Når det gjelder folk som får infarkt så er det om å gjøre å begynne med kompresjoner og så peker man på en av de som står og ser på og beordre "Du! Gjør innpust!" fordi det er såpass ofte at det kommer spy og det er så brekkekkelt. Så stå på hjerteenden er mitt råtips da. :jupp:
Jeg har vurdert å kjøre rundt med bag og maske i bilen. Man kan glatt kaste unna noen som komprimerer også. De fleste gjør det jo ikke skikkelig, de komprimerer bare underhudsfettet på brystkassa.
Kan redde liv, men er ikke en veldig dyktig svømmer - så hadde slitt der. Når man hadde fått vedkommende på land derimot...
Kompresjonerer er hardt arbeid, sist jeg deltok på en livredning (på jobb) så vi vesentlig forskjell på mine og den kvinnelige legen, som begge er ganske små og slanke, sine kompresjoner og den mannlige sykepleierens (drev på i godt og vel førti min, så han kunne ikke stå med kompresjonene alene hele tiden). Han var høy og kraftig og hadde mye mer kraft å legge på enn oss.
Jeg erfarte at jeg reagerte helt rasjonelt og raskt da ei lita jente lå livløs i bunnen av svømmebassenget. Greit å vite at man husker hva man skal gjøre, og at jeg tør å ta kommandoen med en gang når noen nøler. Det er uhyre viktig, for sekundene tikker. Ved drukningsulykker har jeg lært at det er viktig med to innblåsninger først for å prøve å få opp vann. Vet ikke om dette gjelder lenger ? Jenta overlevde, og vi hadde et kjempefint møte på ulykkesstedet i etterkant.
Jeg tror jeg kan noe førstehjelp, men har mye mer jeg bør lære meg og repetere,- hele livet.
Det viktigste er i grunnen ikke å huske antall kompresjoner, men å foreta seg noe så om du er i tvil er det bedre at du gjør hjerte-lungeredning enn ingenting (og brekker du noen ribbein er det bedre enn at personen dør av oksygenmangel).
Jeg kan førstehjelp, og har kunnet det siden jeg var liten. Har en mor som har vært opptatt av dette i alle år, og ble terpet i tide og utide. Jeg er også utdannet innen helsesektoren og må derfor kunne førstehjelp. Det er forøvrig viktig å repetere/oppdatere seg minst én gang i halvåret for å holde kunnskapene ved like.
Ellers synes jeg absolutt det er på sin plass med førstehjelpsopplæring hvert semester i grunnskolen (og på arbeidsplassen), og for foreldre på helsestasjonen allerede fra første kontroll. Vi tjener alle på at flest mulig innehar denne kunnskapen:nikker:
Min erfaring er forøvrig at jeg reagerer rasjonelt i krisesituasjoner som rammer alle andre enn barna mine - ironisk nok. Nå var jeg ikke alene den gang barnet vårt trengte hjelp, og overlot hele ansvaret til mannen mens jeg fortalte ham hva han skulle gjøre (jeg fikk totalt panikk og greide ikke å utføre det selv). Håper jo at jeg vil reagere rasjonelt om det skulle skje igjen og jeg er alene (det må jeg bare tro), men fy for en ekkel følelse:(
Ja, jeg kan livredning i vann og på land. Jeg har også hatt bruk for det.
Linne@: Jeg går gjenoppfriskningskurs en gang i året, og to innblåsninger først ved drukning gjelder ennå. Ellers starter man med kompresjoner.
Jeg kan anbefale førstehjelpskurs som et slags "teambyggings"opplegg på jobben. Det e faktisk en fin og sosial måte å bli kjent på, særlig når det er mye praktiske øvelser.
Kan førstehjelp, fått det inn med teskje fra barndommen, men da jeg måtte ha trafikalt grunnkurs da jeg skulle ta kjøretimer, så oppdaget jeg hvor mye jeg egentlig ikke kunne. Jeg visste for eksempel ikke hva man gjør ved en motorsykkelulykke, langt mindre hvordan man får av hjelmen.
Alle bilførere burde hatt obligatorisk førstehjelpskurs iallefall en gang i året, det er min mening...
Fikk forøvrig bruk for førstehjelpen bare noen dager etter oppkjøringen min, taklet det greit men var skjelven etterpå.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.