Jeg vet ikke generelt noe om dette, men jeg leste en haug av disse bøkene da jeg var liten. Flere av personene leste jeg også mer om etterhvert som jeg ble eldre, og jeg kan ikke huske at jeg fant store og avgjørende avvik.
Jeg tror jeg skulle funnet ganske graverende avvik før jeg nektet et barn å lese disse, jeg elsket dem og lærte veldig mye av dem.
Å, de bøkene elsket jeg som barn. Sp3esiellt Florence Nightingale og He3len Keller husker jeg veldig godt.
Jeg tror og det skulle graverende feil før jeg hadde nektet mine barn lese disse, ettersom de både var en god leseopplevelse for meg, og trigget både leselyst og nysgjerrighet.
Og nå må jeg på biblioteket og finne disse til jentene!
Ja, det tenker jeg også. Kritisk tenking kommer tidsnok.
Bøkene er i overkant idoliserende, sånn jeg husker dem, men det er vel ikke så stort problem. Marie Curie, som jeg husker særlig godt, kan godt stå med helgenstempel for min del.
Tja, jeg husker og mest damene gitt. Kanskje rødstrømpemammaen min silte bøker? :gruble:
Neida, mener å ha lest om han som fløy over Atlanteren? Eller var det noe annet kanskje... Og Franklin husker jeg.
(Og Elenor Roosevelt, men det var visst dame igjen.)
Jeg elsket også disse! Spesielt boken om Elizabeth 1. Den leste jeg mange ganger. Madame Curie og Helen Keller var også favoritt.
Husken er dårlig, men jeg tror jeg leste om Thomas Alva Edison, Mozart og Beethoven også. De var interessante, men Elizabeth vinner. Som voksen har jeg lest en del annet materiale om disse personene, og det som avviker er vel mer litt diktning om hva de tenkte og følte og sånn? Det ser jeg på som uproblematisk når det gjelder barn. Jeg lærte i alle fall masse av dem og vurderer å lese dem på nytt. :knegg:
Fine bøkene. Jeg leste masser av dem, og huskervel best Kleopatra, Florence Nightingale, Madame Curie, Helen Keller, Newton og Mozart.
Jeg har tatt vare på noen av dem, og eldsten har kjøpt noen flere på bruktbokbutikk, men jeg tror ikke egentlig han har lest så mye. Jeg skal oppmuntre begge storegutta til å gi bøkene en sjanse.
Åh, jeg slukte de bøkene. Jeg husker fortsatt enkelte årstall (som f.eks. når Edvard Grieg døde) på grunn av de bøkene, og det er oppsiktsvekkende, for jeg har store problemer med årstall. Jeg har ikke kommet over graverende feil fra bøkene, men så har jeg ikke lett etter det og er ikke noen historiker. Jeg ville ikke nølt med å lese dem for mine barn, og jammen skal jeg se om ikke jeg kan finne noen på loppemarked eller noe (storesøster stakk nemlig av med hele serien vår, også de jeg hadde fått :mumle:).
Som flere har sagt, så er de veldig forenklede og "glorifiserende". Men de er underholdende skrevet og vekker interesse. Jeg er sikker på at de var med på å skape min historieinteresse. Jeg ser også at storesøster sluker dem og langt foretrekker dem foran mer moderne og nøkterne biografier. Hun har lest biografiene over Elisabeth 1 og Helen Keller tre ganger hver. ;) Jeg har ingen problemer med at hun leser noe som hun synes er så morsomt og har både lånt på biblioteket og kjøpt brukt. Jeg var heldig nok til å få en hel bunke på Fretex denne uken. :D
Jeg lesket de bøkene, og hovedpersonene var bare helter, men det gjør ikke så mye, syns jeg. Jeg går ikke rundt i voksen aldre og tror at alle store menn og kvinner var helgenaktige. :hehehe: Men det er en veldig kjekk måte å få et innblikk i historien på. Jeg likte best Helen Keller, Florence Nightingale, Eleanor Roosevelt og Madame Curie. :mimre:
Jeg husker fortsatt fra boken om Madame Curie og hennes oppvekst dette at de ikke fikk snakke polsk på skolen og at det nårsomhelst kunne komme russere inn for å kontrollere dem og eventuelt straffe lærerne (eller dem? Jeg tolket det nok slik den gangen). Jeg følte helt redselen på kroppen, det har gjort et kraftig inntrykk på meg, og jeg fikk i alle fall et innblikk i Polens historie. Og om det ikke skulle være helt sant, vet jeg jo nå at slik har det faktisk vært og faktisk er for mange minoriteter.