Hvis vi antar at følgende utsagn er sanne: «Jeg har to barn. Det ene barnet er en gutt som er født på en tirsdag.» Hva er sannsynligheten for at det andre barnet også er en gutt?
Er dette helt opplagt, eller kan det tenkes at svaret er overraskende? Spiller opplysningen om hvilken dag et barn er født på virkelig noen rolle for kjønnsfordelingen? (Vi antar her naturligvis at det er 50% sjanse for å få en gutt og 50% sjanse for å få en jente når man skal ha et barn.)
Det var en veldig morsom oppgave. :jupp: Jeg måtte se på utregningen til BM før jeg skjønte (eller rettere sagt "gikk med på" :knegg: ) hvorfor det spiller rolle å få vite at det ene barnet er en gutt som er født på en tirsdag. Men det gjør det faktisk. Statistikk er fascinerende ikke-intuitivt innimellom.
Jeg har i hvert fall en sønn som er født på en tirsdag. Han har to eldre halvsøsken. Det er også gutter.
Ja, litt større sjanse for å få gutt og har man en gutt så tror jeg også at det er større sjanse for å få gutt igjen enn jente. Men det har jo neppe noe med tirsdag å gjøre.
Lingvisten vil gjerne få skyte inn at om noen har to barn og eksplisitt sier at den ene er gutt på den måten der, vil det for de aller fleste noenlunde normale mennesker bety at den andre er jente. :nekter å begi seg inn på regnestykker:
Sånn ellers er det vel typ 48 % sjanse for å få jente - og 52 % sjanse for å få gutt eller noe sånn - så statistikken sier vel at det er en gutt den andre også - men i et logisk hode, så er jo Toffens teori mest fornuftig.
Ehm ... Sånn siden barna er født, og det er 50/50 kjønnsfordeling blant de eksisterende barna så har vi vel en aldri så liten økt sannsynlighet for jente?
Altså, om det finnes 100 barn i verden, og 50 er gutter, så vil denne familien helt sikkert ha én av guttene. Og da finnes det 99 barn igjen, og sannsynligheten for at vi trekker ut en jente av denne populasjonen vil da være større. Eller? : pipestemme:
Tinetoff er naturligvis inne på noe av det vesentlige her, og man trenger vel strengt tatt ikke å trekke inn lingvistikk heller, det holder å se på situasjoner der man faktisk får informasjon om andres barn; man ser gjerne et eller flere av barna og kan enkelt eliminere seg frem til kjønns og aldersfordeling.
Men hvis man tar slike utsagn ut av en sosial sammenheng kan man regne på dem. Hvis vi først rett og slett utelukker informasjonen om tirsdag (Og i stedet sier «Jeg har to barn. Det ene barnet er en gutt.»), får vi følgende kombinasjoner av to barn:
(De aktuelle kombinasjonene er merket med «+», de uaktuelle med «-»)
Da er det 3 kombinasjoner som oppfyller vilkårene, og 1 av dem består av to gutter, så det er da altså 1/3 (ca 33%) sannsynlighet for at det andre barnet også er en gutt.
Det jeg likte med oppgaven er at når man legger til betingelesen «født på en tirsdag», så øker sannsynligheten for at det andre barnet også er en gutt til 13/27 (ca. 48%). Utregningen kan gjøres med en tabell som tilsvarer den over, men den blir større fordi man i tillegg må skille på om gutter er født på tirsdag (1/7 sjanse) eller ikke (6/7 sjanse).
Men vi antar jo uavhengige begivenheter? Og det er jo ikke 100 barn i verden, men milliarder eller noe, så sannsynligheten forrykkes da ikke av ett lite barn?
Det er altså hendelsesutfallet "Tirsdagsfødt gutt + gutt født på hvilken som helst dag" man skal sjekke?
Samtidig som at det er gitt "Tirsdagsfødt gutt". Og det er gitt "To barn". Så det vil si at hvilken som helst av de to barna kan være "tirsdagsfødt gutt".
Jammen, hvis vi glemmer det første barnet, det vet vi jo allerede hva er og er en like relevant opplysning som at moren er blond. Barnet vi ikke vet kjønnet på kan være gutt eller jente, og sannsynligheten er 50-50 for begge kjønn.
Neida, jeg innser at jeg må fornye forståelsen min av sannsynlighetsregning - igjen.
Om nå en mann hadde sagt: Jeg har et barn, en gutt som er født på en tirsdag, hva er sannsynligheten for at neste barn skal bli gutt? Så er jo det 50%, fordi det er (antatt da) uavhengige hendelser.
Men nå er det sånn at det er to barn der og et av barna er en gutt som er født på tirsdag, og det blir jo annerledes.
Barnets kjønn blir jo bestemt lenge før det blir født. Så jeg vil jo tro at i en stor populasjon så fordeler gutter og jenter seg likt over alle ukedagene... Altså at sannsynligheten for at det andre barnet også er en gutt, er like stor uavhengig av hvilken ukedag den der tirsdagssønnen ble født på.
Hvorfor skal sannsynligheten ikke være 0,5 da? :gaah:
Det har sikkert noe med at barna allerede er født og greier, men jeg husker ikke dette :gal:
Men hele poenget her må jo være at vi har trukket ut ett barn fra populasjonen, og da er det ikke 50/50 lenger, altså ikke tilbakelegging, populasjonen er endret og vi får en sannsynlighetsovervekt for jente.
Når vi allerede har en gruppe av to barn er det 50 % sjanse for at det er en gutt og en jente, 25 % sjanse for at det er to jenter og 25 % sjanse for at det er to gutter.
Siden den ene er gutt er muligheten for to jenter ikke tilstede. Da har vi tre muligheter, gutt-jente, jente-gutt, gutt-gutt. Sjansen er lik for hver. Altså er sjansen for jente dobbelt så stor som for gutt. Jente: 66 %, gutt: 33 %.
Det er faktisk slik, har jeg lest i en seriøs bok at får man en gutt først så er sannsynligheten for å få ytterligere en gutt større enn en jente. Om man får en jente først så er sannsynligheten for å få en jente til ikke like stor som i den første eksemplet.
Det er 1/3 sjanse for komboen gutt og gutt. Gitt at det ene barnet er gutt. Det er ok. Men så blir jeg usikker her og vil diskutere:
Man kan sette opp tabellen sånn at komboen 2 gutter født på tirsdag, telles en gang eller to ganger. om man teller en gang så blir det totalt 27 kombinasjoner med kjønn og fødselsdag hvor 13 er to gutter. Om man teller to ganger så blir det totalt 28 kombinasjoner hvor 14 er to gutter, og da 50 %. Hm. Hm. Må tenke videre her og tegne opp hele tabellen for hånd.
@Monsoon: Nei, det er ikke det som er poenget. Det er (i denne oppgaven) 50 % sjanse for at ett tilfeldig barn skal være gutt, selv om barnet har et søsken som er gutt. Det er ikke et begrenset antall gutter som er poenget.
GpT = Gutt født på tirsdag
GiT = Gutt ikke født på tirsdag
Jhd = Jente født hvilken som helst dag
Sannsynlighet for at et barn man skal få er hver av disse (1/2 er sjansen for gutt/jente, 1/7 er sjansen for tirsdag):
GpT = 1/2 * 1/7 = 1/14
GiT = 1/2 * 6/7 = 6/14
Jhd = 1/2
Alle mulige kombinasjoner for to barn og sannsynlighet for hver kombinasjon:
(De aktuelle kombinasjonene i vårt tilfelle er merket med «+», de uaktuelle med «-»)
Det viser seg at det er 27 kombinasjoner som oppfyller vilkårene i oppgaven.
13 av dem består av to gutter (GpT,GiT)(GiT,GpT)(GpT,GpT)
14 av dem består av en gutt og en jente (GpT,Jhd)(Jhd,GpT)
Det er altså 13/27 sjanse for at det andre barnet også er en gutt. (Ca. 48%)
Jeg godtar det egentlig fremdeles ikke helt. :knegg: Etter å ha tenkt meg om. Men jeg krangler ikke med tallene, jeg bare klarer ikke å sannsynliggjøre(!) det for meg selv.
Jeg synes at det hjelper, sånn intuitivt sett, å tenke hva sannsynligheten for å gjette riktig er, ikke på en måte at man styrer hva som er sannsynligheten for hva barnet er.
Jeg ser jo at det nå forsvinner flere muligheter enn når man holder dagene utenfor. Uansett forsvinner alle jente/jente kombinasjoner, men hvis vi regner med at guttens fødselsdag er tirsdag, forsvinner også alle kombinasjoner av jente/gutt født på alle andre dager. Dermed synker sjansen for jente.
Ikke sant? Om man hadde oppgitt om det var natt eller dag så hadde det gått ennå mer mot 50 %. Kult! Uansett hva man oppgir faktisk av jevnt fordelte betingelser så gjør det at prosenten går mer mot 50 %. Eller tenker jeg feil nå?
Kombinasjonen gutt ikke født på tirsdag/gutt ikke født på tirsdag forsvinner også, og reduserer sjansen for gutt, men siden det er dobbelt så mange jente/gutt som gutt/gutt kompenserer det ikke for redusert jentesjanse.
En tanke til: Jo snevrere betingelse vi bruker, desto mer øker sjansen for gutt. Hvis vi istedenfor tirsdag sier 1.januar, da forsvinner enda flere jentekombinasjoner i forhold til guttekombinasjoner.
Ja, nettopp, det er det jeg tenker, jo snevrere betingelser/flere betingelser gjør at man nærmer seg 50 %. Utrolig kult. Jeg må vri hjernen litt for den der og det gir en utrolig grøsse-deilig-følelse.
Det stemmer så vidt jeg forstår, alle begrensende vilkår vil gjøre at sannsynligheten blir nærmere 50%. Slikt kan man nok tjene penger på hvis man driver casino.
(Og når jeg etter tabellen skrev «Det viser seg at det er 27 kombinasjoner som oppfyller vilkårene i oppgaven.», så var det dårlig formulert (dvs. feil), det skulle nok stått noe sånt som «Det er 27/196 sjanse for å oppfylle vilkårene, fordelt med 13/196 på gutt og 14/196 på jente, altså 13/27 sjanse for gutt».
Den er litt sånn ekkel logisk-ulogisk denne her. Som statistikk ofte er. Jeg skjønner den, men har likevel vanskeligheter med å godta at det er sånn det er. :knegg:
statistikk er et sånt føle-fag. Jeg liker dårlig følefag - de har sjelden fasit :nemlig: Fasit må jeg ha, det gjør meg glad å vite at ting har et Riktig Svar.
(ok da, statistikk har fasit. Men det føles ikke sånn. Og da blir jeg sur.)
Jeg har forresten en sønn født på en tirsdag, vi er inne i 48%-statistikken for også det andre barnet mitt er en gutt (fødd på en onsdag sånn by the way)
Vi (BM og to andre kompiser og jeg) satt til langt på natt og drakk vin og diskuterte det problemet en gang på 90-tallet. Vi ble enige da, og alle hadde skiftet mening sikkert 4-5 ganger i løpet av kvelden. Ah, det var tider det. :rørt:
Svaret på Monty Hall-problemet hadde jeg også problemer med å akseptere. Men jeg har kommet over det nå. :nemlig: (Jeg fikk det på mail fra BM dagen etter den omtalte kvelden, tror jeg - jeg var bortreist og var dermed ikke med på diskusjonen.)
when the Monty Hall problem appeared in Parade, approximately 10,000 readers, including nearly 1,000 with PhDs, wrote to the magazine claiming the published solution was wrong
:humre:
(problemet stod beskrevet i Marilyn vos Savant's "Ask Marilyn" column in Parade magazine in 1990)
Suppose you're on a game show, and you're given the choice of three doors: Behind one door is a car; behind the others, goats. You pick a door, say No. 1, and the host, who knows what's behind the doors, opens another door, say No. 3, which he knows has a goat. He then says to you, "Do you want to pick door No. 2?" Is it to your advantage to switch your choice? (Whitaker 1990)
Men her, såvidt jeg husker så ble løsningen intuitivt riktig om man tenker seg 1000 dører. Av disse 1000 velger man en dør, programlederen åpner 998 dører med geiter bak. Bør du da bytte dør?
Jeg har flere ganger linket til en artikkel i legeforeningens tidsskrift, der forfatterne ønsket å utforske denne påstanden utfra data fra medisinsk fødselsregister. De konkluderte med at det generelt og for de aller fleste ikke var tilfelle. Man ser noen ganger familier med mange barn av bare et kjønn, og det er fordi at de som får barn av samme kjønn har høyere sannsynlighet til å fortsette å få barn enn de som får begge kjønn ("prøver på gutten"). Skal se om jeg finner link til den.