Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hva kjennetegner en god barnebok?

#1

Blondie sa for siden:

Hva slags kriterier legger du til grunn ved valg av bøker for barna? Noe spesielt den bør innholde eller preferanser i forhold til utforming? Spesifiser gjerne aldersgruppe. :jupp:


#2

tiddelibom sa for siden:

Storesøster er i slukealder. Hun er 7 1/2. Hun vil bare lese hestebøker. Så: jeg lar henne velge helt fritt selv. All lesing er god lesing, og ansporer til videre lesing seinere. Hun koser seg glugg med hestebøkene: "Mamma kan jeg være så snill å få lese på sengen i kveld?" Den snille og greie moren sier naturligvis ja til det.

Når jeg skal lese høyt for dem, prøver jeg styre unna det aller dårligste, for det er så skrekkelig kjedelig å lese gang etter gang etter gang.

Jeg har selv også heldigvis vokst opp med at all lesing er OK. Å dyrke leseGLEDEN er det viktigste, synes jeg.


#3

Skilpadda sa for siden:

Hm. :gruble: At den er bra. Og det er omtrent like lett å definere som når det gjelder bøker til meg selv. :knegg: Den trenger ikke å inneholde noe bestemt eller være utformet på noen bestemt måte. Til høytlesning er det greit med en viss størrelse på boken (ikke knøttsmå paperbacks med miniatyrskrift), men det er ikke noe krav. Poden liker at det er illustrasjoner, men leser gjerne bøker uten også. Det er fint hvis den er morsom, og så er det fint hvis den ikke er for voksen i tematikken eller veldig fokusert på forelskelser og sånt, for det går rett over hodet på ham. Og personlig foretrekker jeg at bøker ikke moraliserer.

Poden er ellers syv og et halvt. Da han var yngre, var det viktigere med illustrasjoner enn det er nå. Jeg får meg ikke til å kjøpe billedbøker med dårlige illustrasjoner, så der har jeg helt klart preferanser, eller egentlig krav, når det gjelder kvalitet. Typiske Go'boken-tegninger er helt ut, for eksempel.

Ja, og så finnes det mange fine faktabøker, med fine bilder og fin layout og sånt, men de aller fleste jeg ser på kommer sørgelig til kort når det gjelder kvaliteten på faktainnholdet, og da faller de veldig gjennom for min del. Jeg skjønner godt at det er sånn, for jeg vet litt om hvor dyrt det er å lage kvalitetssikrede faktabøker, men det er likevel synd.


#4

Chanett sa for siden:

Om jeg skal lese den høyt (vi snakker om etter pekebøker)må den ha poenger for m eg også. ego

Ellers så får de lese det de vil fordi jeg har tro på at mye lesing gir økt leselyst og glede.


#5

him sa for siden:

At det er en bra historie i bunn, at den formidler en historie som man tror på / blir rørt av / endrer livet ditt / får deg til å le. For min del spiller det ingen rolle om historien er formidlet som en animasjonsfilm, vanlig film, lydbok, tv-serie, bok eller tegneserie. Synes at "Charlie og sjokoladefabrikken" er bra både som bok og film.

NB! For min egen del liker jeg ikke for bra historier. Jeg fikk ikke sove etter å ha lest "Mørke midt på dagen" (eksempeler på tortur, boken i seg selv omhandlet depresjon), Lost girl av Alan Moore greide jeg ikke å fullføre (en tegneserie som blander pornografi med en litteratur). The Road skal jeg hverken lese eller se på film. Jeg gråt og gråt hele filmen om en finsk gutt som havnet i Sverige under 2.verdenskrig.


#6

Che sa for siden:

En bra barnebok er en bok hvor den som blir lest for (for vårt vedkommende) faktisk synes boka er spennende.


#7

Blondie sa for siden:

Interessant. Jeg er enig i biten om at moraliserende barnebøker (eller barne-TV) blir slitsomt, men hva med temabaserte bøker? Ala "I magen bor det en baby" og slike ting? Historier knyttet til konkrete hendelser som det kan tenke seg at vi foreldre kan tenkes å trenge en "samtalestarter"? Blir det bare slitsomt eller kommer det også an på kvaliteten?


#8

Skilpadda sa for siden:

Jeg har ingenting prinsipielt mot temabaserte bøker (da antar jeg du mener fiksjon med et tema, og ikke faktabøker, ja?), men de er sjelden spesielt gode, litterært sett, så jeg har ikke kommet på tanken om å kjøpe noen slike. Eller forresten, i den Trond-Viggo-boken om kroppen er det jo en sånn "temahistorie" der en gutt får forklart sex og unnfangelse fra en litt flau pappa, og den har Poden fått lest for seg en gang i tiden. (Han nektet kategorisk å diskutere temaet videre, så som "samtalestarter" var det ganske dødfødt. :knegg: )

Altså, jeg bruker masse tid og prat på ulike "temaer" og en slags opplæring både om historie, politikk og moralske dilemmaer, men jeg har personlig ikke hatt noe ønske om å bruke bøker til det. Jeg er primært interessert i at bøker skal være gode og at de skal fenge.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.