det er helst det at jeg mener man bare skal rygge på, bulke, knuske, skarpe opp og ødelegge mest mulig på andres biler....
Ja men samtidig lurer du på hvor store summer vi er "villige" til å erstatte om vi er uheldige - 10 000, 100 000, 1 000 000?
Jeg oppfatter deg da dithen at dersom det er dyrt så vil du ikke erstatte, fordi det skjedde med et uhell. Kanskje jeg leser deg feil?
Jeg ser det heller fra en annen side, om noen ødela noe for meg ved et uhell, som kostet meg 100 000 kr, og ikke ville gjøre opp for seg - da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort altså. Da hadde jeg vurdert å anmelde det jeg tror jeg.
Og hadde jeg ødelagt noe for andre for store summer ville jeg strekt meg langt for å ordne opp for meg ja.
Både jeg og mannen har faktisk lagt igjen lapp når vi har vært uheldige, så jeg vet at vi ordner opp for oss når det er noe. Totalt har dette kostet oss nesten 20 000 kr. Men sånn er det når man er uforsiktig.
Det beste med å ha en bil som, vel, man kan se har vært ute i hardt vært før, er at ingen parkerer klin opptil. Det ser jo ikke akkurat ut som om sjåføren til Ruby bryr seg så mye om hva hun dulter borti. :knegg:
OK, jeg skjønner fristelsen, men jeg må si at jeg synes at også sånne lett opprettelige måter å uttrrykke sinne på, som kokosboller og lebestift, er undøvendige og i gitte situasjoner slemt. Så klart at det er dumt å bli inneparkert, men årsaken til at noen har parkert dumt kan være alt fra ubetenksomhet, manglende ferdigheter, krisesituasjon... Sinne og handlinger utført i sinne er som regel ikke konstruktive løsninger på noen av delene. Å kreve at ubetenksomme eller klumsete mennesker tar ansvar når de påfører skade er ikke det samme som å utøve selvjustis mot dem eller bilen deres. :nemlig:
Sorry, det der må man tåle Heilo. Å inneparkere noen er så svimete at man må akseptere at folk blir sure på en! Å påføre permanent eller kostbar skade er selvsagt ikke akseptabelt.
Å løfte vekk bilen synes jeg var konstruktivt!:ja:
Det med kokosbollene, not so much. Jeg mener, i teorien kan det jo ha vært en krisesituasjon, og sånn offentlig gapestokk når man kommer tilbake og må stå og vaske av ruta før man kjører videre, det er ikke noe særlig. Jeg hadde blitt så utrolig lei meg om noe sånt hadde skjedd med meg.
Jeg tror aldri jeg har inneparkert noen, og har ingen planer om å gjøre det, naturligvis. Men jeg kan forestille meg situasjoner der sånt kan skje. Akutt sykdom, motorsammenbrudd...
Vi er av og til plaget på jobben med at folk parkerer på våre plasser. Det er ikke noen parkeringsselskaper som håndhever her, og å ringe borttauing er litt drastisk. Derimot fungerer det fint å parkere dem godt og grundig inne, og så legge visittkortet sitt i egen frontrute. Det er litt gøy når folk ringer og fyrer seg opp over å ha blitt inneparkert, for å bli konfrontert med p-plassnasking. :glis:
Utfordring: Jeg lurer på hva Floksa (eller andre) ville gjort i følgende situasjon: La oss si du kjører på motorveien. En bil med henger skifter fil foran deg og plutselig farer støttehjulet til hengeren av og treffer autovernet før det treffer din bil med en salig smell rett i støtfangeren.
Det var helt sikkert ikke meningen. det ser ikke ut til at bilen med hengeren har fått med seg hva som skjer.
Tar nummeret på bilen samtidig som jeg prøver å signalisere til bilen foran for å få den til å stoppe. Den kan jo komme til å skade noen hvis hengeren nå mangler et hjul. Stopper den ikke hadde jeg ringt politiet for å få dem til å stoppe den.
Ja sånn kan det gå når man er så uforsiktig med bilen sin at man tar den ut på veien. Spesielt hvis det er en dyr bil, da har den andre enda mindre ansvar, så det er best å la den stå i garasjen. Låst garasje.
Aiaiai. :skuffet: i har bommet totalt, skjønner jeg. Vi la oss nemlig på hjul, og forsøkte å signalisere til bilen at den skulle stoppe. Etter noen kilometer lyktes vi, og fikk vinket bilen til side. det viste seg at støttehjulet hadde laget et godt hakk i støtfangeren vår (Volvo, typisk dyr bil vi burde holdt i låst garasje) og vi ble enige om å få sett an skaden hos bilverksted, kontaktes igjen og vurdere privat oppgjør vs forsikringsoppgjør. Skaden kostet over 12000 spenn å fikse og eieren av hengeren med det løse støttehjulet kom hjem til oss med en neve cash. Alle glade. Eller glad og glad, men han gjorde opp for seg, slik vi hadde gjort om det var vår henger og vårt støttehjul.
Jeg synes det er helt utrolig at noen mener dette er noe man bare skal regne med og at vi burde ha betalt det selv og at jo dyrere bil du har, jo mer ansvar har du selv.
Jeg har faktisk tenkt på denne tråden litt siste døgn, og flere ganger tenkt at om jeg får unger som viser seg å ha så lite respekt for andres eiendom så blir jeg flau. Og har feilet.
Bortsett fra at det var frontruta mi som knuste så har jeg opplevd sånt ja. Og jeg kjørte til siden, sjekket skaden på min bil og tok det på egen forsikring. Hvordan det?
Akkurat som jeg gjør med små og store uhell som skjer i hverdagen.
Så alle skader gjort av andre skal tas på egen forsikring? Jaja.
Jeg må pirke litt til. Du mener altså at det ikke er vanlig oppførsel å se om bildøren din smeller/gnikker/kommer borti bilen ved siden av når man skal inn/ut av sin egen eller ta inn/ut barn. Som i HI, gnukker bildøra opptil flere ganger inni en annen bil og deretter trekker på skuldrene. Det er ikke et UHELL, det er likegyldig og uansvarlig oppførsel der man helt tydelig driter i andre.
Nå har jeg lest x-antall tråder her på forumet om hvor liten inntekt og hvor dårlig råd du har (ja, jeg vet at det ikke er fint å blande tråder) og plutselig falt en del brikker på plass. :stuart:
Jeg skjønne rikke hvorfor jeg gidder, men jeg kan jo prøve en gang til.
Jeg strekker meg langt og gjør hva jeg kan for å ikke kommer borti nabobilen. Av og til har det skjedd alikevel og vi kan ha kommet til å lage blyant tynn ripe i døren. Det er beklagelig, men sånt skjer ( også med min bil MANGE ganger). Og nei, jeg har aldri lagt igjen noen lapp, men jeg har heller aldri vært sikker på at det har vært vi som har laget en av de mange ripene. At dama i HI oppførte seg dustete har jeg skrevet fler ganger, så jeg kommer HELLER ikke nå til å forsvare henne, til å forsvare å rygge på andre biler, å stikke av, knuse ruter, smelle bildører inn i nabobilen på trass, forlange å kunne åpne alle dørene på bilen med et smell osv osv. Men jeg innrømmer å bli veldig, veldig sint når jeg blir parkert inne.
Veldig sint, men jeg har ikke bulket/ripet eller ødelagt noen bil av den grunn. Jeg har faktisk heller ikke klint den inn med kokosboller, lebestift eller flyttet den. Jeg synes ikke det er greit å gjøre noen av delene, men du verden, jeg har forståelse for at folk gjør det. Når man må krabbe inn i bilen sin via baggasjeromdøra, med tre unger og full handlevogn. Får håpe man ikke har hunde/lastegitter mellom bagsjerom og setene....
Fy på meg! for å gidde å prøve å forklare det enda en gang. Det er nesten morsommere å la det være.
Det er da klart at ikke en selv skal tape premie og penger på at andre ikke sikrer sine biler/hengere på en forsvarlig måte. I det tilfellet der skulle helt klart bilføreren som foråraket skaden betalt for reperasjonen. Det er ikke tvil om annet. Man har plikt å betale når man ødelegger andres eiendeler. Du skulle ikke ha tatt dette på din forsikring og tapt penger på det. Det er førereren av den andre bilen som skal det.
Skulle vi tape premie på at en annens tilhengerstøttehjul var løst? :sjokk:
Det høres veldig konfliktsky og feigt ut å hverken legge igjen lapp når man har ripet andres bil eller ta et oppgjør med den som har skadet ens egen bil.
Det er vel kanskje her misforståelsen ligger?
Om du/andre virkelig tror at jeg smeller døra inn i nabobilen (eller at jeg synes det er greit at andre gjør det).
Man åpner døra så langt det går uten å komme borti nabobilen også holder man fortvilet i døra mens man prøver å feste unger. Og da kan det faktisk skje at døra kommer borti bilen ved sidenav.
Og når man da fortvilet (stryk fortvilet om man er utsatt for en klineparkerer)sjekker nabobilen for å se om man har laget ripe, så er det altså 10 -15 riper i døra. Og da legger umoralske, dårlige menneske som synes det er greit å rygge ned andres biler, slå ned folk som står i veien :eek: og ikke minst bryte seg inn i hus, jeg, ikke igjen noen lapp med mitt navn og mitt nr.
Å legge noe i mellom er en god ide, som jeg virkelig skal ta med meg neste gang jeg havner i situasjonen :nikker:
Hvor langt drar dere egentlig dette?
Må middagsgjester som kommer til å knuse en tallerken også betale for seg?
Og om de ikke tilbyr seg å gjøre det, er dere sure på dem i lang tid?
Får ungene trekk i lommepenger om de velter et melkeglass?
Dere kaller meg smålig, jeg ville neste si det er motsatt. Jeg er veldig opptatt av at ungene mine skal lære seg å gi andre mennesker "slækk" og akseptere at ting skjer og at man ikke alltid har/skal finne en syndebukk. Også når det er tydelig hvem som har skylda, skal de lære å være romslige. Å alltid skulle plassere ansvar, å ha en skyldebukk er ikke egenskaper jeg setter noe særlig pris på.
Det betry ikke at man aldri skal beklage seg, eller gjøre opp for seg.
Det skal man, men jeg er virkelig ikke komfortabel med å skulle dele ut skyld når det er snakk om uhell. Og jada, jeg har opplevd å få ødelagt både dyre og ikke minst følsesmessige, verdifulle ting, av andre, ved uhell.
Jeg har liksom ikke listet opp hvordan jeg vil gå frem i en hver situasjon. Og for meg handler det ikke om å finne en syndebukk, men at man legger ansvaret der det hører hjemme, og at folk ordner opp for seg.
Det er stor forskjell for meg, å få ødelagt en bil og om noen knuser et glass hjemme hos meg. At ting går i stykker hjemme når man har barn er liksom noe av greia. :ja:
Jeg ønsker også å formidle til mine barn at materielle ting ikke er så "big deal", men samtidig så ønsker jeg at de skal bli sånn at de ordner opp for seg, er ærlige og tar ansvar for ting. Jeg ønsker også at de skal lære seg å ta vare på det de selv eier av leker og ting, og ikke bare rasere og ødelegge. Men det er en litt annen diskusjon.
Jeg er ikke uenig i at man skal gi hverandre "slækk", men da er poenget at man skal gi hverandre slækk, ikke ta slækk selv. Det er opp til den skadelidende parten å bestemme når og hvor mye slækk som er akseptabelt. Det er ikke opp til den som forvoldte skaden.
Jeg har hatt gjester på besøk som har knust vinglass, og da hender det at gjesten tilbyr seg å erstatte glasset. Noe jeg (selvsagt) takker nei til. Det er den måten man gjør det på når begge parter har folkeskikk. Mangler man folkeskikk, kan det hende man tror det er det samme å si "Uff, nå knuste jeg glasset ditt. Jeg antar at jeg ikke trenger å erstatte det, for det var jo et uhell".
Men, jeg ser det nesten helt motsatt jeg.
Skulle man operere etter de reglene der, så måtte man jo screenet sine gjester etter hvilken økonomisk evne de har? Satt bare fram billigglassene fra IKEA når fattiglusa er på besøk.... Dekker jeg med finglassene mine når vi har barn her, har jeg allerde kalkulert inn risikoen for at de kan bli knust.
Jeg hadde blitt flau og lurt på hvordan jeg framsto ovenfor mine gjester om de tilbød seg å betale for et glass som ble knust. Virkelig.
Så det er tydelig at vi lever i veldig forskjellige verdner.
Hva i alle dager snakker du om? Selvsagt trenger jeg ikke skille mellom mine gjesters kjøpekraft når jeg velger hvilke glass jeg dekker oppp med, for det kunne ikke falle meg inn å tillate noen av dem å erstatte noe. Det er jo hele poenget mitt. Jeg forventer slett ikke at gjestene mine tilbyr seg å erstatte ting de har knust. Det er ikke nødvendigvis det samme som at gjestene mine tar det som en selvfølge på mine vegne.
Og det har vel aldri vært videre tvil om at vi lever i ganske forskjellige verdner.
Ja, jeg spør sikkert om en bedre forklaring, bare for å være ekkel.... :rolleyes:
Det finnes jo selvfølgelig ikke noen mulighet for at jeg oppfatter dem som selvmotsigende, og at det er derfor jeg lurer...
Altså: jeg forventer ikke at folk skal tilby seg å erstatte noe dyrt som de har knust når de er gjester hos meg, men det hender ofte folk gjør det likevel, fordi de er høflige. Og da takker jeg pent for tilbudet og avslår, fordi jeg også er høflig. Det praktiske resultatet er det samme: jeg har et vinglass mindre, men høfligheten får oss begge til å føle oss bedre.
Det er vanskelig å forklare dannelse, for det baserer seg på ganske subtile mekanismer, så det er mulig jeg fortsatt uttrykker meg uklart. Du får bare si fra hvis jeg skal utype mer.
Er det ikke ganske normalt å tilby seg å erstatte et knust vinglass av det dyre slaget (og mene det) om man har vært uheldig? Og er det ikke like normalt å avslå tilbud om erstatning når noen har knust et av dine dyre glass?
Jeg liker å dekke fint, og det gjør mange av vennene mine også, og da er "litt svinn" noe man tar høyde for. Allikevel tilbyr man erstatning, man lar det ikke gå ukommentert, og man drar ikke en "jeg mente det jo ikke, så da trenger jeg ikke be om unnskyldning".
Jeg lærer ungene mine å ta alt i beste mening og gi andre slækk. Ikke alle har fått samme guiding i det sosiale samspillet som dem. Men samtidig så lærer jeg dem the basics i unnskyld, beklager, etter deg, værsågod, tusen takk og velbekomme. De reglene og frasene som skal til for å få et samfunn til å gli.
De som ikke legger lapp i ruten, de som ikke sier fra til andre, de som ikke tilbyr å erstatte ting, ber om unnskyldning og sier takk for maten ødelegger flyten i det sosiale samspillet i samfunnet. Det medfører sosial forvitring, tap av dannelse og etterhvert medmenneskelighet.
Takk, nå ble det litt klarere.
Du anser det som normal(?) dannelse å tilby seg å betale, men du forventer ikke at folk (som er på besøk hos deg) har normal dannelse?
Har jeg skjønt det da?
Regel 1) den som ødelegger noe ved et uhell skal tilby seg å betale. (=normal dannelse)
Regel 2) den som har fått noe ødelagt og tilbud om erstatning skal si nei takk. (= normal dannelse)
Dette gjelder vinglass mellom venner, ikke støtfangere mellom ukjente. da skal den som ødelegger tilby seg å betale og den som har fått noe ødelagt si tusen takk for å ikke minske sin egen forsikringsbonus.
Men hvorfor ellers skulle du ikke legge en lapp i ruten på den bilen du antagelig lagde en stripe på? Hvorfor ellers skulle du ikke ta kontakt med den som knuste frontruten din? Hvorfor skal du betale for noe som ikke er din skyld, mens du ikke skal betale for noe som antagelig er din skyld?
Det blir veldig uansvarlig for meg, altså. Da er det den som blir utsatt for ting et offer for uflaks og må skylde seg selv og uheldige omstendigheter, mens den som skader andres ting ikke får noe ansvar. Det er så oppned og bakfram i fht alminnelig rettsoppfatning, at jeg finner ikke helt ordene.
Jeg innrømmer ærlig at jeg blir irritert over folk som er hippsannhoppsannlikeglad over at de ødelegger mine ting, om det nå er at de tjuvlåner solbrillene mine og roter dem bort eller knuser glassene mine. Hvis de er lei seg og ber om unnskyldning, er det en helt annen sak. I min bok er det normalt å tilby erstatning , men jeg krever egentlig ikke noe annet enn en oppriktig unnskyldning.
Men er det ikke nettopp derfor vi har forsikring?
Feks reiseforsikring?
Om alle gjorde opp for alle små og store ting som de ufrivillig har forvoldt andre, ved uhell, så hadde vi jo slettes ikke trengt reise eller innboforsikring?
Du har ikke forsikring for å fri deg fra ansvaret du har for å gi beskjed, ordne opp og gjøre opp for deg. Du er skikkelig kjip om du ikke legger en lapp igjen om du har skrapet opp en dør. For det er DITT ansvar og DIN forsikring/dine penger som skal dekke skaden. Ikke den andres. Når det er din skyld.
Og det er en viss forskjell på om det går på min eller din forsikring dersom du skader min bil (med eller uten vilje). Jeg synes det er merkelig at du ikke skjønner det.
Forskjellen på inbo og bil er at premien på bilforsikringen stiger ved skade, dette gjelder ikke reise og innbo, så om besøkenes barn smarder tvn så koster det ikke noe å ta det på egen forsikring, mens skade på bil fører til bonustap og betydelig dyrere forsikring- egentlig ikke så vanskelig å forstå, men skjønner Floksa litt for det blir vridd på hennes innlegg også det er ganske massiv kritikk selv om jeg er uenig så hadde jeg f...n ikke gitt meg nå jeg heller.
Jeg får ikke prikket deg, Mim, men du får kred for teskje og saklighet her, altså.
Og når det gjelder forsikring, så blir de undødvendige dyre fordi folk ikke gjør opp for seg (type: ukjent gjerningsmann), og fordi folk har for dårlig moral og skriver opp litt ekstra dersom de likevel blir nødt til å bruke forsikringen sin.
Nei, du har misforstått igjen. Det er mulig det er ordet "forventer" som er forvirrende. Når jeg sier at jeg ikke forventer at mine gjester tilbyr seg å erstatte et dyrt vinglass eller en middagstallerken, betyr det at jeg ikke mener de er forpliktet til det, eller at jeg ikke vil skrive "er jeg urimelig"-innlegg på FP om de ikke gjør det. Jeg vil ikke en gang bli snurt om de ikke gjør det. Likevel ser jeg at langt de fleste som knuser selskapsglass hos meg, tilbyr seg å erstatte glasset, siden langt de fleste av mine gjester synes at det er en naturlig og hyggelig ting å gjøre. Heldigvis er det sjelden noen knuser noe som det er verdt å ta på seg ansvar for hjemme hos oss, så det helt store statistiske materialet har jeg ikke å gå etter. Jeg ser nemlig an mine gjester etter motorisk nivå og ikke betalingsevne og dekker opp med IKEA-glass når gjennomsnittsalderen på gjestene faller under 18 år.
Jeg også, men jeg tror at jeg var nær på å miste et kakestykke på gulvet så da hadde jeg selvsagt innsistert på å ta rens av teppet på min forsikring eller fra min lommebok (om rens trengtes).
Nå skjønner jeg jo at det er min dårlige karma som har gjort at ingen noen sinne har lagt igjen en lapp og tatt på seg skylda for de sikker 300 stripene jeg har i dørene på min bil. Også jeg som har trodd at det er fordi det skal være sånn :blånn:
Jeg legger meg jo selfølgellig langflat og beklager og skal rykke inn en rubrikk i lokalavisa i morgen der jeg tilstår mine synder og tilbyr meg å betale for alt jeg måttet ha ødelagt på min vei (gjelder forresten det også knuste mannehjerter? :snurt: og kan jeg i så fall forvente penger på konto?)
Jeg kan forøverig bare konstatere at kontrollpanelet igjen ser ut som et juletre og at riper i bildørene vekker mer harme enn både biler som går på tomgang og å lekke veninnehemmeligheter til partner :knegg:
Altså, alle striper, riper og bulker på vår bil er ikke bare andre sin skyld altså. ;)
Men bulken bak og delvis ødelagt lykt er nå uheldige meg som glapp på gassen og rygget rett inn i en annen bil ved barnehagen. Synd for meg så var det vitner i vinduet og eieren av bilen var foreldrene til et annet barn på avdelingen. Så jeg løp inn og skriftet fort og usammenhengende, skrev min første skademelding og forsikringen vår måtte lide. Men jeg var jo egentlig bare uheldig. :gruble:
Glemmer / ignorerer dere hva Floksa skriver med vilje? Eller driver de fleste her med utstrakt skumlesing og så kaster seg over synspunktene dere innbillere dere at hun har?
Slik jeg ser det står Floksa for den holdning som er nokså gjengs i den norske befolkning i forhold til små uhell. For eksempel uhell med bildør. Vi hadde utallige små riper i lakken på den gamle bilen, og vi begynner å opparbeide et lite arsenal på den nye også. Vi har aldri fått en eneste lapp i ruta. Det er synd, men seriøst, hva skal man gjøre? Det er tross alt umulig å vite hvilken ripe som tilhører synderen. Jeg ser for meg at om noen skulle være snill nok til å gi beskjed, måtte jeg bare sagt at sorry, men jeg vet ikke hvilken ripe du står for.
Og personlig er jeg av den oppfatning at å legge igjen lapp hvor jeg påtar meg skylden for eventuelle skader på bilens lakk og karosseri kan være en smule hasardiøst. Langt i fra alle bilførere der ute er ærlige, og enda flere vil se sitt snitt til å få fikset på et par andre ting i samme slengen. Skulle jeg lagt igjen lapp hvis jeg var uheldig, ville jeg tatt bilde av skaden for å sikre meg.
Og sånn for å forsøke å unngå å få samme behandling som Floksa her: Jeg ville naturligvis lagt igjen en lapp hvis jeg hadde forvoldt reell skade. Altså noe mer enn at jeg kanskje muligens har skyld i den mikrometer tykke fislestreken. For eksempel om jeg rygget på noen. Eller gnikket døra mi inn i siden på den andre bilen slik at det oppstod en stor skade i lakken, evt bulk. Da ville jeg naturligvis lagt igjen lapp, og det tror jeg Floksa ville gjort også.
Og for min egen del så sørger jeg for å parkere ved siden av velholdte biler. Ikke ved siden av de bilene der det bare er så altfor tydelig at eieren ikke bryr seg et kvekk om vraket de kaller kjøretøy. Det minsker sjansen for denne typen uhell betraktelig...
Jeg tenkte ikke spesifikt på Ruby, hvis det hjelper. Det at du har gitt navn til bilen din putter deg på et nivå betydelig høyere enn eiere av forannevnte rullende vrak. ;)
Vel, for å finne de ripene jeg snakker om og som vi har mange av må du typisk studere lakken med ca 20-30cm øyeavstand og få lyset inn i riktig vinkel. Hvis du gjorde det med mange biler i dag vil jeg tro du fikk en del kommentarer. ;)
Har ikke de fleste biler enkelte småriper i lakken på sidene? Fra steinsprut og daglig bruk? Og sikkert noe fra biler som kommer inntil også. Det er liksom forskjell på riper og riper, noe er jo bare småmerker man må få lyset inn i riktig retning for å se, mens andre riper er skikkelige brudd i lakken. De er det vel ikke så mange av på de fleste biler.
Vi har lite lakkskader men har kanskje med at han vi kjøpe bilen hos er lakerer og lakket 3 lag med vanlig farge og så 6 lag med lakk og 3 der med klarlakk
:D
En kjørte i oss i høst, han fikk bungel vi fikk noe røde striper fra han ,var bare å rubbe det vekk og så var det hele like fint.Mens han måtte lakere bilen sin. HAH
:knegg:
Jeg kommer fra der Floksa bor (bondelandet), og jeg kan love at folk sier takk, unnskyld, betaler for skader de har kommet til å gjøre på andres eiendom, og tar skader på riktig forsikring når det skjer noe. Det er der, på bondelandet, jeg har lært forskjellen på riktig og galt.
Det er jo spesielt i små tette samfunn at ting vil bli helt galt, dersom man ikke har dannelse, snakker sammen, fikser opp i ting, for alt er så gjennomsiktig og synlig, vi vet jo godt hvem sin ku som tråkket ned rosebuskene, hvem sine unger som knuste ruter eller hvem som kjørte på hunden på vei hjem fra nattevakt.
Så den moralen, eller mangelen på moral, som Floksa presenterer her, er ikke en moral som representerer det bondeland jeg kommer fra i alle fall. Men at man ikke skriver lapp der, skal jeg være enig i. Man går nemlig inn og snakker med folk. :nemlig:
Om man er usikker på hvilken ripe man eventuelt laget i bilen ved siden av så åpner man døren sin på nytt, forsiktig denne gangen, og ser hvor den toucher borti bilen ved siden av. Er det en åpenbar ripe der så må man altså ordne opp etter seg - eller leve med at man er en som ikke ordner opp etter seg og nettopp har forsynt seg med andres penger.
Jeg for min del parkerer aldri tett inntil biler med barneseter inni, og aldri, aldri, aldri ved siden av biler som ser ut til å ha eiere som ikke elsker biler. Splitternye, blankpolerte tyske biler er fine å stå ved siden av - de vil ofte passe sin egen lakk og dermed ha sammenfallende interesser med meg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
