Jeg er jo litt bekymret for å kjede meg i sommer, så har fått låne søsterns fancy keyboard. Jeg kan jo ikke noter, men det går jo greit uten også. Spilte en del da jeg var yngre, og da lærte jeg akkorder osv. Jeg tror jeg ville forstått noter om jeg gikk inn for det, men det ville jo gått kjempetregt i begynnelsen, og da er det enklere å fomle seg frem uten, enn så lenge.
Jeg bare lurer på om det er en fordel å ikke lære seg noter om man kan klare seg uten, eller er det bra å kunne uansett? Kan man bli like flink til å spille som en noteleser? :)
Jeg vet ikke om man blir like flink men går ut fra at noen kan bli det? Selv begynte jeg å spille piano etter gehør som toåring og var helt selvlært, kunne ikke en note før jeg begynte i Stavanger Symfonikor og MÅTTE synge etter noter, der fikk vi nemlig utdelt mapper med store musikkverk som vi fikk beskjed om å gå hjem og øve på etter å ha hørt gjennom dem en gang eller ikke i det hele tatt.
Men jeg vil si jeg er ganske god på piano og har blitt det uten å kunne noter, jeg spiller alltid bare på gehør, lærer sangene kjapt og kan spille dem (med begge hender ja, sånn ordentlig).
Du kan bli god uten å kunne noter. Men det er jo kjekt å kunne noter da. Spesielt hvis man skal spille sammen med andre som kan noter. Om du kan bli like flink som en noteleser, tror jeg kommer an på hva du vil spille. Hvis vi snakker komp til sanger du hører på radioen og vil synge til, tror jeg svaret er ja. Snakker vi klassisk piano tror jeg det skal holde hardt.
Jeg kan spille greit uten noter, på gehør med passende akkorder, men kunne ønske jeg kunne noter. Dvs, jeg KAN jo notene, men jeg kan ikke lese dem kjapt og intuitivt. Dessverre.
Mens jeg er dritmisunnelig på folk som bare kan sette seg ned og spille uten å se så mye som ei note. :nemlig:
Du kommer neppe opp på et ekstremt høyt nivå uten noter. Men hva er målet? Klare et par popsanger på nachspiel, fikse julesangene for slekta og et par barnesanger for ungene? Da tror jeg du klarer deg helt fint uten noter. :jupp:
Det er ein framifrå idé å lera seg noter, sjølv om ein strengt tala greier seg utan for det meste, slik det høyrest ut for din del. Brått kjem ein i ein situasjon kor nokon stablar eit noteark foran deg og spør om du kan spele dette? Og det kan vera greitt for eigen del og - kan låne noter/sangbøker på biblioteket og lera seg spela songar ein kanskje ikkje kunne frå før.
Notetrening er ei kvantitetsgreie - di oftare ein gjer det di fortare vert ein flink til det, men det finst ulike gradar av kor lett ein greier det, og der har forskning synt, har eg lete meg overtyda om, at folk med godt grep om matematikk og kjem lettare til det med notelesing - har visst noko å gjera med at relasjonen mellom notebiletet og musikken er reint matematisk. Det er ikkje dermed sagt at ein ikkje greier det om ein ikkje har "mattehovud" - ein må berre jobba litt meir.
Det er mange flinke musikarar som ikkje kan eit pip noter og andre att som ikkje greier spela noko som helst utan eit noteark foran seg. Å kunna båe deler er ein fin ting.
...eller kanskje det løner seg å gjera eit forsøk? Om så målet er berre å spela for deg sjølve fordi du synst det er kjekt/koseleg så er det meir enn god nok grunn. Alle kan lera seg å spela eit instrument - det er berre snakk om tida og vegen - og å ha tru på at ein greier det - og å ikkje ha folk som serverer negativitet om det rundt seg...
Klassik fordrer noter, men det er jo ikke interessant for deg. Men kan du besifring? Vet du hvilke toner som hører sammen i en akkrod, at F har F, A og C i seg, osv, så kommer du langt med det.
Er man musikalsk og har gehør, hører man hvilke akkorder som kommer etter hverandre i en melodi og kan klare seg godt og lenge med det.
Jeg kan spille ganske avanserte greier med noter, eller, jeg kunne i hvert fall, men jeg er overbevist om at komboen evne til å improvisere pluss notekunnskap er den ultimate.
Det er lett og raskt å lære seg noter. Barn lærer seg jo noter på kort tid.
MIn svoger er musiker og lever av det uten å kunne noe særlig noter. Han har sinnssvakt gehør og tar ting kjapt. Og kan improvisere og lytte seg frem til det aller meste.
Jeg er klassisk skolert og er ganske notebundet, men samtidig gir det mange fordeler å ha teorien i bunn og forstå hvorfor akkordene er bundet sammen på den måten de er. Jeg kan tranponere, se sammenhengen mellom akkordene og høre musikken i hodet bare ved å lese notene
Jeg kan spille (litt) piano og gitar etter besifring (akkorder), men i mitt hode bygger besifringen på noter jeg ser for meg i hodet.
Jeg må helt ærlig si at jeg synes det er litt teit å ikke lære seg noter, for det blir litt som at joda, man kan jo lære seg ting utenat, man trenger jo ikke lære å lese. Men gleden over litteraturen blir større av å kunne lese, slik gleden over musikkutøvelse blir større av å kunne noter.
Jeg spiller uten noter. Jeg kan dem, dvs. jeg kan lese dem av, men det tar litt tid, og jeg kan ikke spille etter dem. Men jeg har brukt dem i ny og ne for å lære meg ting utenatt. Jeg startet å spille orgel da jeg var 4-5 år, og har spilt siden da. Jeg forholder meg bedre til skalaen, og pleide å skrive d - f - a - h under notene, slik at jeg kunne spille dem av. Du blir ikke så god på et klaviatur uten å kunne noter tror jeg. Men du kan ha stor glede og utvikle deg mye uten å kunne noter. Men gehør bør jo da veie opp for dette. Jeg kan også forholdene mellom akkordene, jeg hører veldig raskt hvordan ting er bygd opp, og kan også lett spille ulike typer instrumenter. Jeg tror dessuten det er mye verre for voksne å lære seg det, enn for barn.
Og så er det vel noe med hvordan man er sammenskrudd i utgangspunktet. Enkelte har jo helt utrolig gehør og tar alt lett som en lek, mens andre slike som meg må ha teorien på plass før det helt sitter. Jeg hørte ikke hva som var naturlige overganger/riktige klanger/fine improvisasjoner før jeg lærte nok musikkteori til å forstå hva som skjedde i musikken. Litt treg der, men det virker det også.
På den andre siden, hvis man er en sånn en som har musikk i blodet fra fødselen vil det jo være utrolig synd å ikke tilegne seg det redskapet noter er. Det blir jo som å ha all verdens språktalent og lære seg mange fremmedspråk, men aldri lære seg å lese slik at man kan få glede av litteratur.
Man må jo ikke utnytte et hvert talent. Noe kan man bare gjøre fordi man liker det. Ønsker man å lære noter og har glede av det, så gjør det. Ønsker man bare å spille og glede seg over det man får til og musikken, så gjør man det. Musikken betyr ikke noe mindre for det, og man er ikke noen dårligere person fordi man ikke streber så veldig. (veldig forfekter av indremotvitasjon for fritidssysler)
Joda jeg er enig i det. Men jeg mener like fullt at hvis man virkelig har lyst til å spille og har et stort talent, vil det være synd å ikke kunne et redskap som noter som er så lett å lære og vil kunne utvide perspektivet betraktelig. Hvis man ikke har lyst er det en helt annen sak.
Sjærsten improviserte seg gjennom Måneskinnssonaten, altså første del. Han kan ikke noter. Jeg mistenker at det er fordi han ikke VIL kunne noter, but still.
( :mumle: )
Allikevel er det ikke ofte jeg hører noen spille veldig bra som ikke enten har spilt hele livet, eller kan sin teori.
Jeg kan spille akkorder, men er ikke bevisst på hvilke toner de inneholder. Kan ikke navnet på de sorte tangentene engang. :knegg: Men det er ikke noe problem å spille på de. Så antar at jeg kan besifring?
Jeg lærte meg å spille Tears in heaven, av en venninne, en gang for lenge siden. Fikk det bare for meg at den SKULLE jeg lære, og med det så kom det mye nyttig lære. Da forstod jeg hvordan en melodi bygges opp, hvordan man spiller med mer enn en finger osv.
Det blir litt som at man ikke kan ha en hobby, uten å bli "proff"? Man kan ikke strikke med mindre man kan lese en strikkeoppskrift, man kan ikke lage noe mat uten å lære seg å lage hvit saus først, man kan ikke male et bilde til stua si, uten å kunne fargelære osv.
Jeg kan høre musikk, og spille det fordi jeg ser det for meg i hodet. Forskjellen på meg og en som er skolelært med noter, er at det ikke er basert på teori, men det er mer intuitivt. Det handikapet jeg har, er at om noen gir meg en ukjent sang på et noteark, så står jeg fast. Det er ikke snakk om å pugge noe egentlig. Spiller man bra på gehør, så er puggig unødvendig.
Jeg tror kanskje at det må være større glede jeg da, og mer kreativt å kunne skape selv fra eget hode, fremfor å lese av andres noteark. Det er litt derfor jeg ikke vil lære noter først. Tenker at det kan være ok å supplere med noter, om det skulle føles nødvendig å kunne lese av andres verk uten å kjenne melodien, men ser liksom ikke helt når jeg skulle få bruk for den egenskapen, her hjemme i stua?
De fleste kan vel lære seg å spille etter noter hvis de vil det nok, mens ikke alle kan spille på gehør. Tror det er best å utvikle de naturlige ferdighetene først jeg, men det er jo interessant å høre hva andre mener.
Ikke alle liker å lese bøker selv om de kanskje har et språktalent. Jeg har ingen ambisjoner om å bli proff musiker, for å si det sånn. Søstern min spiller 4 instrumenter i en alder av 16 år, og er vel mer der......
Altså hvis du antar at du har såpass gehør og forhold til musikk at du vil klare å lære deg en del ting uten noter, så er jo det helt greit. Jeg personlig har spilt siden jeg var 5, og det er jo i 28 år. Altså.... har jo brukt mye tid på øving oppgjennom årene, satt meg inn i akkorder ut fra hefter, og oversatt en del noter til bokstaver. Så ting tar jo litt tid uansett. Du må bare finne veien som du selv vil trives med best.
Fordi jeg er nysgjerrig på hva andre mener. Det kunne jo hende noen kom med gode argumenter som gjorde at jeg skiftet mening. Jeg hadde heller ikke forventet at noen skulle si man var teit, så da svarer jeg like gjerne på samme måte. ;) barnslig
Nei teit er knyttet til en handling styrt av subjektet, så i bunn og grunn er det jo det samme.
Reagerte på samme måte som hovedinnlegger, men har lært meg at Mim vil stikke folk litt, såre litt sånn legitimt i ny og ne, og at man bare må heve seg over det.
What? Guri, så hårsåre vi var her, da? Fordi jeg sier -etter å ha spilt selv og sammen med folk med ulik bakgrunn i årevis- at det ser ut til å være en fordel å kunne noter og basic teori hvis man vil bli litt god?
Det skal nemlig veldig veldig mye talent til å bli litt god hvis man ikke kan noter. Og helt sinnssvakt med arbeid. Mens hvis man kan noter, så skal det ikke like mye til. Man kommer gratis til veldig mye om man kan noter. Man kan åpne sangboken og spille og synge HVER ENESTE sang som står der. Man kan spille alt man kommer over, man kan spille sammen med andre, til og med uten å ha øvd noe særlig. Man kan kjapt lære seg masse masse musikk. Og man har SÅ mye mer glede av å kunne spille hvis man kjapt blir litt god. Og det er mye morsommere å spille hvis man er litt flink.
For å si det enkelt: Hva er lettest, tror dere? Lese Peer Gynt høyt eller lære det utenat av noen som må lese det for deg for så å deklamere hele greien?
Men Joika burde jo selvsagt ha skrevet i hovedinnlegget at hun utelukkende ville ha bekreftelse på at man blir den neste Mozart om man ikke lærer seg noter.
Mens jeg kan jazze videre på Spurvelurven, med kjappe grepskift og fingerspill, kun 3 mnd etter jeg begynte å spille gitar. :stolt: det hadde jeg faktisk ikke fått til uten å kunne noter, gitt.
Jeg er enig med Mim i at det er En Lur Ting å lære seg noter. Du får så utrolig mye gratis senere - det er jo et helt eget språk! Jeg har også spilt siden jeg var liten, og da jeg på høyskolen ble syk i perioden vi skulle lære å spille gitar så var det ikke noe problem for meg å fullføre emnet. Jeg fikk lånt meg en gitar, og lærte meg på få timer å spille sangene i boken - fordi jeg kunne noter.
For å si det sånn - jeg "lærte" mye på ungdomsskolen som jeg ikke akkurat mestrer. Noter kunne godt vært en av de tingene hvis jeg ikke hadde hatt bruk for det på fritiden. Jeg tenker vel på det å kunne noter som litt mer avansert enn det vi lærte der, selv om vi lærte systemet.
Åh nå fikk jeg flashback til 4. klasse og blokkfløyteundervisning. Gal-gal lærer som ropte fra kateteret "Itte blæs i fløyta før je si'r i frå"! - og stakkars den som ikke hørte etter.
Vi lærte noter på barneskolen og spilte blokkfløyte fra 2. klasse og de aller fleste begynte i korpset året etter.
Med "å kunne noter" mener jeg hvilken verdi noten har og hvilken tone og hvilket grep/hvilken tangent/streng/bånd man skal bruke.
Jeg skjønner fremdeles ikke poenget med å ikke lære seg ting ordentlig når man først er i gang. Det er jo ikke noe hokuspokus.
NOTEVERDIER
TANGENTNAVN
HVOR NOTENE BOR I NOTEHUSET FOR HØYRE HÅND
HVOR NOTENE BOR I NOTEHUSET FOR VENSTRE HÅND
SÅNN SER DET UT:
Dette lærte jeg til 5-åringer da jeg jobbet på musikkskole, så et normalt intelligent menneske bør kunne lære seg dette i løpet av svært kort tid. Og så er det bare å øve og øve.
